– Dette betyr veldig mye, sier Egil Sunde.
Sunde er daglig leder i GMC HVAC – ett av tre datterselskaper i det familieeide GMC-konsernet, som holder til på Buøy like utenfor Stavanger sentrum. Rosenberg verft er nærmeste nabo.
Det er dette selskapet som nå har vunnet en kontrakt verdt om lag 60 millioner kroner med oljeservicegiganten Aker Solutions. Oppdraget er del av en ombygging på Equinors Mongstad-anlegg i Hordaland.
Fakta
Forlenge
Lukke
GMC
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Består av døtrene GMC Maritime, GMC Yards og GMC HVAC
Om lag 240 ansatte
Omsatte i fjor for cirka 600 millioner kroner
Stor kontrakt
GMC HVAC, som vanligvis produserer ventilasjonsanlegg til oljeindustrien, skal levere eksoskanaler til varmegjenvinning på Mongstad. Arbeidet skjer i samarbeid med søsterselskapet GMC Maritime og skal pågå til over sommeren.
Produksjonen tilknyttet prosjektet skal foregå i Stavanger og hos underleverandører i Estland og Polen.
– Dette er en stor kontrakt for oss. Vi har hatt like omfattende oppdrag tidligere, men da har de gjerne gått over flere år, sier Sunde.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
GMC-konsernet omsatte i fjor totalt for om lag 600 millioner kroner. Den ferske kontrakten tilsvarer dermed om lag ti prosent av fjorårets samlede inntekter.
Egil Sunde legger ikke skjul på at markedet fortsatt er vanskelig i kjølvannet av oljekrisen, og at det derfor er spesielt gledelig at denne kontrakten er i boks.
Krise og opptur
GMC ble hardt rammet av oljekrisen. Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt. 2017 ble imidlertid et lyspunkt. Omsetningen økte med 50 prosent og på bunnlinjen ble det et marginalt overskudd på knapt sju millioner kroner.
GMC-sjefen kan puste ut etter to katastrofeår
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sa eier Gunnar Magne Christensen jr. til Sysla da.
Regnskapstallene for fjoråret er foreløpig ikke klare.
Investeringsbeslutningen kommer etter at myndighetene i Aserbajdsjan har godkjent å forlenge levetiden til feltet Azeri Chirag Gunashli (ACG) til 2049, opplyser Equinor fredag.
– Equinor har skapt betydelige verdier i Aserbajdsjan gjennom mange år, og vi er glade for å nå denne milepælen. Sammen med operatøren BP ser vi fram til å bidra til sikker drift som vil gi kontantstrøm til Equinor i mange år, sier Torgrim Reitan, konserndirektør for utvikling og produksjon internasjonalt.
Venter start i 2023
Den nye plattformen, som heter ACE (Azeri-Central-East), vil bli integrert i dagens infrastruktur. Den utformes for å behandle inntil 100.000 fat olje per dag, og det ventes at den vil produsere inntil 300 millioner fat i løpet av levetiden.
Forventet produksjonsstart er i 2023. Equinor har en andel på 7,27 prosent i oljefeltet. De øvrige rettighetshavene er BP (30,37 prosent), SOCAR (25,0 prosent), Chevron (9,57 prosent), INPEX (9,31 prosent), ExxonMobil (6,79 prosent), TPAO (5,73 prosent), ITOCHU (3,65 prosent) og ONGC Videsh Limited (OVL) (2,31 prosent).
Planlegger mer
Equinor har vært i Aserbajdsjan siden 1992. I tillegg til beslutningen om å bygge en ny plattform ser Equinor på andre muligheter i Aserbajdsjan. Sammen med lisenspartner SOCAR planlegger selskapet å bore en avgrensningsbrønn senere i år i Karabagh-lisensen, som er et funn fra 2000. Så er planen å bore en letebrønn i Ashrafi-/Dan Ulduzu-/Aypara-lisensen.
– Equinor produserte 854.000 fat per dag utenfor Norge i fjerde kvartal 2018. Vi ønsker å vokse internasjonalt, ta på oss mer operatøransvar og søke nye vekstmuligheter. Aserbajdsjan er et viktig land for Equinor, og i løpet av de siste årene har vi klart å utvikle nye vekstmuligheter i regionen, sier konserndirektør Reitan.
Er du interessert i å vite mer om det som foregår i Nordens største selskap, anbefaler vi denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Den er spilt inn rett etter Equinors kapitalmarkeddag i februar:
Onsdag morgen melder Equinor at de har vunnet syv av 38 leteblokker i Argentina. Dette er første gang på mer enn tjue år Argentina åpner opp for leting.
Fem av leteblokkene ble vunnet alene, mens to ble vunnet me henholdsvis Total og YPF som operatører (se kart under). YPF er Argentinas ledende energiselskap.
Kart: Equinor
– Utfallet av lisensrunden er i tråd med vår letestrategi og gir oss tilgang til nytt areal i stor skala i bassenger med stort ressurspotensial, sier Tim Dodson, Equinors konserndirektør for leting en melding.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Equinor har hatt en tilstedeværelse i Argentina siden 2017 og eier andeler i flere lisenser. Det norske oljeselskapet har fra før følgende eierinteresser:
50 % eierandel i Bajo del Toro-lisensen (YPF er operatør med 50 %)
90 % eierandel i Bajo del Toro Este-lisensen (og operatør) (Gas y Petróleo del Neuquén er partner med 10 %).
50 % eierandel i solenergianlegget Guanizul 2A (G2A) i Argentina.
Norsk sokkel forgubbes. Andelen oljearbeidere over 50 år økte fra 2013 til 2016, viste tall fra forskere ved Norce (tidligere Iris). De jobber nå med å oppdatere tallene, men det er utvilsomt at en rekke personer skal gå av med pensjon i årene framover, skriver Aftenbladet.
Samtidig har oljebransjen opplevd sviktende rekruttering. Utviklingen bekymrer administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass.
– Svikten kan skyldes to ting. For det første at det er et sammenfall mellom lav oljepris og lav rekruttering. Men det som virkelig uroer meg er hvis svikten skyldes at de unge tror oljebransjen har et kort perspektiv. For det har den ikke. Enhver seriøs analyse viser at vi vil ha behov for olje og gass i veldig mange år. I år skal Equinor starte opp Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, og det skal drive i 50 år, sier Schjøtt-Pedersen.
Bunnen nådd
Etter at oljeprisen begynte å falle for alvor høsten 2014, ble det gjennomført stortilte nedbemanninger i bransjen. Dermed var det heller ikke mange jobber å rekruttere til. Både høyere utdanning – som oljerettede fag på Universitetet i Stavanger og på NTNU i Trondheim – og videregående skoler opplevde dramatiske fall i søkertall.
Men oljeprisen har steget igjen, Equinor melder om de beste resultatene på lenge og en rekke bedrifter ansetter.
Forskerne ved Norce skriver i notatet at oljebunnen ble nådd i mars 2018 og at det siden har vært «forsiktig sysselsettingsvekst».
Trolig Equinor-rekord
I Equinor er det naturlig avgang som gjør at nedbemanning på sokkelen kan skje uten at selskapet trenger å tilby sluttpakker eller gå til oppsigelser. Samtidig er avgangen så stor at selskapet også må ansette.
Snittalderen på sokkelen er 47 år hos Equinor. Det er helt på linje med resten av selskapet. Av de totalt rundt 20.000 ansatte i selskapet, vil halvparten ha pensjonert seg innen ti år, forteller talsperson Morten Eek.
– Arbeidsstokken vår blir eldre. Da må vi rekruttere for å sikre en god overføring av kompetanse innen industrien. Vi skal i utgangspunktet ansette 50 fagarbeidere hvert år. Fasiten i år blir imidlertid at vi trenger 100 fagarbeidere offshore og 50 til landanleggene, sier han.
Til de 150 stillingene som ble lyst ut, har Equinor fått 3000 søkere. Det er trolig søkerrekord, Eek er ikke kjent med at selskapet har fått så mange søkere i tidligere utlysningsrunder.
Trenger unge og erfarne
– Vi er nå i gang med intervjuer. Tilbakemeldingene fra de som er involvert, er at det er veldig mange gode kandidater. For eksempel har søkere to fagbrev. De har brukt tiden da arbeidsmarkedet var krevende til å sikre seg ekstra kompetanse, sier Eek.
Dermed ser Equinor at det er mulig for bransjen å sikre seg gode arbeidere og ettervekst når store kull skal pensjonere seg i årene framover. Fagarbeideren er innen områder som elektro, mekanisk – og særlig prosess.
– Mange søkere er unge, men det er også en del erfarne. Vi trenger begge dele. Og her er det gode kandidater også leverandørbedriftene kan nyttiggjøre seg, sier Eek.
Det melder Oljedirektoratet.
For noen uker siden oppsto det spekulasjoner om at det var gjort et funn i brønnen. Det viste seg altså ikke å stemme.
Equinor er operatør i lisensen, mens Lundin, Aker BP og Petoro er partnere.
Saken oppdateres.
Seks arbeidere omkom og 22 ble skadd da to kraner kolliderte under byggingen av en oljeplattform til Martin Linge-prosjektet på norsk sokkel. Ulykken skjedde 1. mai 2017 på verftet Samsung Heavy Industries i Sør-Korea.
Den gang var det det franske oljeselskapet Total som var operatør på Martin Linge. I 2018 kjøpte Statoil opp Totals andeler i Martin Linge- feltet, og fikk dermed også plattformen og hele den bakenforliggende historien med ulykken.
Les også: Statoil-sjefen lot seg overbevise til å kjøpe verkebyllen Martin Linge
Ifølge en pressemelding fra Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) er Equinor, sammen med oljeselskapet Total, oljeserviceselskapet TechnipFMC og det koreanske Samsung-verftet klaget inn for brudd på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, skriver Dagsavisen.
Oljeselskapet anklages for manglende åpenhet og dialog med berørte parter, og for å nekte å offentliggjøre rapporten som tar for seg ulykkesårsaker og ansvarsforhold.
Klagen er levert til OECDs kontaktpunkt i Norge av sørkoreanske fagforeninger og de etterlattes representanter. OECDs kontaktpunkt kan kun gi ikke-bindende vurderinger i innklagede saker, ettersom de ikke har dømmende makt.
Martin Linge-plattformen ble satt på plass i fjor, etter at prosjektet har vært plaget av en rekke problemer, utsettelser og kostnadsoverskridelser. Produksjonsstart er planlagt til neste år.
Fikk informasjon gjennom mediene
Anklagene mot Sam og Total, som var operatør på Martin Linge-feltet da ulykken skjedde, går ut på at de ikke skal ha oppfylte sine forpliktelser om å gjøre løpende risikovurderinger under byggingen.
Les også: – Krevende å overta operatørskapet for Martin Linge
Dagsavisen har vært i kontakt med Equinor, og pressekontakt Eskil Eriksen har foreløpig kun følgende kommentar til at selskapet nå er klaget inn til OECDs kontaktpunkt i Norge:
– Dette er informasjon som vi har fått nå gjennom mediene. Vi skal se på saken og har ikke noen videre kommentar på nåværende tidspunkt, sier Eriksen til Dagsavisen.
Milepælene har stått i kø for Johan Sverdrup-prosjektet den siste tiden. I forrige uke ble to av de største huket av, da prosessplattformen og boligkvarteret ble løftet på plass i Nordsjøen.
Totalt ble 46.000 tonn løftet på plass. Prosessplattformen på 23.000 tonn er det tyngste løftet Equinor noen gang har gjennomført.
Det er store forandringer hver gang du kommer ut
– Det er satt verdensrekorder på løpende bånd. I prosjektsammenheng var dette tidenes uke for Equinor, sier prosjektdirektør Trond Bokn, som konstaterer at alt gikk som planlagt.
– Jeg er stolt over at feltsenteret begynner å ta form, sier Bokn.
Nå gjenstår bare en gangbro fra Rosenberg før hele feltsenteret er ferdig. Den blir satt på plass så fort været tillater det.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Fullt hus
For tiden jobber 900 personer ute på feltet i Nordsjøen. Tallet har aldri vært høyere, og kommer heller aldri til å bli det.
– Nå utnyttes hver seng, sier Bokn.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
I dag står to midlertidige boligrigger på feltet. Etter hvert skal skal det nye boligkvarteret, som ble løftet på plass fredag morgen, tas i bruk.
Selv om de mest spektakulære operasjonene nå er gjennomført, er det mye som gjenstår før feltet kan starte produksjonen i november.
Risiko for feil
Først skal de fire plattformene kobles sammen – med rør, kabler og signaler. Deretter starter testingen for å finne ut om alt virker.
– Vi har testet de fire plattformene nøye hver for seg. Men nå skal vi sjekke at det virker sammen som et feltsenter, sier Bokn.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han mener denne fasen blir noe av det mest spennende.
– Løftene som nå er gjennomført, har vi hatt god kontroll på. Det er større risiko for at det dukker opp feil i testfasen. Hvis det er feil på en komponent, tar det tid å skaffe ny. Den risikoen kjenner jeg mest på nå. Historisk sett dukker det opp noen slike feil, sier Bokn.
Sist uke var det årsmøte i fagforeningen Safes sokkelklubb i Equinor. I over ett år har klubben vurdert om den skal melde seg ut av fagforbundet Safe.
Saken oppsto etter strid om nestledervervet på kongressen i november 2017, noe som endte med at landsstyret i Safe ble uten noen fra sokkelklubben i Equinor.
Dramatisk
Melder Equinor-klubben ut av Safe, vil det være dramatisk for fagforbundet og dagens forbundsleder Hilde-Marit Rysst, som selv kommer fra Equinor.
Safe oppsto som en fagforening for operatøransatte på 70-tallet, før forbundet også tok opp ansatte fra flere områder innen oljebransjen. Sokkelklubben i Equinor har 1744 betalende medlemmer, mens fagforbundet Safe har 7100 betalende medlemmer.
Vurderer Lederne
På årsmøtet i fjor bestemte Safe Sokkel i Equinor seg for å se på alternativ organisasjonstilhøriget. En gruppe har sett på hvilke muligheter som finnes, og har landet på at Lederne er det beste alternativet.
To sonderingsmøter er blitt gjennomført. Partene er enige om hvordan en ny klubb kan bli etablert og organiseres – samtidig som de skal se på konsekvensene av en slik sammenslåing, framgår det av en oppsummering etter årsmøtet i Safe Sokkel i Equinor i forrige uke.
Sonderingsarbeidet er ikke kommet langt nok til at årsmøtet kunne behandle en sak om utmeldelse av Safe eller ikke. Men det kom et forslag om at arbeidet med overgang til Lederne skulle avsluttes og at klubben fortsatt skal være tilsluttet Safe. Forslaget ble nedstemt med klart flertall, framgår det av oppsummeringen.
Dermed fortsetter arbeidet, med mål om at gruppen skal gjøre seg ferdig så fort som mulig. Blir konklusjonen en anbefaling om utmeldelse av Safe og inn i Lederne, kan det bli behov for et ekstraordinært årsmøte.
I 2017 bestemte ledelsen i Equinor at bemanningen på norsk sokkel skulle kuttes med 430 stillinger til utgangen av 2019. Nedbemanningen skulle ikke skje med oppsigelser eller sluttpakker. Ansatte som sluttet eller ble flyttet til andre stillinger, ble ikke erstattet.
De ansatte reagerte på kuttene. Alle fagforeningene i Equinor trakk seg fra prosessen. På Gullfaks A-plattformen endte protestene i at ansatte gjennom arbeidsmiljøutvalget i mars i fjor instruerte ledelsen om å reversere beslutningen om å fjerne én stilling. Først måtte det bli klart at kuttet lot seg rettferdiggjøre med nedgang i aktiviteten og færre oppgaver, var kravet.
Euinor avviste kravet og brakte saken inn for Petroleumstilsynet, hvor selskapet fikk støtte. Den avgjørelsen valgte de ansatte å klage inn for Arbeidsdepartementet, hvor den ikke er ferdigbehandlet. Og mens de ansatte venter på avgjørelsen, forbereder Equinor seg på nye kutt på norsk sokkel på 4,5 milliarder kroner.
Fagforening reagerer
Hans Fjære Øvrum var hovedverneombud på Gullfaks A. Nå er han nestleder i fagforeningen Lederne i Equinor.
– Nedbemanningen på sokkelen ble vedtatt av bedriften fordi de ventet aktivitetsnedgang. Nå er aktivitetene på vei opp og det er endret forutsetninger som burde medført en ny vurdering av nedbemanningene. Isteden fortsetter kuttene, før man ser konsekvensene. Vi mottar nå flere bekymringsmeldinger fra innretningene, sier Øvrum til Stavanger Aftenblad.
– Bekymret for sikkerheten
Øvrum forklarer at de valgte å klage Gullfaks-saken videre for å ansvarliggjøre myndighetene.
– Vi er bekymret for sikkerheten. For oss handler det om å ha en robust bemanning som er tilstrekkelig til å hindre alvorlige hendelser, sier Øvrum.
Øvrum mener at innspill fra de ansatte i liten grad blir tatt hensyn til, fordi kravet til kutt i kostnader overstyrer muligheten for å finne gode løsninger.
– Det såkalte partsamarbeidet, mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, er ikke reelt. Vi har etablerte de formelle arenaene for partsamarbeid, og bruker mye ressurser på partsamarbeidet. For meg blir det da uforståelig at ledelsen legger føringer på forhånd av endringsprosessene. Dette må mellomlederne følge lojalt opp, noe som er til hinder for reelt partsamarbeid på plattformene.
– Vi er skuffet over Petroleumstilsynet og manglende gjennomslag for synspunkter og bekymringer. De tar ikke en aktiv rolle for å forsterke det relle partsamarbeidet.
Være enige?
Talsperson Morten Eek i Equinor stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer.
– Hvis definisjonen på et godt partssamarbeid er at vi skal være enige om alt hele tiden, da har Øvrum rett, da virker det nok ikke. Men hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek.
Talsperson Øyvind Midtun i Petroleumstilsynet kommenterer kritikken fra Øvrum med at tilsynet er svært opptatt av partssamarbeidet fungerer godt og styrkes.
– Vi bruker mye ressurser på å følge opp selskapenes arbeid på dette området. Selskapene skal legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en systematisk og konstruktiv måte, sier Midtun.
I Eagle Ford-feltet i Texas i USA produserer Equinor olje og gass fra tette bergarter – også kjent som skiferolje og -gass. Equinor etablerte seg sør i Texas i 2010, gjennom en avtale med Talisman (senere oppkjøpt av Repsol) om sammen å utvikle området, en avtale verdt 1,3 milliarder dollar. Etter hvert har Equinor tatt over som operatør, først for den østre delen i 2013 og så fra 2016 for hele feltet.
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Nå skal Equinor være klare til å selge seg ut, skriver Bloomberg. Det kan være snakk om alt eller deler av eierandelen, fordi det kan bli vanskelig å finne en kjøper for hele feltandelen.
Equinor vil ikke kommentere saken til Bloomberg. Selskapet eier borerettigheter for et område på 283.000 mål. Nyhetsstedet skriver at Equinor også i 2014 var på jakt etter kjøpere til olje- og gassfeltet.
Les også: Fracking – en oljerevolusjon?
Den amerikanske skiferoljen var tema i den aller første episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av» . Her treffer du Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og Linda Nøstbakken, prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hør episoden her:
