Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner.
“Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Bekymret
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten.
– Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun.
Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter
– 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster.
Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel
Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset
Bedre sommer, usikker høst
– Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster.
Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren.
Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år
Håpet er at det skal snu i 2019.
– Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster.
Tar tid
Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene.
– 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling.
– Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling.
Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.
Færre i opplag
Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt.
Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft
Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme.
– Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Den nordiske engrosprisen på strøm havnet på 43,43 €/MWh for mars. Dette er nesten 50 prosent dyrere enn mars-snittet for de siste fem årene. Årsaken til den høye prisen handler om været, og frykten for å gå tom for vann mens vi venter på snøsmeltingen.
Mens de iskalde vinterdagene har skapt ekstra stor etterspørsel etter strøm, har lange perioder med lite nedbør gitt lite påfyll i magasiner og snøreserver. Resultatet er stedvis svært lave nivåer i vannmagasinene. Ifølge den offentlige statistikken er ikke vannmagasinene for Norden som helhet på noen kritiske nivåer, men ser vi på prisområdene for Oslo, Midt-Norge og Stockholm, er nivåene godt under normalen. Dermed behøver vi en snøsmelting, og det raskt.
Men været gjør som det vil, og meteorologene melder om fortsatt kjølig vær – noe som skaper ekstra spenning i kraftmarkedet: Prognosene tyder på at de mest utsatte områdene faktisk kan gå tomme for vann dersom snøsmeltingen blir vesentlig forsinket.
Ironisk nok er det også prisområdet Oslo (Østlandet – Norge) som nå har størst flomfare på grunn av det nå er blitt uvanlig mye snø flere steder i fjellet, etter en snørik start på vinteren. Hvordan dette scenariet utspiller seg, ser vi først når vårsola kommer for fullt og smeltingen kommer i gang.
Lave magasinfyllinger i disse områdene gjør uansett at spotprisen og de kortsiktige kraftprisene har løftet seg de siste ukene.
Les også priskommentaren for februar: Sjeldent værfenomen presser prisene opp
Europas dyreste bygning hjelper Norden inn i kraftoverskudd
Med kraftoverskudd i Norge og Sverige antar vi at Norden som helhet skal få et overskudd av kraft i løpet av neste år. I Danmark forventes det at massiv utbygning av vind og solkraft kan gi et overskudd av kraft i løpet av noen få år, mens Finland først skal ferdigstille to nye kjernekraftreaktorer før de kommer i en overskuddssituasjon.
Den første av disse reaktorene har forøvrig stått for en budsjettsprekk av episke proporsjoner: Reaktoren skulle egentlig koste 3,2 milliarder euro og stå ferdig i 2009. Nå ser den ut til å kunne åpne for kommersiell drift i 2019, ti år forsinket – og med en sluttpris på 8,5 milliarder euro.
Prisen ble først kjent i mars, da den franske leverandøren Areva og kjernekrafteieren TVO inngikk et forlik om prosjektet. Nå vil reaktoren bli Europas dyreste bygning, og faktisk også verdens nest dyreste bygning.
Men finnene lar seg ikke skremme av dette prosjektet, og er allerede i gang med å bygge ytterligere en ny reaktor ved tettstedet Pyhäjoki, 40 mil lengre nordover langs kysten. Denne er planlagt med driftsstart i 2025, og leveres av det russiske selskapet Rusatom Energy International.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Helikoptertrafikken til og fra helikopterbasene på Flesland, Stavanger, Florø, Kristiansund og Brønnøysund står fast. Ingen helikopter har kunne tatt av i dag på grunn av problemer med bookingssystemet DaVinci.
– Helikoptertrafikken har stått i hele dag og det jobbes for øyeblikket med å løse problemene, sier Morten Eek i Statoil.
Manuell avvikling
Problemene har oppstått i datasystemene og skyldes en foreløpig ukjent feil. Problemet rammer ikke bare Statoils avganger, men alle som skal transporteres ut til plattformene fra de ulike helikopterbasene.
Nå jobbes det med å få systemet opp og i mellomtiden ser Statoil på muligheter for å avvikle trafikken manuelt.
– Da må vi i tilfelle gå over til passasjerlister og manuelle registreringer. Det er selvsagt en mer tidkrevende prosess, sier Eek.
Hundretalls personer rammet
Helikopterstansen får konsekvenser for bytte av personell som skal av og på skift på plattformene. Vanligvis har Statoil 40 avganger fra fastlandet, men utfordringene gjør at de med manuell registrering bare klarer halvparten.
– Målet er at vi skal klare å avvikle halvparten av turene i løpet av dagen. Det utgjør omtrent tyve flygninger. Vi må påregne at det blir noen forsinkelser i dag og i morgen, forteller Eek.
For Statoil sin del er det snakk om et hundertalls personer på de ulike basene som er rammet av helikopterstansen, i tillegg til personell som skal tilbake til fastlandet fra plattformene.
Det nye funnet kan gjøre Bahrain til en av verdens store oljeeksportører.
– Det foregår fortsatt undersøkelser for å fastslå hvor store mengder olje som kan utvinnes fra feltet, opplyste Bahrains oljeminister Sheikh Mohammed bin Khalifa al-Khalifa på en pressekonferanse onsdag.
Han opplyser at det også er funnet store mengder naturgass i området, som også vil bli gjenstand for en slik undersøkelse.
Fram til nå har landet kun hatt ett oljefelt – et felt som inneholder flere hundre millioner fat olje, men ikke milliarder slik det nye gjør.
Nyheten ble kjent søndag da regjeringen opplyste at det var gjort et historisk oljefunn på vestkysten ved øya Khaleej Al Bahrain Basin.
Det ble første gang oppdaget olje i Bahrain i 1932, og landet var det første i Persiabukta som begynte å eksportere olje.
I fire av blokkene som myndighetene i Brasil tildelte lisensrettigheter til i forrige uke, er Statoil partner. Tildelingen ble offentliggjort skjærtorsdag, 29. mars, skriver Aftenbladet.
Statoil fikk god drahjelp til å dra i land rettighetene til lisensene av store internasjonale oljegiganter som ExxonMobil og BP, samt brasilianske Petrobas som er den ledende aktøren i Brasil.
For den dyreste blokken i Campos-bassenget måtte konsortiet Petrobras (30 prosent), ExxonMobil (40 prosent) og Statoil (30 prosent) legge på bordet en signaturbonus på 450 millioner dollar, drøyt 3,5 milliarder norske kroner. Statoil andel var her vel 695 millioner kroner.
Samme konstellasjon betalte en signaturbonus på 638 millioner kroner for en annen blokk i Campos-bassenget. Dette tilsvarer vel 4,9 milliarder kroner. Statoils andel var 191,5 millioner kroner for en eierandel på 30 prosent. Petrobras er operatør i begge lisensene.
I to andre blokker samarbeider Statoil med BP. Det norske oljeselskapet har en andel på 40 prosent, mens BP er operatør. Signaturbonusen her var på 26 millioner dollar, vel 200 millioner kroner for de to blokkene til sammen. Statoil betalte 80,2 millioner kroner.
Statoils totale andel av signaturbonuser til myndighetene i Brasil blir i denne omgang på vel 966,7 millioner kroner.
En signaturbonus er en forhåndsskatt eller et vederlag selskapene betaler for å få rettigheter til å drive petroleumsvirksomhet i et bestemt område i et land.
Statoil har tidligere fått kritikk for å betale store beløp i signaturbonus i Angola, uten å følge opp at pengene ble brukt til det avtalte formål.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Vard har signert en intensjonsavtale med Viking for bygging av to cruiseskip. Den endelige kontrakten skal etter planen signeres i midten av 2018, det kommer frem i en pressemelding.
Fartøyene er utviklet av Vard Design i Ålesund, og skal utrustes og ferdigstilles ved et av Vard sine verft i Norge. Ifølge meldingen skal skipene bli blant de mest miljøvennlige skip som er bygget.
Leveransen av skipene er planlagt å ankomme Norge i 2021 og 2022. Skroget skal bygges av Vards verft i Romania.
– Vi startar no ein prosess med å ta endeleg stilling til byggjeverft, seier Per Sævik i Havila Kystruten.
I tillegg til norske verft, har Havila Kystruten innhenta pristilbod frå verft i Spania, Kroatia og Tyrkia på bygging av fire 125 meter lange og 20 meter breie skip med plass til rundt 700 passasjerer i kvar.
– Vi har berre vore i kontakt med europeiske verft, seier Sævik.
Stor prisdifferanse
Per Sævik. Foto: Elias Dahlen
Total prislapp er estimert til vel tre milliardar kroner for alle fire skipa, det vil seie vel 750 millionar kroner for kvart skip.
Per Sævik legg ikkje skjul på at det er betydeleg prisdifferanse mellom norske og utanlandske verft.
– Mellom anna finst det svært gode finansieringsordningar i Spania, som det er vanskeleg å konkurrere mot.
Fokus på pris
Han opplyser at ein tidleg i fasen kontakta Samferdsledepartementet og stilte spørsmål ved om norsk bygging av skipa var noko departementet ville leggje vekt på ved anbudstildelinga.
– Svaret var at ein kun fokuserte på pris, i tillegg til innfriing av miljøkrava.
Sydvestor-hjelp
Sævik opplyser at selskapet i prosessen har hatt god hjelp av rådgivingsselskapet Sydvestor i Ulsteinvik.
– Vi hadde tre selskap inne til vurdering, men valde Sydvestor. Det angrar vi ikkje på. Dei har verkeleg stått på, seier Sævik.
Han seier at ein relatvit raskt vil byggje opp ein eigen driftsorganisasjon for Kystruten i Havila-bygget på Mjølstaneset i Herøy.
– Etter kvart reknar vi med å ha 15-20 personar her som jobbar med Kystruten.
Havila Kystruten er eit heileigd selskap av Havila Holding, som eig 33,4 prosent av Bakkar og Berg Media, utgivarselskapet bak NETT NO.
Dagens nyhetsbrev
I slutten av mars godkjente Olje- og energidepartementet den endrede PUD-en for Yme. Utbyggingsplanen baserer seg på utbyggingsplanen fra 2007.
– Jeg er glad for å kunne godkjenne utbyggingsplanen for Yme New Development. Utbyggingen innebærer en investering på om lag 8,2 milliarder kroner og bidrar til å opprettholde aktivitetsnivået i industrien, sier olje- og energiminister Terje Søviknes på departementets nettsider.
Forventet produksjonsstart er 2020, og de gjenværende utvinnbare reservene i Yme er anslått til 10 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, ifølge departementet.
Les også: Her fjerner de skandalen
Les også: Syv av ti Yme-kroner går til norske leverandører
Yme-feltet var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris. En ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen, som ble bygget i Abu Dhabi, var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge. Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder. I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
I 2015 startet oljeselskapet OKEA et prosjekt for å reversere beslutningen om nedstengning, og jobbet sammen med lisensholderne frem en ny utbyggingsplan. Planen innebærer at man skal bruke jackupriggen Mærsk Inspirer i kombinasjon med eksisterende brønner og subseainstallasjoner.
– Vi ser fram til at Yme-feltet skal starte med oljeproduksjon innen to år, skriver OKEA i en pressemelding onsdag.
Få også med deg:
Offshorerederiene skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på 3 år. Kun ett rederi har skrevet ned flåten sin mer enn Austevoll-rederiet DOF. – Det er ikke kjekt i det hele tatt å bokføre slike tall, sier finansdirektør Hilde Drønen.
Flere meglere har sluttet å svare på henvendelser fra rederne om å anslå verdien på skipene deres. De som fortsatt gjør det, er ikke alltid like populære.
OMV og partnerne har gjort to gassfunn i Iris og Hades-prospektene i Norskehavet. – Begge funnene er bedre enn forventet, sier Helge Hammer, direktør i Faroe Petroleum og leder for selskapets virksomhet i Norge.
Oljeservice-selskapet Beerenberg har fått en treårig rammeavtale med Kværners verft i Verdal. Selskapet har til nå hatt en rammeavtale med Kværner på samme verft, og den nye avtalen erstatter den gamle.
Det Straume-baserte selskapet Deep Sea Mooring og Vryhof Anchors har for første gang sikret seg en kontrakt for å levere ankerhåndteringstjenester til det australske energiselskapet Cooper Energy offshore ved Victoria i Australia.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Det Stavanger-baserte selskapet Deep Sea Mooring og Vryhof Anchors har for første gang sikret seg en kontrakt for å levere ankerhåndteringstjenester til det australske energiselskapet Cooper Energy offshore ved Victoria i Australia.
Det opplyser Deep Sea Mooring i en pressemelding.
Arbeidet skal utføres på Diamond Offshores halvt nedsenkbare rigg Ocean Monarch. Arbeidet skal utføres mellom januar og august i år.
