I forrige uke brøt det ut streik på norsk sokkel da fagforeningen Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i riggoppgjøret. Natt til mandag ble streiken trappet opp. Nå er 1550 arbeidere på 28 installasjoner i streik.
Etter bruddet natt til 10. juli har det ikke vært dialog mellom partene, og situasjonen synes helt fastlåst.
– Alvorlig motangrep
Ifølge forhandlingsleder Jakob Korsgaard vil Rederiforbundet vurdere å gå til lockout for å presse Safe. Det vil eskalere konflikten ytterligere.
– Lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiver som svar på arbeidstakernes streikeuttak. Bruk av dette virkemiddelet vil ha til hensikt å legge makismalt press på motparten i konflikten. På samme måte som streikevåpenet er lockout et svært alvorlig motangrep. Bruk av et slikt virkemiddel vurderer vi naturligvis fortløpende, sier Korsgaard til Sysla.
Alt du trenger å vite om offshorestreiken
Roy Aleksandersen, første nestleder i Safe, er ordknapp om muligheten for en slik utvikling.
– Hvilken strategi Rederiforbundet ønsker å benytte, får være opp til dem. Men en lockout vil ikke løse utfordringene partene her står overfor, sier Aleksandersen.
Roy Aleksandersen. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
Forrige lockout i 2004
Ved en lockout stenger arbeidsgiver ute ansatte som ikke er i streik fra arbeidsplassen. Det er kun ansatte organisert i det streikende forbundet, men som ikke er tatt ut i streik, som kan stenges ute.
– På den måten eskaleres konflikten. Hensikten er å presse fram en løsning. Lockout er et sjeldent fenomen her til lands, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.
Om lag 1500 blir permittert som følge av offshorestreiken
Ifølge Nergaard er det bare to ganger på 2000-tallet iverksatt lockout i Norge, begge tilfellene i 2004. Den ene konflikten var i grossistbransjen, og den andre i riggnæringen, der også dagens kamp pågår.
Riggkonflikten i 2004 varte i nesten fem måneder, fra midten av juni til 8. november.
– Det er en av de lengste arbeidskonfliktene av en viss betydning vi har hatt, sier Nergaard.
Tvungen lønnsnemnd
Også i 2012 ble det sendt ut offisielt lockout-varsel på norsk sokkel. Den gang var operatørselskapene rammet av konflikten, og de direkte økonomiske konsekvensene kunne bli store på grunn av stans i olje- og gassproduksjonen.Dermed ble konflikten avsluttet med tvungen lønnsnemnd før lockouten ble satt i gang.
– Denne konflikten er det siste riggnæringen trenger
Ifølge Nergaard er hensikten med en lockout, eller varsel om en slik, ofte å presse fram en tvungen lønnsnemnd.- Det er ikke alltid arbeidsgiverne innrømmer det, men dette er en typisk motivasjon bak å gå til et slikt skritt. Det kan imidlertid være et sjansespill, for myndighetene ser ikke nødvendigvis så alvorlig på saken at det blir lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd er et tiltak regjering og storting kan sette i verk for å tvinge fram en avslutning på en arbeidskonflikt. Det skjer kun dersom det er fare for liv, helse og sikkerhet, eller at konflikten truer helt vitale samfunnsinteresser.
– Partenes ansvar
Foreløpig er det lite som tyder på at myndighetene vil gripe inn i den pågående striden.
– Det er partene i avtalen som har ansvar for konflikten, og det er partene som har ansvar for å løse saken, uttaler statssekretær Christl Kvam (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi er forberedt på at streiken kan bli langvarig
Carl Petter Martinsen er mekler i konflikten. Han kommer ikke til å foreta seg noe aktivt for å føre partene sammen, selv om konflikten ble trappet opp natt til mandag.
– I utgangspunktet er det ikke noen planer om et initiativ fra min side. Jeg holder kontakten med partene, og der saken står nå, er det ikke grunnlag for at jeg skal foreta meg noe. Det kan det bli om partene gir uttrykk for at det finnes grunnlag for å gå tilbake til forhandlingsbordet, sier Martinsen.
Mandag ettermiddag norsk tid annonserte amerikanske Tidewater at de vil slå seg sammen med den amerikanske konkurrenten Gulfmark.
Den planlagte giganten vil ha en markedsverdi på 1,25 millioner dollar – drøyt ti milliarder norsk kroner etter dagens vekslingskurs.
– Vi er opprømte over avtalen, skriver investeringsdirektør Jason Stanley i Tidewater i en e-post til Sysla.
102 skip i øvre segment
Dersom aksjonærene godkjenner sammenslåingen, vil giganten seile videre under navnet og ledelsen til Tidewater.
Flåten vil bestå av 245 fartøy – 180 fra Tidewater og 65 fra Gulfmark.
Ser en nærmere på flåten, består den av en rekke aldrende skip som ikke har særlig høye spesifikasjoner sammenlignet med skipene eid av de største norske rederiene.
102 av de 245 båtene er det Tidewater omtaler som «tier 1-fartøy», som er de beste, nyeste og mest avanserte i flåtene.
Det vil si at de er yngre enn ti år gamle og har DP2, som vil si at to separate systemer er i drift for å holde posisjonen til fartøyet så konstant som mulig.
I tillegg vil det for forsyningsskip si at lastedekket er større enn 700 kvadratmeter, og for ankerhåndteringsskip vil det si trekkraft (bollard pull) på mer enn 80 tonn.
Seks skip i Norge
21 av de 65 fartøyene som kommer inn med Gulfmark, havner i denne kategorien.
Og seks av dem som nok ligger helt i toppen av listen, ligger i det norske datterselskapet deres Gulfmark Rederi AS, med kontor i Sandnes.
Gulfmark kom inn i Norge allerede i 1998, da de kjøpte Oslo-baserte Brøvig Supply AS. I 2001 økte de flåten, ved å kjøpe opp Sandnes sitt eneste skipsrederi Sea Truck Holding AS.
Administrerende direktør Trond Førland for den norske virksomheten til Gulfmark har sittet i de samme lokalene i flere tiår, og driftet opp mot 12 offshoreskip.
Han sier det fortsatt er uklart hvordan en sammenslåing vil påvirke dem.
Trond Førland
– Det som er viktig for oss er å drive som vanlig frem til dette er avgjort, så får vi ta ting etter hvert som de kommer, sier han til Sysla.
– Så ser vi positivt på mulighetene dette gir. Det blir en større enhet med sterkere finansielle muskler for to selskaper som har lav gjeld sammenlignet med mange andre. Det vil gi utslag både på driften og muligheten til å utvide, legger han til.
Nyeste båt fra 2017
Tidewater annonserte mandag at de vil gjøre kostnadsbesparelser på inntil 30 millioner dollar som følge av sammenslåingen.
Man kan blant annet tenke seg at de vil samordne landtjenestene, slik for eksempel Solstad Farstad har gjort etter fusjonen.
– Frykter du konsekvensene av sammenslåingen?
– Nå er det business as usual frem til den endelige beslutningen er tatt, så får vi ta det som det kommer, sier Førland.
Den nyeste båten deres, North Barents, ble levert så sent som i januar 2017.
Da ble flåten igjen på seks fartøy, etter at PSV-en North Promise ble solgt internt til Gulfmark UK Ltd for 163 millioner kroner i 2016.
– Langt igjen til markedet er friskmeldt
Alle de seks båtene skipene er forsyningsskip, segmentet det er desidert mest overkapasitet på i Nordsjøen og verden forøvrig.
Av den norskkontrollerte flåten på 245 slike skip, ligger 53 i opplag, ifølge Skipsdata.
Artikkelen fortsetter under bildet
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
Ett av dem tilhører Gulfmark. North Stream ligger rett utenfor sjefens kontorvindu i Sandnes.
Selv om aktiviteten har tatt seg opp den siste tiden, sier Førland at det er kommet flere fartøy ut i markedet.
Oversikten vår over den norskkontrollerte flåten i Skipsdata bekrefter dette: Nå ligger kun 125 fartøy i opplag totalt, sammenlignet med drøyt 180 for halvannet år siden.
– Kontraktene vi inngår betaler driften av skipet og administrasjonskostnadene. Men det er ikke mye igjen til å dekke finansutgifter. Det er langt igjen til markedet er friskmeldt, sier Førland.
Slik så Førland på markedet i 2016
Tidewater handlet for 3,2 milliarder
Også Tidewater har tilstedeværelse i Norge. Gjennom det heleide datterselskapet Troms Offshore har de ifølge nettsidene til selskapet en flåte på ti skip.
Selskapet oppsto i mars 2013. Da solgte private equity-selskapet Hitec Vision Troms Offshore-flåten sin på seks forsyningsskip til amerikanske Tidewater.
Les også: Skulle bli Troms Offshores stolthet. Nå er hun solgt
Kjøpesummen var på 395 millioner amerikanske dollar – 3,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs.
– Mangler størrelsen som må til
Ifølge en pressemelding på kjøpstidspunktet, var Tidewaters´ ambisjon med kjøpet å utvide sitt globale fokus til å inkludere det norske markedet, og rette blikket mot nordområdene.
– Da vi kjøpte Troms Offshore, var målet å bruke rederiet som en plattform for å utvide virksomheten vår i Nordsjøen, og øke Troms sin kompetanse i nordområdene. Troms holder fortsatt svært høy kvalitet, men mangler ennå størrelsen som må til for å generere akseptabel verdi gjennom syklusene, skrev finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater til Sysla i en e-post i juni.
Les også: Derfor tror Tidewater-sjefen at norske rederier vil slite, selv om markedet kommer tilbake
– Nordsjøen blir sentralt
Med den nye foreslåtte sammenslåingen mellom moderselskapene Tidewater og Gulfmark, er Nordsjøen igjen et sentralt tema for de amerikanske rederiene.
– Dette utvider Tidewater sin posisjon i Nordsjø-regionen, som er på bedringens vei, skriver de i presentasjonen i forbindelse med den annonserte sammenslåingen.
Investeringsdirektør Stanley vil ikke gå nærmere i detaljer enn det, på spørsmål fra Sysla nå.
– Vi kommer til å arbeide med planene de neste månedene, og tilstedeværelsen i Nordsjøen og planene der vil være en sentral del av den gjennomgangen, skriver Stanley.
Les også: Tidewater mener de har solid forsprang på norske rederier
– Vi kommer nok ikke til å presentere planene før fjerde kvartal, fortsetter han.
Sammenslåingen forventet
Det er flere som har spådd at sammenslåingen ville finne sted.
Forvalter Morten E. Astrup, som er inne på eiersiden i Gulfmark Offshore gjennom fondet Storm Bond Fund, har ventet at Gulfmark ville ble gjenstand for et oppkjøp.
«Vi mener Gulfmark stikker seg ut som et interessant spill på et offshoreoppsving på grunn av den veldig attraktive impliserte skipsverdsettelsen, sterke balanse med en solid likviditetsposisjon og det faktum at det er et åpenbart oppkjøpsmål i et konsoliderende marked», skrev Astrup i markedsrapporten for april, ifølge Hegnar.no.
– Etterlengtet konsolidering
Og flere vil nok ønske sammenslåingen velkommen.
Ifølge analytiker Fredrik Stene i Pareto Securities er den disiplinen en stor aktør kan utøve akkurat det bransjen trenger nå.
– Dette gir sektoren etterlengtet konsolidering. Tilbudssiden har vært alt annet enn knapp etter det siste bygge-boomet, sier han.
Betalingen mellom rederiene som slår seg sammen gjøres opp utelukkende i aksjer. Dersom generalforsamlingene godtar transaksjonen, får Gulfmark-eierne 1,1 Tidewater-aksjer per Gulfmark-aksje, noe som tilsvarer cirka én prosent premie sammenlignet med kursen da børsene stengte mandag.
Skal spare 30 millioner dollar
Gulfmark sin gjeld skal imidlertid reduseres med 100 millioner dollar i forbindelse med transaksjonen.
– Dette er sannsynligvis lånet Gulfmark tok opp i forbindelse med restruktureringen i november i fjor, sier Stene.
Han anslår at nettoprofitten kan øke med 20 prosent i det sammenslåtte selskapet innen 2020, basert på selskapenes anslag om å spare 30 millioner dollar på sammenslåingen innen utgangen av 2019.
– Vi tror etableringen av en gigant vil gi oss bedret og etterlengtet disiplin i mange av regionene hvor de opererer, spesielt i Mexico-gulfen hvor oppgaven med å kontrollere tilbudssiden må settes i høygir.
Alt i alt er dette et godt strategisk trekk av Tidewater og Gulfmark, mener Stene.
Og Tidewater varsler at de kan komme til å gjøre flere grep.
– Det nye selskapet vil være i en god posisjon til å kapitalisere på organisk vekst og forfølge ytterligere oppkjøpsmuligheter, skriver Tidewater i presentasjonen i forbindelse med sammenslåingen.
Slik er gjeldssituasjonen til rederiene i markedet, ifølge oversikten til Tidewater.
En person er fraktet til Haukeland sykehus etter en arbeidsulykke på Mongstad, melder Vest politidistrikt på Twitter.
Vedkommende skal ha fått skader i forbindelse med bruk av en borremaskin.
#Mongstad – Arbeidsulykke – Ein person har fått skadar i samband med bruk av borremaskin. Vedkommende er frakta til Haukeland sjukehus. Politiet er på veg til staden.
— Vest politidistrikt (@politivest) July 17, 2018
Solstad Farstad skriver tirsdag at de gleder seg over å ha sikret jobb til hele seks fartøy.
Det er snakk om både nye kontrakter og forlengelser av eksisterende avtaler.
Egypt og Brasil
Disse har fått forlengelse:
BP Egypt har løst inn en opsjon på ett år for supplyskipet Sea Swift. Dermed er fartøyet sikret jobb for selskapet ut august 2019.
Equinor Brasil har forlenget kontrakten for supplyskipene Far Scotsman og Far Serenade med tre måneder hver, frem til desember i år.
Riggjobb i Australia
Disse har sikret charter-avtaler i sjøområdet Bass Strait, som skiller Tasmania fra det australske fastlandet:
Ankerhåndteringsfartøyene Far Senator og Far Saracen.
Samt supplyskipet Sea Swan.
Disse fartøyene vil støtte den halvt nedsenkbare riggen Ocean Monarch med å fullføre et prosjekt for australske Cooper Energy.
Ifølge Solstad Farstad vil avtalen potensielt sikre jobb til de tre skipene frem til første kvartal neste år.
Sjekk status og historie til skipene i Skipsdata under:
– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
Havila Shipping har inngått en ny avtale med Total DK.
Selskapet har sikret jobb for supplyskipet (platform support vessel) Havila Clipper.
Kontrakten er for seks måneder og er en forlengelse av en pågående avtale med Total DK.
Havila Clipper skal dermed jobbe for selskapet frem til januar 2019.
Det NOR-flaggede skipet har gått fra jobb til jobb for danske selskap den siste tiden. Siden mail i fjor har fartøyet vært på jobb for Maersk Olie & Gas.
Møre-rederiet fikk forlenget kontrakten med den danske giganten frem til juni i år, for så å la Havila Clipper dra på jobb for Total DK.
Sjekk status for skipene i Skipsdata under:
I andre kvartal hadde Philly Shipyard (tidligere Aker Philadelphia Shipyard) inntekter på 40,4 millioner dollar, og utgifter på 40,2 millioner dollar.
Det ga et driftsoverskudd før avskrivininger på 200.000 dollar.
Etter avskrivninger og finansutgifter hadde verftet et resultat før skatt på minus 1,9 millioner dollar, og etter skatt var tapet på 2 millioner dollar.
I kvartalsfremleggelsen melder selskapet at de har inngått en ikke-bindende intensjonsavtale med en ikke navngitt kunde for bygging av to nye skip.
Dette er gode nyheter for verftet som er i ferd med å ferdigstille to konteinerskip for Matson, og ikke har flere kontrakter på bygging av skip etter det.
Verftet melder at de som følge av dette har vært nødt til å permittere 25 prosent av de ansatte i flere runder i 2018, og at de forventer betydelige tap i 2018 og 2019.
Boreriggselskapet Prosafe har sikret kontrakt med MODEC Serviços de Petróleo do Brasil, for Safe Concordia.
Det opplyser selskapet i en melding tirsdag.
– Prosafe er veldig fornøyd med denne kontrakten, som markerer at Safe Concordia er tilbake i brasilianske farvann, sier Jesper Kragh Andersen, administrerende direktør i Prosafe i meldingen.
Selskapet vil ikke oppgi verdien på kontrakten som strekker seg over 200 dager og har oppstart i september.
Under Sysla Live i juni fortalte tre forskjellige innovasjonsselskaper om hvordan de har klart å drive innovasjon under oljeprisen.
Arne Kjørsvik leder i dag selskapet Eelume, som har produsert en slangerobot som kan utføre inspeksjons- og vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Ved å ha en slange på subsea-felt, kan man spare inn på operasjoner hvor det trengs fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV).
Kjørsvik har også jobbet i olje- og gassnæringen i 10-15 år, og hatt erfaring fra tidligere med å selge inn nye produkter.
– Når oljeprisen er høy, er operatørselskapene veldig opptatt av å produsere olje. Ny teknologi betyr mer risiko, selv om man sparer penger. Og det ønsker man å unngå. Derfor er det mye enklere å selge inn nye konsepter, og komme med ny teknologi når oljeprisen er lavere, sier Kjørsvik.
God på bunnen: Innovasjon innen subsea from Sysla on Vimeo.
– Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger
Også Geir Egil Østebøvik i Imenco, som har vært daglig leder for selskapet i nesten 20 år, har samme betraktning. Han peker på at også hans selskap er opptatt med å ta ut maks profitt når oljeprisen er høy.
– Internt har vi bedre tid ved lav oljepris, og man har ikke så mange prosjekter. Når det koker bruker man alle mann til å pumpe penger, og når den perioden er over, kan man bruke tid på utvikling. I fasen vi har vært igjennom nå, har det vært lettere å komme inn til kundene våre. De har også hatt bedre tid. Det har vært en god tid for teknologiutvikling, sier Østebøvik.
Oljeprisen har fått et kraftig løft de siste månedene, og ligger og vaker på rundt 75 dollars-merket. Østebøvik håper at partene i oljebransjen har lært fra oljeprisfallet i 2014 og utover, og at man prioriterer å utvikle kostnadsreduserende teknologi, også i en tid med høy oljepris.
– Vi får håpe det er «stayer-evne» hos både oljeselskaper og hos andre store selskaper, at ting ikke slippes fritt igjen. Vi må holde på de gode strategiene med bundle-aktiviteter, og bruke tid på å utvikle nye ting.
Mener samarbeid er nøkkel for varige kostnadskutt
Flere har pekt på at samarbeid har vært en nøkkel for å få kostnadene ned. Dette var også tema på Sysla Live, da Equinor, Aker Solutions og TechnipFMC snakket om hvilke tiltak de har gjort for å redusere kostnadene.
Peter Jenkins i 4Subsea mener at samarbeidet må fortsette, og håper med det at innovasjonen fortsatt vil ha gode levekår i oppgangstid.
– Den tøffe tiden vi har vært igjennom gjør at oljeselskap både i Norge og ute i verden har blitt mye mer åpen å jobbe sammen på nye måter. Det tror jeg vil være varig, og ikke falle tilbake med en høyere oljepris, sier han.
Det melder Tidewater i en pressemelding mandag.
Gjennom sammenslåingen, som skal være fullført innen utgangen av 2018, forventer de to USA-baserte rederiene å spare inn 30 millioner dollar innen utgangen av neste år.
Les også: Amerikansk gigant mener de har solid forsprang på norske rederier
Oppgjøret skal gjøres i aksjer.
Tidewater-merkevaren videreføres, og det er deres administrerende direktør John Rynd som skal lede giganten.
Aksjonærene må fortsatt godkjenne transaksjonen.
Den samløede gjelden i det nye selskapet blir 448 millioner dollar, mens kontantbeholdningen er på 371 millioner dollar.
Tidewater har i dag en flåte på rundt 180 skip, mens Gulfmark har en flåte på 65. Til sammen blir det 245 skip.
Dermed går de forbi Bourbon, som verdens største offshorerederi, ifølge oversikten de selv la frem i forbindelse med sammenslåingen.
Skjermdump fra presentasjonen
Om lag 100 av fartøyene ligger i opplag.
Les mer i pressemeldingen.
Les våre nyeste saker om Tidewater her.