Hva er våre lesere opptatt av nå den kommende tiden? Hvilke trender preger det norske næringslivet? Hvilke aktører har vært gjennom endringer, og hvilke refleksjoner sitte de igjen med i ettertid?
Dette er noen av spørsmålene vi i Sysla stiller oss når vi planlegger et Sysla Live-arrangement. I år har vi valgt å fokusere på spillet bak den mest dramatiske perioden de norske offshore-rederiene har vært gjennom, noen sinne.
Vi har og tatt for oss den største megatrenden i næringslivet globalt; digitalisering, og mulighetene i havet, som stadig flere ledende eksperter mener er fremtidens ressursutnyttelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sysla Live
Syslas plattform for journalistikk på scenen.
Intervjuene blir gjennomført av våre journalister foran et publikum.
Temaet avgjøres av hva vi anser journalistisk interessant basert på vanlige, redaksjonelle vurderinger.
Intervjuene på scenen gjennomføres etter reglene i Vær-varsom-plakaten.
I 2017 avholdt vi fem Sysla Live-arrangementer.
Det neste, Sysla Live: Fra plattform til plattform, blir avholdt i Stavanger, 21. februar 2017. Mer info kommer.
Sysla Live Aalesund Spillet om offshore-flåten Marit Holm Per Sævik
– Vi fortsetter satsingen vår på Sysla Live i 2018, og jobber allerede med neste arrangement. Sysla Live: Fra plattform til plattform avholdes i Stavanger, 21. februar 2018. Der vil vi ta for oss de forestående teknologiske endringene i olje- og gassnæringen, og har allerede svært spennende navn på plakaten, sier redaksjonssjef i Sysla, Marit Holm.
Under har vi samlet timesvis med journalistikk på scenen for deg:
Sysla Live: Spillet om offshore-flåten
Hvor nært var Volstad Maritime å gå dukken? Hadde virkelig Per og Njål Sævik tenkt å slå familierederiet konkurs? Og hvorfor ble redningsplanen til Farstad torpedert?
Det var noe av det vi fikk svar på under Sysla Live i Ålesund i høst. Her kan du lese hva noen av publikummerne mente var høydepunkt.
Var du ikke i Ålesund? Da kan du se intervjuene her.
I ett år gikk Ålesund-rederiet Volstad Maritime under radaren, mens de kjempet en desperat kamp for å unngå konkurs. Se finansdirektør Eirik Syversen fortelle den utrolige historien i videoen under, eller klikk her for å høre intervjuet som podcast i avspilleren din.
Per og Njål Sævik truet med å slå familieselskapet konkurs. Var det høyt spill, eller var de virkelig forberedt på å la Havila gå under? Se intervjuet her.
I dette intervjuet forteller obligasjonsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning hvorfor han ble med på å torpedere redningsplanene til Farstad. Hør podcasten her.
Det er knapt noen som har større verdier på spill i offshore-rederiene enn DNB. I dette intervjuet forteller shipping-sjef Kristin Holth hva hun mener er veien ut av krisen. Hør intervjuet som podcast her.
Konsernbanksjef Rune Malvik i SpareBank 1 SMN har tapt hundrevis av millioner på offshore-investeringene på Sunnmøre. At dette vil skje igjen, er han helt sikker på. I videoen under får du vite hvorfor. Podcast her.
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har gått gjennom samtlige offshore-båter som ligger i opplag på verdensbasis. Av nesten 900 skip i bøyene, mener hun 2 av 3 aldri kommer tilbake i jobb. Her får du vite hvorfor. Podcast her.
Halvparten av de store ankerhåndteringsskipene ligger i opplag. Betyr det at markedet er ødelagt for det neste tiåret, eller finnes der håp? Kepler Cheuvreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide gir deg sitt syn på saken her. Podcast her.
Kommer det flere runder med restruktureringer? Hvordan vil de i såfall se ut? Og har Kristin Holth i DNB tenkt å ettergi gjeld? Det får du svar på i denne tidligere upubliserte spørsmål/svar-seansen fra Sysla Live.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
I oktober inviterte vi til Sysla Live i mediebransjens nye storstue i Bergen, Media City Bergen. På scenen hadde vi med oss tre av initiativtakerne til det som i ettertid har blitt Norges første klyngesamarbeid med fokus på finansteknologi, Finance Innovation.
Flankert av Maria Borch-Helsengreen fra EY og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertnes, fikk publikum servert nye perspektiver og tanker om mulighetene for Bergen som Fintech-by.
Da arrangementet ble avholdt hadde Finance Innovation ennå ikke daglig leder. Den som fikk jobben, påtroppende leder Atle Sivertsen, fortalte i dette intervjuet at han søkte på jobben etter å ha sett Sysla Live på nett. Du kan få det med deg i opptak, under:
Sysla Live under Ocean 2017
Hvordan skal vi sikre en bærekraftig utvikling av ressurser og energi? Svaret ligger i havet, mener mange ledende eksperter. Dette var noe av utgangspunktet da Sysla, i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere, i november arrangerte Ocean 2017-konferansen for aller første gang.
Sysla Live utgjorde en stor del av programmet, hvor publikum blant annet fikk servert denne rykende ferske nyheten.
Sysla Live under Atea Community
I oktober ble Sysla Live invitert med på Ateas konferanseturné, Atea Community, i Bergen. Teknologi og digitalisering preget våre sesjoner, som alle tok utgangspunkt i utviklingen fra et næringlivsperspektiv.
Vi diskuterte ubemannede plattformer i oljenæringen, BKKs digitaliseringssjef antydet at strømmen kan bli dyrere og avslørte at han er storfan av Elon Musk og NHH-professor Jon Iden forklarte hvorfor mange IT-sjefer rynker på nesen når stadig flere “joggesko-kledde” digitaliseringsdirektører inntar norske konsernledelser.
Arrangementets siste sesjon ble fullsatt, da Frode Karlsen fra Vest politidistrikt og sikkerhetsekspert Chris Dale inviterte publikum med på innsiden av flere pågående saker om skadelige dataangrep i norsk næringsliv. Nå kan du få med deg alt her:
… og snart kommer mer
Vi har satt dato for vår neste Sysla Live, som vil bli avholdt i Stavanger. Marker 21. februar 2018 i kalenderen din allerede nå.
Da arrangerer vi Sysla Live: Fra plattform til plattform.
Vi har allerede sikret oss et knippe meget interessante gjester, og kommer i løpet av kort tid til å offentliggjøre flere detaljer om det vi jobber med.
Er du interessert i oljenæringen og nysgjerrig på hvordan den endres av digitalisering og ny teknologi, er Stavanger stedet å være på Kong Harald Vs fødselsdag.
Mer info kommer snart.
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Som en noe forsinket julegave til IT-selskapet Bouvet, melder sistnevnte onsdag i en børsmelding om fornyelse av de to største avtalene selskapet har med Statoil.
Avtalene har varighet på henholdsvis ti og seks år. I mai kunngjorde oljegiganten at de planlegger å bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering frem mot 2020.
– Avtalene er med betydelig verdi og volum, skriver selskapet i børsmeldingen, uten å gå i detalj på konkrete beløper.
– Stolt og ydmyk
Den ene avtalen omhandler IT-systemutvikling, forvaltning, rådgivning og ulike supporttjenester. Den andre er knyttet til Statoils system for kvalitetsstyring. Her skal Bouvet fortsatt levere Business Process Services, rådgivning, teknisk IT-støtte og ulike supporttjenester, ifølge meldingen.
Gikk du glipp av Sysla Live om digitalisering i oljesektoren? Få med deg hele intervjuet under:
Les også: Statoils IT-sjef tror på flere ubemannede plattformer
– Dette er to store og viktige avtaler for Bouvet som befester vårt tette og gode samarbeid med Statoil. Vi er svært stolte og ydmyke over den tilliten Statoil har vist oss og ser frem til spennende og verdiskapende leveranser, sier administrerende direktør i Bouvet, Sverre Hurum.
Viktig for Bouvet
I november offentliggjorde Statoil planer om et nytt operasjonsstøttesenter på land. Senteret skal bidra til å realisere selskapets ambisjon om å bli ledende innen digitalisering, og etter planen skal senteret realiseres i løpet av 2018.
Bouvet-direktøren legger til:
– Avtalene er også meget viktige for den videre utviklingen av Bouvet, sier Hurum.
Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”.
At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere.
Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul.
– Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd.
Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen
Selskap i sterk vekst
Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon.
I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik.
Fakta
Forlenge
Lukke
Cognite AS
Stiftet 7. desember 2016.
Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker.
Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte.
Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA.
I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet.
Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet.
– Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet.
Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet.
Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under:
– Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik.
Eier stiller krav
Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet.
– I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen.
Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde.
– Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært suksesskriterier for oss, sier Lervik.
Intens høst
Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer.
Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende.
– Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik.
Til: Røkke – Fra: Lervik
De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge.
De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik.
Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han.
Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata.
Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen.
– På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed.
Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen. Foto: Chris Ronald Hermansen
Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på.
Samler tilgjengelige data
De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken.
Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy.
Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han.
Jobber med AI-løsning
På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet.
– Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk.
– Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han.
Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen
På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet.
Rapport: 30 mrd. kan spares
I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund.
I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder.
– Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik.
Raskere enn noen gang før
Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper.
I samtaler med andre næringer
– Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før.
Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over.
– Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik.
Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite.
Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen.
– Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han.
Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater.
– Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han.
John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen
Da jeg møtte 28 år gamle David Lara Arango, ble det raskt tydelig at han hadde et ganske skarpt hode. Ettersom jeg visste at han kun hadde vært kort tid i Norge, introduserte jeg meg selv på engelsk før intervjuet startet.
“Du kan snakke norsk hvis du foretrekker det”, svarte colombianeren, med kun et snev av sør-Amerikansk uttale på r-en som eneste avvik fra det en nordmann ville ha uttalt.
David er en av 12 utenlandske statsborgere som konsulentselskapet Webstep har hentet til sin avdeling for data science, dataanalyse og maskinlæring, de siste årene. Matematikk-kompetanse er et nøkkelkriterium her.
– Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
En funfact om David er at selv om han utvilsomt har et skarpt hode å ivareta, bruker han blant annet fritiden sin på den ekstreme kampsporten Mixed Martial Arts. Han hevder han er forsiktig.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Ukens utvalgte
Fra fisk til fugl
Det norske teknologiselskapet Xeneta har på rekordtid inntatt en ledende posisjon i et marked som (for?) lenge har vært preget av analoge og tidkrevende verktøy: Container-frakt på skip. Denne uken meldte flere, først Shifter, at selskapet nå går inn i et milliardmarked for flyfrakt. Tidligere i år hentet selskapet 100 millioner kroner fra venture-fondet med røtter i Stavanger, Smedvig Capital.
Lister er moro
Og for den teknologi-interesserte kan Recodes nye liste, “The Recode 100“, være særlig moro. “The people in tech, business and media who mattered in 2017” er tittelen, som sier det meste. Spoiler-alert: Øverst troner en mann som begynte med å selge bøker på nett.
Lader buss på 20 sekunder
På busslinje 23 i Genève kan nå passasjerene oppleve at el-bussen de er på vei på eller av, lades opp på rekordtid. Teknologien, som ABB står bak, er en del av den såkalte TOSA-løsningen. Saken har vært godt lest på våre nettsider denne uken, klikk her om du gikk glipp av den.
IoT – the place to be
I hvert fall om man skal tro den siste rapporten fra International Data Corporation. Det anslås nemlig at globale investeringer i IoT (tingenes internett) vil øke med 14,6 prosent det kommende året, og nå 772 milliarder kroner. IoTbusinessnews.com har oppsummeringen.
Bonus: I Norge har Disruptive Technologies markert seg som et av de ledende selskapene på feltet. Vi hadde med oss toppsjef Erik Fossum Færevaag i episode 1 av podkasten Sysla Teknologi i april.
Ukens podkast
Sysla Live Fintech Finansteknologi Foto: Bård Bøe
Finansteknologi er i vinden, bare få uker før EU-direktivet PSD2 trer i kraft på nyåret.
Initiativtakerne bak Norges første finansteknologiklynge, Finance Innovation, var noen av gjestene under Sysla Live i høst.
I denne podkasten kan du lytte deg gjennom hele intervjuet. På scenen: Jan Erik Kjerpeseth (SPV), Øystein Thøgersen (NHH), Henrik Lie-Nielsen (Stacc), Maria Borch Helsengreen (EY) og Øyulf Hjertenes (BT).
Vil du ha mer?
Abonner på Sysla Teknologi i iTunes for å få med deg alle podkastene våre.
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Industrigiganten ABB har nådd en ny milepæl med sin 20-sekunders lynladingsteknologi, melder selskapet i en pressemelding.
Tidligere i høst vant ABB en kontrakt på drøye 166 millioner kroner med det sveitsiske bussprodusenten HESS, ifølge vareveger.no.
Nå er to av bussene med den nye teknologien tatt i bruk på linje 23 i Genève-konvensjonens hjemby.
Lader under av- og påstigning
Ifølge selskapet tar det under et sekund å koble bussen til ladepunktet på en høyeffekts ladestasjon når den kjører inn til utvalgte stoppesteder. Ladingen skjer så raskt at batteriene lades samtidig som passasjerene går av og på.
Elbuss med lynladingsteknologi.. Foto: ABB
Teknologien som brukes er en del av den såkalte TOSA-løsningen (Trolleybus Optimization Système Alimentation). Batteriene er montert på bussenes tak for at ladingen skal skje så sømløst og raskt som mulig. I denne videoen (ekstern lenke) illustreres teknologien i bruk.
Leverer lignende system til Sverige
Hele flåten på tolv utslippsfrie busser går mellom Genève internasjonale lufthavn og byens forsteder. Nylig ble det også kjent at ABB skal levere et hurtigladesystem for busser i Gøteborg.
Brukt riktig, opplyser selskapet at systemet kan spare så mye som 1000 tonn CO2 på linjen i Genève, som dekker en total lengde på 600 000 km i året.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Det er ikke hver dag en mulighet som dette dukker opp, sier mannen som et enstemmig styre nå har valgt som daglig leder.
Like før muligheten dukket opp, hadde Atle Sivertsen mottatt et tilbud om forfremmelse fra sin nåværende stilling i Kinect Energy (tidligere Bergen Energi, journ. anm.).
Fakta
Forlenge
Lukke
Atle Sivertsen (43)
Komme fra stilling som globalt ansvarlig for Customer Facing Technology, Kinect Energy og World Fuel Services.
Tidligere erfaring fra Bergen Energi, Aanderaa Datainstruments, KPMG og Merkantildata.
Utdannet siviløkonomi fra NHH ved vekt på forretningsmessig utnyttelse av teknologi.
Videreutdannet innen ledelse og design thinking fra NHH Executive.
Tiltrer som daglig leder i Finance Innovation tidlig i 2018.
Forfremmelsen innebar imidlertid at 43-åringen, og familien med tre barn, måtte ha forlatt Bergen til fordel for Miami.
– Arbeidsoppgavene var mildt sagt fristende, men etter en helhetsvurdering kom jeg til at å arbeide i Finance Innovation med base i Norge ville være bedre både for meg og for familien der vi er nå, sier Sivertsen til Sysla.
“Make or break” for klyngen
Vi møter den påtroppende klyngelederen i Sparebanken Vests lokaler i Jonsvollskvartalet. Gratulasjonene fra nye kolleger i finansnæringen kommer hyppig når vi beveger oss gjennom lokalene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Han er bevisst på at han ikke har lave forvetninger hvilende på sine skuldre. Da Sysla i høst arrangerte Sysla Live om finansteknologi, uttalte initiativtakerne at de var helt avhengige av å treffe med ansettelsen av daglig leder.
– Er det make or break? spurte Sysla Lives programleder.
– Ja, det er så godt som dét, svarte Henrik Lie-Nielsen, en av initiativtakerne bak Finance Innovation.
– Ingen “walk in-the-park”
Sivertsen forteller at han ble oppmerksom på stillingen da han så nettopp Sysla Live-arrangementet på nettet. Han bet seg også merke i kommentarene om initiativtakernes forventninger.
Se hele Sysla Live om finansteknologi i opptak under:
– Hvordan lever du med presset, Sivertsen?
– Jeg er helt bevisst på at dette ikke blir noe “walk in the park”. Det er jeg ydmyk for. Samtidig er jeg utrolig optimistisk med tanke på hva jeg tror er mulig å få til sammen med partnerne i klyngen, sier Sivertsen.
Atle Sivertsen og Jan Ove Kjerpeseth i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Klyngen har foreløpig rundt 40 medlemmer innen finans, forsikring, utdanning og teknologi. Ifølge den påtroppende lederen blir det også stadig flere.
– Jeg har aldri vært borti et initiativ hvor man har klart å samle så mange, slagkraftige aktører om et felles mål på så kort tid før, sier Sivertsen.
Kan Bergen slå Apple?
Finansnæringen har store utfordringer i vente. I januar trer EU-direktivet PSD2 i kraft (se faktaboks). Internasjonale giganter som Facebook, Apple og Google har allerede rullet ut egne betalingsløsninger.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Mange mener dette vil føre til at de tradisjonelle bankene vil spille en stadig mindre rolle i kundenes liv.
– Jeg tror de utfordringene som næringen står overfor fungerer samlende. Vi har vind i seilene når vi nå starter et initiativ hvor samarbeid står sentralt, sier 43-åringen, og får støtte av styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
– Vi vil møte utfordringer fra eksterne aktører i en helt annet skala enn før. Jeg tror timingen for et initiativ som Finance Innovation er god, sier styrelederen, som også er administrerende direktør i Sparebanken Vest.
Suksess i løpet av 2018
Selv om klyngen har hovedkontor i Bergen, skal Sivertsen ha et globalt utgangspunkt i sitt arbeid.
– I innledningen er det naturlig at hovedvekten av medlemmene kommer fra regionen. Men rimelig raskt er vi opptatt på å rekruttere nasjonalt, sier han.
Som initiativtakerne selv, har også den påtroppende lederen satt seg høye mål.
– Mitt mål er at vi i løpet av 2018 har lansert minst en løsning som oppnår suksess nasjonalt, og én løsning som oppnår suksess internasjonalt, sier Sivertsen.
Vil ha NCE-status
Bare noen måneder etter lanseringen, ble det i høst det kjent at Finance Innovation ble tildelt såkalt Arena-status. Klyngen ble dermed landets første med slik status innenfor finansteknologi, allerede før en daglig leder var ansatt.
Sivertsen tiltrer på nyåret. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi har lenge uttalt at målet vårt er å få NCE-status. Vi tror nå at dette er realistisk å få til innen kort tid, sier styreleder i Finance Innovation, Jan Erik Kjerpeseth.
I mai omtalte Dagens Næringsliv Roxels planer om å bruke aldrende oljerigger til oppdrett til havs. Kjernen i idéen er å bruke riggene som en produksjonssentral til havs, hvor merdene plasseres rundt.
Men dét er ikke alt, avslørte Roxel-sjef Dag Øyvind Meling under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen denne uken.
Roxel-gründer Dag Øyvind Meling under Sysla Live. Foto: Adrian Søgnen
Sengeplasser til studenter
– En gjennomsnittlig rigg har sengeplasser til mellom 100-140 personer. Dette mener vi at vi kan utnytte på en måte som vil gi oss store fortrinn fremover, sa Meling under intervjuet på scenen.
Tanken er at oppdrettsdelen av riggen i stor grad skal automatiseres. Behovet for menneskelig arbeidskraft på installasjonen vil ikke være i nærheten av å fylle opp kapasiteten på riggen. Den ledige plassen vil Meling fylle med personer fra akademia.
Fakta
Forlenge
Lukke
Roxel
Etablert i 2011 av Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling.
Hovedkontor på Skogstøstraen i Stavanger.
150 ansatte og 100 innleide.
Konsernet består av 11 datterselskaper.
Dag Øyvind Meling, Trond Ferkingstad og Sigve Sandvik eier 55 prosent, mens resten er eid av to investorgrupper og en rekke småaksjonærer.
Har sendt inn søknad på utviklingskonsesjon som for tiden er til behandling i Fiskeridirektoratet.
– Vi har lenge diskutert hvordan vi skal gi dagens unge konkret, hands-on erfaring innenfor fremtidens havnæringer. Bare tenk deg hvilke muligheter dette gir, sa Meling under konferansen.
Illustrasjon fra en presentasjonsvideo for prosjektet. Skjermdump: Roxel
Fôrgigant støtter prosjektet
Konsernets planer er én av 104 søknader på utviklingskonsesjon som Fiskeridirektoratet har fått til behandling siden ordningen startet i 2015. Fristen for å sende inn forslag gikk ut 17. november i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Utviklingskonsesjon
Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
Fristen for å sende inn søknad gikk ut 17. november. Fiskeridirektoratet mottok totalt 898 konsesjonssøknader fordelt på 104 prosjekter.
Kilde: fiskeridir.no
Søknaden er sendt inn av Roxel Aqua, et av Roxels 11 datterselskap. Med seg på laget har de fôrgiganten Nutreco og 13 andre samarbeidspartnere.
– Norsk havbruk har ikke hatt vekst siden 2012. Dette er en mulighet til å utvikle havbruket og stimulere til bærekraftig vekst i Norge. Målet er å utvikle kunnskap og teknologi som kan bidra til økt matproduksjonen i havet, sier Viggo Halset, innovasjonsdirektør i Skretting Norge, en av partnerne i prosjektet.
– Unik mulighet for Vestlandet
– Dette er en tilgjengelig, permanent installasjon hvor vi ser for oss å tilby praktisk erfaring og forskningsmuligheter for studenter, forskere og ingeniører, sier Roxel-sjefen.
Selskapet ser for seg at sengeplassene til havs kan leies ut til interessenter i kortere, eller lengre perioder.
– Vestlandet kan med dette bli den desidert største regionen som kan gi hands-on erfaring til havs, innenfor et bredt spekter av fagdisipliner i både akademia og næringslivet, sa Meling under Sysla Live.
Legges ved Hywind
Søkerne ser for seg at anlegget skal driftes med grønn energi.
– Det er planlagt å legge riggen der Statoils vindpark Hywind ligger. Det gir grønne muligheter med elektrisk drift, sier Meling.
Fiskeridirektoratet vil ikke uttale seg om konsesjonssøknadene som akkurat nå er under behandling.
– På generelt grunnlag kan jeg si at de søknadene som har kommet inn blir behandlet fortløpende, sier Olav Lekve, senior kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridirektoratet til Sysla.
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
