Årsregnskapet til Tananger-selskapet viser at det ble et krevende år i fjor. Inntektene falt med 460 millioner kroner, til 3.983 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent.
Selskapet skriver i årsberetningen av man til tross for nedgang i markedet har klart å opprettholde en stabil drift gjennom 2017.
«Tross stabilt aktivitetsnivå har markedsforholdene vært utfordrende. Konkurransen om nye oppdrag er intens, og prispresset fra kundene har vært konstant», heter det i årsberetningen.
Underskuddet dekkes ved å redusere egenkapitalen, og egenkapitalprosenten går ned fra 78 prosent til 67 prosent. Fortsatt solid, altså.
Det blir ikke utbetalt utbytte til aksjonærene for 2017.
Det framgår at antall ansatte i snitt gjennom året var 1.192, noe som er 51 færre enn i 2016.
Mye tyder på at 2018 blir et bedre år for Baker Hughes. Tidligere i år kunne selskapet glede seg over å få store bore- og brønnkontrakter av Equinor.
I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell.
Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen.
Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge.
Eksporteres til over 60 land
I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren.
Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet.
Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell.
Les også: Norges største linebåt «MS Geir» blir hybridbåt
Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager.
De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring.
– Fraktkostnadene halveres
Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon.
Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig.
Les også: Denne båten tar over Hardhaus sine kvoter
Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen.
Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse.
I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport.
– Betydelig prispremie
Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene.
I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene.
Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd.
Helsemessige gevinster
I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk.
Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen.
Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden.
Les også: – Nye og bedre lokaliteter er nødvendige for å skape bærekraftig vekst
Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden.
Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn.
Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet.
Les også: Starter opp «lakserute» fra Gardermoen til Guangzhou
Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks.
Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.
Solstad Farstad, DOF, Siem Offshore, Eidesvik Offshore og Havila Shipping er de fem største norske offshorerederiene notert på Oslo Børs.
Sysla har gjennomgått alle rederienes rapporter for andre kvartal 2018. Fire av selskapene går i minus, og det ene rederiet som har positivt resultat har sikret seg en justert avtale med obligasjonseierne i perioden.
Gigant i gigantminus
Det største av dem alle, Solstad Farstad, gikk med 779 millioner kroner i minus i andre kvartal. Dette har å gjøre med store finansielle tap, blant annet fra en svekkelse av kronen som har ført til et urealisert tap i forbindelse med gjelden på 320 millioner kroner.
Far Solitaire. Foto: SolstadFarstad
Driftsinntektene økte riktignok betraktelig sammenlignet med samme periode i fjor, med 1 359 millioner kroner i omsetning, opp fra 711 millioner i andre kvartal 2017.
I årsrapporten skriver rederiet at 47 av deres 141 skip er i opplag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ftfgI"]={},window.datawrapper["ftfgI"].embedDeltas={"100":334.011364,"200":285.011364,"300":285.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["ftfgI"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ftfgI"),window.datawrapper["ftfgI"].iframe.style.height=window.datawrapper["ftfgI"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ftfgI"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ftfgI"==b)window.datawrapper["ftfgI"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Brasiliansk valutasmell for Dof
DOF går også kraftig i underskudd, med røde 549 millioner kroner i resultat før skatt. Dette er en saftig nedgang mot samme periode i fjor, der resultat før skatt var på negative 186 millioner kroner.
Foto: Gerhard Flaaten
336 av de negative millionene skyldes urealisert tap på valutasvingninger. I presentasjonen av rapporten forklarte finansdirektør Hilde Drønen dette med et feilvalg angående bruken av den brasilianske valutaen real (BRL).
– Noe som har sterkt påvirket vårt kvartalsresultat er det urealiserte valutatapet som følge av en svak brasiliansk real mot amerikanske dollar, sa finansdirektør Hilde Drønen i Dof under hennes presentasjon av kvartalstallene.
5 av Dofs 67 skip er i opplag.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["yOnd5"]={},window.datawrapper["yOnd5"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["yOnd5"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-yOnd5"),window.datawrapper["yOnd5"].iframe.style.height=window.datawrapper["yOnd5"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["yOnd5"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("yOnd5"==b)window.datawrapper["yOnd5"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Siem Offshore rammet av få borekampanjer
Siem Offshore er det eneste av de fem største børsnoterte rederiene som går i pluss i andre kvartal. De ender med et resultat på positive 0,2 millioner dollar, hovedsakelig grunnet en justert avtale med obligasjonseierne til de to underselskapene SIOFF01 og SIOFF02. Dette bringer inn en inntekt på 23,6 millioner dollar.
Siem Stingray. Foto: Siem Offshore
Driftsresultatet for andre kvartal i år ender på negative 6,5 millioner dollar, mot 54,3 millioner dollar i minus i samme periode i fjor. Rederiet hadde ved utgangen av andre kvartal 41 skip i flåten, mot 44 på samme tid i fjor.
Av de 41 er 4 i opplag.
Rederiet skriver i sin kvartalsrapport at forventningene til spotmarkedet i Nordsjøen ikke var møtt grunnet manglende borekampanjer og riggforflytninger. Videre spår de at ankerfartøy og forsyningsfartøy vil fortsette å lide av at det er for mange skip til å kunne betjene markedet.
– Vi tror at markedsratene vil fortsette å være flyktige og generelt på lave nivåer i andre halvdel av 2018. Eiere vil behøve å skrape eldre, mindre effektive fartøy, og legge flere fartøy i opplag for å balansere tilbudet og etterspørselen for offshore forsyningsskip, heter det i rapporten.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["EwBnd"]={},window.datawrapper["EwBnd"].embedDeltas={"100":334.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["EwBnd"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-EwBnd"),window.datawrapper["EwBnd"].iframe.style.height=window.datawrapper["EwBnd"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["EwBnd"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("EwBnd"==b)window.datawrapper["EwBnd"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Eidesvik forventer videre forverring
Eidesvik Offshore går også kraftig i underskudd, og har fått halvert inntektene sine mot samme periode i fjor. Rederiet gikk med 105,6 millioner i minus i andre kvartal i år, mot 203,9 millioner i pluss i samme kvartal året før. Det sterkt positive resultatet fra i fjor begrunnes med en termineringsinntjening på 72 millioner kroner, reduksjon i nedskrivninger på fartøy med 22,8 millioner og etableringen av et samforetak (joint venture) som inkluderte kontraktsinntjening for skipene Oceanic Vega og Oceanic Sirius.
Viking Princess. Foto: Eidesvik
Rederiet, som har åtte av 22 skip i opplag, forventer enda tøffere marked til høsten og vinteren, både for forsyningsskip (PSV) og subseaskip.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["Xqq83"]={},window.datawrapper["Xqq83"].embedDeltas={"100":324.011364,"200":299.011364,"300":275.011364,"400":275.011364,"500":275.011364,"700":275.011364,"800":275.011364,"900":275.011364,"1000":275.011364},window.datawrapper["Xqq83"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-Xqq83"),window.datawrapper["Xqq83"].iframe.style.height=window.datawrapper["Xqq83"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["Xqq83"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("Xqq83"==b)window.datawrapper["Xqq83"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Havila øker inntjening og ser lyst på 2019
Havila forventer også svakt marked i 2019, men skriver i sin rapport at de tror markedet bedres i 2019. De gikk med 133 millioner kroner i minus i andre kvartal i år, mot 105 millioner i minus i andre kvartal 2017. Tapet på drift er redusert fra 73 millioner kroner i andre kvartal 2017 til 48 millioner kroner i samme kvartal i år.
Havila Foresight. Foto: Anton Sævik
Omsetningen har også steget.
Selskapet hadde fortsatt fire fartøy i opplag ved utgangen av andre kvartal. Tre forsyningsfartøy (PSV) er solgt hittil i år, der alle er definert utenfor kjernevirksomheten til rederiet.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["NEP9M"]={},window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas={"100":310.011364,"200":285.011364,"300":261.011364,"400":261.011364,"500":261.011364,"700":261.011364,"800":261.011364,"900":261.011364,"1000":261.011364},window.datawrapper["NEP9M"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-NEP9M"),window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=window.datawrapper["NEP9M"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["NEP9M"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("NEP9M"==b)window.datawrapper["NEP9M"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Natt til mandag oppdaget mannskapet om bord en utilsiktet mindre krengning på SalMars merd på Frohavet utenfor Trøndelag. Krengningen ble raskt korrigert og tiltak iverksatt for gjenfangstfiske, opplyser SalMar i en pressemelding, skriver iLaks.
Les også: Om fire måneder flytter 1,5 millioner laks inn her
Fiskeridirektoratet er orientert om saken, og SalMar har tatt skritt for å unngå at noe liknende skal skje igjen. SalMar vil i nært samarbeid med fiskerimyndighetene bistå for å klarlegge alle detaljer i hendelses- og årsaksforhold.
Les også: I dag går fristen ut for innovative oppdrettsprosjekter. Disse har allerede fått tillatelse.
Luke stod åpen ved feiltagelse
Foreløpige undersøkelser tyder på at krengningen skyldes at vann kom inn gjennom en luke i et tanksystem som er en bærende del av et skyveskott inne i merden. Luken var åpnet for inspeksjon dagen før, og hadde ved en feiltakelse blitt stående åpen. Den strukturelle integriteten har hele tiden vært intakt.
Loggen om bord viser at noen meter av noten i en kort periode på det meste lå 18 centimeter under vann. I denne perioden har et antatt mindre antall laks svømt ut av den indre noten. 36 laks ble umiddelbart fanget opp av et sikkerhetsnett på utsiden. Ytterligere 21 laks er senere meldt fanget av en fisker i området. Det er uklart om dette er fisk fra SalMars merd.
Kun et mindre antall fisk har rømt
I henhold til gjeldende sikkerhetsprosedyrer ble det allerede mandag satt ut totalt 1,2 kilometer gjenfangstgarn rundt merden. Tirsdag morgen er det fanget 12 laks i dette garnet. Dette underbygger at kun et mindre antall fisk kom ut av merden før krengningen ble korrigert.
Den aktuelle merden er designet for åpent hav og svært store fysiske påkjenninger. Det er ingenting som tyder på at det er feil ved selve konstruksjonen. Selve noten er konstruert i et robust fast materiale som også brukes til rassikring av fjellsider. På utsiden av denne innerste noten er det montert en ekstra not av liknende materiale som gir dobbel sikring mot skader.
– Det er så langt gjort en gjenfangst på 69 laks rundt merden, dette indikerer at hendelsen har et begrenset omfang men vi tar dette på største alvor, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik.
To sjøfolk omkom lørdag på kjemikalietankeren «Key Fighter».
Mennene ble funnet i en tank om bord tidlig om morgenen. Da lå skipet, som seiler under maltesisk flagg, utenfor Stadlandet.
De to, en spansk 76-åring og en filippinsk 42-åring, døde trolig av forgiftning, skriver Bergens Tidende.
– Vi har opplysninger i saken som tyder på at de er blitt utsatt for gass, men det er for tidlig å si noe helt sikkert så lenge vi ikke har formell dødsårsak, sier politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt.
24 skader på ti år
Fire personer har dødd av forgiftning på norskregistrerte skip siden år 2000.
Det viser Sjøfartsdirektoratets egen ulykkesstatistikk.
12. oktober 2006, utenfor kysten av Brasil, døde den norske overstyrmannen (45) på det bergenseide skipet «Brage Pacific» i forbindelse med rengjøring av en tank.
24. november 2000 omkom to polske sjøfolk av forgiftning under reparasjonsarbeid på lasteskipet «Borc».
4. juni 2004 døde en filippinsk mann under rengjøring av tanker på «NCC Mekka» i Sør-Atlanteren.
I tillegg har direktoratet registrert til sammen 24 personskader på norske skip de siste ti årene, fordelt på 20 ulike arbeidsulykker.
– Skal risikovurderes
– Dette er skader som enten involverer forgiftning, oksygenmangel eller røykskader, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Han kjenner ikke detaljene fra lørdagens ulykke. Maltesiske myndigheter har startet sine undersøkelser, med bistand fra norske kolleger.
– Å gå inn i en tank er i seg selv en farlig arbeidsoperasjon som skal risikovurderes på forhånd. En del av den vurderingen er å påse at det er tilstrekkelig med oksygen tilgjengelig. Det skal selvsagt også brukes verneutstyr, sier Aarhus.
– Det kan kanskje tenkes at prosedyrer ikke er blitt fulgt eller at verneutstyr ikke var i orden. Men det blir spekulasjoner, sier han videre.
Kjemikalietankeren la til kai i Måløy, men har nå seilt videre mot England. «Key Fighter» seiler under maltesisk flagg. Foto: Ivar Strømmen
Trolig utsatt for gass
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde.
Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
Ifølge rederiet skulle de to mennene rengjøre en tank på båten. Den hadde hatt vaskevann, eller slop-vann, i seg. Væsken inneholdt rester av vegetabilsk olje.
I løpet av helgen gikk representanter for rederiet gjennom fartøyet og det tekniske utstyret om bord i kjemikalietankeren.
Det inkluderer rutinebeskrivelser, gassmålere og annet teknisk utstyr. I tillegg har rederiet gjennomført samtaler med mannskapet, som også har fått ekstern bistand.
– Rederiets undersøkelser har ikke påvist tekniske feil. Vi oppfatter situasjonen som at også norske sjøfartsmyndigheter og politiet mener at videre drift er forsvarlig. Hvis ikke ville de ikke ha frigitt skipet, sier advokat Hugo P. Matre i advokatfirmaet Schjødt, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
Norsk politi skal ikke etterforske arbeidsulykken som skjedde i norsk farvann. Det bekrefter politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt. Arkivfoto: Jan M. Lillebø
Flyr pårørende til Norge
«Key Fighter» er nå på vei til England, der mannskapet trolig vil bli møtt av representanter fra myndighetene på Malta.
Matre vil ikke spekulere i om ulykken kan skyldes feil bruk av utstyr eller annen menneskelig svikt.
Rederiet avventer utfallet av politiets undersøkelser og har konsentrert egen innsats om oppfølging av pårørende, mannskap og sikkerheten om bord, sier han.
– Rederiet har tilbudt de pårørende å reise til Norge, slik at de kan få ta farvel med sine. De vil også tilby mannskapet å mønstre av når de kommer til England og har gjennomført eventuelle samtaler med maltesiske myndigheter, sier Matre.
Etterforskes fra Malta
Selv om skipet driftes av et norsk rederi, og selv om ulykken trolig skjedde i norsk farvann, er det maltesiske myndigheter som får ansvaret for å etterforske ulykken.
Norsk politi har kun en bistandsrolle.
Mandag kom det en formell anmodning fra maltesiske myndigheter, via Kripos.
– Vi har gjennomført innledende undersøkelser på vegne av maltesiske myndigheter. Norsk politi kommer ikke til å gjennomføre en ordinær etterforskning der det tas stilling til strafferettslige spørsmål, sier politiadvokat Refsnes i Vest politidistrikt.
Lokalt politi gjennomførte allerede lørdag en rekonstruksjon om bord på tankskipet, som lå til kai i Måløy gjennom helgen.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen for august ble i snitt 51,73 euro/MWt. Dette er den høyeste prisen for august siden 2008.
Prisen for juli og august er de høyeste vi har hatt, uavhengig av årstid, siden vinteren 2011.
Les også: Aldri før har strømmen vært så dyr på sommeren
Høyere priser i Europa
Helt siden tidlig vår har det vært historisk tørt og varmt. Været er en av faktorene som påvirker strømprisen, og det gjelder ikke bare her i Norden. Også i Europa har været gitt problemer med manglende vindkraft og økt etterspørsel etter strøm til kjøling.
Tørken og varmen har senket vannivåene i de europeiske elvene som brukes til å frakte kull inn til kullkraftverkene. Dette gjør at kullet må fraktes med langt dyrere togtransport, noe som løfter kostprisen til kullkraftprodusentene og dermed også de europeiske strømprisene. Varmt vann i de europeiske elvene har også gitt problemer for kjernekraften, som har måtte stenge ned på mangel av kjølevann.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Ser til gass
Selv om det er ferietid på kontinentet er etterspørselen etter strøm stor, og kraftprodusentene har begynt å se på gasskraft for å dekke opp for dyrere kull og manglende kjernekraft.
Samtidig som Asia støvsuger det globale markedet for flytende gass, har økt etterspørsel i Europa ført til at også gassprisen stiger. Kullprisen stiger også på bakgrunn av global vekst i etterspørselen. I tillegg, og dette er muligens den faktoren som trekker mest i strømprisene, har det på ett år blitt fire ganger så dyrt å slippe ut CO2 gjennom det europeiske utslippsmarkedet.
Det er vanskelig å få øye på faktorer som stimulerer til lavere strømpriser i Europa.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Tørken jevner ut prisene
Med en svekket ressurssituasjon i Norden etter den tørre sommeren, blir vi mer avhengig av import fra Europa, og dermed blir prisene mellom Norden og Europa likere.
Gjennomsnittsprisen i Norden er noe høyere enn i Tyskland så langt i år, men fremtidsprisene har enda ikke steget opp til de tyske nivåene– det vil værutviklingen gjennom vinteren kunne påvirke i stor grad.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Havyard-verftet i Leirvik har eit tøft byggjeprogram dei neste 16 månadene, skriv Nett.no.
13 skip skal leverast, derav elleve ferjer til Fjord1, ein brønnbåt til Sølvtrans og ein pelagisk trålar til France Pélagique.
Alt tredje kvartal i år skal ei elferje til Ford1 vere klar frå verfet, deretter to nye ferjer i siste kvartal i år.
Kan ta endå meir
Endå ei ferje og den pelagiske trålaren skal leverast i første kvartal neste år, deretter skal brønnbåten leverast i andre kvartal, før ytterlegare sju ferjer skal overleverast på tampen av året.
– Det er ingen grunn til bekymring. På det meste har vi vore oppe i sju fartøy på eitt år på verftet, og då var det snakk om svært ulike typer fartøy.
– Dette skal gå bra, seier Bakke.
Han seier at i tillegg til nybyggingskontraktene, tek verftet på seg større reparasjons- og ombyggingsoppdrag.
– Vi har kapasitet til å ta endå meir enn det vi dag har i boks, seier han.
Held fast på 180 tilsette
Men fleire fast tilsette vert det ikkje på verftet, sjølv om det er stor aktivitet.
– Nei, vi skal vere 180 fast tilsette, ikkje fleire, seier Bakke.
Antal fast tilsette er dermed redusert med 100 frå toppen.
– Vi var for mange, og måtte ta ned talet for å ha nok fleksibilitet.
Polsk dotterselskap
Mykje av arbeidet vert i staden sett ut til det polske dotterselskapet Havyard Product & Services Sp.
– Vi har mange tilsette frå dette selskapet på plass i Leirvik. Blant anna tek dei seg av nesten alt elektroarbeid.
– I tillegg har vi hyrt inn leigefirma.
Vil byggje i Tyrkia
Heilt sidan 2006 har Havyard fått bygt skroga ved Cemre-verftet i Tyrkia. Havyard har no tatt levering av Cemre-skrog nummer 46.
Samarbeidet held fram.
– Vi er godt fornøgde med arbeidet som vert gjort ved Cemre. For oss er det spesielt viktig at vi får levert skroga i tide.
Bakke seier at ein likevel følgjer godt med i den politiske utviklinga i Tyrkia.
– Vi likar ikkje alt som skjer i Tyrkia, men vi har ingen planar om å velje andre skrogleverandørar.
Stor ordrebok
Skipsbyggingsdivisjonen til Havyard Group hadde i første halvår i år inntekter på 574,6 millionar kroner og eit resultat før skatt på minus 7,2 millionar.
Ordreboka er på rundt 2,6 milliardar kroner.
Fjord1 har betalt 229,4 millionar kroner i forskot på ferjene som skal byggjast på Leirvik.
Det melder selskapet i en pressemelding mandag.
Kontrakten går over fem år med opsjon om forlengelse. Kontraktsverdien er ukjent, men administrerende Mikal Løvik i Endúr Fabricom sier til Sysla at det er en betydelig kontrakt for dem.
– Vi ser for oss å sysselsette 30 mann på fast basis og videre oppbemanning innimellom på stansarbeid. Det sier vel litt om størrelsesordenen på kontrakten, sier Løvik.
Ledelsespersonell er allerede ansatt, og arbeidere skal ansettes lokalt i Tønsberg utover høsten. Endúr Fabricom tar fatt på kontrakten allerede neste uke, men vil ikke være fulltallige 30 før mot slutten av året.
– Veldig fin kontrakt
Løvik er veldig glad for å ha sikret seg kontrakten.
– Det er en veldig fin kontrakt for oss. Vi har tradisjonelt vært gode på V&M på landanlegg, og det er viktig for oss å være tilbake i det segmentet, sier han.
Esso Norge AS sitt raffineri på Slagentangen ved Tønsberg ble åpnet 8. juni 1961, og er Vestfolds største eksportbedrift og arbeidsplass. 400 personer jobber på anlegget, som årlig produserer omtrent seks millioner råolje.
Slår seg sammen med Bergen Group
I august kom nyheten om at Endúr Fabricom og Bergen Group har inngått fusjonsavtale. De vil skape et nytt stort industrikonsern på Vestlandet, het det i pressemeldingen. Tilsammen får de to selskapene 400 ansatte og en ordrebok på over en milliard kroner. Kontrakten med Esso er allerede inkludert i den nevnte ordreboken for storselskapet. 200 er i dag ansatt i Endúr Fabricom.
Fusjonen planlegges sluttført innen utgangen av 4. kvartal i år.
Sysla skrev i juli om de 1800 som mistet jobben i Endúr Fabricom etter oljekrisen. De har nå begynt å ansette igjen.
Bergen Group har også begynt å ansette etter en tung tid.
Mens arbeidere på britisk sokkel risikerer å bli erklært uønsket dersom de stiller kritiske spørsmål til ledelsen, ser Safe-leder Hilde-Marit Rysst en tankevekkende utvikling på norsk sokkel: Det har blitt tøffere å gi beskjed til ledelsen og tyngre å være tillitsvalgt, skriver Aftenbladet.
Med jevne mellomrom hører fagforeningslederen fra tillitsvalgte som ikke får muligheten til å forberede seg og ikke tør å ta til orde.
– Når man ikke får tid eller mulighet til å lese seg opp, hverken på regelverket eller hva som egentlig ligger bak en sak, er det vanskelig å rekke opp hånden i et rom fullt av titler lange som et vondt år, gjerne på engelsk. Det sies kanskje utad at man skal få den tiden man trenger, men det er det motsatte vi får flest tilbakemeldinger på, sier Rysst.
Dobbeltkommuniserer om den norske modellen
– Det er en trend i arbeidslivet, som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, selv om konsernledelsen og topplederne går rundt og forteller hele verden at det er den norske modellen (se faktaboks) som gjelder, sier fagforeningslederen.
Rysst har inntrykk av at det på mange arbeidsplasser er lite rom for å stille kritiske spørsmål og tale den enkelte arbeiders sak. Safe-lederen mener dette er en trend som har utvikler seg over mange år, og som arbeidere og de tillitsvalgte har måttet bli vant til å finne seg i.
Hun tar også et oppgjør med byråkratiet og de formelle prosedyrene som følger med varsling og tillitsmannsapparatet.
Rysst bruker mobbesaker som et eksempel, der mobbeofferet ofte sitter igjen med en massiv dokumentasjonsbyrde og kan bli tatt mindre alvorlig om alt det formelle ikke er på plass.
En profesjonalisering av arbeidslivet som ikke kommer arbeidstakere til gode, mener Rysst.
– Alt må være 100 prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til, mens den ansatte sitter igjen og føler seg dårlig ivaretatt, med en følelse av at det blir sådd tvil rundt egen troverdighet, sier Rysst.
Petroleumstilsynet: – Utenkelig med et arbeidsliv uten fungerende partssamarbeid
Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), kjenner godt til problematikken forbundslederen tar opp.
I fjor var Ptils hovedtema ’trenden skal snus’, der partssamarbeid var ett av områdene tilsynet pekte på som utviklet seg i feil retning. I flere tilsyn med fokus på verneombud og arbeidsmiljø hos selskapene så Ptil at arbeidere ikke hadde nok tid, opplæring eller kompetanse.
– I omstillingsprosesser som har vært tøffe så er det kanskje ikke så rart at partssamarbeid blir vanskelig, men vi ser tilfeller hvor selskaper har fått det til. Og så har vi sett eksempler hvor dette ikke har gått så bra, sier Myhrvold.
Ptil-direktøren sier at norsk næringsliv og petroleumssektoren er bygget på parter som har et felles ønske om et godt og forsvarlig arbeidsliv, at lover og regler følges, og at det finnes dialog og møteplasser å snakke sammen på.
Tilsynet har et inntrykk av at trepartssamarbeidet (se faktaboks) fungerer godt, og er derfor spesielt opptatt at partssamarbeid på bedriftsnivå fungerer godt, der selskapsledelsen legger til rette for reell medvirkning av arbeidstakerne.
– Det er utenkelig med et arbeidsliv uten et fungerende partssamarbeid, sier Myhrvold.
– Er det nødvendigvis en motsetning mellom økt profesjonalisering med byråkrati og et fungerende tillitsmannsapparat?
– Disse trenger ikke gå på tvers av hverandre. Det kan fort tippe over og bli for mye byråkrati. Men at vi skal ha sporbarhet på saker slik at det skal være mulig å følge opp fra ledelsens side, det er fornuftig, sier Myhrvold.
Tillit gir bedre sikkerhet
Hun understreker at arbeidsmiljø er en viktig del av sikkerhetsarbeidet selskapene bør fortsette å jobbe med for å forbedre seg. Myhrvold får støtte av Rysst, som mener næringslivsledere får mye gratis av å involvere de ansatte mer.
– Det beste sikkerhetsarbeidet man gjør, er at ledelsen viser tillit til de som har verv og bruker dem på en god måte – at man sees på som en ressurs, sier fagforbund-lederen.
