Minst 7000 mindre yrkesfartøy må fra lørdag ha dokumentasjon i orden.
– Vi har vært tydelig på at 1. juli er fristen for å ha sikkerhetssystemene på plass, sier Geirmund Eikje, underdirektør i Sjøfartsdirektoratet.
For å hindre at de samme feilene gang på gang førte til nye ulykker på mindre skip, foreslo Sjøfartsdirektoratet i høst strengere krav til sikkerhetsstyring. Ved årskiftet ble forslaget innført og fra juli er det ingen vei utenom.
Nå må alle næringsfartøy ha systemer for sikkerhetsstyring på plass. Dersom sikkerhetsrutinene ikke kan dokumenteres, risikerer skipperen å seile ulovlig.
Det vil kunne bli uanmeldte tilsyn for å se at alt er i orden. Men i første omgang er det ikke snakk om andre sanksjoner enn pålegg om å få prosessen ferdig.
– Påleggsfristen vil differensiere etter hva inspektørene finner. De som ikke har løftet en finger for å komme i gang, vil få en kortere frist enn de som har begynt å få systemene på plass. Nå har alle hatt en halvt år på seg, så det er en forventing om at de bør ha begynt.
Sjøfartsdirektoratet har godkjent 16 private foretak til å utføre tilsyn. Disse er sentrale for kontroll om kravene oppfylles på fiskefartøy og lasteskip under 15 meter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sikkerhetsstyringssystem for mindre skip
«Forskrift om sikkerhetsstyring for mindre lasteskip, passasjerskip og fiskefartøy mv» ble innført fra 1. januar 2017, og trer i kraft 1. juli 2017.
Ifølge Sjøfartsdirektoratet er det registrert totalt 5342 aktive fiskefartøy og 1900 aktive lasteskip under 500 bruttotonn. Forslaget vil også omfatte 264 passasjerfartøy og 29 fritidsfartøy over 24 meter.
Med utgangspunkt i skipssikkerhetsloven skal rederi med fartøy under 500 bruttotonn etablere, implementere og videreutvikle et dokumenterbart sikkerhetsstyringssystem.
Formålet er at rederiet lettere skal vurdere risiko og følge opp daglige kontrollrutiner, for å ivareta sikkerheten.
Veileder kan både lastes ned hos Sjøfartsdirektoratet og på www.yrkesfisker.no.
Enkel håndtering
Formålet er å ivareta sikkerheten til sjøs.
Fra nå gjelder kravet for laste- og fiskefartøy under 500 bruttotonn, mindre passasjer- og rorskip, samt utenlandske skip som opererer i norsk territorialfarvann.
– Før båten settes i operasjon må systemet på plass. Men dette skal være systemer tilpasset den enkelte båten. En liten sjark med en mann trenger ikke hyllemeter med permer. Dette skal være lett håndterbart.
Sjøfartsdirektoratet håper dette gir utslag i ulykkestatistikken.
– Det er fortsatt altfor mange ulykker blant sjøfolk. Spesielt på små fiskebåter. Dette vil vi til livs, og håper noen enkle knagger for økt sikkerhetsfokus fanger opp farer som kan unngås. Men vi er likevel spent på hvordan dette vil påvirke holdningen til sikkerhet om bord, påpeker Eikje.
Vil bistå
Dokumenteringen av rutiner skal hindre personskader, tap av menneskeliv og unngå skade på miljø og materielle verdier.
Rederiorganisasjonen Kystrederiene har lansert en pakkeløsning som skal hjelpe rederiene som seiler langs kysten. Også andre aktører som NTS Management har utviklet en pakke som inkluderer beredskap, opplæring, avviksbehandling og vedlikehold, som enkelt skal kunne implementeres.
Kystrederiene har 130 medlemsfartøyer som må forholde seg til nye regler, men henvender seg nå til alle små yrkesbåter.
– Noen har dette på plass allerede, mens andre ikke har det. Gjennom vårt datterselskap Nautilus Sjø har vi lang erfaring med implementering av sikkerhetsstyringsystem, så det blir spennende å se hvor mange som vil benytte seg av tilbudet, sier næringspolitisk rådgiver Kenneth Erdal i Kystrederiene.
– Vi har ikke opplevd noe rush enda.
Ifølge markedsrapporten fra offshoremeglerne i Westshore var spotmarkedet for forsyningskip så stramt på torsdag, at det smittet over på ankerhåndterings-etterspørselen.
Supply
I mangel på ledige forsyningsskip har Statoil måtte vende seg mot ankerhåndteringsfartøy. Flere spot-kontrakter har redusert tilbudet av supplyskip på britisk side, og i Norge er markedet tømt.
Operatøren har hanket inn både KL Sandefjord og et par andre for supplytjenester på norsk sokkel. Det er ikke kjent hvilken pris fartøyet får for å gjøre lastarbeid.
Se også: – Her er det fullt fokus for å holde posisjon
Havila -kontrakter
Torsdag kunne Havila også melde at rederiet tar nok et skip ut av opplag, for den mest lønnsomme supply-kontrakten selskapet har fått på lang tid.
Forsyningsfartøyet Havila Fortune skal jobbe minst to måneder for Mærsk Olie & Gas med å flytte folk til og fra ubemannede installasjoner for vedlikehold.
Da Havila Fortune i november i fjor ble sendt i opplag sammen med Havila Borg og Havila Mercury, måtte rederiet la 70 sjøfolk gå. Nå er alle tre fartøyene ute igjen på jobb, og med kontrakten vil antallet skip i opplag for Havila bli redusert til fem.
Havila var også en av de store vinnerne da Statoildrysset med lange supply-kontrakter haglet i går.
Havila Shipping ASA melder torsdag om at selskapet har fått ny kontrakt med Mærsk Olie & Gas.
Rederiet har inngått kontrakt hvor forsyningsfartøyet Havila Fortune, som i dag ligger i opplag, vil bli benyttet. Kontrakten strekker seg over 60 dager med inntil 30 dager forlengelse. Arbeidet består av å flytte folk til og fra ubemannede installasjoner for vedlikehold.
Med kontrakten vil antallet skip i opplag for Havila Shipping ASA bli redusert til fem.
Administrerende direktør i rederiet, Njål Sævik, melder om travle dager den siste tiden. Senest i går flagget rederiet to lange kontrakter med Statoil. Da kunne Havila som ett av fem rederi feire store kontrakter med oljeselskapet.
– Det er selvsagt bra for oss å få skip ut av opplag. Denne kontrakten er blant de mest lønnsomme vi har hatt på en PSV på en god stund, sier Sævik i en pressemelding.
Petroleumstilsynet har gitt samtykke til Statoils søknad om å fjerne brannberedskapsfartøyet ved Snorre A.
Brannberedskapsfartøy av denne typen er av tilsynet definert som et fartøy “med en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon”. I et brev datert 22. juni, skriver tilsynet at samtykke gis på bakgrunn av innsendt dokumentasjon, samt møter og samtale med Statoil.
Beredskap ikke påvirket
Snorre-feltet ligger i Tampen-området i nordlige deler av Nordsjøen, og Snorre A har produsert siden 1992. Frem til nå har installasjonen hatt et eget brannberedskapsfartøy, i tillegg til såkalt MOB (mann-over-bord)-beredskap.
Les også: Ministrene er trygge på sikkerheten offshore
Nå fjernes altså brannberedskapsfartøyet fra installasjonen. Statoil har etablert en områdeberedskapsordning i Tampen-området. Denne ordningen baserer seg på search-and-rescue-helikoptre (SAR), og beredskapsfartøy i området.
Ifølge tilsynet blir ikke den totale områdeberedskapen påvirket av at fartøyet nå fjernes fra Snorre A.
Kompenserende tiltak
Det er ventet en Stortingsmelding om sikkerheten offshore neste år.
Petroleumstilsynet har gitt samtykke for fjerningen i tråd med Statoils søknad.
Det er imidlertid satt i verk tiltak som skal kompensere for at fartøyet forsvinner. Tiltakene medfører at det skal påføres passiv brannbeskyttelse og det skal etableres et MOB-båt-system på Snorre A.
Det skriver E24. Det var tirsdag at dataangrepet rammet den danske shipping-giganten. Fremdeles er ikke problemene løst.
– Jeg kan ikke huske noe tidligere som kan komme i nærheten av dette. Det er meget stort, sier Vincent Clerc, kommersiell direktør Maersk Line til E24 torsdag.
Deler av konsernets IT-systemer er nå stengt ned for å forsøke å stoppe angrepet. Det medfører imidlertid andre problemer for selskapet: De kan ikke ta inn nye ordre. Konsernets havneterminaler kan dermed ikke flytte last fra eksisterende ordre over på skip, melder danske medier.
Venter på informasjon
– Det er IT-systemer som berører både Mærsk Line, APM Terminals og Damco. Alle Mærsk Line-sider har begrenset adgang, som betyr at vi på nåværende tidspunkt ikke er i stand til å ta imot nye ordrer eller flytte eksisterende ordrer fra terminalene til skipene, sier kommersiell direktør Vincent Clerc i Maersk Line til Ritzau Finans.
Ifølge business.dk mottar rederiet vanligvis 3.300 bookinger på containere, noe som tilsvarer en omsetning på rundt 40 millioner danske kroner i timen, eller en milliard danske kroner om dagen.
Inntil de vet mer velger konsernet å holde systemene stengt ned.
Krever løsepenger
Dataangrepet som har rammet flere av Europas industribedrifter skal være et såkalt “ransomware“-angrep, noe som innbærer at inntrengere har sikret seg data fra offeret. Det kreves tradisjonelt deretter løsepenger for at disse dataene skal frigis igjen.
Shipping-sektoren har i det siste gått gjennom en omfattende digitalisering. Som Sysla har skrevet, har flere eksperter advart mot at trusselen fra hackere vil øke i takt med denne digitaliseringen.
I slutten av mai klappet Siem Pilot til kai utenfor Stavanger etter å tjenestegjort i Middelhavet siden 2015 for EUs grensestyrke Frontex.
Deretter gikk turen videre til sørlandsverftet Simek i Flekkefjord. I rundt fire uker har supplyskipet, som ble bygget for å betjene oljeplattformer, blitt omstilt for å jobbe i offshore-bransjen igjen.
– I helga drar skipet rett til Canada for en flerårig kontrakt, sier driftsdirektør Tore Lillestø i Siem Offshore.
I løpet av juni har Siem Pilot blitt malt om og oppgradert. Foto: Simek
Klar for Canada
Nymalt i skutefargene til Secunda Canada, skal Siem Pilot jobbe for Siem Offshores heleide datterselskap. I mars tikket det inn fire nye kontrakts-år for en kanadisk kunde.
Fartøyet skal brukes til tauing av isfjell, standby-redningsoperasjoner og som forsyningsfartøy for oljerigger utenfor kysten av Newfoundland.
Fra operatøren er det krav om at skipet har en trekkraft på 70 tonn. På Sørlandet har Siem Pilot hatt bollarpull-test ute på fjorden for å sjekke at kravet oppfylles.
Rederiet ser for seg at Siem Pilot skal operere i Canada i mange år fremover.
– Vi har byttet til både kanadisk flagg og mannskap for denne kontrakten, sier Lillestø.
Da skipet seilte i Middelhavet hadde Stavanger-rederiet O. H. Meling driftsansvaret. De to rederiene eide Siem Pilot og Siddis Mariner i felleskap. Nå har Siem Offshore overtatt skip og drift av Siem Pilot, mens O.H. Meling i Stavanger har tatt over Siddis mariner.
– Av mannskapet som var på Siem Pilot er noen omplassert i flåten og noen måtte vi si opp, sier Olav Meling i Stavanger-rederiet.
– Heldigvis er det flere som har fått seg ny jobb i andre rederier. Det synes jeg er positivt.
Oppgradert
Siem Pilot er oppgradert for å tilfredstille kunden, og det er installert mer utstyr for den nye jobben.
Den største jobben har vært installering av brannslukkingsutstyr, så kalt “Fi-Fi”-kanon, og montering av en plattform med davit til en ekstra MOB-båt.
Snart er Siem Pilot seilingsklar.
– Etter planen skal vi være ferdig med vårt arbeid senest torsdag formiddag denne uken. Deretter skal rederiet teste alle skipets sikkerhetssystemer. Det vil ta alt fra 20 til 40 timer, sier Kenneth Hansen, prosjektdirektør på Simek.
Jobb kontra opplag
Det er to år siden Siem Pilot forlot offshorebransjen sist.
Skipet ble valgt ut blant 48 skip til å bidra i EUs rednings- og grensepatruljearbeid. Med et tøft offshoremarked som bakteppe priset rederiet jobben til 99.000 kroner dagen, og i fjor ble oppdraget som flyktningskip forlenget.
Sammen med den norske redningsskøyten Peter Henry von Koss har Siem Pilot reddet over 60.000 flyktninger og migranter.
I Middelhavet erstattes Siem Pilot nå av konstruksjonsskipet Olympic Commander etter at Olympic vant Justis- og beredskapsdepartementets nye anbud. Mens Siem Pilot snart er klar for langt kaldere oppdrag.
Spillet om offshore-flåten
Da det stormet som verst rundt Havila, truet Njål Sævik med å slå familieselskapet konkurs. Det slapp han. Havila er skadeskutt, men rederiet med base i Fosnavåg består. Hva har prisen vært, for å holde livsverket flytende? Hva har han lært? Og hvorfor er ikke Havila en del av den nye rederigiganten Solstad Farstad?
Møt blant andre Njål Sævik i samtale med vår journalist Gerhard Flaaten. Meld deg på Sysla Live i Ålesund, onsdag 20. september nå. (lenke: https://btevents.hoopla.no/sales/sysla.no)
De 50 første plassene går til lavkonjunkturpris, kun kr 1500. Førstemann til mølla.
I midten av april startet Aasta Hansteen-skroget turen fra Huyndai-verftet i Sør-Korea, der det er bygget.
Fakta
Aasta Hansteen-feltet skal driftast av Statoil frå Harstad, men gassen skal førast i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltet skal etter planen setjast i drift i siste kvartal i 2018.
Dei utvinnbare ressursane er berekna til 47 milliardar standard kubikkmeter med gass.
Om eit drygt år skal understell og plattformdekk og alt som høyrer til, vera installert og klar til å henta gass opp frå om lag 1300 meters djupn langt ute i Norskehavet. Botninstallasjonane er alt på plass.
Aasta Hansteen-feltet ligg i eit vêrutsett område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det krev difor installasjonar som ligg stabilt sjølv i det aller hardaste vêret ein kan tenkja seg.
Aasta Hansteen-plattforma er ein såkalla Spar-plattform (vertikalt sylindrisk skrog forankra til havbotnen). Han blir den første i sitt slag på norsk sokkel og altså den største i verda.
Understellet ble fraktet på løftefartøyet Dockwise Vanguard, og to måneder senere var det framme i Sunnhordland. I dag ble skroget flyttet av løftefartøyet og flyter nå på egenhånd i Digernessundet.
Her kommer Aasta Hansteen på verdas største tunglasteskip
Neste steg er å snu understellet til stående posisjon.
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne «proppen» er rigget med wire og blir dratt ut av en taubåt, forklarer Stig-Arne Witsø, prosjektleder for skroget på Aasta Hansteen, i en pressemelding.
Dermed vippes skroget og 50 millioner liter vann pumpes inn i tankene. Etter dette vil 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen være under vann.
De neste månedene skal det utføres flere tester før plattformdekket skal plasseres på understellet i høst. Plattformen skal etter planen være i drift på Aasta Hansteen-feltet mot slutten av 2018.
Butikk-giganten Europris har valgt norske Netsecurity som leverandør av IT-sikkerhetsløsninger og tjenester, skriver selskapet i en pressemelding.
Avtalen går over tre år, og omfatter brannmurer fra Palo Alto Networks, samt sikkerhetsovervåkning lever fra Netsecurity Security Operation Center.
– Vi er stolte over å ha blitt valgt som leverandør av IT-sikkerhetsløsninger og tjenester til Europris. Europris har sammenfallende behov med mange av våre øvrige kunder, hvor et komplekst trusselbilde og nye myndighetskrav som personvernforordningen gjør at det stilles særlig store krav til sikkerhetsløsninger. Løsningene og tjenestene som er valgt vil gi Europris økt kontroll og sikkerhet, sier Jan Søgaard, administrerende direktør i Netsecurity.
Kompetanse avgjørende
Europris satser på digital infrastruktur, og var på jakt etter en plattform som kunne tilfredstille deres behov for sikkerhet på kort og lang sikt.
– Valget av Netsecurity og Palo Alto Networks ble gjort etter grundige vurderinger av flere leverandører. Netsecurity forstod våre behov og har gjennom implementeringen av løsningen vist kompetanse og profesjonalitet som har gjort oss sikre på vårt valg, sier Driftsansvarlig IT i Europris – Espen Salvesen.
Lokalsamfunnet i Florø ytterst i Sunnfjord kan glede seg over gode nyheter, skriver ilaks.no.
Steinvik Fiskefarm har inngått avtale om mulig kjøp (opsjon) av Pelagia sitt anlegg i Gunhildvågen i Florø.
Avtalen ble inngått mandag 26. juni, og fram mot 1. november skal det arbeides med hva bygget skal brukes til. Prosjektet skal ledes av Vidar Vordal, som er innvilget permisjon fra Flora kommune.
– Vi kunne ikke sitte stille og se på at 50-60 arbeidsplasser bare forsvant ut av vår kommune over natten, sier ordfører i Flora kommune, Ola Teigen.
Flora kommune ga dermed Aksello i oppdrag å skaffe ny aktivitet til anlegget.
Pekte seg ut
Aksello tok kontakt med mange potensielle kandidater, og Steinvik Fiskefarm pekte seg ut som den beste.
– Det har vært en fryd å samarbeide med Steinvik om dette prosjektet. Å ha lokale investorer med kunnskap og kompetanse i verdensklasse, finansielle muskler og et stort nettverk er ufattelig verdifullt for en region som vår, sier fungerende daglig leder Arne Olsen i Aksello.
Han er selv den som har ledet arbeidet med å få på plass ny aktivitet.
– Det skal også sies at Pelagia har vært en konstruktiv part i denne prosessen, og at Flora kommune med ordfører Teigen personlig i spissen har spilt en avgjørende rolle.
Om kjøpet går i orden, regner man med 20 til 30 nye arbeidsplasser på kort sikt, og opp mot 60 innen en periode på fem til åtte år.
Var skeptisk i starten
Alex Vassbotten i Steinvik Fiskefarm sier han hadde betenkeligheter da han fikk forespørselen.
– Jeg ble utfordret av Ola Teigen og Arne Olsen om anlegget i Gunhildvågen kunne brukes til ny aktivitet. I starten var jeg skeptisk til hvilken aktivitet dette kunne være.
Vassbotten sier videre at laks vil stå sentralt.
– Anlegget er spesiallaget for pelagisk aktivitet og er stort (9500m2), men med mitt nettverk og samarbeidspartnere har jeg sett hva som kan skapes av aktivitet. Hovedaktivitet vil være videreforedling av lakseprodukt. Vi er i kontakt med en aktuell kandidat som har sagt seg interessert i å prøve å lage sin egen avdeling i Florø.
Vassbotten vil ikke gå ut med navn på hvem denne kandidaten er.
– Dette er ny aktivitet, og ikke flytting av arbeidsplasser. Eksportselskapet Seaborn, der Steinvik Fiskefarm er medeier, bruker ulike fryselager rundt om i Norge. Tanken er å samle denne aktiviteten i Gunhildvågen (logistikkavdeling). Man vil og kunne tilby denne tjenesten til andre eksportører av laks og ørret.
Han sier videre at det er viktig Flora kommune kjenner sin besøkelsestid.
– Flora er et naturlig senter for oppdrett i Sogn og Fjordane, i forbindelse med sammenslåing av en større region, må vi være frampå.
Les mer på ilaks.no.
