Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
– Vi var en av de verste, og hadde en del å ta tak i, sier Mona Riis.
Hun er produksjonssjef for Gullfaks-feltet, et av de virkelige pengemaskinene på norsk sokkel. Ifølge Riis var fakling noe som man får bare få år siden sjelden, eller aldri snakket om. Hadde man faklet mye en periode, vel, da var det bare slik det var.
Mye har skjedd de siste årene.
– Vi har redusert CO2-utslippene fra fakling med 40 prosent siden 2010, forteller hun.
Kuttet 190 000 tonn
I en artikkelserie i sommer har Sysla satt søkelys på fakling. Flammen på norske olje- og gassinstallasjoner, står for hele to prosent av Norges samlede CO2-utslipp. Som vi har fortalt, øker faklingen ved hvert fjerde norske felt. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv havner langt nede på listen over fakle-verstinger, er det bred enighet om at fakling både kan og bør reduseres.
Dette innså Statoil også. Helt til topps i selskapet ble det bestemt at faklingen måtte reduseres.
Knut Simon Helland, Energileder for Norsk Sokkel i Statoil. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Resultatene har vært over all forventning. Siden 2007 har vi redusert CO2-utslippene fra fakkel med over 190 000 tonn. Ned fra 779 396 tonn i 2007, til 590 786 i fjor, forteller energileder Knut Simon Helland.
Elektriker vant forslags-konkurranse
Hvordan får man til en så kraftig reduksjon? Ifølge produksjonssjef for Gullfaks-feltet, Mona Riis, har kulturendring vært den viktigste delen av oppskriften.
– Fra å være noe som man omtrent ikke snakket om ute på installasjonene, er fakling nå en obligatorisk del av de daglige produksjonsmøtene. Det har nærmest gått sport i å redusere faklingen mest, sier hun.
Som et ledd i å få til denne kulturendringen, utlyste selskapet en intern idé-konkurranse. De spurte sine ansatte: Hva skal til for at fakling blir noe som “alle” er opptatt av?
Mona Riis Produksjonssjef Gullfaks Statoil. Bergen kontor Statoil Sandsli Foto: Chris Ronald Hermansen
– En av elektrikerne våre sa at det var vanskelig å forholde seg til tonn CO2, standard kubikkmeter gass, og andre lignende “vage” størrelser. Han foreslo å vise ansatte hvor mye det koster oss, altså hva fakling fører til i tapte kroner og øre. Dette har vi lagt inn i et digitalt verktøy vi bruker for å analysere faklingen. Når man ser at en natt med fakling kostet oss 240 000 kroner, er det vanskelig å ikke ønske å gjøre noe med det, sier Riis.
– Elektrikeren vant konkurransen, legger hun til med et smil.
Kutter mer i 2017
Foruten en holdningsendring, som ifølge Riis og Helland har vært det viktigste, er det også utført en rekke tekniske forbedringer på noen av installasjonene. Fakling er foreløpig en helt nødvendig sikkerhetsmekanisme for å kvitte seg med gass ved overtrykk. I må det fakles ved uforutsette produksjonsstanser. Dermed kommer man ikke utenom en viss grad av fakkel.
Statoil mener imidlertid at de har gjort mye riktig i arbeidet med å kutte fakkel, der det kan la seg gjøre. Likevel viser prognosene for 2017 at potensialet for ytterligere kutt er tilstede.
– Basert på tall fra årets fem første måneder ligger 2017 an til å bli året med lavest C02-utslipp fra fakkel, sier Helland.
Les også: Dette har Norge og Saudi-Arabia til felles
– Vi merker mer optimisme hos både rederiene og oljeselskapene. Akkurat nå er det absolutt et fint driv i markedet, sier offshoremegler Gøran Røstad i Westshore.
Rett før ”hele Norge” tok ferie var det full aktivitet i Nordsjøen. I mangel på supplyskip måtte Statoil sende et ankerhåndteringsfartøy ut med forsyninger.
Aktiviteten har holdt seg gjennom sommeren.
– Sommerprosjektene har gitt god aktivitet og et stramt marked for både ankerhåndteringsfartøy og supplyskip.
I august har markedet vært tømt på norske side og det er få båter å få tak i på britisk side. Både av ankerhåndteringsskip og forsyningsfartøy.
– I likhet med i fjor har juli og august vært de beste månedene. Normalt vil markedet være strammere på høsten fordi jobbene tar litt lenger tid når høststormene setter inn, mens nå har sommerene vært best.
– Gode rater
Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år, men også så sent som i mai ble det en måned med lite jobb for offshorefartøy.
Totalt på norsk og britisk side er det 38 ankerhåndteringsfartøy og 57 supplyskip som konkurrerer om jobbene. Men med mer aktivitet har rederiene igjen kunne innkassere mer for jobbene igjen. Ratene på ankerhåndteringsfartøy har vært bedre enn på lenge.
– Aktiviteten gjenspeiler seg i ratene. For ankerhåndteringsfartøy har det i snitt ligget på rundt 500.000 kroner dagen, mens det har krøpet opp til 100 – 150.000 kroner for forsyningskip. Det er veldig bra i forhold til det vi har sett de siste årene, forteller Røstad.
Han tror det vil holde seg en liten stund til.
– Det er muligens noen tendenser til at det vil slakke litt av på ankerhåndteringssiden, men i spotmarkedet går det alltid litt i rykk og napp. Nå er markedet i noenlunde balanse, og det har vært noen topper. Så er håpet at det ikke blir bunner som varer så lenge som de har gjort de siste årene.
Kontraktsdryss
På begynnelsen av sommeren kunne flere rederier juble også juble over faste kontrakter.
Havila tok nok et skip ut av opplag, for deres mest lønnsomme supply-avtale på lang tid. Rederiet var også en av de store vinnerne da Statoildrysset med lange supply-kontrakter haglet i juni.
– Faren er at optimisme tar overhånd. Det er alltid en hemsko når markedet strammer seg til, at det tas ut for mange båter av opplag, eller at det flyttes over fartøy fra andre markeder.
Det er SFE Nett AS som har fått tillatelsen til å bygge kraftledningen mellom Bremangerlandet vinkraftverk og Rugsundøy. Den er nødvendig for å knytte produksjonen fra vindkraftverket til distribusjonsnettet, melder NVE.
Konsesjonen omfatter også en ny transformatorstasjon på Bremangerlandet og en ny koblingsstasjon Rugsundøya. Kraftledningen skal ha et fjordspenn over Skatestraumen, men vil stort sett ellers få god bakgrunnsdekning i terrengformasjonene, heter det i direktoratets vurdering.
Fjordspennet vil føre med seg økt kollisjonsfare for fugler, og derfor har direktoratet pålagt selskapet å bygge ledningen med fugleavvisere.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Wintershall Norge AS om tillatelse etter forurensningsloven til produksjon på Maria i Norskehavet. I søknaden kommer det frem at oppstart av produksjonen er estimert å skje mot slutten av 2017.
Tidligere har det vært kjent at Wintershall har fremskyndet oppstarten for produksjonen på Maria, som er deres første subseafelt i Norge.
Selskapet er godt i gang med boringen på feltet, og senest i mai ble det sagt at hele operasjonen ligger foran skjema med mulig oppstart i første halvdel av 2018.
Fakta
Forlenge
Lukke
MARIA
Maria-feltet ligger på 300 meters dyp på Haltenbanken i Norskehavet.
Wintershall er operatør for Maria-feltet, med en eierandel på 50 prosent. Petoro har 30 prosent og Centrica Resources (Norge) eier de resterende 20 prosentene.
Den valgte utbyggingsløsningen for feltet er et produksjonsanlegg på havbunnen tilknyttet flere vertsplattformer i Norskehavet.
Investeringene i Maria, inkludert brønner, er beregnet til rundt 15,3 milliarder kroner. Feltet er estimert til å inneholde opp mot 180 millioner fat olje og gass, hovedsakelig olje.
20. mars startet boringen på feltet i Norskehavet, og brønnene bores med Deepsea Stavanger som før oppdraget hadde ligget på CCB på Ågotnes siden sommeren i fjor.
Sysla har tidligere skrevet om hvordan Wintershall forbereder seg på Maria-oppstarten. Blant annet hentet selskapet inn tidligere piloter fra USA.
I søknaden til Miljødirektoratet søkes det om bruk og utslipp av hydraulikkvæske og kjemikalier benyttet for inspeksjon, vedlikehold og eventuelt brønnintervensjoner. Det søkes også om forbruk av kjemikalier i alle fargekategorier, mens omsøkt utslipp kun omfatter kjemikalier i grønn og gul kategori.
Søknaden om tillatelse dekker også utslipp til luft fra fartøy som er aktive på Maria-feltet og forslag til beredskap for feltet.
– Vi er så enormt digitalt modne. Men offentlig sektor, som vi bruker mye, spesielt kommunene, klarer ikke å levere i det hele tatt, sier IKT-Norges administrerende direktør Heidi Austlid til NTB.
I den ferske statusrapporten «IT i praksis 2017″ oppgir for første gang over halvparten av offentlige virksomheter at de i all hovedsak leverer digitale tjenester som er rettet mot den enkelte. Dette gjelder nå 47 prosent av kommunene og 61 prosent av statlige virksomheter, ifølge undersøkelsen som Rambøll, IKT-Norge, Visma og Oslo kommune presenterte torsdag.
Austlid mener dette er positivt, men sier at både staten og særlig kommunene fortsatt har en lang vei å gå.
– De leverer ikke avanserte tjenester der det offentlige bruker dataene de har om meg. Vi må komme dit at de tilbyr tjenester tilrettelagt akkurat for meg. Der er ikke offentlig sektor overhodet, konstaterer hun.
Austlid er overbevist om at hensyn til personvern ikke står i veien for at kommunene skal kunne tilby mer avanserte og flere, digitale løsninger.
– Mangler kompetanse
Statlige fellesløsninger rettet mot kommunene bidrar til kommunal digitalisering. Manglende kapasitet (94 prosent) og manglende standardløsninger fra markedet (83 prosent) oppgis som de viktigste hindringene for økt grad av digitalisering.
Mindre kommuner opplever i mye større grad at mangel på kompetanse og kapasitet hindrer økt grad av digitalisering, ifølge studien. Den viser også at kommuner som har valgt å slå seg sammen, forventer at IT skal være en viktig driver for effektivisering.
– Mye av årsaken til at vi ikke får det til, er mangel på kompetanse, både i stat og kommune, sier Austlid.
Hun viser til nedslående tall i studien når det gjelder nivået på de digitale kunnskapene både hos ledere og mellomledere.
I IT-studien har over 500 virksomheter i offentlig og privat sektor svart på spørsmål om status, planer for og erfaringer med digitalisering.
Innbyggerne mindre fornøyd
Austlid minner om at målet med digitalisering er å kutte kostnader.
– Vi må få innbyggerne til i større grad å betjene seg selv, fordi vi må spare penger i offentlig sektor.
Når det gjelder innbyggernes forhold til digitalisering, viser årets kartlegging, den tiende i rekken, noe mindre tilfredshet. 79 prosent er helt eller delvis enige i at økt digital kommunikasjon med det offentlige er en forbedring, mot 81 prosent i fjor.
Dessuten er en noe mindre andel av innbyggerne fornøyd med selvbetjeningsløsninger i år sammenlignet med i fjor og året før.
– Dette er kjempealvorlig og et bilde på at kommunene ikke klarer å hente ut potensialet i teknologien, sier Austlid, som mener kommunene jobber altfor lite med å kartlegge innbyggernes behov og ønsker.
Salt Ship Design på Stord er tildelt kontrakt av rederiet Adenia Fishing Company på Shetland for design av en ny tråler. Fartøyet blir 69,90 meter langt og 15,60 meter bredt og skal bygges ved Astilleros Zamakona i San Sebastian i Spania.
Tråleren vil bli levert til verftet i juni 2019, skriver Salt Ship Design i en pressemelding.
Adenia Fishing Company har jobbet tett med selskapet på Stord i et års tid for å utvikle et fartøy som er optimalt for kvotene de har og det området fartøyet skal fiske i. Resultatet er ifølge Salt Ship Design et svært effektivt og moderne fiskefartøy
I tillegg til designutvikling skal det leveres komplett engineeringpakke til verftet i Spania. Tråleren blir den fjerde fiskebåten som bygges under kontrakt med Salt Ship Design, og signeres bare to måneder etter forrige kontrakt innen samme segment.
Med denne kontrakten har Stord-selskapet nå totalt 14 design under bygging innen fiskeri, aquakultur, vind og offshore.
Kontrakten går ut på at modulene, som er på ca. 2200 tonn, skal transporterast frå Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal til Kværner sitt anlegg på Stord. Her skal modulane demonterast og attvinnast, skriv Stord24.
Startar umiddelbart
Arbeidet startar umiddelbart, og første del som består av fjerning av modular, skal ferdigstillast allereie i løpet av 2017, melder Kværner i ei pressemelding. Resterande modular vil bli fjerna i løpet av neste år.
– Dette er ein viktig kontrakt for Kværner si demoleringseining, og me viser igjen til at me er konkurransedyktige innanfor denne marknaden, seier Guro Løken, SVP Decommissioning & Marine Operations i Kværner i pressemeldinga.
At Kværner har fått arbeidet med demolering av Nyhamna-anlegget er kanskje naturleg, då det er Kværner som har vore hovudleverandør for utvidinga av anlegget som ferdigstillast no i 2017. Kværner var også hovudleverandør då første del av anlegget vart bygd ut i 2007.
Satsingsområde
– Den nye kontrakten for fjerning og attvinning av system som ikkje lenger er i bruk viser at Kværner har ein konkurransedyktig ekspertise både for landanleggsprosjekt, og i demoleringsmarknaden. Konsernet ser høve til moglegheiter for fleire prosjekt innanfor begge desse segmenta, skriv Kværner.
På Stord-konferansen i juni sa konsernsjef Jan Arve Haugan at demolering av plattformar ville bli eit viktig satsingsområdet for konsernet framover.
– Kompetansen vår til å skru ting saman kan me også bruke for å ta det ned igjen. Å fokusere på attvinning av produksjonsanlegga er høgst aktuelt. Me ser at dette med demolering er eit typisk område me kan vidareutvikle.
Andre demoleringskontrakt i år
Det er ikkje meir enn nokre månadar sidan Kværner fekk sin førre demoleringskontrakt på Stord. Den kontrakten gjaldt demolering av 40.000 tonn stål frå Saipem-plattformen til 200 millionar kroner.
Kværner opplyser ikkje kor mykje den nye demoleringskontrakten på Nyhamna er verdt.
FPE Sontum har blitt tildelt rammeavtale for leveranse av aktive brannslukkingssystemer til Johan Castberg-feltet, skriver selskapet i en pressemelding.
Avtalen har en verdi på omkring 100 millioner kroner, og omfatter prosjektledelse, design, innkjøp, sammenstilling og testing.
Arbeidet vil foregå ved selskapets kontorer og verksted på Forus ved Stavanger, og vil ha en varighet på omkring 18 måneder.
– Vi er stolte av Statoils tiltro til vår kompetanse og evne til å levere store komplekse brannslukkingssystemer. Kontrakten har stor strategisk betydning i et utfordrende marked. FPE Sontum AS er meget fornøyd med at Statoil har bifalt tekniske løsninger som bidrar til kosteffektive, men robuste produkter for Statoil, sier Tor Hellestøl, administrerende direktør i FPE Sontum.
Selskapet kan vise til tidligere prosjektleveranser til Statoils Mariner og Aasta Hansteen samt Johan Sverdrup-prosjektene.
Endelig investeringsbeslutning for Johan Castberg skal etter planen tas mot slutten av 2017.
Riggen til Odfjell Drilling skal etter planen starte opp kontrakten i februar neste år.
Frem til oktober 2018 vil Deepsea Stavanger utføre lete- og utviklingsboring for Aker BP på ulike steder i Norskehavet og Barentshavet.
Saken oppdateres.
Statoil melder at de har inngått en bytteavtale med Innogy og SSE om eierandeler i havvind utviklingsprosjektet Dogger Bank.
Dogger Bank består av fire havvindprosjekter; Creyke Beck A og B, og Teesside A og B. Etter transaksjonen vil Statoil og SSE eie 50 prosent hver i Creyke Beck A og B og Teesside A, mens Innogy vil eie 100 prosent av Teesside B.
Statoil økte sin eierandel i Dogger Bank i fjor.
Dogger Bank er verdens største havvind utviklingsprosjekt, med godkjenning til en total produksjonskapasitet på 4,8 GW, der 1,2 GW er godkjent for hvert av de fire prosjektene.
De tre Dogger Bank utviklingsprosjektene som Statoil og SSE eier ligger mellom 125 og 195 km utenfor østkysten av Yorkshire, og har hver en utstrekning på mellom 500 og 600 km2.
– Som operatør for havvindparkene Sheringham Shoal og Dudgeon, som ligger i samme område, kan vi øke effektivitet og konkurransekraft på tvers av prosjektene. Statoil og SSE vil fortsette å modne frem de tre Dogger Bank-prosjektene mot en mulig “Contracts for Difference”-auksjon, sier Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger i meldingen.
