Sammen med det havbruksselskapet Ecomerden har Hydro utviklet et nytt konsept for lukkede merder.
Det skriver Hydro i en pressemelding torsdag.
Mens den flytende ringen rundt merden normalt er laget av stål, har de to selskapene nå funnet ut hvordan de kan produsere den i aluminium.
Ved å utnytte materialets egenskaper vil aluminiumringen gi en dramatisk økning i merdens effektivitet og anvendelighet, i tillegg til at den vil gi imponerende kostnadsbesparelser, skriver selskapet.
Ringen vil leveres av Hydros anlegg i Finspång, Sverige.
Hydro ser nå nærmere på nye markedsmuligheter for aluminium innenfor havbruk, selv om strukturer til havs tradisjonelt er bygget i stål.
Selskapet påpeker at aluminium er godt egnet for bruk i sjøen, da det ikke ruster, krever lite vedlikehold, og veier en tredjedel av det stål gjør.
– Vi jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i næringen når det gjelder fordelene ved å bruke aluminium til havs. Ettersom Norge er verdensledende på aluminiumproduksjon, og også innenfor olje og gass, skipsbygging og oppdrett, er det bokstavelig talt et hav av muligheter for bruk av aluminium offshore, sier Marijn Rietveld, markedsansvarlig for Marine og Offshore i Hydro.
Moen Marin leverer to hurtigående katamaraner til Cermaq sin flåte av arbeidsbåter i Finnmark.
MS Slettnes er allerede satt i arbeid ved selskapets lokaliteter, og MS Neverfjord ble levert i juli, skriver Moen Marin i en pressemelding.
I fjor leverte Moen Marin to identiske båter i NabCat-serien til Cermaq i Finnmark.
Nybyggene er utstyrt med to 380 hestekrefters Scaniamotorer fra Nogva, og båtene gjør 15 knop.
Arbeidsbåtene er også utstyrt med to vribare propellanlegg fra Nogva, kran fra Palfinger og capstaner fra Tenfjord.
Mens Lerøy Seafood Group (LSG) oppnådde en omsetning på 5.042 millioner kroner, landet driftsresultat før verdijusteringer knyttet til biologiske eiendeler på nøyaktig en milliard kroner i årets andre kvartal 2018. Høyere høstet volum av laks og ørret er den viktigste årsak for resultatoppgangen, opplyser selskapet. Ekskludert inntjening fra Villfangst, gir dette et driftsresultat per kilo før biomassejustering på 23,4 kroner.
– Prisene på laks og ørret var i andre kvartal 2018 svært volatile og er fortsatt på et høyt nivå. Dette sammen med et høyere høstet volum i kvartalet, er viktigste driver til at Lerøy Seafood Group oppnår det høyeste driftsresultat i noe andre kvartal i konsernets historie, forteller konsernsjef Henning Beltestad.
Forventer å slakte 166.000 tonn
– Men, konsernets samlede prisoppnåelse er negativt påvirket av lavere prisoppnåelse på ørret enn laks, en slakteprofil med høyt uttak i juni med lavere pris, og nedklassing av kvalitet i en region.
– Konsernets uttakskostnad er høyere i andre kvartal 2018 enn i første kvartal, og det er stor variasjon mellom konsernets ulike regioner. Men, det er forventning om at andre halvår vil vise en positiv utvikling i uttakskostnaden for konsernet, påpeker han.
Konsernet forventer i dag å slakte 166 000 tonn inneværende år, i Norge, sammenlignet med 158 000 tonn i 2017.
I andre kvartal 2018 oppnådde Lerøy Aurora en operasjonell EBIT på 32,1 kroner per kg. For samme periode rapporterer Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll EBIT per kg på henholdsvis 26,4 og 12,7 kroner.
Ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll
– Konsernet høstet ni prosent mer i første halvår 2018 sammenlignet mot samme periode i fjor, sier Beltestad.
– I segment Havbruk gjennomføres det for tiden betydelige investeringer i nye industrianlegg for å bedre produktiviteten gjennom verdikjeden, herunder investeringer i flere regioner, som vil gi tilgang til større høykvalitets smol. Vi har store forventninger til at de nye anleggene vil tilrettelegge for en mer robust smolt som etter hvert vil gi rom for betydelig organisk vekst i årlig slaktevolum.
Konsernet er ikke fornøyd med utviklingen i Lerøy Sjøtroll i 2018, men er trygg på at de tiltak som er iverksatt vil gi betydelige forbedringer i årene som kommer. Herunder er investeringen i RAS-anlegg viktig, det er konsernets forventning at større smolt av høyere kvalitet vil gi bedre produktivitet i sjøfasen. Per i dag forventes et høstet volum i 2018, inkludert andel av LSG sitt volum fra tilknyttede selskap, på 179.000 tonn sløyd vekt. Slaktevolumet vil av mange årsaker, herunder biologi og markedsvurderinger, kunne avvike fra estimatet, men heller ikke i år forventer vi vesentlige avvik.
Nå legger nemlig Steinsvik ned flere funksjoner på Austevoll. Ni personer må gå fra sine stillinger innen utvikling, produksjon og stabfunksjoner. Samtidig skal selskapet ansette flere innen serviceapperatet på Austevoll.
– Vi omorganiserer deler av virksomheten, ved å samlokalisere stillinger knyttet til utvikling, produksjon og stab til hovedkontoret, sier Martha Kold Bakkevig, administrerende direktør i selskapet.
Hun tok over direktør i selskapet 2. januar, etter å ha kommet fra Deepwell. Der gjorde hun seg bemerket ved å skaffe selskapet en milliardkontrakt med Equinor (daværende Statoil).
Les også: Den tegnes og bygges på Husøy. Nå er betongflåten sikret jobb.
Omsetningen falt med 100 mill i fjor
I Steinsvik har hun satt i gang en rekke tiltak for å forbedre selskapet, som i Norge gikk med 20 millioner kroner i minus i fjor.
– Vi har samlet ledergruppen i Norge til å serve bedriften globalt, vi har forandret måten vi gjør innkjøpsavtaler, forhandleravtaler og utviklingsarbeid på mellom andre ting. Dette kommer vi til å se resultater av fremover, sier Bakkevig.
Omsetningen i den norske delen av selskapet falt med over 100 millioner kroner fra 2016 til 2017, fra 857,2 millioner kroner til 756,5 millioner kroner. Globalt ender gruppen med sorte tall, med en totalomsetning på 970 millioner, og en ebitda (driftsresultat før renter, skatt, nedskrivninger og avskrivninger) på 13 millioner kroner.
Håper på mer innovasjon
Selskapet leverer utstyr til oppdrettsnæringen, med vekt på fôring, overvåkning og fjernstyring. Hovedkontoret ligger utenfor Haugesund, men de har også kontorer ni andre steder langs norskekysten, samt i flere utenlandske land.
Med samlokaliseringen av utvikling, produksjon og stab, håper Bakkevig å kunne hente ut gevinster fra økt innovasjon.
– Det handler ikke bare om økonomi, men også måten vi driver utvikling å innovasjon på. Vi får en høyere innovasjonsgrad ved å samlokalisere, sier hun. Selskapet er eid av Witzøe-kontrollerte Kverva.
Les også: Bygger egne fartøy for å behandle lakselus
Skal ansette innen service
Selv om noen funksjoner legges ned, skal serviceapparatet på Austevoll styrkes. Det er uvisst hvor mange nye som blir ansatt der.
– Service er en viktig funksjon å ha lokalt, da alt vi gjør handler om fornøyde kunder, sier Bakkevig.
Det var lokalavisen Marsteinen som først omtalte nedleggelsen av funksjoner på Austevoll. Bygget skal selges, skriver de.
En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
En kommer knapt lengre sør i Norge enn Korshavn i Lyngdal kommune, en kort båttur nordvest for Lindesnes fyr. Her, i Skagerak, holder landets mest lønnsomme fiskeoppdretter, Korshavn Havbruk, til.
I fjor landet driftsmarginen på astronomiske 80,2 prosent.
Samdrift
Korshavn Havbruk har samdrift og deler overskuddet med Hellesund Fiskeoppdrett, fremgår det av selskapets årsrapport.
«Det nye samarbeidet gir en større og jevnere produksjon ved at det settes ut fisk i Lyngdal i partallsår og i Farsund i oddetallsår».
Mens Korshavn Havbruk topper lønnsomhetsstatistikken i år, er Hellesund Fiskeoppdrett på jumboplass, noe som naturligvis speiler utsettene av fisk.
Til sammenligning var Korshavn Havbruks driftsmargin nøkterne 22,9 prosent i 2016 – mot 69,2 prosent for Hellesund Fiskeoppdrett samme år.
Tre over 50
iLaks har i år som i fjor gjennomgått 2017-regnskapene til 67 lakseoppdrettselskaper, som nå har avlagt sine årsrapporter i Brønnøysund registeret.
Her fremgår det blant annet at kun ett av disse, det allerede nevnte Hellesund Fiskeoppdrett, tapte penger i 2017. Med et driftsresultat på 2,3 millioner kroner, endte driftsmarginen på minus ti prosent.
Det fremgår videre at tre selskaper oppnådde driftsmarginer over 50 prosent. Disse tre var, foruten nevnte Korshavn Havbruk, Øylaks og Finnøy Fisk.
Small is beautiful
Landets 20 største oppdrettselskaper fikk en gjennomsnittlig driftsmargin på 25 prosent ifjor.
Fortsatt er det slik at de minste oppdretterne er de mest lønnsomme her til lands. De 47 neste hadde nemlig en driftsmargin på 32,7 prosent.
Frøy Vest Rederi får bygget en 20 meter lang servicebåt hos Sletta Verft i Mjosundet i Aure. Det skriver selskapet i en melding. Hvor mye det skal koste å bygge båten vil ikke daglig leder i Frøy Vest Rederi, Joar Gjerde si noe detaljert om.
– Dette er en kostbar investering for oss, og båten ligger i øvre sjiktet sammenlignet med tidligere investeringer. Båten har avansert teknologi og er kanskje den mest avanserte servicebåten i Frøy-gruppen, det er klart det er kostbart, sier Gjerde til Sysla.
Sletta Verft, som skal bygge båten, er et lokalt eid skipsverft etablert rett etter krigen. Verftet bygger i hovedsak båter for oppdrettsnæringen.
Designet av båten er gjort av Tomra Engineering i Tomrefjord. Den nylig bestilte båten skal ifølge meldingen være utrustet med det “siste innen teknologi for avanserte serviceoperasjoner spesielt rettet mot havnæringen”. I tillegg skal båten ha stor løftekapasitet og mye dekksutstyr.
– Vi er svært fornøyd med å kunne velge Sletta Verft i sterk konkurranse med flere norske og utenlandske verft. Sletta er konkurransedyktig på pris og vi har lange og gode erfaringer med dem, uttaler Gjerde i meldingen.
Bygget for mulige fremtidige miljøkrav
Båten vil inneholde en batteripakke med kapasitet på 170 kWh som ifølge selskapet vil redusere utslipp, minske drivstoff-forbruket og bedre komforten. Selskapet sier selv at pakken er “(…) den største batteripakken installert på større servicebåter til nå.”
– Hybridløsningen medfører selvsagt en ekstrainvestering som vi håper å ha spart inn i løpet av noen år. Vi sparer ikke bare utgifter til drivstoff, men også til vedlikehold, sier Gjerde.
Han mener de nå får en båt som skal være god nok for eventuelle fremtidige miljøkrav.
– Vi vet at det er sterkt fokus på utslippskrav, og utelukker ikke at det kan bli spesifikke krav også for oss i fremtiden. Vi må være fremoverlente og ha båter som er bygget for fremtiden, sier Gjerde.
Båten er forventet å bli levert i tredje kvartal 2019.
Kråkøy Slakteri har de siste 13-15 årene slaktet laks for oppdretterne Måsøval Fiskeoppdrett og Refsnes Laks.
– Disse oppdretterne har gitt uttrykk for sin tilfredshet med Kråkøy Slakteri, både for sin kvalitet, produktivitet og fleksibilitet. Måsøval og Refsnes har nå likevel besluttet ikke å inngå ny slakteavtale med Kråkøy Slakteri etter 31. desember 2018, skriver Kråkøy Slakteri i en pressemelding fredag morgen, skriver iLaks.
Beslutningen fører til store utfordringer for Kråkøy Slakteri, som per i dag har 55 personer i arbeid.
Styret i Kråkøy Slakteri har umiddelbart satt i gang et arbeid for å finne alternative løsninger. Målet er å sikre fortsatt aktivitet på dagens nivå også etter kommende årsskifte.
Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
