Dagens nyhetsbrev
CCB sikret seg jobben med å klargjøre Statoils nye Cat J-rigger for et knapt år siden. I sommer seilte riggene fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries.
I dag ankom riggen med det eventyrlige navnet Askeladden til basen utenfor Bergen.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
Håpet er at Askeladden skal gi oljeselskapet flaks.
– Dette er en viktig rigg for lisensen for å sikre at vi får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks, har Statoils pressetalsmann Ola Anders Skauby fortalt tidligere.
For CCB var Statoilkontraktene på Askeladden og søsterriggen Askepotten kjærkommen. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet selskapet hardt.
– Vi skal klargjøre dem for oppdrag, men omfang utover det er ikke avklart, fortalte CCB-sjef Kurt Andreassen til Sysla i sommer.
Få også med deg:
Saudi Aramco vil i løpet av noen uker tildele tre kontrakter for utvikling og ekspansjon av offshorefeltene Safaniyah, Marjan, Zuluf og Berri, totalt verdt over 1,5 milliarder dollar. Subsea 7 er blant kandidatene, skriver DN.
Med 228 klimakutt kom Statoil i mål før planen. Men fakling, hvor brenning av olje og gass ikke utnyttes, er fortsatt en stor utfordring for oljeselskapet.
San Francisco og Oakland saksøker derimot fem av verdens største oljeselskaper og krever milliarder i erstatning for kostnader som klimaendringer vil påføre de to byene, skriver NRK.
Styret i Bergen Group har sammen med styret i Bergen Group Offshore vedtatt en fusjon. Årsaken er et ønske om forenkling av konsernstrukturen, skriver E24.
Polarcus har fått kontrakt på et et bredbånd 3D seismikkprosjekt i Stillehavet. Prosjektet starter i fjerde kvartal, og vil pågå i cirka en måned, skriver Offshore Energy Today.
Awilco Drilling vurderer å erstatte selskapets to semi-rigger, skriver Upstream. Selskapet ser samtidig på muligheten for å bestille nybygg, skriver Hegnar.no.
Pangstart!
De startet opp for tre år siden.To år etter etableringen leverte oljeselskapet Capeomega svært gode resultater. I fjor var overskuddet over 400 millioner.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Konverteringen skal Blueday Technology stå for. Kontrakten selskapet har fått av Norled inkluderer også oppgradering av ladestasjonene i Lavik og Oppedal.
– Vi er stolte av å få denne kontrakten, sier Hans Petter Heggebø, administrerende direktør i Blueday Technology i en melding.
– En anerkjennelse
– Tildelingen er en anerkjennelse av vår satsing på kraftkonvertering, der vi kan kombinere de teknologiske løsningene våre med inngående kunnskap om den marine sektoren. Tildelingen styrker også vårt langsiktige samarbeid med en av våre nøkkelkunder og befester vår posisjon innenfor konvertering av ferjer, som er et satsingsområde for Blueday Technology, fortsetter han.
Fra før trafikkerer elfergen Ampere strekningen. Den har vunnet flere priser, men har også hatt problemer med lading.
Reduserer lokale utslipp
MF Oppedal er i dag diesel-elektrisk, men skal konverteres til et 100 prosent batteridrevet fartøy.
– Vi har et uttalt mål om gradvis å redusere utslippene fra ferjeflåten i Norge. Med tanke på lengre reiser er ikke løsningene godt nok utviklet ennå, men for kortere reiser vil vi fortsette å bruke batteridrevne ferjer, som reduserer de lokale utslippene med 100 prosent, Karolina Adolfsson, prosjektleder i Norled i meldingen.
Bluedays hovedkontor i Stavanger vil ha ansvaret for oppdraget, som er planlagt gjennomført i løpet av andre halvdel av 2018.
– Vi har valgt Blueday Technology som leverandør for denne kontrakten på grunn av selskapets løsninger innen kraftproduksjon. I tillegg har Blueday, i samarbeid med GMC Maritime, forpliktet seg til å oppfylle våre krav og forventninger knyttet til dette prosjektet, sier Adolfsson.
Hver uke i over atten år har Solvangs gasstanker seilt for Statoil mellom Kårstø og Rafsnes uten uhell.
Neste uke blir det mer dramatisk for skipet.
Tidligere skipsulykker og økt trafikk gjør at Kystverket kjører den største oljevern- og kjemikalievernøvelsen i norsk historie.
Hvis uhellet skulle skje skal aktørene være forberedt. Illustrasjon: Kystverket
Når startskuddet for SCOPE 2017 går 26. september, låner rederiet og oljeselskapet ut det 146 meter lange gasstankskipet NCA Chem til den internasjonale olje- og kjemikalievernøvelsen.
Ruste seg for økt trafikk
Fra januar til juli i år passerte hele 2408 fartøy på øvelsesstedet utenfor Langesund. Derfor er dette området spesielt relevant.
Les også: Slik har katastrofene endret regelverket til sjøs
– Tidligere alvorlige skipshendelser og økt trafikk gjør at Kystverket gjennomfører øvelsen for å styrke beredskapen mot akutt forurensning, og evnen til å samarbeide og koordinere innsatsen fra alle involverte land og organisasjoner. Øvelsen vil gjøre oss bedre rustet til å møte økningen i sjøtransport av kjemikalier i Skagerrak og Oslofjorden, sier Kystverkets prosjektleder Stig Wahlstrøm i en pressemelding.
Solvangs gasstanker blir arena for øvelsen. Foto: Audun Braastad
18 år uten uhell
Solvangs gassskipet har til nå trafikkert det aktuelle området uten et eneste uhell.
Fakta
SCOPE 2017
Skagerrak Chemical Oilspill Exercise (SCOPE) 2017 er en olje- og kjemikalievernøvelse utenfor Langesund fra 25.- 27. september.
Øvelsen er støttet av EU, og partnere i øvelsen er foruten EU, Kystverket, det danske forsvaret, Kustbevakningen i Sverige, Iuslands Miljødirektorat,IUA Telemark og Sørøst Politidistrikt.
Andre samarbeidspartnere: Oslo Brann og redning, Bergen Brannvesen, Lokale brann og redningsetater, EMSA, lokale havnemyndigheter, IUA Vestfold, Sivilforsvaret, Forsvaret, Havariekommando Tyskland, Sjøfartsdirektoratet, miljødirektoratet, Fylkesmannen i Telemark, Havarikommisjonen, Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO), Statoil Norge, Solvang ASA, DNV GL, GARD, Skuld, Norwegian Hull Club, DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Høgskolen i Sørøst-Norge.
Kystverket gjennomfører øvelsen for å styrke beredskapen mot akutt forurensning, og evnen til å samarbeide og koordinere innsatsen fra alle involverte land og organisasjoner.
At Statoil og Solvang stiller gasstankeren til disposisjon er svært gunstig ifølge Kystverket.
– Det gir en realistisk øvelse i alle ledd. Vi har alt oljevernutstyr på plass, personell på plass, og skal øve gjennom flere skift i dagslys og nattemørke. Målet er at alle deltakende enheter og organisasjoner får styrket beredskapen sin gjennom øvelsen, uttaler Kystverkets prosjektleder.
Under øvelsen vil spesialtrente styrker fra Oslo og Bergen få testet seg med skipet. Begge kapteinene vil være på broa for å få maksimalt utbytte av fartøyets deltakelse i øvelsen.
– Vi som befraktere er opptatt av at tankbåtnæringen skal være gjennomregulert og kontrollert. På grunn av risikoen er det mange kontrollfunksjoner vi ser verdien av. Vi har for mye å tape dersom noe skulle skje, sier HMS-leder Ketil Johansen i Statoils markedsføringsenhet i meldingen.
Øvelsen blir trening i samarbeid og koordinasjon. Her blir Norges evne til både å be om og motta assistanse testet, når omfanget blir så stort at både ressurser fra naboland og EU må involveres.
Samarbeid over grensene
I øvelsen deltar flere land.
Med på laget er EU, dansk forsvar, svensk kystvakt, islandske miljømyndigheter og politi. I tillegg er det over 20 samarbeidspartnere. Dette er alt fra ulike brannvesen, sjøforsikring, havarikommisjon til klasseselskap.
– Den internasjonale dimensjonen ved øvelsen er svært viktig. Både under Full City-hendelsen i 2009 og Godafoss i 2011, hadde Norge behov for bistand fra Sverige. Norge og de andre landene som deltar i øvelsen er alle avhengige av godt samarbeid på tvers av grenser dersom en slik hendelse oppstår i våre felles farvann.
Dagens nyhetsbrev
I 2015 oppjusterte Statoil klimamålene om å redusere CO2-utslippene fra sokkelen med 1,2 million tonn årlig fra 2008 til 2020 er nådd. Nå er de nådd. to år før tiden.
De siste ni årene har oljeselskapet innført 228 ulike tiltak som har kuttet utslipp fra fakling, produksjonsprosesser, gasskompressorer og gassturbiner.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimautslippene fra olje- og gassektoren. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Men ved hvert fjerde norske felt har faklingen økt de siste 7 årene.
Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om fakling bør reduseres.
Statoil har klart å kutte CO2-utslippene fra fakling ved å vise de ansatte hvor mye det faktisk koster, men har fortsatt mer å gå på.
Få også med deg:
San Francisco og Oakland saksøker fem av verdens største oljeselskaper og krever milliarder i erstatning for kostnader som klimaendringer vil påføre de to byene, skriver NRK.
Ulmatec Pyro har spesialisert seg på anlegg som utnytter spillvarmen om bord i skip. Under maksimale tilstander kan anleggene på dieseldrevne skip utnytte 75 prosent av energien, og enda mer med hydrogen og batteri.
Bergensbaserte Capeomega startet opp for tre år siden. I fjor var overskuddet over 400 millioner. To år etter etableringen leverte oljeselskapet svært gode resultater.
Styret i Bergen Group har sammen med styret i Bergen Group Offshore vedtatt en fusjon. Årsaken er et ønske om forenkling av konsernstrukturen, skriver E24.
Stiftelsen Industrilaboratoriet utvider kapasiteten for produksjon av forsøksfisk. To nye landbaserte oppdrettsanlegg (RAS-anlegg) er etablert i lokalene på Marineholmen i Bergen. Målet er at inntil 99 prosent av vannet i anlegget skal kunne gjenbrukes, skriver iLaks.
Polarcus har fått kontrakt på et et bredbånd 3D seismikkprosjekt i Stillehavet. Prosjektet starter i fjerde kvartal, og vil pågå i cirka en måned, skriver Offshore Energy Today.
Awilco Drilling vurderer å erstatte selskapets to semi-rigger, skriver Upstream. Selskapet ser samtidig på muligheten for å bestille nybygg, skriver Hegnar.no.
Fjord Line mener strekningen Bergen – Kirkenes bør kombineres med fergenettverket fra Bergen og sørover i Norge og til Danmark, skriver Finansavisen.
Må henge med..
Når båtene blir smartere, må Mark Bakelaars henge med i utviklingen.
En av digitalsjefens hovedoppgaver for tiden er å gjøre TTS Groups kraner like smarte som de smarte båtene.
Hør siste podcast med de nye digitalsjefene.
– Resultatene viser at det er mulig å nå ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. Kompetanse, teknologi og hardt arbeid over tid gir resultater, og bekrefter at omstillingen vi trenger må skje med, og ikke mot, industrien, sier Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for Utvikling og produksjon norsk sokkel (UPN) i en pressemelding.
Reduksjon tilsvarer ifølge oljeselskapet utslipp fra om lag 600 000 personbiler årlig, eller nesten hver fjerde personbil på norske veier.
-Det er helt nødvendig med sterke og effektive tiltak for å møte utfordringene knyttet til menneskeskapte klimaendringer og realisere de viktige målene som ble satt i Paris-avtalen. Derfor arbeider vi målrettet for å redusere utslippene i hele vår virksomhet, sier Nylund.
Økte målet i 2015
I 2008 satte petroleumsindustrien, i regi av Konkraft, et samlet mål på energieffektivisering tilsvarende 1 million tonn CO2 per år mellom 2008 og 2020. Statoils andel av dette var 800 000 tonn.
Allerede i 2015 nådde Statoil målet om å redusere CO2-utslippene for norsk sokkel med 800 000 tonn. Dermed økte oljeselskapet målsettingen med 50 prosent til 1,2 millioner tonn samme år.
-Vi visste ikke hvordan vi skulle nå målene vi satte i 2008, men nå er vi der. Og det med både raskere og større utslippskutt enn vi satte som opprinnelig ambisjon. Det gir oss viktig inspirasjon og motivasjon når vi nå går løs på 2030-målet vårt, sier Nylund.
Kuttene er oppnådd som følge av mange ulike tiltak på sokkelen. Siden 2008 har Statoil gjennomført 228 energiforbedringstiltak innenfor kategoriene fakling, produksjonsprosesser, gasskompressorer og gassturbiner.
Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp, og ved hvert fjerde norske felt øker faklingen.
Statoil har redusert CO2-utslippene fra fakling med 25 prosent siden 2007. Det viktigste grepet var å endre kulturen i selskapet.
Nye mål mot 2030
I august 2016 lanserte petroleumsindustrien, i regi av Norsk Olje og Gass, en ambisjon om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak tilsvarende 2,5 millioner tonn på norsk sokkel innen 2030 sammenlignet med 2020.
Statoils andel av dette er 2 millioner tonn.
– Innen 2030 skal vi redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel med ytterligere 2 millioner tonn, altså til sammen 3,2 millioner årlig. Det arbeidet starter nå. Vi har ikke alle svarene på hvordan vi skal få det til, men resultatene vi har oppnådd viser at vi kan finne løsninger som også gjør dette mulig, sier Nylund.
I Norge produseres olje og gass med om lag halvparten av klimautslippene per produsert enhet i forhold til gjennomsnittet i industrien globalt.
-De tiltakene vi har og skal gjennomføre bidrar også til økt verdiskaping og vil bli et av våre viktigste konkurransefortrinn framover. Vårt mål er å forbli ledende i vår industri når det gjelder å produsere olje og gass med lavest mulig utslipp, sier Nylund.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
I mai 2014 satset HitecVision to milliarder kroner og etablerte oljeselskapet Capeomega. Selskapet skulle spesialiseres på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid og fjerning av oljeinstallasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Capeomega
Etablert i 2014
Hovedkontor i Bergen
Gisle Eriksen er administrerende direktør
HitecVision eier 97 prosent, resten eies av ledelse og ansatte
Selskapet har hovedkontor i Bergen.
Skyhøye marginer
I 2015 ble selskapet prekvalifisert for norsk sokkel og kjøpte eierandeler i Oselvar-feltet og selskapet Gassled, som eier infrastruktur knyttet til gasstransport fra norsk sokkel, samt de tilknyttede terminalene Dunkerque og Zeepipe.
I 2016 økte selskapet eierandelen i Gassled og kjøpte seg inn i feltene Brynhild og Enoch. Selsksapet kjøpte også andeler i Polarled.
2016 ble også det første året med betydelige inntekter for Capeomega. Selskapet hadde i fjor en omsetning på 810,3 millioner kroner, opp fra 75,6 millioner året før.
Bedriften er også svært lønnsom. Capeomega hadde i fjor et driftsresultat på 461,1 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på hele 56,9 prosent.
– Regnskapene fra Capeomegas andre fulle driftsår reflekterer selskapets raske vekst. Styret tror det er etablert et solid fundament og at selskapet er god posisjonert for videre vekst, skriver Capeomega-syret i årsrapporten for 2016.
Økte andel
Det er foreløpig eierskapet i Gassled som generer det meste av inntektene for Capeomega. Ifølge regnskapet var inntektene fra transport og prosessering 699 millioner kroner, drøyt 85 prosent av de samlede inntektene.
Salg av råolje og gass ga inntekter på 111 millioner kroner.
Tidligere i år økte Capeomega sin eierandel i Brynhild-feltet, der selskapet nå eier 49 prosent.
HitecVision eier i dag 97 prosent av Capeomega. De øvrige tre prosentene eies av ledelsen og de ansatte.
Det har ikke lyktes Sysla å få kommentarer fra Capeomega.
Nøkkeltall 2016:
2016 2015
Inntekter 810,3 75,6
Driftsresultat 461,1 -2,8
Resultat før skatt 413,6 -16,9
– Det er ikkje så lenge sidan vi smilte av batteri, seier Jan Petter Urke til Nett.no.
Han er sjef for Ulmatec Pyro i Søvika i Haram, eit selskap som har spesialisert seg på anlegg for å utnytte spillvarmen ombord i skip.
Dieseldrivne motorar i eit skip utnyttar i utgangspunktet berre mellom 20 og 40 prosent av energien i drivstoffet. Resten blir omdanna til varme.
Ulmatec Pyro har svinga seg opp på å gjere det råd for reiarane å utnytte varmen til noko nyttig ombord. I beste fall kan altså 75 prosent av energien kome til nytte, mellom anna til naudsynt oppvarming.
Satsa på batteri og hydrogen
Utviklinga i batteriteknologien og etterspørselen etter batteridrivne skip gjorde at Ulmatec Pyro for knappe to år sidan starta arbeidet med å utvikle metodar for å hente ut overskotsvarme også frå batteridrivne skip. No er selskapet og i gang med utvikle system for for skip som går på hydrogen, seier Urke.
Både heilt batteridrivne skip og hydrogendrivne skip lagar nok spillvarme til at Ulmatec Pyro kan hente ut overskotsenergi.
Batteria må kjølast ned og ved hjelp av varmepumper kan overskotsvarme hentast ut og brukast.
Såkalla brenselsceller – som har hydrogen som drivstoff – lagar og overskotsvarme. Brenselsceller blir brukt til å produsere elektrisitet, som i sin tur driv framdriftsmaskineri og anna maskineri ombord i skip og bilar.
Der blir i utgangspunktet omlag 55 prosent av energien utnytta. Det er vesentleg betre utnyttingsgrad enn dieselmotorar, og med varmegjenvinning i tillegg er det samla sett snakk om ei “betydeleg” betre energiutnytting enn det i beste fall er råd å oppnå med dieselmotorar og varmegjenvinning, ifølgje Urke.
Miljøteknologiallianse
I fjor gjekk Ulmatec Pyro, Sperre Coolers frå Ellingsøya, Anda-Olsen frå Ålesund, Teknotherm i Bergen og Climeon frå Kista i Sverige saman i ein allianse for å utvikle meir miljøvennleg teknologi.
Innanfor Green Technology-samarbeidet inngår mellom anna Waste Energy Management System frå Ulmatec Pyro, Heat Exchangers frå Sperre Coolers, Storage of Energy frå Anda-Olsen og Power Generation from hot water waste energy frå Climeon og HVAC system frå Teknotherm.
Nærmere hundre deltakere fikk onsdag med seg Sysla Live: Spillet om offshore-flåten i en fullsatt konferansesal på Radisson Blu-hotellet i Ålesund.
Sysla har spurt noen av deltakerne hva som var deres høydepunkt fra arrangementet og hvorfor, i denne uhøydtidelige fem-på-gaten-runden.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Katharina Molnes
25 år. Student, NTNU Ålesund.
– Høydepunktet for meg har vært det at jeg har fått høre hva som har skjedd fra flere sider. Hvis jeg måtte peke på noen av aktørene som jeg fant veldig interessant, måtte det være Per Sævik og Tom Hestnes. De var flinke til å svare for seg, og snakket om tema som er særlig interessant for meg som er fra Sunnmøre.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Jan Rogne
55 år. Technical Manager, Volstad Shipping.
– Per Sævik leverer som vanlig varene, men det å få servert helheten etter hverandre var nok det som jeg vil ta med meg når jeg går hjem i dag. Er imponert over hvor reflektert alle talerne har fremstått, det meste var veldig interessant.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Julianne Valde Berg
26 år. Medarbeider, EY
– Det å høre rederienes versjon av hva som har skjedd, for så like etter få bankenes versjon, var nok høydepunktet for meg. Synes spesielt at Per og Njål Sævik skilte seg positivt ut. De snakker åpent og ærlig om hvordan prosessen har vært, og da blir det interessant å lytte.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Henrik Kousmanen
20 år. Student, NTNU Ålesund
– Njål og Per Sævik, utvilsomt. Havila er et rederi som jeg virkelig har sansen for, særlig fordi de har utrolig fine båter! Jeg liker også selvfølgelig måten de driver på. Analysen fra analytikerne, på slutten av dagen, var også en høydare, for meg.
Foto: Chris Ronald Hermansen
Anders Oksavik
25 år. Student, NTNU Ålesund
– Det var å høre Tom Hestnes. Jeg har en spesiell interesse for obligasjoner, og Hestnes hadde noen veldig interessante perspektiver på dette. Jeg tror de fleste vet omtrent hvordan en bank fungerer, men det er ikke mye kunnskap om obligasjoner der ute. Jeg lærte mye av Hestnes innlegg.
