Kategoriarkiv: Offshore.no

Equinor leverer toppresultat fra utlandet

Han smiler fornøyd. Konsernsjef Eldar Sætre har akkurat lagt fram tallene for tredje kvartal på selskapets kontor Fornebu utenfor Oslo. Aldri før i hans tid har de sett bedre ut, etter at han tok over for Helge Lund i oktober 2014. I løpet av de fire årene har oljeprisen falt under 30 dollar for ett fat, før den i høst har passert 80 dollar. Torsdag formiddag ligger den rundt 75 dollar. Nå vil han advare mot at gode resultater gjør at bransjen havner i en ny kostnadsspiral. – Så langt se det ut vil at vi klarer å ta vare på de forbedringene vi har gjennomført. Jeg ser ikke noen økning i kostnadene. Og så leverer vi gode resultater på tvers. Det er ikke sånn at noe er bra og noe er dårlig, sier konsernsjef Eldar Sætre til Aftenbladet. Rekordhøyt fra USA Likevel kan konsernsjef notere seg at kontantstrømmen fra den internasjonale virksomheten nå er langt høyere enn fra aktiviteten i Norge. Den tidligere krasst kritiserte satsingen i USA har nå levert sitt beste justerte resultat noen sinne. Samtidig har produksjonen fra norsk sokkel gått ned på grunn av økt vedlikehold og naturlig produksjonsnedgang, forteller Sætre. – Produksjonen fra USA var rekordhøy, med en vekst på 14 prosent. Vi har en kontantstrøm etter skatt på 30 dollar per fat, noe som er veldig høyt, sier Sætre. Han påpeker at når oljeprisen er høy, slår det positivt ut for Equinors internasjonale virksomhet fordi selskapet betaler langt mindre skatt der enn i Norge. Sist kvartal lå skatteprosenten internasjonalt på under 25 prosent. Totalt betalte Equinor 59 prosent i skatt i tredje kvartal i år. – Så det gjør at når prisene er høye, gir det høyere uttelling etter skatt internasjonalt. – Får det betydning for prioriteringene mellom norsk sokkel og aktiviteten internasjonalt? – Nei, vi prioriterer etter prosjekter. Og det er fortsatt sånn at norsk sokkel vil være høyest prioritet hos oss. Men dette forteller også at vi sitter på store verdier internasjonalt. Nå jobber vi med flere nye, blant annet i Brasil, Mexicogolfen og USA. – Samtidig har den internasjonale virksomheten fått krass kritikk tidligere, mens den nå leverer best? – Akkurat det er ikke noen overraskelser for meg. For meg er det det langsiktige som teller. Jeg har visst at vi har hatt underliggende gode eiendeler utenfor Norge. Men de har vært mer sårbare for oljeprisen, fordi de har vært mer oljeprosjekter. Regnskapene fra den internasjonale virksomheten har også vært tynget av kraftige nedskrivninger tidligere. – Mange av dem har vi skaffet oss på annen måte enn de norske områdene. Her har vi lett mer, mens vi internasjonalt har kjøpt mer. Det gir dem en høyere verdi i balansen, og dermed også mer utsatt for nedskrivninger. Utgifter øker Equinor fikk et justert driftsresultat – justert for engangshendelser – på 39,8 milliarder kroner (4,8 milliarder dollar) i tredje kvartal. Det er mer enn 20 milliarder kroner opp fra samme periode i fjor – og nesten 35 milliarder kroner mer enn i 2016. Samtidig øker utgiftene til administrasjon og drift med 2,3 milliarder kroner. Her peker konsernsjef Sætre blant annet på planlagt vedlikehold og oppstart av nye felt. – Når dette samtidig er mer, skyldes det at vedlikehold er utsatt? – Nei, noen ganger samler vi opp aktiviteter som må gjøres når plattformen er stengt ned. Dette skjer typisk i andre og tredje kvartal, men omfanget kan variere fra år til år, sier Sætre. Utsettelse av Mariner-oppstart Torsdag ble det også klart at Mariner-prosjektet, et tungoljefelt vest for Shetland, likevel ikke blir klart i år. Nå er oppstarten skjøvet til første halvdel av 2019 – på grunn av være. – 800 personer jobber på prosjektet, og de bor på et flotell som er koblet til plattformen. Når været overstiger en viss grense, må det kobles fra. Nå har det skjedd halvparten av tiden og går det faktisk ikke an å jobbe effektivt, også fordi det ikke er det beste når man gå til og fra. Så spesielle værforhold har påvirket framdriften, sier Sætre.

Rolls-Royce skal levere til Havila Kystrutens fire skip

Havila Kystruten vil fra januar 2021 seile med fire skip på kystruten mellom Bergen og Kirkenes. To av skipene skal bygges ved Astillero Hijos de J. Barreras i Spania, og to ved verftet Tersan i Tyrkia. Rolls-Royce skal levere et integrert system for LNG-drift og propulsjon til alle de fire skipene, skriver Rolls Royce Marine i en pressemelding torsdag. Løsningen inkluderer to LNG-tanker med prosesseringssystem samt kontroll og sikkerhetssystemer, og fire Bergen gassmotorer per skip. Fremdriftspropellene blir Azipull med permanent magnetmotor (PM) og skipene får også tunnel thrustere med PM-motor. I tillegg skal Rolls-Royce levere Neptune 200 stabilisatorer. Propellene Azipull L med integrert PM-motor er utviklet i nært samarbeid med skipsdesignere for å sikre optimal tilpassing til skroget. De har et smalt design, og gjør det mulig å gi skipet et slankere skrog, skriver selskapet. Hvert skip får to motorer med ni sylindre og to med seks. Motoren kan drives med variabel fart for å bidra til lavt energiforbruk og lavere utslipp. I dette oppdraget er to separate LNG-systemer tilpasset i samarbeid med rederiet og de får fleksibilitet til å bunkre begge tankene fra samme side av skipet, i tillegg blir det mulig å forsyne fremre og bakre maskinrom fra begge tankene. Det gir lite tap av energi og samtidig fleksibel drift, opplyser Rolls Royce Commercial Marine. Rolls-Royce har cirka 50 000 ansatte i 50 land. I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.

Rolls-Royce skal levere til Havila Kystrutens fire skip

Havila Kystruten vil fra januar 2021 seile med fire skip på kystruten mellom Bergen og Kirkenes. To av skipene skal bygges ved Astillero Hijos de J. Barreras i Spania, og to ved verftet Tersan i Tyrkia. Rolls-Royce skal levere et integrert system for LNG-drift og propulsjon til alle de fire skipene, skriver Rolls Royce Marine i en pressemelding torsdag. Løsningen inkluderer to LNG-tanker med prosesseringssystem samt kontroll og sikkerhetssystemer, og fire Bergen gassmotorer per skip. Fremdriftspropellene blir Azipull med permanent magnetmotor (PM) og skipene får også tunnel thrustere med PM-motor. I tillegg skal Rolls-Royce levere Neptune 200 stabilisatorer. Propellene Azipull L med integrert PM-motor er utviklet i nært samarbeid med skipsdesignere for å sikre optimal tilpassing til skroget. De har et smalt design, og gjør det mulig å gi skipet et slankere skrog, skriver selskapet. Hvert skip får to motorer med ni sylindre og to med seks. Motoren kan drives med variabel fart for å bidra til lavt energiforbruk og lavere utslipp. I dette oppdraget er to separate LNG-systemer tilpasset i samarbeid med rederiet og de får fleksibilitet til å bunkre begge tankene fra samme side av skipet, i tillegg blir det mulig å forsyne fremre og bakre maskinrom fra begge tankene. Det gir lite tap av energi og samtidig fleksibel drift, opplyser Rolls Royce Commercial Marine. Rolls-Royce har cirka 50 000 ansatte i 50 land. I Norge er det omlag 2 300 Rolls-Royce ansatte, hvorav 1 600 i Rolls-Royce Marine AS, mens cirka 700 er ansatt i Bergen Engines AS.

Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk

Onsdag ble Petroleumstilsynets (Ptil) årlige topplederkonferanse arrangert i Stavanger. Den første oljesjefen som gikk på scenen, var Kristin F. Kragseth. Hun blir snart øverste leder i det nye selskapet Vår Energi, som er en fusjon mellom Eni Norge og Point Resources. Fakta Vår Energi Nytt olje- og gasselskap Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %) Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel Operatør på feltene Goliat, Ringhorne, Jotun og Balder Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter Eierandeler i 10 prosjekter under utvikling Fusjonen skal være i mål i desember Dermed blir hun også ansvarlig for skandalefeltet Goliat i Barentshavet, som i dag er operert av Eni. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet for milliardsprekker, forsinkelser og tekniske feil. Bedre enn før Kragseth mener kritikken tidvis har vært ufortjent tøff. – Forbedringsarbeidet Eni har gjort på Goliat de siste årene er imponerende, men det reflekteres ikke alltid i media. Jeg besøkte nylig feltet og ble imponert over anlegget, sikkerheten og stoltheten de ansatte har, til tross for at de rett og slett har fått mye dritt, sier hun til Sysla. – Det er klart at mye ikke har vært bra på Goliat, men man må også erkjenne at det har vært en framgang. Så må vi fortsette den trenden som Vår Energi, legger hun til. Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp Kragseth understreker at hun mener det er riktig at det settes lys på det som går galt. – Det er viktig med oppmerksomhet rundt alt som ikke går bra, enten det er på Goliat eller andre steder. Det er den eneste måten vi kan bli bedre på. Det er proporsjonene av kritikken jeg er opptatt av. Goliat har på mange måter blitt et symbol på alt som ikke er bra i oljenæringen, og der er jeg veldig uenig, sier hun. Goliat-plattformen. Foto: Fredrik Refvem. – Særdeles krevende Roy Erling Furre er forbundssekretær i fagforeningen Safe. Han er ikke enig i at kritikken har vært ufortjent hard. – Det ser ikke sånn ut. Goliat har hatt alvorlige problemer, og kritikken har vært berettiget. Jeg håper Vår Energi som ny operatør kan være med på å sørge for at ting fortsetter å gå i riktig retning, sier Furre. Også Ptil-sjef Anne Myhrvold mener det er naturlig at Goliat har vært i søkelyset. – Goliat og Eni har hatt store utfordringer med sikkerhet, samarbeid og tekniske forhold. Det har vært en særdeles krevende situasjon. Slikt gjør at man får oppmerksomhet, sier Myhrvold, som understreker at Eni har tatt tak i situasjonen. Varsler mer kontroll Før sommeren viste Aftenbladet over flere artikler hvordan Eni ikke holdt sine løfter til norske myndigheter. For der lovnaden var at en ferdig plattform skulle ankre opp utenfor Hammerfest, var realiteten noe helt annet: Goliat var full av feil, noen av dem farlige for en plattform i produksjon. I tillegg ble en rekke feil slettet fra datasystemene. Eni rapporterte også til Petroleumstilsynet om feil som var ordnet, men som viste seg ikke å være det ved nærmere ettersyn. På gårsdagens konferanse ble Ptils hovedtema for 2019 presentert. Temaet er de tre ordene “Sikker. Sterk. Tydelig.” Ifølge Myhrvold blir en av de konkrete endringene at Ptil framover i større grad skal kontrollere at oljeselskapene gjør noe med de forholdene de får beskjed om å utbedre. – Vi vil sjekke at selskapene faktisk gjør det de får beskjed om. Når vi påviser avvik, er det uakseptabelt hvis selskapene ikke gjør noe med det. Det har vi konkrete eksempler på, sier Myhrvold, og peker på nettopp Goliat-saken som et slikt tilfelle. – Men vi har også sett andre eksempler, sier hun. Arne Sigve Nylund, som er Equinors konserndirektør for norsk sokkel, mener det er positivt at Ptil i større grad skal kontrollere at påleggene følges opp. – Det er bra at de sjekker at ting blir gjort. Det skjerper alle operatørene, og det tror jeg vi har godt av, sier Nylund. Anne Myhrvold snakker med Equinors Arne Sigve Nylund. Foto: Kristian Jacobsen Mange nykomlinger Vår Energi er ikke den eneste nye aktøren på norsk sokkel. De siste årene har det vært en trend at utenlandske giganter selger seg ned eller ut, og at det kommer inn nye selskaper. Samtidig har det vært flere fusjoner. Aker BP og Neptune Energy er to andre eksempler på nye operatører. Ptil følger slike nykommere tett. – Nye aktører er ikke et problem i seg selv. Alle må gjøre jobben når det gjelder sikkerhet, enten de er ferske eller erfarne. Samtidig ser vi at mange av de nye aktørene er i stor omstilling, at de bruker nye systemer og har andre eiere. Derfor har vi behov for å se hvordan de hpndterer sikkerheten, sier Anne Myhrvold. – Bra for norsk sokkel med aktører som utfordrer Equinor Kristin F. Kragseth mener det er naturlig at nye aktører blir satt under lupen. – Det synes jeg er på sin plass. Ptil må sikre at integrasjonsprosessen går som den skal, at nye systemer fungerer tilfredsstillende og at de ansatte blir hørt og involvert. Vi hadde ikke ventet noe annet. – Hvordan merker dere det? – Gjennom et høyere antall tilsyn. Det gir naturlig en ekstra belastning på organisasjonen, men samtidig er Ptil forståelsesfulle dersom vi for eksempel ber om en utsettelse. God dialog er nøkkelen. Foruten Goliat blir Vår Energi operatør på feltene Balder, Jotun og Ringhorne. – Jeg har understreket at våre egenopererte felt har førsteprioritet. Der skal det være nok kompetanse og kapasitet. Vi har ikke råd til å feile med disse feltene. Ifølge Kragseth går fusjonsprosessen som planlagt. Det betyr at den skal sluttføres i desember. Vår Energi blir det fjerde største selskapet på norsk sokkel.

Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder

Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land. – Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal. Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Skal bygge for 300 millioner Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen. Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass. Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra – Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal. Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter. – Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra. 100 millioner laksemåltider Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal. Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019. Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner. – Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy. Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution Støtte fra Innovasjon Norge I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019. Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest. Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks. – Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: – Kapitalkrevende prosjekter Fakta I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen. Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen. Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA. – Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes. Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon. Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende. – Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.

Equinor med sterkeste tall på fire år

Oljekjempen fikk et justert driftsresultat på 4,8 milliarder dollar i tredje kvartal, opp fra 2,3 milliarder dollar i samme periode i fjor. Justert driftsresultat etter skatt var 2,0 milliarder dollar, opp fra 0,8 milliarder dollar i samme periode i fjor. Ifølge selskapet var det høyere priser for både væsker og gass, sammen med høy produksjon, som bidro til økningen. – Med god drift og produksjonseffektivitet leverte vi sterke resultater og kontantstrøm fra alle segmenter. Vi har fortsatt å styrke balansen, og har redusert gjeldsgraden til 25,7 prosent dette kvartalet, sier konsernsjef for Equinor, Eldar Sætre. Equinor har ikke tjent mer penger siden 2014. Da fikk selskapet et justert driftsresultat på 4,948 millioner dollar i tredje kvartal. Saken oppdateres.

Wärtsilä nominert til internasjonal miljøpris

I vinter teikna Wärtsilä sin største kontrakt nokon sinne med det kanaiske reiarlaget Teekay, som saman skal utvikle eit nytt konsept for tankskip som tilbyr eit heilt nytt nivå av miljøvennlege løysingar for slike type skip, skriv Stord24. Konseptet er utvikla i Wärtsilä-miljøet på Stord og i Asker, og fører både til økonomiske og miljømessige vinningar ved at ein reduserer bruken av drivstoff og årlege utslipp av CO2 med meir enn 40 prosent samanlikna med eldre generasjonars tankskip. I tillegg til å nytta flytande naturgass (LNG) som hovuddrivstoff, vil motorane også kunne køyr på ein blanding av LNG og gassen som fordampar fra oljetankane under lasting, skriv Wärtsilä i ei melding. For dette er dei no altså nominert til den internasjonale miljøprisen. – Me er stolte av å kunne bidra med ei fremtidsretta løysing som er med og kuttar både utslepp og utgifter for våre kundar, seier Dagfinn Botnen, leiar for Wärtsilä Power Conversion i Noreg. Wärtsilä har også levert hybrid framdrift til dei fire nye skytteltankarane Teekay har tinga. Hybridsystemet nyttar batteri for å spara drivstoff, handtere effekttoppar, og tilføre ekstra systemredundans. Skipa vil bli bygd av Samsung Heavy Industries i Sør-Korea.

Nekst-gründer sier at det spøker for landanlegget

Det bekrefter Aasen overfor iLaks. Fredag meldte Fiskeridirektoratet at Nekst hadde fått delvis avslag på sin søknad om 16 utviklingstillatelser for konseptet «HavLiljen» – et nedtrekkbart oppdrettsanlegg. «Direktoratet går videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av inntil to tillatelser», heter det i vedtaksbrevet. – Vi er veldig skuffet over antall tillatelser, sier Aasen til iLaks, og bekrefter at avslaget mest sannsynlig vil bli påklaget. Han sier han er uenig i flere ting i vedtaket, blant annet det som går på vurdering av lønnsomhet for prosjektet. – Vi må finne en løsning som er drivverdig. Det er ikke realistisk å gå videre med to tillatelser. Les også: Kan utløyse investeringar på tre milliardar kroner Avhengig av mange konsesjoner I sin søknad viser blant annet Nekst til analyser fra Sparebank 1 Markets, som viser at med færre tillatelser enn 16, blir det svak inntjening i forhold til risikoen med prosjektet, og at derfor blir vanskelig for Nekst å få finansiert prosjektet. Søknaden trekker også frem landbasert smoltproduksjon med en årlig kapasitet på 20.000 tonn, som skal sikre fisk til det omsøkte konseptet. Nekst ønsker å holde fisken i landanlegget i Florø til den når rundt 2,7 kilo, før den deretter flyttes til sjø. Nekst mottok i 2016 konsesjon for bygging av anlegget. Det løftes også fram at stor fisk er «helt essensielt i realisering av prosjektet». Les også: Kan bli verdas største landanlegg for produksjon av laks Landbasert oppdrett er som kjent en kostbar affære. I april i fjor meldte Nekst at selskapet hadde signert en intensjonsavtale verdt milliarder, som blant annet sikrer finansiering til landanlegget. Anlegget er ventet å koste om lag to milliarder kroner. Aasen sier at et eventuelt avslag på klagen om antall utviklingstillatelser, kan medføre at postsmoltanlegget ikke blir realisert. – Da spøker det garantert for landanlegget. Regnestykket går ikke opp, sier Aasen til iLaks, men legger til at de ikke har dratt noen konklusjoner, fordi selskapet er midt i en prosess. Antyder tolv konsesjoner for å gå videre Selv om landanlegget ikke er med i beregningene i søknaden, er det definitivt med i beregningen til investorene. – Vi har en gruppering som er villig til å investere, men det forutsetter at prosjektet selvsagt er lønnsomt, slik er det med alle prosjekter. Det er mulig å få til her, men det blir ikke lett. Får vi for få konsesjoner, så blir det vanskelig å få finansiert noe, sier Aasen, men legger til: – Partene må vurdere hva som skjer videre, hvis det til slutt blir annerledes enn vi hadde tenkt, sier Aasen på spørsmål om investorene blir med videre. Les også: Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land Aasen vil ikke være helt bastant på hvor mange tillatelser de kan nøye seg med for å gå i gang, men antyder at tolv tillatelser kan være realistisk for å gjennomføre prosjektet. – Jeg er veldig uenig i direktoratets analyse. Jeg leser på vedtaket nå, og sammen med rådgivere skal vi se hva dette ender med, avslutter Aasen. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:

Frykter stor-rømming: – Vi ser svært alvorlig på omfanget

Fiskeridirektoratet setter i gang omfattende tiltak etter å ha mottatt et høyt antall tips om rømt oppdrettslaks i Midt-Norge. Siden midten av oktober har de mottatt 15 tipsmeldinger om fangst av oppdrettslaks i området Frøya, Hitra og Smøla, samt i området rundt Vinjefjorden på Nordmøre, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding onsdag. Ukjente rømmingskilder Ifølge Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef i Region Midt, kan det være snakk om forskjellige rømmingshendelser. Det er så langt meldt inn fangst av 140 individer rømt oppdrettslaks. – Vi ser svært alvorlig på omfanget, sier hun. Fiskeridirektoratets har allerede hatt møte med alle oppdrettere i området, men har så langt ikke avdekket rømmingskildene. Vil spore fisken Alle oppdretterne må nå levere sporingsopplysninger på fisken de har i merdene, samt slakteplaner. – Dette gjelder for rundt 40 lokaliteter. Med slakteplanene sikrer vi at fisken ikke blir slaktet ut før vi kan få tatt prøver. sier Kjæmpenes. Det kan videre bli aktuelt å spore fisken. Det har blitt tatt skjellprøver fra fisken som har blitt fanget av publikum, og Fiskeridirektoratet utreder nå mulighetene for sporing sammen med Havforskningsinstituttet. Lokale fiskere er også i gang med fiske etter rømt oppdrettslaks. Vil ansvarliggjøre næringen Fiskeridirektør Liv Holmefjord sier de vil prioritere å få klarhet i hvem som er kilden til rømmingene, og vil ansvarliggjøre næringen. – Vi bruker nå hele verktøykassen vi har for å kartlagt omfanget, få identifisert kildene og begrense skadevirkningene av hendelsene, men her er det til syvende og sist næringen som må ta ansvar, sier Holmefjord.