12. juni kommer Arild Selvig fra TechnipFMC til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Før sammenslåingen konkurrerte de hver for seg, og hadde ikke gjort mye sammen.
Gamle FMC Technologies, med norsk hovedkontor på Kongsberg, var et av de største selskapene innen subesa produksjonssystemer (SPS). På «SURF»-siden, som er den marine delen av subsea og består av strukturer, navlestrenger, stigerør og rørledninger, var franske Technip et av verdens største selskaper.
– Selskapene var komplementære, hvilket var bakgrunnen for hele sammenslåingen, sier TechnipFMCs Europa-sjef Rune Thoresen.
Arild Selvig i TechnipFMC. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I 2015 inngikk de allianse, og opprettet Forsys Subsea som et samforetak (joint venture). Et år senere kom meldingen om fusjon, med virkning fra 2017.
Nedbemanning ferdig i juni
Desember samme år kom meldingen om at selskapet hadde vunnet store kontrakter på Snorre og Fenja. På selskapets verksted på Ågotnes kunne de ansatte senke skuldrene flere hakk etter lang tids usikkerhet, da kontraktene ble feiret med kake like før jul.
– Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå, sa en av de ansatte til Sysla.
Tre måneder senere måtte TechnipFMC likevel bemanne ned ytterligere, selv om Ågotnes slapp unna barbermaskinen. 300 måtte gå fra selskapet, 250 fra Kongsberg og 50 fra Lysaker. Fordelingen blir litt annerledes, forteller Thoresen, ettersom flere på Lysaker har søkt om sluttpakker.
– Det er en pågående prosess som er ferdig i slutten av juni. Etter det tror jeg ikke at vi vil ha flere justeringer på kapasitet, sier Thoresen.
Meglerhus mente TechnipFMC hadde priset seg ut
Selv om Snorre- og Fenja-kontraktene falt til det helintegrerte selskapet, vant ikke TechnipFMC de to siste kontraktene for undervannsproduksjonssystemer på norsk sokkel. Meglerhuset DNB Markets gikk ut og mente at TechnipFMC hadde priset seg ut av noen av mulighetene i markedet, deriblant i Norge.
Dette er ikke TechnipFMC enig i.
– Man må huske på at en stor del av omsetningen ikke bare er i Norge. Ser du på totalomsetningen for TechnipFMC i Norge, ligger den på rundt 12,6 milliarder kroner. Om lag halvparten av dette er global eksport. I den større sammenheng har vi vunnet kontrakter med den integrerte modellen, sier Rune Thoresen.
Trestakkfeltet. Technip og FMC opprettet et joint venture til feltet. Illustrasjon: Equinor
– Ser man dette i et historisk perspektiv, går dette opp og ned. I 2016 vant ikke Aker Solutions så mange kontrakter fra Equinor, og dette endrer seg hele tiden. Vår modell er et alternativ som aktørene inklusive Equinor har i sin verktøykasse, og jeg er helt overbevist om at vi vil vinne kontrakter i norsk sektor i fremtiden, sier han.
Venter «Iphone-revolusjon»
Som en integrert leverandør, mener TechnipFMC-sjefen at de har de beste forutsetningene for å drive innovasjon i markedet. Integrasjon er et nøkkelord for Thoresen.
– Man kan kutte stål og dermed kutte kostnad. Men det er like mye hvordan man integrerer produkt a og b. Eksempelvis er en Iphone et eksempel på mange forskjellige produkter i et eget produkt. Det er det tankesettet vi vil ha. Hvordan vi tenker om subsea vil være helt annerledes om fem år. Det vil skje en revolusjon, sier Thoresen.
– Du mener at vi venter en revolusjon à la Iphone?
– Jeg er helt overbevist om at det kommer til å skje.
Når selskapet gjør både produksjonssystemene og de marine operasjonene, åpnes øynene for nye måter å effektivisere på, sier Arild Selvig, som er salgssjef innen subsea i TechnipFMC.
– Mye av kostnaden til et subseaprosjekt er transporten fra land og ut på havet, for så installere det. Det vi ser nå er hvordan vi kan designe havbunnsintallasjonene for å effektivisere disse løfte- og senkeoperasjonene, noe som gjør det lettere å installere, og få til en betydelig kostnadsbesparelse for det totale subseaprosjektet, sier Selvig.
For en måned siden sa administrerende direktør Rickard Ternblom i Fjord Line at de ville tjent millioner på å flagge hjem til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
I 2004 skiftet rederiet flagg på skipene sine fra Norge til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS).
Nå er igjen norsk flagg gunstigst, ifølge rederisjef Ternblom.
På spørsmål om Ternblom ville flagge hjem som en følge av dette, svarte han at det vil han ikke.
Ved utgangen av fjoråret jobbet det 624 ansatte i selskapet – 212 på land og 412 til sjøs.
– Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sa Ternblom til Sysla.
Ønsker Fjord Line velkommen hjem
Det får sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til å reagere.
– Det er prisverdig at Fjord Line ser bort fra økte inntekter på flere titalls millioner av hensyn til sine ansatte, men troverdig er det ikke, skriver han til Sysla.
– Er det slik at Fjord Line tenker på de ansatte så kan jeg informere om at om de flagger alle sine skip til NOR så kan de beholde sine danske ansatte på like vilkår, så argumentasjon om av hensyn til sine ansatte ikke flagger til NOR holder ikke vann. Vi ønsker Fjord Line velkommen hjem om det er en vilje til gjøre det, for hindringer finnes ikke, sier fagforeningslederen til Sysla.
Ulemper for de ansatte
Ternblom svarer at det vil medføre ulemper for de ansatte å flagge skipene til Norge.
– Det er riktig at medarbeiderne kan flyttes med, men du må se på de privatøkonomiske aspektene ved dette. Blant annet må medarbeiderne betale sine egne reiser til og fra jobb, og får heller ikke betalt for sin reisetid, skriver han i en e-post til Sysla.
Dessuten er det ikke uten kostnad å bytte flaggregime, påpeker han.
– Dette spørsmålet ønsker vi ikke å vurdere ennå, da ordningene i NOR og DIS (dansk register, red.anm) er såpass nærme hverandre kostnadsmessig.
Kjempet mot Color Line-forskriften
Grunnen til at Fjord Line-sjefen uttalte seg om problemstillingen i utgangspunktet, var at han ønsket å bekjempe forskriften som skal la Color Line flagge sine to Kiel-ferger fra NOR til NIS (Norsk Internasjonalt skipsregister).
Fjord Line mener forskriften gir deres argeste konkurrent en stygg konkurransefordel, og at politikernes behandling av saken har vært slett. I tillegg har de påpekt at de mener faktagrunnlaget for beslutningen er for dårlig, og påpeker at rammebetingelsene har endret seg betydelig de siste årene.
Forskriften ble vedtatt i februar i år, men forrige uke ble det klart at innføringen av den ikke vil skje med det første.
KrF fikk gjennomslag
Etter en lang kamp på Stortinget og i næringskomiteen, var det til sist KrF som fikk stanset innføringen i forhandlingene rundt revidert statsbudsjett, til hyllest fra sjømannsorganisasjonene og de Color Line-ansatte.
Forskriftsendringen som ville gjøre utflaggingen mulig, skal ikke behandles av Stortinget før regjeringen har sett på tallmaterialet på nytt.
– Det er ikke så mye jeg kan si fra selve forhandlingene, men dette var en viktig sak for KrF. Det er mange endrede forutsetninger siden 2014, og KrF har derfor vært opptatt av at regjeringen må sjekke dette ut før en eventuell endring gjennomføres. Dette godtok til slutt regjeringspartiene og dermed fikk vi denne enigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, som ledet forhandlingene for partiet.
Avviser inhabilitet og faktafeil
Mye av tallmaterialet i saken ble utarbeidet av konsulentselskapet Menon. Fjord Line har anklaget selskapet for å være inhabile da de utarbeidet rapporten, og mener den inneholder flere feil.
Både KrF og Frp har kritisert faktagrunnlaget i saken, uten å nevne Menon spesifikt.
Menon avviser kritikken, og svarer i et intervju med Sysla på hvorfor de mener beskyldningene som har vært rettet mot dem er helt feil.
De ønsker ikke å kommentere den siste vendingen i saken.
– En PR-kampanje
Beslutningen om å utsette forskriften og ettergå faktagrunnlaget er musikk i Fjord Lines ører.
– Vi er positive til at politikerne på nytt ønsker å se på de reelle fakta i saken. Som vi har sagt hele tiden, stemmer ikke utgangspunktet for forskriftsendringen overens med den virkeligheten vi kjenner. Vi har bare ett mål i denne saken, og det er at beslutningen skal fattes på uavhengig og faktabasert grunnlag, sier administrerende direktør Ternblom.
Selskapet har gjort en iherdig innsats de siste ukene for å få frem sine argumenter i saken, og har også jobbet tett opp mot politikerne.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) omtaler overfor NRK engasjementet deres som en PR-kampanje.
– Vårt arbeid med å belyse saken, sammen med andre aktører, har selvsagt og absolutt spilt en rolle i at politikerne på nytt ønsker å se på faktaene bak den foreslåtte forskriftsendringen, sier Ternblom.
Color Line må vente
– Hva gjør dere nå?
– Nå følger vi prosessen tett og avventer utfallet av det hele, sier Ternblom.
Color Line på sin side er skuffet over utsettelsen, som gjør at Kiel-fergene må bli på NOR-flagg inntil videre.
– Vårt soleklare krav og forutsetning for fortsatt norsk flagg er internasjonal konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, i en e-post til Sysla.
Han mener få saker er så utredet som denne, men at det er viktig å følge politiske ønsker om kvalitetssikring av tall og premisser for en NIS-løsning.
– Vi har sagt at med løsningen fra Fartsområdeutvalget, med NIS utenfor Norden (300 nautiske mil) og full refusjon for dekk og maskin og utvalgte stillinger i hotell, legger vi alle tanker om utflagging til DIS i en skuff, skriver Mathisen.
Hans Sande i Sjøoffiserforbundet mener på sin side det var riktig å utsette forskriftsendringen.
– Det foreligger ikke et saklig grunnlag for å gjennomføre endring av forskriften som åpner for NIS på ruter over 300 nautiske mil. Og følgelig bør prosessen legges på is.
– Senteret blir Framos nye boltreplass for å modellere, simulere og prøve ut nye ideer og teknologier, basert på det vi kan best, nemlig pumpeteknologi, sier prosjektleder Terje Ljones i Framo Innovation.
Tirsdag ble Framo Innovation Center åpnet offisielt av olje- og energiminister Terje Søviknes i Framos lokaler på Askøy. Anlegget er en storsatsing for Framo og er gjort mulig med støtte fra Hordaland Fylkeskommunes omstillingsmidler, skriver Laks.
Nye forretningsmuligheter
– På testsenteret skal det utforskes hvilke forretningsmuligheter som kan gi Framo flere ben å stå på. Her skal Framo Innovation bidra til å finne nye segment som fabrikkene våre i Hordaland kan bygge pumper til, forteller Ljones.
Gjennom Framos 80 år lange reise har skip og plattformer vært hovedmarked for pumpene. I kjølvannet av oljekrisen, kom behovet for å utforske bransjer som er motsykliske til de som Framo i dag opererer i. I januar ble derfor innovasjonsavdelingen Framo Innovation etablert. Nå er det ansatt totalt 11 personer som vil ha sitt daglige virke i det nye senteret.
Les også: Nå ser pumpegiganten Framo mot oppdrett og fornybar
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo As
Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift.
Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor.
Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet.
Etablerte ved nyttår Framo Innovation, den første nye avdelingen i selskapet siden Framo Engineering ble etablert i 1983.
I juni åpnet testsenteret til Framo Innovation.
Kilde: Framo.digitroll.com
– Kjernekompetansen innen pumpeteknologi og roterende utstyr skal utvikles til nye vekstmuligheter innen havbruk, digitalisering og fornybar energi.
Her kan innovasjonsgjengen teste hvordan konsept prototyper vil fungere med simuleringssystem, modelleringsverktøy, testbasseng, 3D-printer, elektrolab og mekanisk lab tilgjengelig.
– Sammen med kunder og samarbeidspartnere skal vi gjennomføre testing og utvikling av nye løsninger for nye markeder. Vi skal få frem teknologi som bidrar til bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon og energi. Testresultatene vi får her vil bety mye for videre planlegging og utforming av fullskalaløsninger, avslutter Ljones.
Framo skal hjelpe laksen å trene
Pumpeprodusenten er i dialog med flere oppdrettsselskap. Det første selskapet som vil teste pumpeteknologi for lukkede oppdrettsanlegg i senteret blir Stadion Laks AS / Lingalaks. I Framo Innovations nye senter står en skalamodell for oppdrettsanlegget.
I regjeringens utlysning av såkalte utviklingskonsesjoner for oppdrett, fikk Stadion Laks 2,4 konsesjoner basert på «Stadionbasseng»-konseptet. Tillatelsene skal få frem grønnere teknologi i den norske oppdrettsnæringen. Den semi-lukkede produksjonsenheten i betong er rømningsikkert og arealeffektivt, formet som en stadion.
Podsnap er Syslas måte å fortelle hva som gjemmer seg bak begreper, forkortelser og fenomener som ofte dukker opp i våre spalter. Her får du vite hva utviklingstillatelser er på fire minutter.
Podcast link
– Ved å pumpe inn vann hentet fra dybder under lusebeltet, og sende fisken ut på en skikkelig svømmetur, får fisken god helse og tilvekst i et stabilt miljø. Oppdrettslaksen skal bli både friskere og større med å trene kondisjon hver dag, men da er det nødvendig med riktige forhold.
Konseptet til oppdrettsselskapet skal bli like stort som Brann stadion med plass til nesten 2.000 tonn laks. I modellutviklingen foreslår Framo mer effektive løsninger enn det som opprinnelig var planlagt i skissene.
– I stedet for eget pumperom på utsiden av konstruksjonen, bruker vi Framos filosofi med å sette dykkede pumper i en tank. Vi gjør dermed to endringer i konseptet. Strukturen får et hull i bunn og det settes inn dykkepumpe i senter for bedre strømning og sirkulasjon i vannet, og alt dette testes nå i skalamodellen, sier Ljones.
Oddbjørn Jacobsen i Framo Innovation. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Denne uken meldte Havila at de skal bygge opp selskapet Havila Kystruten med Arild Myrvoll ved roret. Den nyansatte administrerende direktøren vet ikke når han kan starte i jobben.
Bakgrunn: Utfordreren Havila vant frem: Dette er de nye hurtigruteskipene
– Nei, det er ikke satt noen dato for når jeg starter i den nye jobben, jeg må først avslutte den jobben jeg har i dag, sier Arild Myrvoll som for tiden er ansatt i Rem Maritime.
Pålagt virksomhetsoverdragelse
Det nye selskapet Havila Kystruten vil ha nok å gjøre de neste årene. Selskapet skal ansette en administrasjon på 30 personer, ansette mellom 500 og 600 sjøfolk og sikre at fire kystruteskip står ferdigbygget til avreise i januar 2021.
– Avtalen med departementet bygger på at det skjer en virksomhetsoverdragelse av driften fra Hurtigruteskipene til Havila Kystrutens skip, sier hovedeier i Havila, Per Sævik til Sysla.
Normalt betyr en dette at eventuelle arbeidsledige skal ha fortrinnsrett i ansettelsesprosessen. I tillegg skal de ansatte vanligvis beholde sine vilkår fra det tidligere selskapet.
Les også: Havila har signert kystrutekontrakten
Hvem som skal jobbe på Kystrutens skip, og når de blir ansatt kan ikke Sævik si noe om enda.
– Vi får se hvordan det blir, vi har ikke kommet dit at vi har startet ansettelsen av sjøfolkene. Dette må vi ta når vi får tid til å jobbe med det.
Ingen av skipene bygges i Norge
De fire skipene kommer totalt til å koste rundt 3,5 milliarder kroner. To av Kystrute-skipene skal bygges ved verftet Hijos de J. Barreras i Spania. Beslutningen om hvilke verft som skal bygge to andre skipene er ikke klart. I slutten av mai kom det imidlertid frem at det ikke vil skje her til lands.
– Vi er inne i sluttprosessen rundt valg av verft, men det er klart at det likevel ikke blir bygging i Norge, sa Per Sævik til Nett.no i slutten av mai.
Til Sysla kan Per Sævik bekrefte at forhandlingene er godt i gang, og at de forventer å annonsere kontrakter i løpet av de neste ukene. Han vil ikke si noe om hvilke verft som er aktuelle.
Sævik vil heller ikke si stort om finansieringen til det nye selskapet.
– Vi forventer ingen store problemer med finansieringen, er alt han vil si.
Fra offshore til lugarsalg
Den nyansatte direktøren i Havila Kystruten har tilsammen tolv år bak seg i bransjen. Han mener erfaringen fra å bygge opp organisasjoner og drift av skip er spesielt viktig å ha med seg inn i selskapet.
– Den store forskjellen nå er at vi skal henvende oss til turister fra hele verden, og ikke til oljeselskapene.
At virksomheten har et totalt forskjellig marked er noe Myrvoll tar som en utfordring.
– Dette er noe som er veldig spennende, og kommer til å gi store muligheter.
Har vært ute en høstnatt før
Etter ansettelsen av toppledelsen skal selskapet bygge opp en lederstab med hotellsjef, markedssjef og et inspeksjons- og byggelag som skal følge skipsbyggingen på verftene. Per Sævik er glad for at det nyoppstartede selskapet begynner å ta form.
Les også: – Utfordringene står i kø for Havila og Hurtigruten
– Det er ganske utfordrende å ha store milliardkontrakter uten å ha en organisasjon å lene seg på. Det er utrolig mange ting som må på plass, og flere prosesser som går parallelt, forteller Sævik.
Han er imidlertid ikke bekymret for fremdriften til selskapet som skal drive Kystrute-skipene.
– Vi har vært ute en høstnatt før og er vant til å stå i det, sier sunnmøringen.
Det opplyser diplomater i forkant av EUs energiministermøte, som finner sted i Luxembourg førstkommende mandag.
Forslaget ble lagt fram på et møte mellom medlemslandenes ambassadører fredag i forrige uke. Der ble det godkjent. Det er derfor ventet at forslaget vil bli banket igjennom uten endringer når det kommer opp til diskusjon på energiministermøtet.
Det vil i så fall åpne døra for sluttforhandlinger med EU-parlamentet om et endelig kompromiss.
Splittelse
Det store spørsmålet i saken har vært hvor vide fullmakter energibyrået skal få.
Reformen vil etter alt å dømme også få direkte betydning for Norge, ettersom Stortinget i mai sa ja til norsk deltakelse i Acer, til tross for kraftig politisk motstand.
EU-kommisjonen la fram sitt opprinnelige forslag allerede i november 2016. Tanken var da at Acer skulle bli et byrå med større muskler enn før.
Spørsmålet har i grove trekk splittet medlemslandene i to. Mens den ene leiren har støttet en viss styrking av Acer for å gjøre byrået mer effektivt, har den andre leiren strittet imot av frykt for tap av nasjonal politisk kontroll.
En diplomatkilde beskriver forslaget som nå foreligger, som et «delikat, skjørt kompromiss» mellom de to leirene.
Intense diskusjoner
De siste månedene har det pågått intense diskusjoner om forslagsteksten, både i formelle fora og i uformelle møter med enkeltland.
I april ble saken også tatt opp til diskusjon på et uformelt energiministermøte i Sofia. Der begynte brikkene å falle på plass, slik at et siste kompromissforslag kunne legges fram.
Saken beskrives som politisk vanskelig, selv om Acer ikke har vært i nærheten av å skape like heftig debatt i EU som i Norge.
Ingen endring i stemmereglene
Etter det NTB kjenner til, skal spesielt diskusjonene om direktørens rolle ha vært utfordrende.
Andre vanskelige spørsmål har vært Acers makt til å fatte regionale beslutninger og til å gripe inn i grensekryssende konflikter.
I det opprinnelige forslaget fra 2016 la EU-kommisjonen også opp til å endre stemmereglene i Acers styre, der medlemslandene er representert. Mens det i dag kreves to tredels flertall i styret, ønsket Kommisjonen å senke dette til et krav om simpelt flertall for å gjøre det lettere for Acer å fatte beslutninger.
Det forslaget ser nå ut til å falle. EU-parlamentet og ministerrådet går begge inn for å beholde kravet om to tredels flertall.
Sluttforhandlingene i saken ventes å starte etter sommeren, slik at et endelig vedtak kan komme på plass innen utgangen av året.
Trenger du en kjapp oppdatering på Acer og EUs tredje energipakke? Da anbefaler vi denne korte podkasten:
Podcast link
Sysla Offshore har fulgt løftet av boreplattformen til Sverdrup: Les om hele operasjonen her!
En ubetinget suksess, sier Ståle Hanssen i Equinor når han skal oppsummere løftet og utseilingen av boreplattformen til Johan Sverdrup. Han har vært ansvarlig for løftet og monteringen av plattformen, og kom med ideen om å bruke skipet. Altetnativet hadde vært betraktelig dyrere og mer tidkrevende.
Les også: Denne løfteoperasjonen har de planlagt i detalj i fire år
– Det var et langt drag i tåkeluren, og mye glede og entusiasme da 22.000 tonn med plattform i løpet av seks sekunder gikk på plass. Det var rett og slett et fantastisk øyeblikk å oppleve.
Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Hanssen har jobbet med prosjektet siden november 2012.
– Jeg vil kalle det en modig beslutning å bruke et skip som enda ikke var bygget, til et prosjekt som den gang var budsjettert til over hundre milliarder.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Ikke realistisk i 2012
Hanssen og Equinor hadde mange møter med både partnerskapet for feltet, og Allseas Group som eier skipet, for å få gjennomslag for ideen. Fordi dybden på Johan Sverdrup-feltet er stor, må plattformen ha et stålunderstell. Normalt blir slike plattformer satt sammen offshore, noe som sammenlignet med denne metoden er tidkrevende.
For grunnere vanndybder kan plattformene monteres i en dyp fjord, før den blir slept ut til felt – som Aasta Hansteen-plattformen.
– Det var ingen som trodde dette var et realistisk alternativ i 2012, forteller Hanssen.
Slepte Gullfaks-C i 1989
Ståle Hanssen har lang erfaring med transport av enorme konstruksjoner. I 1989 var han prosjektleder på slepet av Gullfaks-C-plattformen. Den 1,5 millioner tonn tunge betong- og stålkonstruksjonen ble slept ut til felt fra Digranessundet ved Stord, og var den gang det største byggverk som noen gang var flyttet av mennesker, skrev NTB den gang.
Les også: Equinor forlenger Gullfaks C-levetiden med nesten 20 år
I motsetning til boreplattformen til Johan Sverdrup, var Gullfaks-C bygget med 24 betongsylindre som skulle presses 22 meter ned i skråningen av Norskerenna. Den enorme plattformen krevde 11 slepebåter med tilsammen 136.000 hestekrefter.
Les også: Fra denne containeren skrev han norsk offshore-historie
Faksimile fra Stavanger Aftenblad om slepet av Gullfaks C.
Inn i tåkeheimen
Turen fra Bømlafjorden utenfor Stord i Hordaland til Johan Sverdrup-feltet tok elleve timer. Da skipet var på plass tok det kun tre timer å montere plattformen på beina, som allerede var installert tidligere i vår.
– Vi forlot Bømlafjorden med sine 25 grader og utsikt til snødekte fjell, og gikk rett inn i tåken ved Utsirahøyden omtrent klokken to natt til lørdag.
Til tross for sin enorme størrelse hadde ikke skipet problemer med å navigere i den tjukke tåken. Avanserte overvåking- og navigasjonssystemer sørget for å holde skipet i riktig posisjon.
– Vi gjorde en del forberedelser før monteringen, som å sjekke at alle systemene fungerte og fjernet et beskyttelsesdekk på plattformbeina. Klokken 11 på formiddagen tok vi beslutningen om å flytte plattformdekket over beina. Kvart over tolv sto boreplattformen trygt på stålunderstellet.
Sparer en million timer offshore
Ifølge Hanssen er denne metoden en game-changer for industrien. Equinor har selv beregnet at de sparer en million arbeidstimer offshore, noe som har en verdi på nesten en milliard kroner.
Les også: Sverdrup-boring ble 6,5 milliarder rimeligere enn ventet
– Det er en fantastisk oppside for selskapet. Hadde vi ikke hatt denne teknologien kunne vi ikke levert inn en PUD med oppstart i 2019. Denne nye teknologien var selve driveren for planen, sier Hanssen.
Har du sjekket vår nye rigg-tjeneste? Her kan du teste betaversjonen av det nye verktøyet “Riggdata”.
Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skriver Klassekampen.
– Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter stor motstand langs kysten.
Fiskekjøper Olaf Pedersen i selskapet Glea i Lofoten kaller forslaget katastrofalt. Han frykter at mange av dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene.
Han får støtte fra Fylkesutvalget i Finnmark som ber Sandberg trekke forslaget. Fylkesråd Johnny Ingebrigtsen (SV), som selv er fisker, mener forslaget vil ramme distriktene og at fiskerettighetene havner blant dagens fiskeri-milliardærer, og kanskje i utlandet.
I Tromsø lanserer Kystens tankesmie AS en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten.
Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.
Lakseprisen har de siste to ukene falt med 20 kroner kiloen – fra 75–80 kroner i slutten av mai til 55–60 kroner de første dagene i juni, skriver Dagens Næringsliv.
I mai satte næringen rekorder både i høyeste laksepris og i salg til EU-området på én måned.
– Det er enorme svingninger fra uke til uke. Jeg har aldri vært med på det før at prisen faller så mye så fort, sier administrerende direktør Robert Johansen i lakseeksportøren Polar Quality i Bodø.
Etter mange helligdager og få slaktedager i mai har slaktingen økt de to siste ukene. Lakseoppdrettere sendte mer laks ut i markedet, og dermed stupte prisene, ifølge sjømatnettstedet IntraFish , som først meldte om prisfallet.
– Det er ingenting som har så dårlig tid som fersk laks, den må selges. Når det kommer litt ekstra fisk ut i markedet, går prisene ned, sier analytiker Alexander Aukner i DNB Markets.
Ved utgangen av mai var det solgt 25.000 tonn mer laks enn på samme tid i fjor, til en gjennomsnittspris på om lag 65 kroner per kilo hittil i år.
Som første norske statsminister noensinne skal Erna Solberg (H) i slutten av uken delta på det eksklusive G7-møtet sammen med lederne av verdens mektigste industriland. Møtet finner i år sted i Quebec i Canada. Solberg er invitert til å delta i en spesialsesjon om bærekraftige hav.
I Quebec vil Solberg blant annet møte USAs president Donald Trump, som den siste tiden har ertet på seg en hel verden, Norge inkludert, etter å ha innført en skyhøy toll på import av stål og aluminium.
Fakta
Forlenge
Lukke
G7 (Group of 7) er et internasjonalt forum med verdens sju rikeste, demokratiske industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia (G6, 1975) og Canada (G7, 1976).
Den europeiske union (EU) møter dessuten som fast representant på G7s toppmøter.
Gruppen het tidligere G8 da Russland deltok, men landet ble ekskludert i 2014 på grunn av annektering av den ukrainske Krim-halvøya.
G7-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom sine statsoverhoder, og mellom andre politikere og embetsverk. G7 er av noen, særlig kritikere, blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering».
De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester.
Årets møte er i Quebec i Canada 8. og 9. juni.
Erna Solberg (H) er som første norske statsminister blitt invitert til å delta på deler av møtet. Hun skal holde et innlegg under en spesialsesjon om bærekraftig hav.
Solberg utelukker ikke bilaterale samtaler med Trump om tollspørsmålet, men understreker at fokuset hennes under møtet ligger et annet sted.
– Når en får anledning til å snakke om den kanskje største langsiktige utfordringen for måten vi lever på, nemlig havene, så bør en benytte seg av det. Det er mange kortsiktig spørsmål som er viktig, men når 70 prosent av vårt BNP er knyttet til havene, så er det denne langsiktige utfordringen vi bør prioritere å ta opp, sier Solberg til NTB.
– En anerkjennelse
Den enorme og eskalerende plastforsøplingen av verdens hav, bærekraftig fiskerforvaltning og hvordan skape sterke kystsamfunn er blant temaene under en spesialsesjonen lørdag, der Solberg skal holde innlegg.
Hun mener den høyst uvanlige invitasjonen til en norsk statsminister må sees på som en anerkjennelse av arbeidet regjeringen har gjort de siste årene for å løfte hav som tema internasjonalt.
Solberg tok blant annet initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi under World Economic Forum i Davos i januar i år, og Norge fikk FNs miljøforsamling med på en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast før jul.
– Initiativene våre tror jeg de andre landene har lagt merke til. I tillegg er jo Norge et land som gjennom mange tiår har klart å forvalte fiskerressursene bedre enn mange andre, i samarbeid med våre naboland og EU, sier Solberg.
– Vill vest
Solbergs mål er at G7-landene, som av noen omtales som en «uoffisiell verdensregjering», forplikter seg til å være med å utarbeide en felles agenda for hvordan verden skal møte havutfordringene fremover.
Norge skal være vertskap for den internasjonale konferansen «Our Ocean» neste år, og året etter følger en større havkonferanse i regi av FN. Solberg sier hun vil ha G7-landene til å være med og jobbe med temaene fram mot disse to møtene.
– Vi må få bedre internasjonale instrumenter for å håndtere utfordringene med forsøpling og overfiske. I dag er det litt vill vest i deler av verdenshavene, fordi ingen har jurisdiksjon for å forvalte dem. Vi trenger å få en større forståelse for at havene er en veldig stor del av økonomien til mange kyststater, og at vi må ta vare på havet også av denne grunn, sier Solberg.
Sliter med Trump
Selv om Solberg vil prioritere havspørsmål, er det ventet at USAs tollsjokk vil bli blant hovedtemaene under konferansen. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har allerede varslet at han skal ha samtaler med Trump om temaet.
Canadas statsminister Justin Trudeau har utmeislet fem hovedpunkter for årets møte: klimaendringer, likestilling, økonomisk vekst som gagner alle, fremtidens jobber, samt fred og sikkerhet. Ifølge det amerikanske nettstedet Politico sliter imidlertid det canadiske vertskapet med å klare å finne enighet på noen av punktene fordi USAs president Donald Trump og hans diplomater vender tommelen ned for så godt som alt av forslag til felles formuleringer.
