Neste veke startar ei rettssak i Sunnhordland tingrett som er planlagt å gå i ei heil veke. Det er konkursbuet til selskapet Eide Marine Design AS som går til rettssak mot Georg Eide, skriv Stord24.
Men no kjempar buet til dotterselskapet Eide Marine Design AS om rettane til Eide Flex Design, som er eit design for eit nedsøkkbart skrog. Dei ønskjer å selje rettane slik at designet kan kome tilbake på marknaden.
– Det denne saka dreier seg om er spørsmålet om buet har høve til å selje rettane til Eide Flex Design, som er design for eit nedsenkbart skrog, fortel advokat Knut Ro, som styrar buet til Eide Marine Design AS til Stord24.
Vil ha tilbake designet
Han viser til at både Georg Eide og designselskapet har vore involvert i utviklinga av designet.
– Det var Georg Eide som hadde ideen til designet, og så har det vore utvikla av Marine Services AS før det gjekk ut på marknaden. Georg Eide meiner designet skal tilbake til han, medan me vil at buet skal ha rettane slik at det kan takast tilbake til marknaden.
Eide Flex Design har hausta viktige kontraktar etter at det vart utvikla. Mellom anna i 2014, då ein Eide Flex Rigg fekk kontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobrás.
– Kor store verdiar er det snakk om her?
– Det er vanskeleg å seie, men det er avhengig av marknaden. Meir ønskjer eg ikkje å seie, då me ikkje ønskjer å førehandsprosedere saka.
Det er ikkje så vanleg at så lange rettssakar går for Sunnhordland tingrett. Knut Ro viser til at det er ei komplisert sak med fleire vitne.
– Det er ein del vitne, og Georg Eide kjem til å ha ein lang forklaring. Eg trur ikkje me vil bruke heile veka, og retten er oppteken av å ikkje ha for dårleg tid til saka.
Ingen kommentar
Georg Eide sin advokat ønskjer ikkje å kommentere saka.
– Me ønskjer ikkje å prosedere denne saka i pressa, fortel advokat Christian Hausvik.
Det var i fjor haust at ei rekkje av selskapa til Georg Eide på Halsnøy gjekk konkurs. Det låg an til at 90 personar ville miste jobbane sine, men så kom fiskeoppdrettar Gerhard Alsaker på banen som kjøpte deler av buet.
Saken oppdateres
Songa Offshore og Transocean melder tirsdag at partene har blitt enige om å fullføre en virksomhetssammenslutning. Avtalen innebærer at Transocean tar over hele aksjekapitalen i Songa Offshore.
Prisen skal ligge på 47,50 kroner per Songa Offshore-aksje. Virksomhetsverdi er ifølge børsmeldingen på omkring 26 milliarder kroner.
– Hensikten med sammenslåingen er å etablere et miljøsenter i Norge for å tjene Nordsjøen og andre eksterne markeder, heter det i meldingen fra selskapene.
– Kombinasjonen av Songa Offshore og Transocean er en strategisk match. Det kombinerte selskapet vil få en enestående ordrereserve støttet av sterke motparter. Ved å legge til Songa Offshores fire Cat-D-rigger til Transoceans flåte for tøft klima, vil det kombinerte selskapet bli ledende i dette segmentet som viser tegn på forbedring, sier Frederik W. Mohn, styreleder av Songa Offshore.
Administrerende direktør i Transocean, Jeremy Thigpen, mener sammenslåingen vil styrke selskapets posisjon som ledende i offshoreindustrien.
– Vi forventer at transaksjonen gir økende inntjening for Transocean umiddelbart. Selskapets kombinerte flåte vil nå være på 53 rigger og 9000 ansatte, sier Thigpen.
Da Sunnmørsrederen Per Sævig kjøpte Fjord1 av fylkeskommunen i Sogn og Fjordane i fjor, ble hele selskapet verdsatt til 1,6 milliarder kroner.
Da han i vår solgte videre nær halve selskapet, var prisen økt til 2,9 milliarder kroner. Noen bedre handel er neppe blitt gjort på Vestlandet siste året.
Fra kommunalt til helprivat
Fra og med tirsdag vil alle kunne følge verdien på Fjord1. Klokken ni vil konsernsjef Dagfinn Neteland ringe med bjellen på Oslo Børs. Det markerer at det tradisjonsrike fergeselskapet er notert på hovedlisten til Oslo Børs.
Noen vil kalle det galskap. Finansdirektør i rederiet, Anne-Mari Sundal Bøe opplever det som positivt.
–? På en måte markerer det den endelige overgangen fra å være et fylkeskommunalt eid selskap til et privateid selskap – i et marked der rammebetingelsene er preget av anbud og sterk konkurranse, sier Sundal Bøe.
Frederik Mohn nest størst
Sogn og Fjordane fylkeskommune er ikke lenger å finne på eierlisten til fergerederiet. I handelen med fylkeskommunen klarte Sævig å skaffe seg alle deres aksjer og atskillige millioner på kjøpet.
Sunnmøringen har ikke solgt mer enn at han har kontroll med Norges største fergeselskap, gjennom Havilafjord som har 51,5 prosent av aksjene i Fjord1. Den nest største eieren er Frederik Mohn som gjennom investeringsselskapet Perestroika, eier 9,2 prosent av Fjord1.
Har fortsatt å stige
For Mohn og de øvrige minoritets-eierne, ble aksjene i mai notert til i underkant av 32 kroner pr. aksje, og selskapet har totalt 100 millioner aksjer.
Fergeaksjen har allerede vært omsatt på en markedsplass på Oslo Børs for mindre selskaper – Merkur Market.
– Fjord1 er egentlig for stor for denne markedsplassen, men det har vært en slags forberedelse til notering på hovedlisten, sier finansdirektøren.
På Merkur Market ble Fjord1-aksjen notert til 34,20 kroner like før helgen. Det betyr at prisen på Fjord1, like før bjellen ringer, har økt ytterligere siden i fjor.
EAM Solar, med Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup som storaksjonærer, leverte tirsdag sin kvartalsrapport for andre kvartal. Der kommer det frem at det er oppløftende tider for investeringsselskapet som kjøper og drifter solparker.
Første halvdel av 2017 har så langt resultert i rekordhøy produksjon justert for sesongvariasjoner. I tillegg er beskjedent resultatet før skatt på 15255 euro i andre kvartal, opp fra -6,2 millioner euro i samme periode i fjor.
Justert resultat før avskrivninger (EBITDA) havner på 849.000 euro, ned fra drøye 1 million euro i andre kvartal i fjor. Inntektene falt også, fra 1,9 til 1,4 millioner euro.
– Produksjonen i andre kvartal nådde 4315 MWh, ti prosent mer enn estimatet. Rekorden kommer som et resultat av forbedret teknisk drift, heter det i kvartalsrapporten.
Selskapets andre kvartal har ellers vært preget av rettslige oppgjør. I en dom fra 31.mai kom det frem at retten i Milano beordret beslagleggelse av alle eiendeler knyttet til de to mennene Marco Giorgi og Igor Akhmerov, i favør av EAM Solar og EAM Solar Italy Holding, inntil et totalt beløp på i overkant av 33 millioner euro.
Det fortel administrerande direktør i Salt Ship Design, Arne Stenersen, til iLaks.
Selskapet, som frå før hadde ei avdeling i Polen, starta opp på Stord med om lag 12 tilsette i 2012. No har dei drygt 30 tilsette i dei topp moderne lokala på Sunnhordlandskaien i Leirvik sentrum.
Skipsdesignar-selskapet byrja i det små, og leverte i byrjinga design retta mot offshore-segmentet. Då oljekrisa inntraff seinhausten 2014, satsa dei for alvor i oppdrettsnæringa. Kjapt fekk dei oppdrag hos verdskjende selskap som Eidesvik og Østensjø.
Maersk-bestilling i 2014
Det var likevel då Maersk dobla ordrelista til det då to år gamle selskapet, hausten 2014, ved å bestille seks ankerhandteringsskip (AHTS), at porteføljen deira for alvor tok form.
– Det er klarta det vart lagt merke til, seier Stenersen.
– Første fase for oss var å etablera oss innan offshore og å få ein portefølje. Deretter byrja me med fiskebåtar, legg han til.
Ny kunnskap
Då dei gjekk inn i akvakultur, var det éin ting som gjaldt: Dei måtte fornya kunnskapsdatabasen. Då reiste dei rundt, intervjua oppdrettarar og kartla deira største operasjonelle utfordringar.
For iLaks summerer dei opp fem punkt:
Dødelegheit og for store verdiar tapt i død fisk.
Store problem knytt til fiskehelse, -hygiene og -kvalitet.
Ineffektiv nedvasking, lasting og lossing.
For lite fleksible båtar, og at dei vert utdaterte ved teknologisk utvikling.
Behov for tryggare båtar som ikkje skadar merdene ved operasjonar.
No vil dei, saman med samarbeidspartnarane, laga framtidsretta båtar, som tek høgde for både effektivisering, fiskevelferd og lågast mogeleg svinn.
– Det har vore ein utvikling med stadig meir komplekse båtar. Dei blir meir kostbare, og dei siste brønnbåtane har vore ekstremt dyre. Me forsøkjer å finna hovudoppgåva til brønnbåtane, og sikte oss inn på det, seier han. Elles blir det fort dyrt, ifølgje Risnes.
Fiskevelferd
Då dei i sommar sikra seg ein kontrakt for design av to brønnbåtar, med opsjon på to til, for reiarlaget DESS Aquaculture Shipping AS i Grimstad, var det fiskevelferd som sto i fokus.
– Fiskevelferda er hovudprioritet, i tillegg til at me har hatt stor fleksibilitet. Me har ikkje hatt ein gamal brønnbåt som me kopierer. Me byrjar med fiskehandteringssystemet, så designar me båten rundt det, seier prosjektleiar Rune Risnes til Sunnhordland.
– Å kombinere fiskevelferd med ein attraktiv pris er nøkkelen, legg Stenersen til.
Og Risnes har tru på fleire prosessbåtar i framtida.
– Det trur me ganske bestemt. Det er stor interesse for det, så det kjem nok meir og meir i større og mindre skala, seier Risnes og Stenersen samstemte.
Engasjerte oppdrettarar
Salt Ship Design tek seg også av det skipstekniske, grensesnitt, og båtens ytre.
– Me skal ikkje påberopa oss å vera ekspert på alle område av fiskehandtering, så difor har me samarbeidd tett med aktørar som Cflow, Havyard MMC, og dei som er kjend i bransjen. Det har vore veldig bra og interessant – på alle måtar. Me har ingen fastlåste ting frå nokon av partane. Oppdrettarane veit kva dei vil ha av funksjonalitet, så å skreddarsy båtar for dei har vore veldig interessant, seier Stenersen.
Etter ti år i Statoil, startet han opp eget selskap ved årsskiftet i fjor. Målet er enkelt: Å halvere borekostnadene. Det skal gjøres gjennom digitalisering og automatisering.
– Med dataverktøy kan vi regne gjennom alt på sekunder når det skal gjøres endringer, sier Tvedt.
Skal gi raske svar
I dag mener han for mye av prosessen skjer manuelt, noe som gjør at det tar tid.
– Det er for mange datapunkter i brønnplanlegging: Steiner, rør, væsker, utstyr, leverandører og mange mennesker. Når faktorer endrer seg, blir løsningen i en manuell prosess å forenkle.
Pro Well Plan har utviklet et algoritmestyrt verktøy som skal gi raske svar.
– Det kan designe brønner fra første sekund hvis du legger inn vanndybde og hvor toppen av reservoaret er. Da lages en brønn, klar til å bores, men planen kan raffineres, og med mer data vil det bli mer detaljert planlegging.
Tvedt opplever at oljebransjen snakker mye om digitalisering, men at det ikke alltid kommer så mye håndfast ut av det.
– Har du gjort noe to ganger, og det er repeterbart, bør det håndteres av datasystemer, sier han.
– Ikke vært innovativ nok
Anders Haavik, direktør for boring og brønn i Aker BP, er enig i at for mye av brønnplanleggingen i dag skjer manuelt.
– Det er helt soleklart. Vi bruker mye av den samme programvaren og arbeidsprosessen som vi gjorde for ti år siden.
– Hvorfor det?
– Bransjen har ikke vært innovativ nok, og ikke flink nok til å gjøre det andre bransjer har gjort med digitalisering og maskinlæring. Mye av årsaken har vært høy oljepris med fokus kun på å få oljen opp av reservoaret, ikke å redusere kostnadsbildet og drive kontinuerlig forbedringsarbeid.
For Aker BP er digitalisering ett av fire strategiske satsingsområder, og Haavik er overbevist om at digitalisering vil hjelpe dem i hele verdikjeden.
– Vi tror at oljeindustrien vil gjennomgå en stor endring de neste to til fem årene, og vi har en klar målsetning om ligge i forkant av denne utviklingen.
Han mener gründerselskaper som Pro Well Plan kan være en viktig katalysator for digital utvikling og maskinlæring.
Avtale med oljeselskap
Pro Well Plan fikk tidlig en pilotavtale med et oljeselskap, som har testet prototypen deres.
– De har gitt oss sine brukertilbakemeldinger, noe som har vært veldig verdifullt.
Underveis har selskapet fått støtte av Innovasjon Norge, og nå er de til sammen seks ansatte. Tre av disse sitter i Nyskapingsparken i Bergen, og jobben med å hente inn eksterne investorer er i gang.
– Om vi får det på plass, kan vi akselerere fremdriften, sier gründeren.
Produktet skal lanseres i januar til neste år, og Tvedt håper å få inn både store og små oljeselskaper på kundelisten. Når selskapet regner med å tjene penger, vil han ikke ut med. Han lar seg ikke skremme av dårlige tider i oljebransjen og lav oljepris.
– Timingen er perfekt. Jeg er ikke redd for at oljeprisen går opp igjen, da vil volumet i antall brønner øke. Hvis den går ned, og vi kan halvere kostnader, vil selskapene bli mer avhengig av vår type løsning.
For noen år siden leverte Vågen, som holder til på Tysnes i Hordaland, nesten kun til oljeindustrien.
– Men i slutten av november 2014 gikk bryteren av. Det var så kontant. Vi hadde siste oljeordre da, og etter det var det stein dødt, sier salgs- og markedssjef Gisle Mikalsen.
– Hva gjorde dere da?
– Vi var litt naive, og gjorde ikke så mye. Vi håpet i det lengste at det skulle bli en kortvarig nedtur, men den ble lang.
En halv årsomsetning
Selskapet fikk likevel gode resultater dette året, men de påfølgende årene har inntektene falt. I fjor var inntektene på 16,6 millioner kroner, og resultatet endte så vidt i pluss. Nedturen har gjort at antall ansatte er redusert fra syv til fire stykker. Den siste av de fire ble ansatt denne uken.
For nå kan de glede seg over en storordre på levering til Aker Biomarines nye krillfartøy, en kontrakt de har fått gjennom Optimar som leverer fabrikken om bord.
– Den innebærer at vi kan puste lettet ut etter å ha jaget ordrer i tre år nå, sier Mikalsen.
Han vil ikke ut med verdien på kontrakten.
– Men jeg kan si såpass at den står for en halv årsomsetning for oss. Det er en betydelig kontrakt.
Skal inn i fabrikken
De 40 transportskruene skal transportere råkrill og krillmel i fabrikken.
Denne transportskruen er bare en tredel så lang som de største Vågen skal levere.
– De største skal installeres på Akers verft i Romania der skroget bygges i disse dager. De er så store at de må inn før de lukker skroget, og skal leveres nå i desember.
Transportskruene produseres i Spania og Danmark og er utviklet av Vågen, i tett samarbeid med Aker Biomarine.
– Fartøyet skal fiske i Sørishavet fra desember til september, og de er helt avhengig av at alt fungerer. Hvis en skrue blir ødelagt der nede, er det forferdelig vanskelig å gjøre noe med det. Vi må levere rett produkt første gang, sier Mikalsen.
Slik ser krillfartøyet til Aker Biomarine ut.
Øker i år
De siste årene har Vågen først og fremst levert transportskruer for borekaks og boreslam-miks om bord i oljerigger. Nå har bedriften snudd seg mot avfallshåndtering og næringsmiddelindustrien, med fiskeri- og oppdrettsnæringen som viktige kunder.
– Vi har vokst 30 prosent hvert år innen disse markedene siden 2014, sier Mikalsen.
Neste uke skal en helt ny maskin for slamhåndtering vises frem på oppdrettsmessen Aqua Nor i Trondheim.
– Slamhåndtering er en av de største utfordringene oppdrettsnæringen har i dag, vi har utviklet en maskin som skal hjelpe med avvanning av slammet.
Salgssjefen tror bedriften alt i alt har blitt styrket av oljenedturen. Årets resultat ser ut til å bli bedre enn fjorårets.
– Nå har vi solgt det vi skal i år, alt som kommer oppå blir plussresultat i bøkene. I tillegg har med oss en god ordrereserve inn til starten for neste år, sier Mikalsen.
Vågen AS årsresultat (tall i mill. kr.)
20162015
Driftsinntekter16,622,1
Driftsresultat0,20
Resultat før skatt0,30,05
Det melder Westshore i sin daglige markedsrapport.
Utsiktene har i lang tid vært lyse, og ratene har steget. Riggflytt etter riggflytt har fått ankerhåndteringsskipene i sving, og prisene har ikke vært på slike nivå på mange måneder.
Med over halvparten av flåten i opplag har det endelig vært nok å gjøre for offshorefartøyene i sommer.
Nå har etterspørselen gått ned igjen og i helga var det spesielt stille.
Forsyningsskipene har derimot klart å holde en stødig markedsbalanse med rater som fortsatt er over 15.000 britiske pund. På norsk side er det i øyeblikket utsolgt for supplyskip, mens det er håndfull fartøy tilgjengelig på britisk side av sokkelen.
Etter tøffe år med stor nedgang i ordremengden fra offshore, har etterspørselen fra ferge, oppdrett- og fiskebåtsegmentet derimot økt.
På Fjord1-fergene har Norwegian Electric System sikret seg sin største ordre noensinne.
– Vi har beholdt optimismen i et vanskelig marked, tenkt langsiktig og videreutviklet eksisterende og nye produkter, sier administrerende direktør Tor Leif Mongstad, i en melding.
– Vi har hatt høyt fokus på nye markeder og det at vi nå har tidenes største ordrereserve, bekrefter at vi har lykkes med det.
Fem ferger
Norwegian Electric System skal levere hybride fremdriftssystemer til de fem nye fergene som Havyard Ship Technology skal bygge for Fjord1.
Dette er den største ordren i leverandørens historie.
Tre av fergene skal gå strekningen Hareid-Sulesund og to på Magerholm-Sykkylven. Fergene er 111 meter lange og kan ta 120 biler hver. Alt utstyr på fergene er lagt opp til å gå på batteri, samtidig som det er full back-up med dieseldrift ved lengre strømstans.
Helektrisk
Bergensselskapet skal også levere et hybrid fremdriftssystem til Fjord1 sin nye ferge, Fjellstrand design ZeroCat 120. Aluminiumskatamaranen skal bygges på Fjellstrand og gå hel elektrisk mellom Halhjem – Våge.
Fransk tråler
Norwegian Electric Systems har på toppen av dette signert kontrakt med Hayvard Ship Technology til den pelagiske tråleren som bygges for France Pelagique. Det 80 meter lange fartøyet og vil erstatte to franske trålere.
Om bord skal elektromotoren fra Norwegian Electric System gi minimalt med støy når båten er i operasjon på grunn av den lave omdreiningshastigheten.
Elektromotorene er direkte koblet til propell. noe som innebærer at båten ikke har reduksjonsgir.
Systemets skal også gjøre fartøyet utrustet for å møte myndighetenes stadig tøffere krav til utslipp.
Siden budsjettvedtaket i Stortinget i 2015 der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk Regjeringen med på forslaget om et investeringsselskap, har det kommet lite nytt. Vi har fått vite at selskapet skal ligge i Stavanger og at det på sikt skal ha en investeringskapital på rundt 20 milliarder.
Men hva skal selskapet egentlig gjøre?
Kan få stor betydning
Det som er sikkert, er at dette er midler som kan få stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Overgangen fra fossil til fornybar energi, det grønne skiftet, er kapitalintensivt.
Mange av de fornybare løsningene som er tilgjengelig i dag, kan allerede være kommersielle gitt tilgang på investeringskapital med lang nok horisont.
Der den fossile økonomien er basert på råvarene olje, kull og gass, vil nullutslippssamfunnet ha kapital som kanskje den viktigste “råvaren”. Når investeringen er tatt, så tar sola og vinden over mesteparten av driften.
Risikovillig kapital med lang horisont, kan derfor gi store deler av verden tilgang på rimelig og fornybar energi.
Venter på avklaringer
Forslaget om å om “å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp” har fått enstemmig støtte i Stortinget, og det er derfor grunn til å tro at et det vil bli noe av, også ved et eventuelt regjeringsskifte.
Det betyr imidlertid ikke at det er sikkert at innretningen blir slik at midlene faktisk blir brukt. De rødgrønnes millioner til Investinor har vist at det må mer enn bevilgning av midler for at det skal bli gjort en forskjell.
Summen som er tenkt overført til Fornybar AS kan virkelig gjøre en forskjell.
Men hvilken innretning vil selskapet få? Hvilke behov skal det løse? Skal det ha fokus på Norge, Europa eller verden? Kan det løfte fram nye teknologier eller spre viktige klimaløsninger? Hvordan blir samspillet med norsk næringsliv? Finansbransje, energiselskaper, industriaktører? Kan selskapet klare flere ting?
Spørsmålene er mange mens vi venter på at regjeringen skal komme med flere avklaringer.
Har erfaringen
Norge er rikt på kapital. Vi har også lang erfaring innen energisektoren.
Scatec Solar og Statkraft utvikler allerede fornybar energi over hele verden, og det statlige investeringsfondet Norfund bidrar gjennom risikovillig kapital til dette skjer også i de fattigste landene.
Nedgangen i oljenæringen betyr ikke bare flere ledige plattformarbeidere, men også at flinke finansrådgivere, meglere, konsulenter, advokater og prosjektledere frigjøres til nye oppgaver.
Kan et nytt investeringsselskap kombinere investering i klimaløsninger med å bygge opp en norsk grønn finansklynge som gjør en global forskjell? Det bør jo være mulig for en økonom som har jobbet med finansiering av borerigger å skifte beite til finansiering av store solcelleprosjekter?
Kapitalen til et nytt investeringsselskap kan dermed bidra til at land som står foran en energivekst, får denne veksten med fornybare teknologier, framfor fossil energi.
Må ha flere verktøy
Norge er også et land med en høykompetent prosessindustri med ambisiøse klimamål. Utvikling av nye industrielle prosesser er avgjørende for å redusere både norske og globale utslipp.
Både dagens og morgendagens industri vil produsere viktige produkter for å kunne fase ut bruken av olje, kull og gass. Det er kostbart å investere i ny teknologi, selv om den er moden, og behovene strekker seg lengre enn Enovas hjelpende hånd.
Det nye investeringsselskapet kan bli viktig for industrien, og for implementering av kostbare klimatiltak i denne sektoren, dersom det innrettes og gis mandat til å investere i nasjonale industriprosjekter, med mål om reduserte utslipp og kommersialisering av klimateknologi.
Klimaprosjekter i eksisterende industri vil ha behov for lån og garantier, mens mindre teknologibedrifter i større grad vil kunne ha behov for egenkapital. Fornybarfondet må derfor ha flere verktøy i verktøykassa. Kombinasjonen av evnen til å være både langsiktig og risikovillig vil være avgjørende for å lykkes.
Håper på avklaringer
En mulighet er selvsagt at Fornybar AS blir et investeringsselskap som kun går inn fornybare prosjekter med lav risiko og gode inntjeningsmuligheter fra dag én.
Det er store forretningsmuligheter i omstillingen verden går gjennom, og det er det selvsagt mulig å tjene penger på. Men trenger vi egentlig et nytt stort, statlig fond dersom det bare skal konkurrere med andre europeiske investorer om å investere i fornybare prosjekter som i dag ikke har spesielle utfordringer med å skaffe nok kapital?
Det er verdt å minne om at vedtaket om å opprette Fornybar AS kom i samme statsbudsjettforlik som, stikk i strid med tidligere signaler, økte utbyttet fra Statkraft, noe som førte til at selskapet droppet sin satsning på havvind.
Om ikke pengene brukes effektivt i Fornybar AS, kommer man ikke utenom tanken på om de ikke ville kommet like godt til nytte gjennom å la Europas største produsent av fornybar energi få beholde tilstrekkelig kapital til å satse mer offensivt.
Fornybar AS kan lett bli nok et eksempel på gode politiske intensjoner som ender opp som ubrukte midler i Finansdepartementets hule hånd. Selskapet kan bli et billig klimapolitisk alibi med marginal klimapolitisk effekt, eller et effektivt redskap i det grønne skiftet. ZERO håper vi snart får avklaringer som gir oss grunn til å tro at det blir det siste.
ZERO arrangerer frokostmøte om temaet i Arendal tirsdag, i forkant av PROSIN-konferansen.
