75 bedrifter i 25 konsortier søker finansiering fra PILOT-E. Ordningen er etablert som et svar på de store samfunnsutfordringene knyttet til energi, transport og miljø.
Samlet budsjett for de innkomne prosjektsøknadene er 757 mill. kroner, hvorav 334 mill. kroner søkes dekket av PILOT-E. De konkurrerer nå om 100 mill. kroner fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt en fleksibel ramme fra Enova.
– Vi er glade for å se at det er etablert mange spennende konsortier med både små og store norske bedrifter og verdensledende internasjonale aktører, sier Trond Moengen, prosjektleder for PILOT-E i en melding. I tillegg er relevante forskningsmiljøer, offentlige aktører og interesseorganisasjoner med som samarbeidspartnere.
To tema
Årets utlysning har hatt to tema. Det ene er utslippsfri nyttetransport på land.
Det andre temaet er digitalisering i energisystemet. PILOT-E vil støtte prosjekter som kan bidra til at investeringene i sektoren kan reduseres og som svarer på de utfordringene energisystemet står overfor.
– Utviklingen i de aktuelle sektorene går lynraskt og næringslivet må legge opp til en effektiv prosjektgjennomføring. PILOT-E forsøker å møte dette behovet. Erfaringene fra fjorårets utlysning og i dialogen med næringslivet frem mot søknadsfristen viser at aktørene verdsetter måten vi tenker på i PILOT-E, sier Moengen.
Skal vurderes
Søknadene vil bli vurdert av administrasjonen i PILOT-E, som består av representanter for Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet og av eksperter fra fagfeltene. De beste prosjektene vil som et ledd i søknadsvurderingen bli invitert til å presentere sine planer nærmere for evalueringspanelet.
Beslutning om hvem som når opp i konkurransen tas i desember.
Pilot-E ordningen ble lansert i fjor. Blant dem som fikk støtte er Brødrene Aa, som bygger et helelektrisk og utslippsfritt skip og Fiskerstrand Holding som utvikler hydrogenferge.
– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Mener kritikken er overdrevet
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken.
– Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
– Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han.
Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS.
Ber Stortinget ta grep
Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
«En grønnere fremtid for Norge»
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Tesla og CO2-rensing
To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere.
Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår.
Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.
I regjeringens forslag til statsbudsjett økes særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 til 35,7 prosent. Energi Norge viser til at både i energimeldingen fra 2016 og i regjeringens egne vedtatte partiprogrammer er vannkraft stadfestet som ryggraden i det norske kraftsystemet.
– I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Ulseth viser til at særskatten kommer på toppen av normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette gjør at vannkraft i praksis vil bli skattlagt hardere enn noen annen næring i Norge, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.
– Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth.
I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter.
I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi.
I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes.
– Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm.
Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt.
Her har vi samlet de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett.
I en melding onsdag skriver verdens åttende største bank at de ønsker å være med på å sette fart på omstillingen i energimarkedet i verden.
De vil derfor ikke gjøre forretninger med selskaper som er primært involvert i leting, produksjon, distribusjon, markedsføring eller handel med olje og gass fra skifer eller oljesand. De vil heller ikke være med på å finansiere transport og eksport av olje og gass fra disse områdene, skriver Aftenbladet.
BNP Paribas vil heller ikke finansiere leting etter olje og gass eller produksjonsprosjekter i Arktis-regionen, skriver de i meldingen.
Støtte til fornybar
Samtidig sier de at de aktivt vil være med på å finansiere prosjekter som kan være med på å omstille energisektoren. Banken vil øke sin finansiering av fornybarindustrien til 141 milliarder kroner innen 2020.
De vil også sette til side 100 millioner euro som skal gå til investeringer i oppstartsbedrifter som jobber med energiomstillingen.
– Vi er fast bestemte på å støtte omstillingen til en mer bærekraftig verden. Som en internasjonal bank er vår rolle å hjelpe til med å drive fram en omstilling i energisektoren, og å bidra til at økonomien blir avkarbonisert, sier Jean-Laurent Bonnafé, administrerende direktør i BNP Paribas.
– I Norge må de løpe
Martin Norman, rådgiver for klima og energi i Greenpeace, sier dette er «en oppvekker for både Statoil og norske banker».
– Når BNP Paribas, som er en av verdens største banker, så tydelig indikerer hvilken vei de kommer til å satse, er det et signal på hvilken vei verden kommer til å bevege seg i, sier han.
Norman mener at både Statoil og norske finansinstitusjoner burde gå gjennom sine porteføljer, og de på om det de driver med er i tråd med klimamålene.
– Selv om samtalen har endret seg også her hjemme, så har de nok ikke tatt helt innover seg det som er i ferd med å skje.
Råstoff fra slam fra settefiskanlegg og landbaserte anlegg blir ikke utnyttet i dag fordi det ikke finnes noe system for å gjenvinne slammet.
Nå vil selskapene Skretting, Scanship, Høst og IVAR sammen teste ut gjenvinne slammet fra landbasert oppdrettsanlegg til gjødsel. Det nye prosjektet tester først ut foredling av fiskeskitt og fôrrester fra Marine Harvests settefiskanlegg i Steinsvik.
På sikt er målet en storskalaproduksjon og håndtering av 4000 – 6000 årstonn slam.
«Pantemaskin»
Fra Steinsvik settefiskanlegg til Marine Harvest skal Skrettings fôrbåt ta med seg tørket slam på returen til gjødselsfabrikken i Stavanger.
Skretting vil sørge for smittefri transport ved at smittestoffer blir fjernet gjennom kontrollert tørking med Scanships løsninger som hygieniserer og inaktiverer fiskepatogen, før fôrbåten leverer til det interkommunale vann- og renovasjonsselskapet IVAR IKS.
I gjødselfabrikken på Sentralrenseanlegg Nord Jæren skal det tørkede slammet videreforedles til råstoff for produksjon av næringsrik organisk gjødsel.
Ifølge en pressemelding fra prosjektet skal løsningene bidra til å redusere klimagassutslipp og miljøskade, samt skape arbeidsplasser ved å bygge et nytt grønt næringsliv.
Norsk fiskeskitt blir også spesialprodukt som Høst utvikler for vietnamesisk landbruk.
«I dag utnytter vi de marine ressursene for dårlig, og det er mulig å gjenbruke det som gjødsel i norsk og internasjonalt landbruk. Spesielt i Sør-Øst Asia er organisk gjødsel ettertraktet, og det gjør foredlet norsk fiskeskitt til en eksportvare», skriver selskapene.
Teste ut i ett år
Prosjektet som startes, skal i løpet av ett år prøve ut muligheten med sirkulær økonomi for settefiskanlegg og dermed oppdrettsanlegg generelt. Det vil si at ressursene skal forbli i det økonomiske kretsløpet på samme måte som naturen fungerer i kretsløp.
Prosjektet skal gi en kunnskapsbase der effekten av kvalitetsvariasjoner som funksjon av ulike fôr-typer og sammensetning av biomasse i anleggene kan registreres. Dette vil danne grunnlaget for videre håndtering i storskala. Målet er en håndtering av 4000 – 6000 årstonn på sikt.
Reduserer lakseoppdrettens miljøavtrykk
Målet er at testperioden skal demonstrere for settefiskanlegg langs hele kysten hvordan verdien kan fås ut av slammet. Da vil ifølge selskapene et avfallsprodukt fra lakseproduksjonen, bli et verdifullt råstoff til gjødsel i norske og internasjonale markeder.
Utnyttelsen av lakseforet øker dermed og bidrar til at miljøbelastningen fra lakseoppdrett blir redusert.
Lilyvale-anlegget vil bli bygget som et totalprosjekt på oppdrag for det globale solenergiselskapet Fotowatio Renewable Ventures.
Med en kapasitet på 100 MWac er det nok til å levere fornybar energi til over 45.000 husholdninger. Det kan redusere utslippet av skadelig CO2 med 175.000 tonn årlig.
En joint venture mellom Gransolar og Acciona Industrial skal bygge et av Australias største solcelleanlegg. Arbeidet som ledes av Gransolar er i gang og prosjektet skal være ferdig innen utgangen av 2018.
Det nye anlegget i Lilyvale, 50 km nordøst for Emerald i Queensland, vil være rundt 396 hektar og bestå av 379,260 fotovoltaiske moduler og 25 transformatorsentre. Acciona allerede involvert i byggingen av verdens største solcelleparker i Dubai. Denne solparken skal stå ferdig i 2020.
Lilyvale-anlegget vil bli bygget som et totalprosjekt på oppdrag for det globale solenergiselskapet Fotowatio Renewable Ventures.
Med en kapasitet på 100 MWac er det nok til å levere fornybar energi til over 45.000 husholdninger. Det kan redusere utslippet av skadelig CO2 med 175.000 tonn årlig.
En joint venture mellom Gransolar og Acciona Industrial skal bygge et av Australias største solcelleanlegg. Arbeidet som ledes av Gransolar er i gang og prosjektet skal være ferdig innen utgangen av 2018.
Det nye anlegget i Lilyvale, 50 km nordøst for Emerald i Queensland, vil være rundt 396 hektar og bestå av 379,260 fotovoltaiske moduler og 25 transformatorsentre. Acciona allerede involvert i byggingen av verdens største solcelleparker i Dubai. Denne solparken skal stå ferdig i 2020.
Men la oss først ta en kikk på systemprisen i Norden, som landet på 31,59 €/MWh i september. Intet spektakulært tall: Dette er kun 7 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og må sies å være helt «på normalen». Vi noterer oss likevel tidvis store prisvariasjoner mellom de tolv prisområdene som det nordiske kraftmarkedet er delt inn i, som i september hadde opp til 35 prosent forskjell mellom de billigste og dyreste områdene.
Nord-Norge har hatt de laveste områdeprisene gjennom september, mens Finland har måtte betale de høyeste.
Vannkraft på normalen, kjernekraft ute
De normale prisene er støttet av vannmagasiner som ligger akkurat der de pleier å ligge på denne tiden av året, og et vær som heller ikke har avveket noe særlig fra normale høsttilstander.
Det som derimot kan sies å være unormalt med september, er den lave kjernekraftproduksjonen Norden har hatt gjennom måneden. I Sverige har mange av reaktorene vært ute av drift for å gjøre de årlige revisjonene av anleggene. Ergo har nesten to tredjedeler av produksjonen vært ute av drift, og dét er mot normalt: Vanligvis pleier ikke en så stor del av kjernekraften å være ute samtidig i september.
Nye toppnoteringer i fremtidsmarkedet
Flere noteringer er godt unna normalen. Det ser vi på fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet. Disse har nådd nye høyder denne måneden. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten.
Prisen for å sikre kraftprisen for 2018, har i september blitt omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Hvorfor kom denne rekorden akkurat nå?
Svarene ligger flere steder, ikke minst i kombinasjonen av dyrere kull og en økning i prisen på CO2-utslipp, som bidrar til at prisen på kullkraft ryker til værs. Høyere priser på kullkraft trekker dermed opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden – den mekanismen kjenner vi godt fra før.
Lyse utsikter driver prisene opp
Løfter vi blikket til verdensøkonomien, ser vi at det ikke bare er energiprisene som er på en stigende trend om dagen. Oslo Børs har satt nye toppnoteringer, og det samme har aksjemarkedene i både USA og Japan. Råvareprisene på for eksempel olje og aluminium holder seg også sterke.
Selv om hvert av disse markedene har flere ulike faktorer som påvirker prisen, er det fristende å se de oppadgående kurvene i lys av de gode makrotallene vi har sett de siste månedene, ikke minst fra arbeidsmarkedet.
Verdensøkonomien har lenge vært i en hengemyr, og har slitt med å finne fotfeste for ny vekst, på tross av historiske stimuli-pakker fra verdens sentralbanker. Nå ser vi omsider at veksttallene er på vei opp, arbeidsledigheten synker og optimismen er virkelig på vei opp igjen. Denne optimismen må utvilsomt også være en del av forklaringen bak de økte energiprisene vi nå ser – både i Norden og i verden forøvrig.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her.
Det er ikkje berre i Noreg ein ser store moglegheiter knytt til fangst og lagring av CO2. Torsdag publiserte britiske energiaktørar «Clean Air, Clean Industry, Clean Growth: How Carbon Capture Will Boost the UK Economy». Studien vurderer samfunnsnytten ved ulike strategiar for karbonfangst (CCS) for Storbritannia. Konklusjonen er at dersom myndigheitene går i gang med det same, kan investeringane bli svært lønsame for britane. Businessgreen utdjuapar.
Det mest interessante med denne studien – sett med norske auge – er forfattaranes åtvaring mot ei løysing der britane vel å eksportere CO2’en til Noreg (eller eit anna tredjeland) framfor å lagre han sjølv. Dei skriv:
«In terms of alternative CCS strategies, (…) opting only to export CO2 to 3rd country storage both offer significant downsides compared to deployment of CCS with transport and storage in UK waters».
Og vidare:
«At the very least the UK would be transferring significant GVA and jobs out of the country and lose control over its CO2 storage requirements and be subject to increased price risk. It therefore appears important that the UK develops and maintains its own CO2 storage capability to ensure that options exist for storage of UK CO2 and to protect against high disposal costs and potential carbon stranding of UK assets. Indeed, should the UK develop a domestic CO2 storage industry and can offer this service to other countries, there is clearly a high potential to generate significant revenue, further UK jobs, and a high positive impact on the UK BoT.»
Det er med andre ingen raud løpar for kongstanken om å gjere norsk sokkel om til Europas lager for CO2.
Statsminister Theresa May vil venteleg adressere CCS når ho seinare i haust skal legge fram regjeringas Clean Growth Plan.
Solcellestraum veks mest
Det internasjonale energibyrået (IEA) slapp denne veke sin årlege fornybarrapport – Renewables 2017. Rapporten viser at verdas fornybare kraftkapasitet auka med 164 GW i 2016. Det svarar til 2/3 av all nyinstallert kapasitet. Størst fart har solenergi (PV) som i 2016 vaks med 74 GW. Til samanlikning blei det bygd ut 36 GW solenergi i heile perioden 2005-2010. Når det kjem til kraftproduksjon enda fornybardelen i 2016 på 24 prosent. Kullkraft er framleis den energikjelda som produserer flest kilowattimar på verdsbasis.
Slik fornybar energi dominerer ny kraftutbygging, dominerer Kina fornybar energi. Landet stod i 2016 for 40 prosent av all utbygging. Over halvparten av alle solcelleinstallasjonar fann stad i Kina. IEA trur Kina og India vil drive den globale veksten vidare. I årets rapport er forventingane til fornybar energi mot 2022 oppjustert med 12 prosent. Det betyr ikkje at debatten om IEAs evne til å spå om framtida er over.
Forbrukartips: IEAs rapportar kostar ofte pengar. Men er du student eller tilsett ved eit universitet eller ein høgskule vil du mest sannsynleg kunne laste ned rapporten gratis via OECD Library.
Frå DONG til Ørsted
Måndag kunngjorde danske DONG Energy at dei vil skifte namn til Ørsted. Namneskiftet er ein del av selskapets strategiske reise frå fossil til fornybar energi. I vinter bestemte DONG seg for at dei vil stoppe all bruk av kol innan 2023. Nokre månader seinare kvitta dei seg med heile olje- og gassporteføljen. Mens DONG er ei forkorting for «Dansk Olie og Naturgas», refererer Ørsted til den danske fysikaren og kjemikaren Hans Christian Ørsted (1777-1851). Selskapets nye logo og profil blir offentleggjort 6.november.
GM lovar 20 elbilar på fem år
Måndag annonserte General Motors, USAs største bilkonsern, og tradisjonelt eit av dei mest lunkne til tanken om elbilrevolusjon, at dei innan 2023 skal introdusere 20 heilelektriske bilar. Dei to første vil vere klar i løpet av dei neste 18 månadene. Det er ikkje usannsynleg at elbilpolitikken i Kina har spelt inn på GMs nyorientering. Kina er verdas største bilmarknad og i førre veke sa landets transportminister at alle bilkonsern frå og med 2019 må forplikte seg til å selje ein viss mengde null- og lågutsleppsbilar for å få tilgang til den kinesiske marknaden.
Ifølge Deutsche Bank vil elektriske bilar bli forbrukarens «rasjonelle val» ein gong mellom 2017 og 2024. Innan 2035 vil alle nye bilar i Europa vere elektriske.
Kolkraft på hell i USA
Vi avsluttar med litt meir tal og statistikk. Denne gongen er det NRDCs Annual Energy Report som samanfatter tilgjengelege data om den amerikanske energimarknaden. Rapporten viser at det i 2016 blei bygd ut 14 GW solenergi (PV) og nesten 9 GW vindkraft. Drivarane for dette er kostnadsreduksjonar og skattefordelar. Ein kan også lese at den amerikanske straummiksen blir stadig mindre kolbasert. I 2000 kom over 50 prosent av straumen frå kolkraft, i 2016 var talet redusert til 30 prosent. Gass passerte dermed kol som viktigaste straumkjelde med 34 prosent, mens fornybar energi stod for 14 prosent.
Kva som skjer framover i USA er meir usikkert. Frå den eine kanten lurar ein potensiell handelskonflikt som kan gi dyrare solcellepanel. Frå den andre ventar Donald Trumps forhold til etablert klimapolitikk og kol- og kjernekraft. Er det amerikanske fornybardrivet sterkt nok til å stå imot også dette?
Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.
