Kategoriarkiv: Offshore.no

Byggingen av nye ferjer til Bjørnefjorden noen uker forsinket

Høsten 2016 ble det klart at Torghatten Nord overtar ferjedriften over Bjørnefjorden, mellom Halhjem og Sandvikvåg i Hordaland. I dag er det Fjord 1 som opererer sambandet. Ifølge NRK var Torghatten Nords tilbud på 4,7 milliarder kroner årlig over én milliard billigere enn det Fjord 1 kom med. Fakta Forlenge Lukke Torghatten Nord Del av Torghatten-konsernet Driver i dag sjøtransport hovedsakelig i Nord-Norge Hovedkontor i Tromsø Drøyt 600 ansatte Torghatten Nord overtar driften 1. januar 2019. Forsinket Selskapet har bestilt fem nye ferjer som skal gå i sambandet.  Disse bygges ved Vard-verftet i Breivik og Tersan Shipyard i Tyrkia. Det første året skal fire av ferjene vært i drift, mens den femte blir  klar til 2020. Det har imidlertid oppstått forsinkelser ved begge verftene, bekrefter administrerende direktør Torkild Torkildsen overfor Sysla. – Vi ligger noen uker etter den opprinnelige planen, sier han. Inn i kritisk fase Foreløpig ser det imidlertid ikke ut for at forsinkelsen vil gå ut over oppstarten 1. januar. – Hvis det ikke drar ytterligere på, skal vi klare det, sier Torkildsen. Hordaland skal betale mer for å kutte utslipp fra ferger Han er imidlertid klar på at tiden framover blir svært avgjørende. – Vi går nå inn i en kritisk fase, der ferjene skal utrustes, sier han. Plass til 550 De nye ferjene blir 130 meter lange og 20,7 meter brede. De vil ha plass til 130 personbiler og 550 passasjerer. Torghatten får fortsette fergedrift i kjerneområdet sitt – Det er lagt ned en stor innsats i å utvikle en type fartøy som vil møte fremtidens krav til energieffektivitet og lavutslippsteknologi. Fergene vil få installert et gasselektrisk hybrid fremdriftsanlegg med batterier som gjør at forbruk og utslipp fra gassmotorene reduseres. Batteripakken arrangeres som plug-in med lading av strøm fra land, uttalte Torkildsen i en melding da Vard fikk kontrakt på to av ferjene.

– Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge

– Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt, sier leder for store operasjoner i Equinor, Morten Ruth. Sysla har tidligere skrevet om den omfattende operasjonen for å få plattformmodulene installert på feltet. Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn. Les også: Snart jobber 800 arbeidere på Martin Linge-plattformen Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet. – Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth (les hele saken her) De neste månedene vil inntil 800 arbeidere jobbe på Martin Linge-feltet til enhver tid, før plattformen kan begynne å produsere gass. Kjøpte for 12 milliarder Det som er spesielt med dette prosjektet for Equinor, er at de offisielt tok over som operatør på prosjektet idet modulene ankom Rogaland. Fakta Forlenge Lukke MARTIN LINGE Funnår: 1978. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Estimert 2019. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Aftenbladet. So far so good Det er en omfattende jobb å ta over som operatør. – Det er en krevende overgang. Vi kan ha forskjellige syn på tekniske løsninger og status, for eksempel, sier Ruth. For det første må informasjonen og dokumentasjonen på prosjektet overføres til Equinor sine systemer. En del av jobben er også å gå gjennom jobben som er gjort, og sjekke at status faktisk er lik det som er oppgitt i dokumentasjonen. – Alt tyder på at ting er i henhold til den standarden vi forventer. Det har ikke dukket opp noen spesielle ting i forbindelse med overtakelsen, sier Ruth. Har funnet noe ekstraarbeid Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. – Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt. Vi har et godt samarbeid med Technip og Total, som har folk som er blitt med over. I store trekk var funnene som Equinor forventet ut fra papirene. – Det var ikke noe spesielt foruroligende, men vi har funnet noe ekstraarbeid, slik vi alltid gjør, sier Ruth. Fortsatt uklart om oppstart De siste månedene har de også jobbet med å få oversikt over hvor mye arbeid som faktisk gjenstår før produksjonen kan starte. De som er spente på oppstartsdatoen for Martin Linge-feltet, må smøre seg med tålmodighet en stund til. Fakta Forlenge Lukke Martin Linge-plattformen Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge. I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av. I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt. Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben. Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter. Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. – Vi trenger en måned eller to til før vi har klarhet i hvor mange arbeidstimer som gjenstår, og hvilken effektivitet vi forventer i arbeidet på plattformen. Først da kan vi si når produksjonen starter på feltet, sier Ruth. Se bildene fra installasjonen av modulene på feltet under

– Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge

– Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt, sier leder for store operasjoner i Equinor, Morten Ruth. Sysla har tidligere skrevet om den omfattende operasjonen for å få plattformmodulene installert på feltet. Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn. Les også: Snart jobber 800 arbeidere på Martin Linge-plattformen Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet. – Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth (les hele saken her) De neste månedene vil inntil 800 arbeidere jobbe på Martin Linge-feltet til enhver tid, før plattformen kan begynne å produsere gass. Kjøpte for 12 milliarder Det som er spesielt med dette prosjektet for Equinor, er at de offisielt tok over som operatør på prosjektet idet modulene ankom Rogaland. Fakta Forlenge Lukke MARTIN LINGE Funnår: 1978. Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Oppstart: Estimert 2019. Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass. Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018. Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Aftenbladet. So far so good Det er en omfattende jobb å ta over som operatør. – Det er en krevende overgang. Vi kan ha forskjellige syn på tekniske løsninger og status, for eksempel, sier Ruth. For det første må informasjonen og dokumentasjonen på prosjektet overføres til Equinor sine systemer. En del av jobben er også å gå gjennom jobben som er gjort, og sjekke at status faktisk er lik det som er oppgitt i dokumentasjonen. – Alt tyder på at ting er i henhold til den standarden vi forventer. Det har ikke dukket opp noen spesielle ting i forbindelse med overtakelsen, sier Ruth. Har funnet noe ekstraarbeid Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. – Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt. Vi har et godt samarbeid med Technip og Total, som har folk som er blitt med over. I store trekk var funnene som Equinor forventet ut fra papirene. – Det var ikke noe spesielt foruroligende, men vi har funnet noe ekstraarbeid, slik vi alltid gjør, sier Ruth. Fortsatt uklart om oppstart De siste månedene har de også jobbet med å få oversikt over hvor mye arbeid som faktisk gjenstår før produksjonen kan starte. De som er spente på oppstartsdatoen for Martin Linge-feltet, må smøre seg med tålmodighet en stund til. Fakta Forlenge Lukke Martin Linge-plattformen Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet. I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea. Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge. I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av. I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt. Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben. Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter. Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent. I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet. I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut. Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad. – Vi trenger en måned eller to til før vi har klarhet i hvor mange arbeidstimer som gjenstår, og hvilken effektivitet vi forventer i arbeidet på plattformen. Først da kan vi si når produksjonen starter på feltet, sier Ruth. Se bildene fra installasjonen av modulene på feltet under

Juridiske problemer senker resultatet til EAM Solar

Solenergiselskapet EAM Solar, som er listet på Oslo Børs, går ut av andre kvartal i år med en noe bedre omsetning sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet fikk inn 1,4 millioner euro, tilsvarende 13,4 millioner kroner etter dagens vekslingskurs – det kommer frem av selskapets kvartalsrapport for andre kvartal. Fakta EAM Solar Er et investeringsselskap som kjøper og drifter solparker Har i dag produksjon fra 25 parker og en forventet årsproduksjon på 38 GWh Hovedkontor i Oslo, børsnotert i 2010 Geografisk hovedfokus på Tyskland, Spania og Italia Største eiere er Sundt-søsknene Helene og Christian, Stein Erik Hagens Canica og Astrup-familiens Bjørgvin Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup er storaksjonærer i investerings-selskapet. Les også: Rekordproduksjon for EAM solar – snur minus til pluss Selskapets resultat før ned- og avskrivninger endte på ubetydelige 300 euro, totalt for første halvår ble samme resultat negative 263.000 euro – tilsvarende 2,25 millioner kroner . Selskapet rapporterer også at de så langt i år har et negativt resultat før skatt på to millioner euro – tilsvarende omtrent 19 millioner kroner. Store advokat-utgifter Store deler av kostnadene selskapet har hatt i andre kvartal kommer fra utgifter til juridisk bistand. Selskapet har i lengre tid vært part i flere søksmål etter at de kjøpte en rekke solkraftanlegg i Italia på premiss om langvarige kontrakter med italienske myndigheter. Dette viste seg ikke å stemme, i tillegg til at anleggene ikke var bygget etter myndighetskrav. Den såkalte P31-anskaffelsen fører til at selskapets fremtid er sterkt avhengig av utfallet av rettsaken som nå pågår i Milano i Italia. Selskapet skriver at de forventer en avgjørelse tidligst i slutten av 2018, men sannsynligvis tidlig i 2019. Les også: Rettstvist gir lavere inntekter for EAM Solar Selskapet har i andre kvartal 821.000 euro i juridiske kostnader, sammenlignet med bare 209.000 euro i operasjons-kostnader i samme periode. For hele 2017 er den samme kostnaden på enorme 6,6 millioner euro – tilsvarende 62 millioner kroner. Imidlertid viser det justerte EBITDA-resultatet at selskapet får et positivt resultat på 0,8 millioner euro – rundt 7,6 millioner kroner. Dette er en liten nedgang fra samme periode i fjor. Lavere produksjon enn ventet Selskapet har for tiden seks kraftanlegg med en total kapasitet på 8.6 MW og en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 12,7 GW-timer. Dette kvartalet produserte anleggene kraft tilsvarende 4 103 MW-timer, noe som er 1.5 prosent lavere enn ventet, ifølge selskapet. Halvårlig produksjon var også noe lavere enn selskapet selv predikerte. For årets første seks måneder produserte EAM Solar 6 133 MW-timer – rundt åtte prosent lavere enn ventet. Selskapet forklarer avviket fra predikert produksjon med lav solstråling i årets første kvartal.

Solberg advarer: 43 timers arbeidsuke hvis ikke flere begynner å jobbe

– Hvis vi ikke skal kutte i velferden i framtida, må flere begynne å jobbe. Det er regjeringens viktigste jobb. Til sammenligning må normalarbeidstiden øke fra 37,5 timer til 43 timer i uka hvis sysselsettingsandelen holdes på dagen nivå, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet under Arendalsuka tirsdag. Framtidsscenarioet er velkjent: En kraftig økning i antall eldre og pensjonister, lavere bidrag fra olje- og gassnæringen og svakere vekst i oljefondet vil sette velferdssamfunnet på betydelige prøvelser. Det borger derfor for kutt i velferden og offentlige tilbud, hvis vi ikke klarer å øke bidragene til økonomien fra arbeidslivet. Nei til sekstimersdagen Solberg understreket at det ikke er regjeringens politikk å utvide normalarbeidsuka, men advarte samtidig mot å gjøre det motsatte. SV, MDG og Rødt har alle gått inn for sekstimersdagen. LO har også vedtatt krav om innføring av ulike former for arbeidstidsforkortelser, blant annet sekstimersdagen. Leder Arild Grande av Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg åpnet nylig for at partiet kunne vurdere et begrenset omfang av sekstimersdagen, selv om den neppe er aktuell som ny nasjonal, statlig norm. Sekstimersdagen er oppskriften på nedbygging av velferden, mener Solberg. Fleksible ordninger Hun foreskriver heller en rekke tiltak for å inkludere flere grupper – mer heltid blant kvinner, flere innvandrere i jobb og ordninger for å ta i bruk folks restarbeidsevne – i arbeidslivet. For dem som tilhører den siste gruppen, ønsker Solberg ordninger der det offentlige hjelper bedrifter med å gi folk som ikke kan arbeide på 100 prosent kapasitet jobb. – Vi har snakket om restarbeidsevne i 20 år. Næringslivet kan ikke gjøre dette alene. Vi må ha fleksible løsninger, hvor det offentlige bidrar. Det kan for eksempel være med lønnstilskuddsordninger, sa Solberg.

Equnior partner i nytt nasjonalt senter for kunstig intelligens

I en pressemelding står det: «For å styrke den nasjonale innsatsen på kunstig intelligens inviterer Telenor, NTNU og SINTEF norsk næringsliv og forskning inn som partnere i Norwegian Open AI Lab. I første omgang vil DNB, DNV GL, Equinor og Kongsberg Gruppen inngå som partnere,» skriver Aftenbladet. Statoil legger datasenter til Bergen Norwegian Open AI Lab skal bidra til at det utvikles løsninger som er spesielt rettet mot partnernes virksomhetsområder, og der hvor Norge ellers kan ta internasjonale posisjoner, ifølge meldingen. Norge har nasjonale fortrinn med godt utbygget IKT-infrastruktur, høy kjøpekraft, kompetanse og teknologivillighet i befolkningen. En kraftsamling på kunstig intelligens er sentral for at Norge skal kunne konkurrere i det globale markedet. Gjennom utvidelsen av samarbeidet ved AI-laben underbygger vi tradisjonen vi har for samarbeid mellom næringsliv og akademia her i landet. Statoil etablerer nytt operasjonstøttesenter på land Norwegian Open AI Lab er en utvidelse av den tidligere Telenor-NTNU AI-Lab ved NTNU i Trondheim. Dette initiativet bygger videre på en flerårig satsing på forskning og innovasjon innen kunstig intelligens/maskinlæring og stordata. Norwegian Open AI Lab skal ikke bare gi undervisning i og drive verdensledende forskning på kunstig intelligens og analyse av stordata. Laboratoriet skal også utvikle ny teknologi og nye tjenester innenfor de samme områdene. Partnerne i Norwegian Open AI Lab bidrar med midler, kompetanse og data, og vil dermed styrke samarbeidet på tvers av industrisektorer. Felles for alle partnerne er at de allerede bidrar med betydelige ressurser til forskning innen kunstig intelligens og stordata ved NTNU.

Problemene fortsetter for forlist brønnbåt – nektes anløp til havn

Natt til tirsdag chilensk tid startet slepingen av «Seikongen» fra landsbyen Chonchi, like sør for Castro på øya Chiloé i sørlige Chile, til Talcahuano midt i landet. Brønnbåten gikk ned etter kun en måned i drift i oktober i fjor. Les også: Her går den flunkende nye brønnbåten ned Det var flere forsinkelser før man klarte å heve «Seikongen», og nå fortsetter problemene. Ifølge BioBioChile ligger «Seikongen» forankret i Ancud, helt nord på øya Chiloé, som bare er 80 kilometer i luftlinje fra der slepingen startet. Årsaken til at brønnbåten ligger nettopp her, er fordi slepebåten «Taltal» fikk motortrøbbel underveis til Talcahuano. En ny slepebåt, «Allipen», ble sendt fra regionen Bío-Bío midt i landet, og er allerede ankommet. “Seikongen”. FOTO: Ancud Informa Nektes anløp til havn i Talcahuano Havnesjefen i Ancud, Ricardo Barrios, forteller at det er flere grunner til at «Seikongen» fortsatt ikke kan forlate Ancud, selv om en ny slepebåt er er på plass. Les også: Ingen klarte å heve den splitter nye brønnbåten. Etter åtte måneder er den på vei opp. Barrios sier det er utfordrende værforhold på vei nordover, og de ønsker å vente til været blir bedre. I tillegg må papirer godkjennes for den nye slepebåten. Det største problemet er likevel at Court of appeals i Concepcion, som tilsvarer lagmannsretten i Norge, nekter «Seikongen» å legge til kai i Talcahuano. Brønnbåten må vente til en såkalt «Recurso de Protección» er behandlet, skriver BioBioChile. «Recurso de Protección» er en type klage som i korte trekk innebærer at grunnloven gir personer eller grupper klagerett, hvis de mener en handling går utover konstitusjonelle rettigheter. Det var borgermester i Talcahuano, Henry Campos, som leverte en slik klage i forrige uke. Det skal være rundt 100 tonn råtten laks inni «Seikongen», og den råtne fisken har dannet en gift gass som kalles hydrogensulfid, som potensielt er dødelig for mennesker. Det er på bakgrunn av dette Campos leverte klagen, og han omtaler avgjørelsen fra domstolen som en «triumf». – Vi er veldig fornøyd med denne avgjørelsen, sier han. Ønsker å bli kvitt «Seikongen» Nå varsler borgermester i Ancud, Carlos Gómez, at de vil levere en tilsvarende klage. – Vi leverer denne med tanke på situasjonen som har oppstått, sier han til Soy Chile. Gómez ønsker at «Seikongen» skal forlate Ancud umiddelbart. En rekke lokale fiskere og organisasjoner har protestert mot at brønnbåten ligger i Ancud. Når «Seikongen» eventuelt ankommer Talcahuano, vil den råtne laksen fraktes med lastebiler fra havnen til et spesialanlegg i byen Florida, som ligger rundt 40 kilometer unna.

Ny letebrønn for Faroe Petroleum

– Dette er en spennende letebrønn. Vi har brukt leteteamet i Stavanger og har fulgt en geologisk trend fra Frosk funnet til Aker BP inn i Storbritannia. Geologien slutter ikke på grensen, sier Helge Hammer, leder for Faroe Petroleum i Norge i en pressemelding tirsdag. Ifølge selskapet er brønnen forventet å koste om lag 15 millioner dollar. Ressursanslaget for Agar er 60 millioner fat oljeekvivalenter, og brønnen forventes påbegynt allerede i slutten av denne måneden. Med dette har Faroe syv lete og avgrensningsbrønner i månedene fremover. Selskapet har tidligere vært aktiv på Færøyene og i Storbritannia, og skriver i meldingen at de lenge har vært på jakt etter gode forretningsmuligheter i Storbritannia. Letevirksomheten har de seneste årene vært mye større i Norge enn i Storbritannia, og det samme har vært tilfelle for Faroe. – Det er interessant at letingen nå tar seg litt opp på britisk side. Der er jo fortsatt spennende prospekter og nye utbygginger også på andre siden av grensen, skriver selskapet. Faroe Petroleum er et uavhengig olje- og gasselskap med aktivitet på norsk og britisk sokkel. Selskapet er nå verdsatt til over 5,5 milliarder kroner i London.

Bedre for John Fredriksen-kontrollerte Archer

I andre kvartal omsatte brønntjenesteselskapet Archer for 224,4 millioner dollar, opp fra 209 millioner dollar samme periode i fjor. Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag. – Jeg er glad over å se en forbedring på de fleste av våre driftsområder. Vi ser økt aktivitet offshore i Norge, i tillegg til Asia, sier Archer-sjef John Lechner i meldingen. Det John Fredriksen-kontrollerte selskapet tapte 2,3 millioner dollar på driften i perioden, noe som er en bedring fra et tap på 3,8 millioner dollar for samme tid i fjor. I april ble selskapet tildelt en Equinor-avtale verdt 6 milliarder. Selskapet forbereder seg til aktivitet på de nye plattformene, med oppstart i siste kvartal 2018. I den forbindelse vil norsk bemanning i selskapet øke med 30 prosent til 2000 ansatte i løpet av året.

– Markedet finnes ikke. Regelverket finnes ikke. Dette er upløyd mark.

«Konsulent», står det på adgangskortet som henger rundt halsen til Tom Eystø. Det er andre dagen hans på jobb i Wilhelmsens lokaler på Lysaker utenfor Oslo, og det nye adgangskortet er ikke klart enda. Selskapene i bygget består av det maritime industrikonsernet Wilhelmsen gruppen, samt rederiet Wallenius Wilhelmsen. Bilskipsrederiet eier om lag 130 ro-ro-fartøy, som frakter biler rundt omkring i hele verden. Her ligger også driftsselskapet for disse skipene, og senteret for en rekke maritime tjenester som omfatter alt fra opplag til smarte trosser. Markedet finnes ikke Nå eier de også halvparten av noe som aldri har vært lansert tidligere her til lands. Faktisk ikke noe sted i verden, såvidt vi har klart å finne ut: Et driftsselskap for autonome skip. – Vi jobber med å bygge et kontrollsenter i fjerde etasje her, hvor autonome skip kan driftes fra, sier Eystø. Ingeniøren har bakgrunn fra Kongsberg Maritime, som eier den andre halvparten av selskapet som ble lansert i april. Eystø har jobbet med dynamisk posisjonering i Kongsberg i 20 år. Nå leder han Massterly, som selskapet heter. Foreløpig er han eneste ansatte. Og han har ikke en eneste kunde. Det finnes nemlig ingen autonome skip å drifte ennå. Det første som kommer i drift, er etter alt å dømme Yara Birkeland, som etter planen skal stå klart i årsskiftet 2019/2020. Møt Eystø på Sysla Live i Bergen 18. september. Les mer her eller nederst i saken. Snudd helt på hodet Gjødselprodusenten Yara fant ut at de ville gjøre noen revolusjonerende grep på logistikksiden, og bygger et helelektrisk kontainerskip som etter hvert skal gå autonomt mellom Herøya, Breivik og Larvik. Prosjektsjef Bjørn Tore Orvik i Yara, som beskrives som den viktigste drivkraften bak deres satsing på verdenssensasjonen, sier valget av verft blir annonsert i månedsskiftet september/oktober. Båter bestilles typisk av rederier, gjerne etter at det er inngått kontrakt med befrakteren, som skal leie skipet. Det er unikt at godseier, et selskap som produserer varene som skal fraktes, står bak bestillingen av et fartøy. – Tradisjonelt sett ville godseier gå til et rederi, som igjen går til et verft, som igjen ville få inn aktører som Kongsberg. Min påstand er at dette prosjektet hadde sett helt annerledes ut dersom det hadde blitt gjort her, sier Eystø. – Ingen har sett dette før Yara blir eier av båten. Kongsberg er allerede inne i prosjektet Yara Birkeland, ved at de leverer de tekniske løsningene om bord på skipet. Men hvem som skal drifte det 80 meter lange fartøyet, som etter hvert skal gå helt uten mannskap, er fortsatt uvisst. – I diskusjonene rundt skipet kom det spørsmålet raskt opp – hvem kan drifte denne båten? Noe lignende er ikke bygget før. Ingen har sett verken teknologipakken eller energipakken før. Å sette det ut til en eksisterende operatør som driver med konvensjonelle skip skjønte vi kunne bli en utfordring, sier Eystø. Yara spurte Kongsberg hva de kunne tilby i driftsfasen. Teknologigiganten kan mye, men drifte skip har de liten erfaring med. Så de trengte en partner. Det ble Wilhelmsen. En god match, ifølge Eystø. – Jeg har 20 år med Kongsberg i blodet, og føler meg hjemme i gangene her allerede. Denne illustrasjonen har Massterly på nettsiden sin. Foto: Kongsberg Må rydde opp i «buzz-ordene» Massterly-sjefen legger ikke skjul på at det er avgjørende for hans suksess at oppdraget med å drifte Yara Birkeland havner hos ham. – Det er ingen hemmelighet at vi satser på å lande den kontrakten. Det er en «must win battle», sier Eystø. Om så skjer, starter den virkelige jobben. Hvordan i all verden ser driftsorganisasjonen til et autonomt skip ut? Noen oppklaringer er på sin plass først. For å luke ut forurensingen av språket rundt autonome fartøy, som Eystø sier. – Her er det mye «buzz-ord» i bruk, som ikke er særlig opplysende, sier han, og forklarer: Autonom betyr egentlig «den som lager sin egen lov». Dersom Yara Birkeland skulle seile helt autonomt, for eksempel, ville skipet selv ta beslutningen om hva det skulle gjøre. Om skipets algoritme foretrakk å seile til sørlandskysten en sommerdag og få litt sol på skroget, ville det gjort det. Og om algoritmen hadde funnet ut at det var mer lønnsomt å frakte bananer over Atlanteren, ville det prøvd seg på det. Mye finnes allerede Det er riktig at Yara Birkeland etter planen skal seile autonomt innen 2022. Men autonomien vil være begrenset til de funksjonen som et menneske må inn å håndtere i dag. – Resten er avansert automasjon, som vi har drevet med i 50 år, sier Eystø. På mange måter vil skipet operere etter samme prinsipp som mange av systemene som allerede befinner seg om bord på skip. Dynamisk posisjonering, for eksempel. En styrmann med DP-sertifikat kan sitte en hel dag i stolen uten å røre en spake, mens båten ligger på DP. Algoritmer behandler data fra sensorer som forteller om skipets posisjon, og hva som skjer i omgivelsene. Så forteller datamaskinen om bord thrusterne og propellene hva de skal gjøre for å beholde posisjonen. Mennesket griper først inn dersom noe går galt, eller operasjonen skal avsluttes. Eller noe så banalt som en vifte om bord på et fartøy. Hvis temperaturen går opp, og termostaten slår inn, vil viften begynne å gå. Hvis energiuttaket blir for høyt så må kanskje skipet starte en ny generator for å dekke strømforbruket. Og når temperaturen synker til det nivået menneskene har bestemt er akseptabelt, slår de seg av. Dette er ting som skjer automatisk, og dekkes av avansert automasjon i dag. Må ha et menneske i loopen Et fartøy som beveger seg autonomt vil fungere på samme måte. Algoritmene som styrer adferden vil kontrollere båtens bevegelser, men rammene for autonomien er satt av mennesker. Dermed vil Yara Birkeland etter planen kunne styre unna hindre i sjøen og unngå kollisjon med andre fartøyer. Men hun vil ikke stikke av til Panama for å hente bananer fremfor å frakte kunstgjødsel fra Herøya til Breivik. Og akkurat som med DP eller vifter, må det være et menneske på vakt for å kunne gripe inn hvis ting skjærer seg, og legge om ruten dersom det skulle trengs. Og det er her Massterly kommer inn. Konkurrerer mot lastebiler I fjerde etasje på Lysaker skal kontrollsenteret bygges. Om Yara Birkeland skal kontrolleres herfra er fortsatt i det blå, men det er ikke det eneste prosjektet Eystø jobber med. – Det er en håndfull slike prosjekter i gang over hele verden, som ikke er offentlige enda, sier han. Felles for dem, er at de ikke i utgangspunktet konkurrerer mot konvensjonell skipsfart. De konkurrerer mot lastebiler. – Det er det vi jobber mot i business-caset. – På tide å cashe inn på noen festtaler Den største bøygen er ikke teknologien. – Mye har vi allerede, og det vi ikke har vil komme. Det tar jeg for gitt, sier Eystø. Det er regelverket – begrensningene satt av Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapene – som er utfordringen. Yara Birkeland, for eksempel, vil ha flere avvik. Regelverket finnes ikke. Men også her er Eystø optimistisk. – De sitter på samme side av bordet som oss. De ønsker å få dette til, sier han. Også politikerne har uttalt seg positive til autonom sjøfart i iveren etter å flytte gods fra vei til sjø. – Nå er det tid for å cashe inn på noen festtaler, sier Eystø. 18. september møter du Tom Eystø på Sysla Live: Ocean 2018.  Dette er noen av spørsmålene Eystø svarer på fra scenen i Grieg-hallen i Bergen: Vil vi noensinne se et autonomt fartøy gjennomføre en kontrollert grunnstøting for å unngå en farligere situasjon? Hvem skal sitte i kontrollsenteret – sjøfolk eller IT-folk? Hvilke sertifikater vil trengs? Hvordan utdanner man seg til å kontrollere et autonomt skip? Hvor mange skip må Massterly få kontrakt på før det blir lønnsomt? Hvor kommer det neste autonome skipet? Hvordan kan norske bedrifter posisjonere seg i denne industrien? Les mer og meld deg på her.