70.000 tonn med stål og over 30.000 tonn med ballast siger sakte nordover.
Over halvparten av den 900 kilometer lange traseen er tilbakelagt.
Aasta Hansteen-slepet befant seg onsdag ettermiddag cirka 230 kilometer vest for Kristiansund.
Posisjonen på skjermene til Skandi Vega. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
Farten er cirka to knop i retning nordover.
Slepesjef Kenneth Aarset i Subsea 7 sitter i “tow control” – kontrollsenteret for slepet – som er etablert i ei bu bak helikopterdekket, cirka 70 meter over havoverflaten.
Styrer 150.000 hestekrefter
Når Aasta Hansteen-plattformen kommer i operasjon, skal bua brukes som et slags flytårn for helikoptertrafikk.
Inntil da er det mye større farkoster enn helikopter som kontrolleres herfra.
Aarset er i kontinuerlig kontakt med fem av verdens kraftigste slepebåter, som ligger i vifteform rundt Aasta Hansteen-plattformen.
Utsikten fra Skandi Vega onsdag ettermiddag. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
Den kraftigste av dem kan dra på med en trekkraft på 350 tonn, om det skulle bli nødvendig (les mer om båtene som er med i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Disse båtene skal slepe Aasta Hansteen
Siem Opal
Bygget: 2011
Lengde: 91 meter
Bredde: 22 meter
Dødvekttonn: 4019 tonn
Dekksplass: 800 kvadratmeter
Hestekrefter (BHP): 28.000
Trekkraft (bollard pull): 297 tonn
Skandi Vega (DOF)
Bygget: 2010
Lengde: 109,5 meter
Bredde: 24 meter
Dødvekttonn: 4428 tonn
Trekkraft (bollard pull): 350 tonn
Skandi Iceman
Bygget: 2013
Lengde: 94 meter
Bredde: 24 meter
Dødvekttonn: 4000 tonn
Trekkraft (bollard pull): 300 tonn
Normand Prosper (Solstad Farstad)
Bygget: 2010
Lengde: 95 meter
Bredde: 24 meter
Dødvekttonn: 4724 tonn
Hestekrefter (BHP): 32.600
Trekkraft (bollard pull): 338 tonn
Normand Ranger
Bygget: 2010
Lengde: 91 meter
Bredde: 22 meter
Dødvekttonn: 4019 tonn
Dekksplass: 760 kvadratmeter
Trekkraft (bollard pull): 287 tonn
Fire båter drar i fartsretningen, mens DOF-skipet Skandi Iceman ligger bak og kontrollerer.
Til sammen er trekkraften til de fem båtene nesten 1600 tonn, og den samlede maskinkraften cirka 150.000 hestekrefter.
Helikopterdekket er platået nærmest kameraet på plattformen. Bak her sitter Aarset og jobber, med god sikt ut til båtene. Dette bildet ble tatt av Statoil da slepet passerte høyspentledningene over Langenuen torsdag kveld – det mest kritiske punktet i operasjonen.
– Kommunikasjon er veldig viktig i den operasjonelle fasen, sier Aarset.
Intense måneder
– Det er min jobb å sørge for at vi holder parametrene. Vi har med fem båter med dyktige folk om bord, så det går veldig bra, fortsetter han.
Fakta
Dette er saken
Torsdag morgen startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, skal taue den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Har du fått med deg de tidligere sakene våre om slepet?
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
For slepesjefen har det vært intense måneder. Siden i fjor sommer har han omtrent bare jobbet med forberedelser til det mest spektakulære slepet på norsk sokkel siden Troll forlot Vats i 1995.
Mye av forberedelsene har gått med til å utvikle prosedyrer.
– Vi har mange forskjellige scenarioer vi må være forberedt på, sier Aarset.
Det kan være problemer med fartøy, linebrudd, maskinproblemer, at de ikke har den dybden de trenger.
– Vi har også måttet planlegge godt med tanke på bunkers for hele seilasen. Det er et langt slep, sier Aarset.
– Veldig god stemning om bord
Fra de startet på Stord til de er fremme på feltet er det beregnet 12 dager.
Aarset er sjefen og går dagvakter, mens han har med seg en annen slepesjef som går om natten.
Les også: Midt i slepet landet en eksklusiv gjest
I tillegg har han med seg en offshore manager og noen riggere på dekk som håndterer vinsjer.
Stemningen om bord er upåklagelig, ifølge slepesjefen.
– Jeg synes det er kjempekjekt å sitte her. Det er veldig god stemning om bord, og godt samarbeid med alle parter, sier Aarset.
Venter på feltet
Det er i dag nøyaktig en uke siden verdens største spar-plattform slapp fortøyningene i Digernessundet sør for Stord.
Dersom alt går etter planen, skal de være fremme på feltet vest av Bodø mandag.
Utstyret Aarset har tilgjengelig er betydelig mer avansert enn da Knut Lussand kontrollerte 11 båter via VHF fra en container under Gullfaks C-slepet for snart 30 år siden. Klikk på bildet for å lese saken. Foto: Privat
Der er de avhengige av et værvindu på 2-3 dager for å sette i gang oppankringen, så det kan bli noe venting.Hornuglen asf
Skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen venter på dem når de kommer opp, og vil erstatte to av fartøyene som er med i slepet.
De skal hente opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp, og feste dem én etter én i plattformen.
Idet 6 av de 17 linene er festet, anses plattformen som “storm safe”, og resten av oppankringen kan fortsette i ro og mak.
Når plattformen er forankret, vil rørleggingsfartøyet Seven Arctic komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen.
Hornuglen «Maggie» har forlatt
For dem som måtte lure på hvordan det går med hornuglen «Maggie», som landet på plattformen mandag, hadde Herbjørn Haslum i Statoil følgende statusoppdatering i går ettermiddag:
– Jeg har ikke sett noe til «Maggie» i dag. Vi har vært travelt opptatt med å forberede oppankringsoperasjonen, og jeg har ikke hatt anledning til å følge så nøye med på henne.
På Aasta Hansteen-plattformen fikk de inn et helikopter i forbindelse med mannskapsbytte tirsdag kveld.
– Det har nok ugla ikke vært fornøyd med, og den har sannsynligvis flydd av sted.
Uglen skal tilsynelatende ha vært i fin form før den etter alt å dømme forlot verdens største spar-plattform.
– Det var interessant å lese i Sysla at dette var en hornugle som sannsynligvis var på vei over Nordsjøen. Da trenger vi ikke å bekymre oss for at ugla hadde strandet hos oss, sier Haslum.
I videoklippet under kan du se hele ferden til Aasta Hansteen fra avgangen i Digernessundet utenfor Stord til forankringen i Norskehavet.
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» blir Norges største lakseslakteri, og reduserer trafikken på landeveien med 7000 vogntog i året.
Båten frakter laksen direkte fra merdene på Vestlandet og til Hirtshals i Danmark, der fisken pakkes og sendes ut til markedene i Europa.
Bløgging og sløying skjer om bord. Båten gjør at transporten videre ut i verden reduseres betydelig sammenlignet med tradisjonell slaktemetode, der fisken går via et laksepakkeri i Norge og med vogntog ut av landet.
Bekymring blant laksepakkerier
Den norske fiskeforedlingsindustrien er bekymret for konkurransen. Båten kan gjøre brønnbåter, slakteri og transportører i Norge overflødig.
Men administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line ser det annerledes:
– Det blir mange arbeidsplasser på denne båten også. Frykten for konkurranse og tap av norske arbeidsplasser er overdrevet. Vi skal fremdeles skape arbeidsplasser i Norge, og blir først og fremst supplement til norske slakterier, sier Arnesen til Bergens Tidende.
Selskapet er i gang med masseansettelser av medarbeidere, men er langt fra å fylle opp alle jobbene.
– Vårt konsept er noe helt nytt, og vi er avhengige av gode folk for å lykkes. Vi opplever stor interesse fra hele kysten.
Selskapet skal også ha noen ansatte i Danmark og på land i Norge.
Norske ansettelser
Selskapet legger vekt på at de ansatte skal være norske.
– I havbruksnæringen er det ingen tvil om at den beste kompetansen er norsk, sier Arnesen.
Det er lakseprodusenten Sekkingstad i Sund og Haugland Gruppen som driver oppdrettsselskapet Erko Seafood, som står bak Hav Line.
Båten, som nå er under bygging på Balenciaga verft i Spania, skal være ferdig i september og tas i bruk til høsten.
Slaktebåten blir utstyrt med 14 sløyemaskiner som hver kan sløye 25 fisk i minuttet.
– Båten får faktisk verdens største slaktekapasitet. Det er fordi den skal få fisken raskt om bord, kjøle den hurtig ned og starte transporten ut i markedet. Årlig kapasitet tilsvarer ti prosent av dagens norske lakseproduksjon, sier Arnesen.
Redusert CO? avtrykk
Ifølge selskapet vil en full båtlast alene erstatte 86 vogntog gjennom Norge til Europa.
– Det vil redusere laksens CO?-avtrykk betydelig. I båten blir fisken oppbevart i kaldt vann. Den er gjennomkjølt når den ankommer Hirtshals. Dermed blir det behov for mindre is, færre isoporkasser og lavere energiforbruk når fisken skal transporteres videre i bil. Kortere vei til forbruker vil forlenge holdbarhet og redusere matsvinnet, sier Arnesen.
Hav Line har brukt nesten en halv milliard kroner på båten. Enova har bidratt med 6,55 millioner kroner for at den skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke. Båten kan også benytte landstrøm.
Store planer
Arnesen har jobbet i oppdrettsbransjen i 36 år og vært sentral både hos Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk. Han er overbevist om at nye løsninger trengs hvis oppdrettsproduksjonen i Norge skal økes fem ganger slik regjeringens politiske mål er – fra dagens 1,2 millioner tonn.
– Med slaktebåten har vi ingen transport av levende fisk og ingen ventemerder. Det reduserer risikoen for smitte, dødelighet og rømming. Denne båten er en liten revolusjon som gir helt nye muligheter for å effektivisere næringen, sier Arnesen.
Dagens nyhetsbrev
– Den største årsaken til fallet er at det ikke er så mange oppstarter. Vi er hele tiden avhengig av at det settes i gang nye prosjekter, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus.
Etter oljeprisfallet i 2014, har selskapene lagt mye penger i å optimalisere modne felt, noe som har demmet opp for et produksjonsfall.
Nå slår virkningen over ikke å starte i gang så mye nytt inn, sier Kjus.
– Nedgangsratene kicker inn. På norsk sokkel har selskapene gjort en god jobb på eksisterende felter, noe som har motvirket nedgangen og holdt produksjonen oppe. Det har vært en nedgang, men mindre enn forventet.
0,9 prosent nedgang i fjor
DNB Markets kom i dag med en ny prognose for den økonomiske utviklingen i landet. Rapporten er generell, og peker på en eksportnedgang for råolje og naturgass på 5,3 prosent i 2018. I 2017 var det en oppgang på 1,9 prosent i eksporten.
Kjus, som bare analyserer råolje, kondensat og flytende naturgass, har litt andre tall og vise til:
2017 avsluttet med en 0,9 prosent nedgang.
– Det er ganske flatt, men årene før der var det en veldig vekst på tre prosent i 2014, 2015 og 2016, sier han.
Johan Sverdrup. Foto: Statoil
Bedring i sikte
Men det er bedring i sikte, forteller Kjus. Årsaken: Johan Sverdrup
– Norge kommer til å skille seg ut på statistikker utenfor Opec. På grunn av Sverdrup-prosjektet, vil dette vises. Vi får en solid vekst i 2020 og 2021, sier han.
Johan Sverdrups første fase starter opp i 2019.
Få også med deg:
Fem norske selskapsklynger konkurrerer om å levere verden første utslippsfrie hurtigbåt.
Oljeselskapet DNO melder onsdag morgen at selskapet har mottatt 56,44 millioner dollar fra de regionale kurdiske myndighetene for eksport fra Tawke-feltet i januar. (E24)
Det amerikanske energidepartementets statistikkfløy, EIA, venter at skiferoljeproduksjonen i USA i mai vil stige med 125.000 fat pr. dag til 6,996 millioner fat pr. dag fra måneden før, fremgår det av EIAs månedlige Drilling Productivity Report. (Finansavisen)
Skatte-inngangen er 6 prosent høyere enn i fjor. Oljesektoren har sterkest vekst, personlige skattytere bidrar fortsatt klart mest. (Finansavisen)
Bedringen i tørrlastmarkedet i fjor gir reduserte tap for Seven Seas Carriers i Bergen. (Finansavisen)
Stortankmarkedet har gått på en ny smell etter at det så litt lysere ut i en kort periode etter påske. I løpet av forrige uke falt ratene mednesten 50 prosent. (Finansavisen)
Natt til onsdag norsk tid godtok dommer David R. Jones ved konkursdomstolen i Texas den endelige restruktureringsplanen for Seadrill. Det skjedde etter en høring som varte i halvannen time. Dermed blir det satt strek for en sak som har vart i mer enn syv måneder, melder Reuters, skriver E24.
Etter epostskandalen – som var et faktum idet Frode Reppe tastet feil da han skulle skrive inn Per Sandbergs private epostadresse og sånn kom til å sende flere hemmelige eposter til en svensk navnebror av fiskerministeren – har den daværende kommunikasjonssjefen mistet jobben i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).
Avskjedigelsen har blant annet sammenheng med Reppes håndtering av den skjulte kontakten inn mot Fiskeridepartementets politiske toppledelse, skriver Dagbladet , som rullet opp saken etter å ha blitt kontaktet av svenske Per Sandberg og fått seg forelagt de feilsendte epostene.
Saksøker arbeidsgiveren
Nå har Reppe trukket sin tidligere arbeidsgiver for retten. Saken blir denne og neste uke behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim. Torsdag er Sandberg stevnet som vitne. Kommunikasjonsavdelingen i Fiskeridepartementet bekrefter at Sandberg stiller i vitneboksen, men vil ikke gi ytterligere kommentarer.
Sandbergs partifelle Robert Eriksson, som var statsråd i Høyre/Frp-regjeringen før han måtte gå av og ble toppsjef i nettopp NSL, er Reppes motpart i saken. Han avga partsforklaring onsdag, og sa ifølge IntraFish at han «følte det brant på dassen og at han satt på doringen» da Dagbladet begynte å skrive om epostene som var kommet på avveie.
– Vi fant tydelig spor av at Reppe hadde gjort ting på egen hånd, sa Eriksson ifølge IntraFish.
– Fikk hemmelig info
Under rettsbehandlingen så langt har dessuten Reppe fortalt at han – i tillegg til selv å sende epost via skjulte bakkanaler til politisk ledelse – fikk sensitiv informasjon fra departementet om antall produksjonsområder for lakseoppdrett tre uker før beslutningen ble offentliggjort. Antall produksjonsområder som skulle etableres, var blant hovedtemaene i lobbyvirksomheten Reppe utførte på vegne av NSL. Foreningen jobbet for 13 områder, og slik ble det.
Fiskeriminister Per Sandberg har ikke villet kommentere opplysningene Dagbladet har viderebrakt fra rettssalen, eller besvart epost fra NTB med spørsmål om de angivelige lekkasjene og hans forestående vitneprov.
I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil.
– Tåken letter
De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger.
– Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total.
Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd.
– Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen.
Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge
– Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun.
De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet.
Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet.
Stor reduksjon
Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen.
– Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel.
Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon).
Skapte reaksjoner
Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv.
Roy Hoel sier følgende om sluttordningene:
– Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet.
Monica Paulsen Reisænen er enig.
– Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun.
Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.
Fakta
Andrea Lillebø
Alder: 20 år
Stilling: Motormannslærling
Rederi: Siem Offshore
Hva går jobben din ut på?
Jeg er lærling om bord på Siem Symphony. Her jobber jeg med daglige rutiner, forskjellig vedlikeholdsarbeid og setter meg inn i systemene. Hvis vi ikke har noe planlagt som skjer, så lager vi små prosjekter med sveising, dreiing, lodding osv, og andre ting som bidrar til at jeg kan utvikle meg og lære mer.
Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben min må være alle de kjekke folkene, og som lærling om bord så får jeg være med på det meste. De er flinke til jobben sin og flinke til å lære fra seg, og tar meg med på alt så jeg lærer mest mulig.
Hvordan tror du jobben din ser ut om 10 år?
Forhåpentlig er jeg utdannet maskinist og jobber som 1. maskinist ombord på et skip der jeg får utfordret meg selv og stadig lærer noe nytt. Gjerne på et skip som har oppdrag litt overalt i verden. Håper rederiene velger å beholde de norske sjømennene slik at vi som er nyutdannet får en sjanse i yrket vårt.
– Dette er en veldig spesiell måte å organisere teknologiutvikling på, sier Erik Iansen i Selfa Arctic.
Selskapet leder ett av fem konsortier som nå er valgt til å konkurrere om å levere utslippsfrie hurtigbåter. Det vil si båter som kjører med hastighet over 30 knop.
– Utvikling i Norge er i stor grad basert på dugnad. Det er gjerne enkeltpersoner eller firmaer som står for utviklingen. Men her ber altså fylkeskommunen om at industrien skal løse et problem som ingen vet om det finnes en løsning på, sier Iansen.
Les også: Denne bygges kun med batteri. Verftet tror det blir trenden nå.
Det er nettopp dette som er kjernen i prosjektet: «initiere utvikling av en teknologi som ikke eksisterer og som industrien ikke vet om de får til å levere». Til dette får hver av de fem konsortiene 1,5 millioner kroner.
– Det er ikke mye penger. Du kan si at når vi vant konkurransen var premien å få lov til å bruke masse penger på noe som er veldig vanskelig, med en svært kort tidsfrist.
– Enormt industrielt potensial
Men Iansen er kjapp med å legge til at han på ingen måte klager.
– Dette er veldig fremoverlent av alle fylkene som er involvert, og særlig Trøndelag som har tatt initiativet. Jeg mener det er modig, og et eksempel til etterfølgelse.
I alt har 10 fylkeskommuner gått inn som partnere i prosjektet.
– Hurtigbåter er både en klima- og kostnadsversting når det kommer til fergefart, og det blir veldig spennende å se hvordan vi klarer å løse dette. Det miljømessige og industrielle potensialet er enormt.
Iansen overdriver ikke. I dag er hurtigbåten den aller største kilden til utslipp målt i antall passasjerkilometer. Og med høyt forbruk av drivstoff er det en kostbar transportform.
– Fantes ingenting vi kunne kjøpe
Rundt 30 selskaper sendte inn til sammen syv tilbud, hvorav fem ble valgt.
– At vi fikk inn så mange gyldige tilbud var over all forventning, sier prosjektleder i fylkeskommunen, Erik Fabricius.
Fakta
Innovative anskaffelser
Et program ledet av NHO gjennom et sekretariat, med Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt) som programansvarlige.
Formålet er å sørge for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser.
Prosjektet har også som målsetting å redusere klimautslipp og øke norsk næringsvekst.
Siden starten i 2010 har arbeidet bestått i å utvikle metoden, og programmet har til nå bistått med over 150 innkjøp.
Kilde: Innovative anskaffelser
Klima- og miljødepartementet har nærmest kastet penger etter prosjektet som ble startet opp av Trøndelag fylkeskommune i fjor. De har jobbet frem prosjektet sammen med NHO, og stakk av med storeslem under Miljødirektoratets Klimasats-program.
Rekken av batteridrevne fartøy begynner å bli lang. En patruljebåt er siste innslag.
Bakgrunnen for initiativet er fylkeskommunens mål om å halvere utslipp fra egen virksomhet innen 2020. De fant raskt ut at deres fremtidige investeringer i hurtigbåter ville gjøre dette målet hårete.
– Vi så at det ikke fantes noe i markedet vi kunne kjøpe. Det er kun korte samband som kan skifte om til nullutslippsløsninger med teknologien som er tilgjengelig i dag, sier Fabricius.
Demo neste sommer
Da begynte de å se på modellen for innovative anskaffelser, som er utarbeidet av NHO, Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt).
Anbudene for verdens første utslippsfrie hurtigbåt er planlagt å bli lagt ut i starten av 2020-tallet. Sommeren 2019 skal konsortiene demonstrere sine konsepter for båtene, som skal danne grunnlaget for fylkeskomunens anbud.
Bellona var for lite optimistiske til norsk batteriutvikling. Råder utstyrsleverandører til å satse på eksport
De fem konsortiene som får utviklingskontrakt er ledet av Brøderea Aa, NTNU Technology Transfer og Flying Foil, Rødne Trafikk As, Transportutvikling As og Selfa Arctic AS.
– Dette er første gang vi gjør noe sånt, sier Fabricius i fylkeskommunen, som også er fryktelig spent på resultatet.
– Nå, der kommer den tilbake, sier Herbjørn Haslum.
Han befinner seg på Aasta Hansteen-plattformen, 170 kilometer vest av Ålesund.
(fra venstre) Kenneth Aarset i Subsea 7 og Herbjørn Haslum. i Statoil sitter i kontrollrommet. Dette er egentlig helikopterbua som brukes som et slags flytårn for helikperdekket under operasjon.
Haslum er ansvarlig for slepet og oppankringen av den 339 meter høye Aasta Hansteen-platformen fra Statoils side.
Slik så slepet ut fra Skandi Iceman, som ligger bak i slepet, mandag.
Når Sysla ringer ham for å høre hvordan det går med det mest spektakulære slepet siden Troll-plattformen forlot Vats i 1995, kommer jammen en hornugle og setter seg.
– Den har vært med siden i går ettermiddag, sier Haslum.
Hornuglen ble oppdaget på helikopterdekket mandag.
– Da vi gikk bort og skulle snakke med den fløy den opp og satte seg i et antennetårn. Den sitter her og følger med, sier Haslum om den eksklusive gjesten.
Mannskapet trodde først at det var en kattugle, men Sysla har videreformidlet uglebildet til fugleekspert Arild Breistøl, som har en annen forklaring.
– Det er uten tvil en hornugle. Den har nok nesten gått tom for krefter på vei over Nordsjøen, og landet på plattformen for å hvile, eller for å ta en sliten småfugl som har kommet trekkende, sier Breistøl, som jobber som overingeniør på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen.
Mange av hornuglene som hekker i Norge overvintrer på De britiske øyer (se fakta under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Hornugle
Hornugle er en fugl i uglefamilien. Den forekommer i alle fylker i Norge, men kan være vanskelig å oppdage.
Ca. 35 cm lang, litt mindre enn kattugle, med to fjærtopper («horn») på hodet. Vekt ca. 200–350 g. Rustbrun og gråbrun med mørkt streket kroppsunderside. Blir ofte forvekslet med jordugle som er tilnærmet like stor. Sett fra undersida er hornuglenes mørke bånd på vingespissene et godt kjennetegn.
Hornuglas fjærdrakt, fjærører og oransje øyne gjør at den også ofte blir forvekslet med hubro. Hornugla er imidlertid bare halvparten så stor og veier omkring 300 gram. En hubro veier til sammenligning 3-4 kg. Hornugla kjennes også på langsom flukt med hyppige retningsendringer. Den flyr med langsomme vingeslag, avløst av glideflukt.
Utbredt rundt hele den nordlige halvkule. I Norge er hornugla påvist hekkende i alle fylker, men er mest tallrik i lavereliggende områder i Trøndelag, på Østlandet og på Sørlandet.
På dagtid sitter hornuglene godt gjemt, oftest i tette grantrær. Hornugla er nattaktiv og starter vanligvis ikke å jakte før i skumringen. Lever hovedsakelig av smågnagere og spissmus.
Trekk- og streiffugl. De fleste hornuglene forlater Norge på seinhøsten og vender vanligvis tilbake i mars-april. I år med god tilgang på smågnagere overvintrer enkelte hornugler i snøfattige områder langs kysten.Kilde: Store norske leksikon
Satset på hjelp fra Golfstrømmen
Vi er ikke ferdige med uglen ennå, men først må vi høre om hvordan det går med gigantslepet.
Mens hornuglen sitter og ser på ham, forteller Haslum om taueoperasjonen som startet i Digernessundet på sørsiden av Stord torsdag morgen.
Etter fire dager i strålende solskinn, kom tåken sigende mandag. Tirsdag er den der fortsatt, og vinden har økt på til cirka 25 knop styrke fra sør.
Slepet skrider fremover med 2 knops fart.
Doppler-loggen som ble byttet ut på fredag viser en halv knops strøm som veksler i retning på 196 meters dyp.
– Vi satset på å få hjelp fra Golfstrømmen, men det har ikke slått til ennå, sier Haslum.
– En deilig følelse
Det er måneder og år med forberedelser som settes ut i live i Nordsjøen nå. Subsea 7 har fått kontrakten på å slepe plattformen og ankre den opp på feltet. De første forberedelsene på feltet startet i 2014.
Bilde fra en livbåtmønstring de første dagene av slepet.
– Dette har gått over mange år, og det har vært litt høye skuldre underveis. Det er en deilig følelse å være på plattformen nå, og se at det skrider frem og at alt funker som det skal, sier Haslum.
Haslum var med på operasjonen fra Statoil, som er operatør, da de 20 meter lange suge-ankrene ble plassert ut i 2015. I 2016 var han med på nytt, da over 40.000 meter med liner ble lagt ut på 1300 meters dyp.
– Det har vært veldig travelt i mange måneder. Vi føler vi har et lite pusterom nå, før det er på’n igjen 23. april, sier Haslum.
Det er da de skal være fremme på feltet.
Passerte hjemplassen
Selve operasjonssentralen for slepeoperasjonen er etablert i helikopterbua, ett av de høyeste punktene for plattformen.
Ved siden av Haslum på plattformen sitter Kenneth Aarset fra Sotra.
Han jobber i Subsea 7, og har tittelen “tow master” – sjef for utslepet. Det er Aarset som har det operasjonelle ansvaret for at alt går som det skal på den 900 kilometer lange seilasen fra Stord til Norskehavet.
– Det er kjempeflott å være med på dette, sier Aarset, som forteller at de hjemme kunne se slepet da det passerte vest for Sotra lørdag.
Tauing har han mye erfaring med, hovedsakelig av rørledninger. Men han har aldri vært med på et stort slep som dette.
– Det er jo ikke så ofte det skjer, sier han.
Sleper over 100.000 tonn
Fra “tow control”, som kontrollsenteret i helikopterbua heter under operasjonen, har han kontakt med fem av verdens kraftigste slepebåter.
Solnedgang fra helidekk.
To skip fra Austevoll-rederiet DOF, to fra Skudeneshavn-rederiet Solstad Farstad og ett fra Kristiansand-rederiet Siem ligger i en 4-1 formasjon rundt plattformen.
Det vil si at fire av dem trekker den over 100.000 tonn tunge plattformen (inkludert ballast) i fartsretningen, mens fartøyet Skandi Iceman ligger bak og sørger for at farten ikke blir for stor.
Til sammen har båtene en motorkraft på 150.000 hestekrefter, og en trekkraft i sjøen på nærmere 1600 tonn.
– Kommunikasjon er veldig viktig
Med jevne mellomrom gir Aarset kommandoer over samband om at de må dra på mer, sakke av eller endre litt på kursen.
Fakta
Dette er saken
Torsdag morgen startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, skal taue den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Scroll deg ned for å se vår dekning av hele slepet fra Digernessundet i Stord til Marsteinen.
Har du fått med deg sakene våre om forberedelsene til slepet?
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å sveise fast gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Tilbake får han informasjon om strømforhold, posisjon og hvordan slepet ser ut fra havnivå.
– Kommunikasjon er veldig viktig i den operasjonelle fasen, sier Aarset.
– Det er min jobb å sørge for at vi holder parametrene. Vi har med fem båter med dyktige folk om bord, så det går veldig bra, sier han.
Forberedt på det meste
Også for slepesjefen har det vært intense måneder.
– Siden i fjor sommer har jeg bare jobbet med dette, sier Aarset.
Mye av forberedelsene har gått med til å utvikle prosedyrer.
– Vi har mange forskjellige scenarioer vi må være forberedt på.
Det kan være problemer med fartøy, linebrudd, maskinproblemer, at de ikke har den dybden de trenger.
– Vi har også måttet planlegge godt med tanke på bunkers for hele seilasen. Det er et langt slep, sier Aarset.
– Veldig god stemning om bord
Fra de startet på Stord til de er fremme på feltet er det beregnet 12 dager.
Aarset er sjefen og går dagvakter, mens han har med seg en annen slepesjef som går om natten.
I tillegg har han med seg en offshore manager og noen riggere på dekk som håndterer vinsjer.
Stemningen om bord er upåklagelig, ifølge slepesjefen.
– Jeg synes det er kjempekjekt å sitte her. Det er veldig god stemning om bord, og godt samarbeid med alle parter, sier Aarset.
To fartøy venter på feltet
Dersom alt går etter planen, skal de være fremme på feltet vest av Bodø mandag.
Der er de avhengige av et værvindu på 2-3 dager for å sette i gang oppankringen, så det kan bli noe venting.
Skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen venter på dem når de kommer opp, og vil erstatte to av fartøyene som er med i slepet.
De skal hente opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp, og feste dem én etter én i plattformen.
Idet 6 av de 17 linene er festet, anses plattformen som “storm safe”, og resten av oppankringen kan fortsette i ro og mak.
Når plattformen er forankret, vil fartøyet Seven Arctic komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen.
Døpte uglen “Maggie”
Om uglen blir med på alt dette, gjenstår å se.
– Vi skal prøve å få i den noe mat nå, sier Herbjørn Haslum i Statoil.
Navn har den allerede fått.
Pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil kan avsløre at hornuglen er døpt “Maggie”, etter konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Margareth Øvrum i Statoil.
Øvrum har følgende kommentar til Sysla:
– Det er flott at de føler at jeg passer på og følger med dem, for det gjør jeg hver eneste dag. Så må de huske på at hu Maggie også er innovativ.
Se vår live-dekning av hele slepet frem til Marsteinen
Live Blog Her er siste oppdateringer, bilder og video fra slepet
window.cilAsyncInit = function() { cilEmbedManager.init() }; (function() { if (window.cilVwRand === undefined) { window.cilVwRand = Math.floor(Math.random()*10000000); } var e = document.createElement('script'); e.async = true; var domain = (document.location.protocol == 'http:' || document.location.protocol == 'file:' ) ? 'https://cdnsl.coveritlive.com' : 'https://cdnslssl.coveritlive.com'; e.src = domain + '/vw.js?v=' + window.cilVwRand; e.id = 'cilScript-13575ea4a1'; document.getElementById('cil-root-stream-13575ea4a1').appendChild(e); }());
Det skriver CHC i en pressemelding tirsdag.
Avtalen løper til september 2021, og CHC skal levere to AS332L-helikoptre til operasjonen. Et skal være lokalisert på Valhall, og den andre skal stå som back-up på Sola.
