Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer.
Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år.
Vil selge milliarder
– Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag.
Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året.
Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger.
Satset stort fra starten
Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet.
– Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag.
Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren.
Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen
Samler informasjon
Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett.
Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning.
Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer.
Store muligheter på norsk sokkel
Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet.
Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte.
Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører.
– Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg.
Virtuell lunsj
På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York.
På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene.
– Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene.
– Skikkelig tøft
Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt.
– Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget.
Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn.
– Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag.
På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen
Skyndet seg sakte
Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned.
Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet».
– IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag.
– Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper?
– Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag.
Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast.
Podcast link
De siste årene har oljebransjen vært preget av store nedbemanninger. Årsaken er krisen som startet da oljeprisen begynte å falle i 2014.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forpleining i Equinor
Driver primært renhold og kantinedrift
858 ansatte i dag
Betjener 26 installasjoner
Håndterer over én million overnattinger årlig
Men den siste tiden har nyhetene i større grad fått positivt fortegn. Kuttene har avtatt og mange bedrifter har heller begynt å ansette.
Flere nye enn på lenge
Nå skal Equinor, tidligere Statoil, ansette 79 nye medarbeidere innen forpleining. Det vil i hovedsak si kokker og renholdere på plattformene. Medarbeiderne fungerer i tillegg som mannskap på helikopterdekket og har andre beredskapsoppgaver om bord.
Det er den største rekrutteringsrunden på lenge innen disse fagområdene.
Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Vi har søkt litt i arkivene, men ikke funnet tilsvarende. Det er definitivt den største oppbemanningen siden Statoil ble slått sammen med Hydro i 2007, forteller Tor Egil Hopen Saue til Sysla.
Han er direktør for Equinors forpleiningsvirksomhet. Avdelingen har totalt 858 ansatte og leverer i dag tjenester til 26 installasjoner på norsk sokkel.
Gigant gir arbeid
Det er spesielt det nye gigantfeltet Johan Sverdrup som gjør at det nå er behov for flere medarbeidere. Feltet skal starte produksjonen neste år.
– Med nye installasjoner på trappene blir det behov for flere forpleiningsarbeidere. I tillegg skal vi erstatte folk som har gått av med pensjon, sier Saue.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Selv om Johan Sverdrup er hovedgrunnen til at det er behov for flere folk, skal de nyansatte jobbe på mange ulike steder.
– De blir fordelt på alle våre installasjoner etter behov, sier Saue.
Effektivisering
Som resten av bransjen har Equinor de siste årene vært svært opptatt av effektivisering og kostnadskutt. Som følge av ulike forbedringer har selskapet klart å drive forpleining på fire nye plattformer uten å ansette nye medarbeidere i avdelingen.
– Vi har klart å betjene Gudrun, Valemon, Gina Krog og Aasta Hansteen ved å bruke eksisterende personell, sier Saue.
Nå er Sverdrup-plattformen på plass
Ifølge direktøren har forpleiningsavdelingen vært litt berørt av nedbemanningene selskapet har vært gjennom de siste årene.
De første nye medarbeiderne skal være på plass allerede i oktober.
Vil ha langsiktighet
I fagforeningen Safe blir nye arbeidsplasser møtt med glede.
– Det er veldig positivt at vi er på vei ut av den dypeste dalen og at det kommer nyansettelser, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst.
– Forpleiningsleddet har merket krisen godt og har tatt sin store del av kuttene på norsk sokkel. Det har vært veldig utfordrende, sier hun.
Se ferske bilder fra Sverdrup-feltet
Samtidig har Rysst en oppfordring til Equinor og de andre oljeselskapene.
– Vi ser mange korte kontrakter i bransjen, noe som fører til mye innleie og midlertidig ansettelser. Dette rammer også forpleiningsleddet. Det er vanskelig å gi folk forutsigbarhet i en slik situasjon, og det er ødeleggende for rekrutteringen til næringen. Operatørene må tenke mer langsiktig, sier Safe-lederen.
De 79 som nå skal ansettes i Equinor, blir imidlertid fast ansatt i selskapet og er dermed blant de heldige som unngår uforutsigbarheten Rysst sikter til.
Selskapet ACEL skal levere og installere et hybrid fremdriftssystem til det som blir den største linebåten i Norge, MS Geir.
Det skriver selskapet i en melding i dag.
Fakta
Forlenge
Lukke
ACEL AS
Totalleverandør av elektrotjenester til skip
120 ansatte
Hovedkontor i Ålesund
– Det er en omfattende installasjon med fokus på energieffektivisering, driftsøkonomi og sikkerhet, uttaler Martin Skåravik, avdelingsleder for Power Systems i ACEL.
ACEL skal levere elektroinstallasjon, utstyrleveranse og ingeniørarbeid i forbindelse med installeringen av fremdriftssystemet. Linebåten er planlagt levert til eier i desember neste år. Byggingen foregår på Vaagland Båtbyggeri i Halsa.
Strukket seg lang for å få norske leverandører
MS Geir har en lengde på 63 meter og en bredde på 13,5 meter, og skal utstyres med såkalt A Cell Propulsion fra ACEL. Batteripakken fra Corvus Energy er på hele 270 kWh.
– Et slik batterisystem vil gi store kostnadsbesparelser og større fleksibilitet i skipets operasjon, heter det i meldingen.
Eieren av båten er rederiet H.P. Homeset. Ifølge meldingen har rederiet strukket seg langt for å få norske leverandører til å bygge skipet.
Både design, bygging og leverandør av utstyr for fremdrift kommer fra maritime bedrifter på Vestlandet.
Brunvoll har sikret to nye utstyrskontrakter.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
System til sightseeing-båt
Brunvoll Mar-El skal levere et plug-in hybridsystem til den nye sightseeingbåten «Brim Explorer».
Brunvoll’s Triton Hybrid pakke er en komplett elektro- og batteripakke med styresystem for framdrift og manøvrering.
Båten vil under sightseeing køyre i fullt batteri (elektromode) som gir stillegående og miljøvennlig drift, skriver selskapet i meldingen.
Katamaranen er under bygging av Maritime Partner i Ålesund.
«Hordagut» er Hordalaks sin nye brønnbåt. Illustrasjon: Heimli Design AS
Utstyrspakke til brønnbåt
Brunvoll har også signert kontrakt med Fitjar Mekaniske Verksted for levering av framdrift-, manøvrering- og kontrollsystem til brønnbåten «Hordagut» til rederiet Hordalaks.
Brunvoll skal levere siste kvartal 2019.
– Brunvoll er stolte over å bli valgt som leverandør til den nye brønnbåten til Hordalaks, sier Roar Slotsvik i Brunvoll Gruppen.
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Når vannstanden øker, blir stormflo mer alvorlig. Derfor må Europa investere mer i å sikre kysten mot stormfloskader, varsler forskere ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC).
Økt datakraft har gjort dem i stand til å kjøre vannstandsmodeller i høyere oppløsning og større skala, og beregne hvor store skadene kan bli i fremtiden. Det har gitt foruroligende resultater: I en artikkel i Nature Climate Change beregner de at det årlige skadebeløpet fra stormflo kan øke med opptil 1000 ganger i 2100.
For Norge er det spesielt ille: Det forventede årlige skadebeløpet her ventes å nå mellom 10 og 32 milliarder kroner i 2050. I 2100 ventes det å ligge på minst 126 milliarder, i det verste scenariet 1,3 billioner. Det tilsvarer omtrent alle utgiftene på statsbudsjettet for 2018. Bedre arealplanlegging langs kysten og fysiske stormflobarrierer må til for å sikre verdiene våre i fremtiden, fastslår forskerne. For de av oss som ikke har tilgang til Nature Climate Change, har Carbon Brief en grei gjennomgang.
Mer ekstremvær i vente
2018 har vært preget av flere ekstremt varme perioder i deler av verden. Dette kan det bli mer av de neste fem årene, ifølge en ny studiepublisert i Nature Communications.
Forskerne har brukt statistiske metoder for å lage en sannsynlighetsberegning av global temperatur i perioden 2018–2022. Den viser at naturlige variasjoner på toppen av den menneskeskapte komponenten i global oppvarming, gir en økt sannsynlighet for perioder med høye eller ekstremt høye temperaturer.
Dataene viser at havet vil varmes opp hurtigere enn luften over land, noe som kan øke risikoen for flommer, orkaner, tyfoner og sykloner. Metoden som er brukt innebærer å analysere data fra tidligere klimamodeller for å se hvilke som best kunne forutsi trender i temperaturutviklingen. Studien sier imidlertid ikke noe om regionale forhold, så det er ikke mulig ut fra dette å «varsle» flere hetebølger i Europa eller skogbranner i USA.
Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero har tro på den nye studien: – Når man bare ser på 5–10 år fremover, som de i første omgang gjør her, så har de nok ganske god dekning. Det er nok en god sannsynlighet for at de har en del å fare med, og at vi kan få noen varme år fremover, sier han til NRK.
Truer pensjonsfond med klimasøksmål
Tidligere i sommer ble det kjent at mange av de største pensjonsfondene i Storbritannia ikke har vurdert risikoen knyttet til klimaendringer. De bør de snarest gjøre, mener juristene i Client Earth i London.
Mandag skrev Financial Times at organisasjonen har sendt brev til fjorten britiske pensjonsfond der de advarer fondene mot fremtidige klimasøksmål dersom de ikke tar klimarisiko på alvor. Client Earth vet hva de snakker om.
For noen år siden gikk de til sak mot den britiske regjeringen fordi de mente myndighetene ikke gjorde nok mot luftforurensing. De vant og politikerne ble tvunget til å iverksette flere tiltak. Brevene som ble sendt pensjonsselskapene finner du her.
Billige utslipp fra kull
Den tyske kraftgiganten RWE, som er selskapet med størst CO2-utslipp i EU, har sikret seg mot økningen i CO2-prisen. RWE har kjøpt nok kvoter til å dekke utslippene frem til 2021 for en tredjedel av dagens markedspriser, forteller Bloomberg.
CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt kraftig den siste tiden og nådde denne uken 18 euro pr tonn, som er den høyeste prisen siden før finanskrisen. CO2-priser i denne størrelsesorden begynner å svi for mange kullselskaper, men RWE kan altså fortsette å kjøre kullkraftverkene sine uten å bekymre seg for ekstra kostnader.
Denne saken fra Reuters forklarer bakgrunnen for økningen i CO2-prisen som vi nå ser. En reform av systemet gjør at overskuddskvoter fra 2019 vil bli tatt ut av markedet, slik at tilbudet blir lavere. Dette betyr at man kan vente en videre økning av kvoteprisen fremover. Gjennomsnittet av analyser Reuter nylig har innhentet peker mot at CO2-prisen vil nå 20,79 Euro i 2020.
Denne artikkelen på Klimavakten forklarer hvordan kvotemarkedet fungerer.
Gassturbiner og stranded assets
«Stranded assets» er en betegnelse som ofte brukes når vi snakker om klima og langsiktige investeringer i petroleumssektoren. Da dreier det seg gjerne om saker der investor ikke tar høyde for at prosjektet kan stå i fare for å ikke svare seg dersom energiomstillingen går raskt nok og klimamålene nåes.
Denne uken bruker Finacial Times samme betegnelse – stranded assets – om gassturbinindustrien. I artikkelen «Gas turbine competition heats up as sales fall» heter det at naturgass fremdeles ofte blir beskrevet som «fremtidens drivstoff». Videre heter det at det nok ikke kan oppleves akkurat slik dersom du er tilbyder av turbiner for gassdrevet kraftproduksjon.
Salget av gassturbiner har skrumpet kraftig, takket være stadige prisfall innen fornybar energi. Og når markedet for gassturbiner kjølner, hardner konkurransen blant disse industriaktørene til. I artikkelen får IEA «æren» av å ha gitt næringen alt for store forhåpninger med formuleringen «golden age of gas» – spådommer som ikke har slått til på de syv årene som er gått takket være stadige prisfall på fornybar energi som sol og vind.
Økokrim bekrefter til Dagens Næringsliv at den norske forsikringsagenten Skuld Marine Agency er siktet i «Harrier»-saken, og skal ha blitt informert om dette «en tid tilbake». Tidligere har daglig leder i Skuld Marine Agency, Ståle Hansen, opplyst til samme avis at selskapet ikke har vært siktet, skriver DN.
Ståle Hansen sier han har vært «fullstendig ærlig i de opplysningene» han ga.
— Dette var de opplysningene jeg satt på, sier han til DN.
Han presiserer senere til samme avis at han har iverksatt en intern undersøkelse på hvorfor denne informasjonen ikke har kommet til han tidligere.
Økokrim mener skandaleskipet «Harrier» (tidligere «Tide Carrier») ble sendt til ulovlig opphugging i Pakistan. Skuld Marine Agency leverte forsikring for lasteskipet, hvor navnet på forsikringsbeviset var «Break-up Voyage», hvor skipet i beviset hadde destinasjon Gadani i Pakistan.
Skipet havarerte utenfor Jæren da det var på vei fra Høylandsbygd i Kvinnherad, hvor det hadde ligget i opplag de siste ti årene. Etter havariet ble det bestemt at skipet skulle holdes tilbake i landet, på grunn av mistankene om at skipet var på vei til ulovlig opphogging, eller «beaching», som praksisen kalles (se faktaboks under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Beaching
«Beaching» betyr at skipene rennes opp på langgrunne strender ved høyvann og hugges der. Foregår idag i India, Pakistan og Bangladesh.
Hongkong-konvensjonen er en internasjonal konvensjon om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, og ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) på en diplomatkonferanse i Hongkong i 2009.
Norge ratifiserte konvensjon i 2013, som det første landet i verden.
Rederiforbundet fraråder sine medlemmer å resirkulere skip ved verft som bruker «beaching» som metode.
Tidligere siktet to selskaper for miljøkriminalitet
Økokrim har tidligere siktet to selskaper for miljøkriminalitet i den samme saken. De to selskapene Eide Marine Eiendom og Eide Marine Service – som nå er konkurs – er begge eid av Georg Eide.
Georg Eide. Arkivfoto: BERGENS TIDENDE
Det var Eide Marine Eiendom som tidligere eide lasteskipet , og selskapet er siktet sammen med det konkursrammede Eide Marine Service. Georg Eide er ikke siktet i saken
Første gang
Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, sa tidligere i august at de mener det er overveiende sannsynlig at Harrier var på vei til ulovlig opphugging i Pakistan.
Seksjonssjef Einar Knutsen i Miljødirektoratet mener avfallet om bord ikke kommer fra normal drift av skipet.
Lasteskipet «Harrier» har ligget i arrest siden i fjor, etter det norske myndigheter mener var et forsøk på å sende skipet til ulovlig opphugging i Pakistan. Det var aller første gang at norske myndigheter tok et skip i arrest på dette grunnlaget.
Harrier har i lengre tid ligget på opplagsplass i Farsund, hvor den har vakt frustrasjon både fra havnen som pliktet å ta skipet imot (GMC Maritime), samt ordføreren og havnefogden.
For en uke siden fikk skipet endelig tillatelse til å forlate norsk farvann, etter å ha godtatt kravet om å sendes til resirkulering på et OECD-godkjent verft utenfor Izmir i Tyrkia.
Forsvant fra radaren
Tidligere i august gikk alarmen igjen hos norske myndigheter, da skipet etter å ha ankommet den engelske kanal forsvant fra radaren i flere timer, skriver DN. Kystverket fanget ikke opp såkalte AIS-signaler fra skipet, som skipet er pliktig å sende ut.
Harrier har allerede fått en bot på en halv million i for å ikke ha sendt posisjonen sin via AIS-sender, samt sluppet ut ulovlige mengder svovel.
Kartverket opplyser til DN at skipet senere ble lokalisert, og at skipet onsdag ettermiddag befant seg vest for Portugal med kurs sydover. Torsdag snudde skipet inn i Middelhavet på vei mot Tyrkia.
Siktet «cash-buyer»-selskap i Singapore
Samtidig pågår Økokrims etterforskning for fullt. De mener det er det Singapore-baserte selskapet Wirana Shipping – et av verdens største «cash-buyer»-selskap – som var den reelle kjøperen av Harrier i 2015.
Wirana Shipping Corporation er også siktet i saken, bekrefter politiadvokat Magnus Engh Juel overfor DN.
– Etterforskningen pågår fremdeles. Vi jobber mot påtaleavgjørelse for Wirana i løpet av 2018, sier han.
Kongsberg Maritime har signert kontrakt med verftet Nanjing Jinling Shipyard Co. i Kina for leveranser av elektro og hybride systemer til ni ro-ro fartøy.
Det melder selskapet i en børsmelding fredag.
Fartøyene er bestilt av Grimaldi Group i Italia.
Kontrakten har en verdi på mer enn NOK 400 millioner, og har en opsjon på ytterligere tre fartøy.
Inkludert opsjonen, kan kontraktsverdien totalt bli over NOK 500 millioner.
– Kontrakten viser at våre konsepter for hybride fartøy utvides til nye fartøystyper og posisjonerer Kongsberg som en ledende leverandør av hybrid teknologi innen offshore- og maritime fartøy,” sier Stene Førsund i Kongsberg Maritime, i meldingen.
Leveranse av fartøyene vil ifølge selskapet starte i 2020.
De avanserte fartøyene vil bli 238 meter lange, med en dekksbredde på 34 meter og en tonnasje på 64.000 tonn.
Fartøyene vil ha kapasitet til å transportere kjøretøy med en samlet lengde på 7.800 meter, tilsvarende om lag 500 trailere. Opsjonen er for tre fartøy med kjøretøykapasitet tilsvarende 5.800 meter.
Leveransen til fartøyene, inkluderer leveranse og integrasjon av store batterisystemer, akselgeneratorer, frekvensomformere og kontrollsystemer. Kongsberg Maritimes leveranser vil starte i midten av 2019 og forventes ferdig levert innen 2022.
Danske A.P. Møller – Mærsk har bestemt seg for å børsnotere datterselskapet Mærsk Drilling som et selvstendig selskap, melder konsernet fredag.
Børsnoteringen skal skje neste år, og selskapet har allerede sikret finansiering på 1,5 milliarder dollar – 12,7 milliarder kroner med dagens kurs.
Ifølge E24 anslår DNB Market riggselskapets verdi til 4,5 milliarder kroner.
I august i fjor kvittet Mærsk-konsernet seg med oljevirksomheten da Mærsk Oil ble solgt til Total.
I 2016 ble det kjent at A.P. Møller – Mærsk vil legge om strategien. Konsernet skal rendyrkes som logistikkselskap, og det er grunnen til endringene som gjøres.
– Mærsk Drilling har gjort en god jobb i en tid med stor usikkerhet og er godt posisjonert
Flytedokken i Hirtshals havn veltet i morges.
Et skip er fanget inni dokken, skriver danske medier.
Sysla får bekreftet at det er fiskebåten Hardhaus som står i flytedokken.
– Ja, vi er på vei ned der nå. Vi har ikke så mye detaljer ennå, men er klar over at dokken har seget skjev. Vi har ingen tilbakemelding på om ting er under kontroll, så vi er redde for konsekvensene, sier reder Inge Møgster i rederiet Hardhaus.
Den norske fiskebåten var inne for maling og klassearbeid, og har stått i dokken i halvannen uke. Den skulle være ferdig neste onsdag.
– Det er en kjedelig situasjon, selvfølgelig, men nå med uvisse konsekvenser. Vi får se hva som skjer utover dagen, men vi er bekymret, sier Møgster.
Tok inn vann
Ifølge avisen Nordjyske var det ingen personer inne i flytedokken da ulykken skjedde. Dansk TV2 skriver at den har tatt inn vann og veltet til den ene siden.
– Vi prøver å få styr på situasjonen. Vi arbeider med å få båten ut nå, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør på Hirtshals Yard til Sysla.
