Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito.
Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse.
Nei fra fiskeriministeren
Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede.
Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs.
Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått.
Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei.
Blindet av høye priser
– Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT.
Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE
Han skylder på de andre partiene på Stortinget.
– Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg.
– Utreder ting hele tiden
Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner.
Fakta
Grunnrentebeskatning i havbruk
En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent.
– Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre?
– Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine.
Imponert
Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika.
Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik.
Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050.
– Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito.
Les hele saken hos BT.
Dagens nyheter
Mandag formiddag meldte Finansdepartementet at regjeringen nå vurderer å innføre en grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen.
Det vil si en skatt på ekstraordinær avkastning på linje med bransjer som olje og vannkraft.
I en meldingen fra Finansdepartementet kommer det frem at stortingsrepresentanter fra SV har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift.
– Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift, skriver departementet.
– Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020.
Kraftig aksjefall i havbruk
Dette er bransjer som på lik linje med olje- og vannkraft tjener på bruk av samfunnets ressurser. Oppdretterne har tilgang til fjorder og havområder som tilhører fellesskapet, og kan derfor være de neste til å måtte betale ekstraordinære skattesatser.
Oljebransjen betaler 80 prosent i skatt, men får også trekke fra 80 prosent av utgiftene til leting og utvinning av olje og gass.
E24 har laget en oversikt over noen av kursene i bransjen mandag morgen:
Salmar er ned 3,72 prosent.
Marine Harvest faller 2,53 prosent.
Lerøy er ned 4,96 prosent.
Austevoll Seafood er ned 3,65 prosent.
Bakkafrost er ned 1,37 prosent.
– Det er helt naturlig å knytte dette til regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Det er ingen andre faktorer som skulle kunne forklare denne nedgangen, sier Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård til E24.
Bruker modell for vannkraftverk
Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Det innebærer blant annet at de får trekke fra driftsutgifter og nedskrivninger av verdien på anlegg på skatten. (Se faktaboks under for hovedelementene i den nye skatten).
Fakta
Forlenge
Lukke
Oppdrettsskatt
Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg.
Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk.
Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten.
Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen.
Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes.
Kilde: Finansdepartementet
De gjør samtidig oppmerksom på at dette ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Vil du har nyhetsbrev fra Sysla rett i innboksen? Abonner her.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS, som er eid av GC Rieber, ble avvist i tingretten i 2016. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian. Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Norge har den største og mest verdifulle flåten av konstruksjons- og subseaskip i verden. Det viser nye data fra VesselsValue. (Finansavisen)
Det ble spådd at 2018 ville bli et kjølig år for laks, men lakseprisen er igjen sterk, konsumet av laks bare øker, og lakseaksjene stiger til nye høyder. (Finansavisen)
I en trading update offentliggjort mandag morgen, opplyser Marine Harvest å ha tjent om lag 155 millioner euro (1,5 milliarder kroner) i operasjonell EBIT i første kvartal 2018. Det er en nedgang fra 220 millioner euro i samme kvartal i 2017.
Slaktevolumet på 81.000 tonn i Q1 fordelte seg slik:
Norge 51.000 tonn
Skottland 8.500 tonn
Canada 6.500 tonn
Chile 12.500 tonn
Irland 1.500 tonn
Færøyene: 1.000 tonn
Totalt: 81.000 tonn
Marine Harvest opplyser samtidig om følgende inntjening per kilo (i euro) per produksjonsregion:
Norge 2,25
Skottland 1,85
Canada 1,10
Chile 1,35
Irland 4,35
Færøyene 1,20
Marine Harvests netto rentebærende gjeld var omlag 860 millioner euro ved utgangen av kvartalet.
Fullstendig rapport for første kvartal 2018 vil bli offentliggjort 9.mai.
En oversikt i Veterinærinstituttets fiskehelserapport som presenteres torsdag, viser at oppdrettsnæringen i Hordaland er verstingen når det gjelder svinn, skriver BT.
Svekket av sykdom
Mellom 50 og 60 millioner laks og regnbueørret døde i norske oppdrettsmerder i 2017, og den høyeste dødeligheten finner man i Hordaland med 22,5 prosent.
I Norges andre store oppdrettsfylke, Nordland, er situasjonen stikk motsatt. De har landets laveste dødelighet på oppdrettslaks med seks prosent.
– Vi kan ikke gi en fullgod forklaring på forskjellen. Begge fylkene har mye fisk i sjøen og begge sliter med lus på fisken, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet.
– Men vi konstaterer at mens Nordland nesten ikke har utbrudd av virussykdommen Pencreas Disease (PD), er denne sykdommen svært utbredt i Hordaland – med mange anlegg båndlagt av Mattilsynet. Mye laks svekket av sykdom kan være en forklaring, men vi har foreløpig for lite kunnskap til å fastslå dette.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Svinn»
Oppdrettsbransjen operer med uttrykket «svinn» i produksjonen. På landbasis er 88 prosent av svinnet av oppdrettslaks regnet som dødfisk, 6,5 prosent som«utkast ved slakting», 0,01 prosent som rømt fisk og 5,2 prosent som annet.
I tillegg til oppdrettslaks foregår en langt mindre produksjon av regnbueørret. Svinnet av regnbueørret i Hordaland er 21,7 prosent, i Nordland 15,6 prosent, i Sogn og Fjordane 10,3 prosent, i Møre og Romsdal 9,7 prosent og i Trøndelag 2,1 prosent.
– Må gjøres noe med
Hun betrakter svinnet i oppdrettsmerdene – som i all hovedsak er andelen dødfisk – som en indikator på fiskehelse.
– Tallene er bekymringsfulle. Dette må vi gjøre noe med, sier Hjeltnes.
Det er første gang Veterinærinstituttet foretar fylkesvise sammenligninger av svinnet.
På landbasis har dødeligheten de siste årene i gjennomsnitt ligget på rundt 20 prosent, regnet på generasjonsbasis. Det vil si i løpet av det rundt regnet året laksen lever i sjøen før den slaktes.
Hardhendt lusebehandling
Mye fisk dør under nye og mer hardhendte metoder for å bli kvitt lus.
Oppdrettsbransjen bruker mindre og mindre kjemiske midler i merdene fordi lusen har utviklet resistens etter mange år med høyt forbruk.
Nye såkalte «ikke-medikamentelle metoder» er tatt i bruk.
En av disse er Thermolicer, der fisken suges opp fra merdene i slanger, bades i varmt vann som dreper lusen, og spyles tilbake i merdene.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Det gir over 750 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner, det skriver iLaks.no
Beløpet til kommuner og fylkeskommuner beregnes ut i fra at 80 prosent av innbetalt vederlag går til Havbruksfondet, som igjen gir 70 prosent til oppdrettskommunene og ti prosent til fylkeskommunene.
– Oppslutningen om tilbudet vårt viser en næring med stor tro på seg selv og store ambisjoner. Dette vil også gi gode inntekter til lokalsamfunnene, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).
Regjeringen har åpnet for at næringen kan vokse til sammen seks prosent. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Auksjonen vil bli gjennomført i løpet av våren.
Målet er at hele veksten er tildelt før sommeren.
– Lakseoppdrett er en viktig næring for Norge. Dette er det første store løftet på flere år. Veksten kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier avslutter Sandberg.
Det tilsvarer en økning på 3 milliarder kroner, og en volumøkning på 7 prosent fra 2016.
– 2017 var nok et fantastisk år for norsk sjømateksport. Eksportverdien økte med 3 prosent, og vi ser en vekst i verdi og volum til oversjøiske markeder i Asia og USA. Samtidig var eksporten til EU uforandret fra 2016, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.
Norge har eksportert én million tonn fisk fra havbruk for 67,7 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3,6 prosent fra 2016. Fra fiskeri har Norge eksportert 1,6 millioner tonn sjømat for 26,8 milliarder kroner, som er en økning på 2,4 prosent.
Laksen ga største verdier
Laks var langt vei den viktigste arten for norsk sjømateksport i 2017, og sto for 68 prosent av den totale eksportverdien. Det tilsvarer over 64 millioner kroner.
Økte priser på laks for forbrukere har hatt innvirkning på eksporten, og redusert etterspørselen etter laks i Europa.
– Siden Europa er det dominerende markedet for norsk laks, får en reduksjon i laksesalget stor innvirkning på eksportprisen. Dette har bidratt til lavere laksepriser i andre halvår, sier Larsen.
Også torsk og makrell var viktige for eksporten. Ørret bidro derimot til å trekke ned volumet, og eksport fra havbruk blir dermed uendret fra 2016.
Færre norske produsenter som satser på ørret, samt bortfall av det russiske markedet er noen av grunnene til nedgangen.
– For hvitfisk ser vi at økt verdi skyldes økt eksportvolum, men det er forskjell mellom artene. Norske eksportører fikk blant annet bedre betalt for de fleste produkter av torsk i 2017 sammenlignet med 2016, sier Larsen.
Viktige markeder
USA, Kina og Vietnam er de største vekstmarkedene i 2017. Norge har eksportert 539.000 tonn sjømat for 18,7 milliarder kroner til Asia i 2017, en økning på 8 prosent fra året før.
– Økt sjømatkonsum i Asia er drevet av økt kjøpekraft i en voksende middelklasse og forbedret distribusjon. Vi forventer at veksten vil fortsette å øke fremover og et eksempel er potensialet til Kina, sier Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina, Sigmund Bjørgo.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er fornøyd med resultatet.
– Sjømatnæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer. Og årets eksportrekord befester næringens posisjon. Regjeringens ambisjon er at sjømatnæringen skal vokse og skape flere arbeidsplasser, sier han.
Planene for Grieg-gruppens storsatsing på oppdrett langs den canadiske øst-kysten ble for første gang omtalt i 2015. Siden den gang har selskapet holdt detaljene tett til brystet.
Grieg Seafood, et av konsernets datterselskaper, har drevet oppdrettvirksomhet på Canadas vestkyst siden 2002. Prosjektet Grieg nå snakker om er drevet av Grieg-Gruppen, hvor Grieg-familien selv er majoritetseier.
Fakta
Forlenge
Lukke
Grieg Seafood
Oppdrettsselskap med årlig produksjonskapasitet på 90 000 tonn slaktet vekt fordelt på regionale selskaper.
Fra hovedkontoret i Bergen styres opprettsanlegg i Finnmark, Rogaland, British Colombia og på Shetland.
Resultat etter skatt tredje kvartal 2017: 190,4 mill. kroner. Samme periode 2016: 181,3 mill. kroner.
Største eier er Grieg Holdings AS, med 49,97 % eierandel.
Grieg Holdings kontrolleres av Grieg-familiens Grieg Maturitas AS.
Kilde: Griegseafood.no, Brønnøysundsregistrene
Under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen lettet styreleder Per Grieg jr. på sløret. Gjennom holdingsselskapet har oppdrettstoppen store planer.
Marked i sterk vekst
– Det er snakk om et av verdens største post-smoltanlegg. Bare dét er en investering på en halv milliard. Vi forventer å kunne produsere mellom 4-5000 tonn ved dette anlegget hvert år, noe som er betydelig mer enn det som produseres ved de fleste norske anlegg i dag, sier Grieg jr.
Under kan du se hele intervjuet med Per Grieg jr. fra Sysla Live:
Selskapet har store forventninger til satsingen. Grieg jr. forteller at det Nord-Amerikanske markedet er blant de raskest voksende i verden, akkurat nå.
– På konsumer-siden i det europeiske markedet har vi sett en fordobling de siste ti år. Vi tror det samme vil skje i dette markedet, sier Grieg jr.
– En revolusjon i kostnadsbruk
Slår det til, mener han at nærhet til markedet vil bli et betydelig konkurransefortrinn.
– Vi tror dette er den mest kompakte måten å drive oppdrett på. Den er fremtidsrettet, men samtidig tradisjonell og det blir kort vei til markedet, sier han.
Selskapet har avsluttet designfasen, og går for det såkalte Midgardsystemet fra Aqualine. Systemet er testet for syv meter signifikant bølgehøyde.
– Samlet tror vi på en revolusjon i kostnadsbruk. Det vil være en stor investering i startfasen, men samlet vil det bli betydelig billigere å produsere på denne måten, sier Grieg.
– Grieg Seafood har mye å gjøre
På scenen forklarte han også hvorfor ikke det er børsnoterte Grieg Seafood som driver står bak sastingen på Canadas østkyst.
– Det er ikke fordi dette er et prosjekt som Grieg Seafood ikke kan gå inn i, men fordi Grieg Seafood har mye annet å gjøre for øyeblikket, forklarer han.
Per Grieg jr., styreleder i Grieg Seafood. Foto: Adrian Søgnen
Første brems i sommer
Selskapet har fått konsesjon til å drive oppdrett uten innblanding fra andre i en fjord i Placentia Bay i Newfoundland.
Lokalt har ikke prosjektet gått upåaktet hen. Første virkelige store brems i prosjektet kom i sommer, da høyesterettsdommer (Supreme Court of Newfoundland) Gillian Butler, satte en midlertidig stans for konsesjonstillatelsen som Grieg hadde fått. Årsaken var at det ikke var utført en konsekvensanalyse på forhånd.
Skaper demonstrasjoner i lokalmiljøet
Lokale myndigheter hadde på forhånd gitt selskapet konsesjon. I debatten som har fulgt har de pekt på at Griegs selskap uansett ikke kan foreta seg noe som fører til miljømessig belastning, ettersom dette i alle tilfeller vil stride mot canadisk lovgivning.
I midten av desember rapporterte lokalavisen Southern Gazette om demonstrasjonen utenfor den lokale høyesterettsbygningen.
Ifølge lokalavisen møtte to personer opp for å demonstrere mot opprettelsen av anlegget, mens 20 personer møtte opp for å vise sin støtte. Den sistnevnte grupperingen pekte blant annet på betydningen prosjektet ville ha for det lokale næringslivet, ifølge avisen.
– Vi tror og håper at byggingen er i gang i løpet av første halvår 2018, sier Grieg jr.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Oppdrettsnæringen har vært gjennom en eventyrlig vekstperiode. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra SINTEF, er leverandørindustrien i Norge doblet siden 1994.
Selv om veksten nå i stor grad har stanset, mye på grunn av de biologiske utfordringene som bransjen står overfor, er Aqua Robotics-gründer Knut Molaug optimist.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
– I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Molaug.
Større selskaper krever mer
Den tidligere Akva Group-toppen gjennom 22 år var en av gjestene på Sysla Live under Ocean 2017-konferansen tidligere i høst. 57-åringen med kybernetikk-bakgrunn har vært i oppdrettsnæringen siden begynnelsen av 80-tallet, og delte noen av sine tanker om oppdrettsnæringens fremtid med publikum i salen.
– Den store forskjellen er at selskapene nå er større og mer profesjonelle. Det fører til at levendørselskapene må ha en helt annen stuktur enn før. Krav fra kunder, myndigheter og andre fører også til helt andre forventninger enn før, sier den erfarne oppdrettstoppen.
Nå kan du se hele intervjuet med Molaug i videoen under:
Tror også på norsk vekst
De omfattende utfordringene knyttet til lus i oppdrettsnæringen, har ført til nærmest vekststans for de fleste selskaper. En eventyrlig prisvekst har imidlertid bidratt til fortsatt økt lønnsomhet.
Før ytterligere vekst kan skje, tror Molaug at luseproblemet må komme under kontroll.
– I Norge er vi helt avhengig av å få kontroll på fiskehelseutfordringene. Når det skjer, er jeg overbevist om at vi ser mer vekst, også her til lands, sier han.
Vil ta børstene til utlandet
Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med produktet som ble lansert under årets Aqua Nor-messe: Aqua Robotics nye vaskerobot.
Roboten er basert på tanken om at børsting kan erstatte dagens spyling av not. Molaug tror selskapet har stort vekstpotensial i varmere strøk.
– Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.
Se hvordan den familiedrevne bedriften arbeider med sin nye vaskerobot:
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– For meg vil ein suksess vere at vi skaper arbeidsplassar gjennom miljøvenleg og berekraftig hausting av ressursane i havet.
Bøyer på rekkje og rad der det er festa dyrkingstau som taren veks frå. Totalt har Tango Seaweed konsesjon på taredyrking over 160 dekar ved Skarveskjeret i Herøy. Foto: Kjetil Haanes
– Det er viktig også å tene pengar, men verdiskaping er mykje meir enn berre pengar. Her er det også snakk om mat til folk i verda.
Saman med Bjørn Otterlei i selskapet Polar Seafrozen har Chapman starta tang- og tareselskapet Tango Seaweed, skriv Nett.no.
To konsesjonar
Selskapet har sikra seg to konsesjonar i Herøy, den eine ved Skarveskjeret ikkje langt frå Herøybrua, den andre i Måløystraumen på Leikong.
Les også: Mange vil drive oppdrett av tang og tare
Ved Skarveskjeret er det lagt ut fire kilometer med tau som det skal dyrkast tare på. Anlegget er godt synleg frå land, med ei lang rekkje raude og kvite bøyer med dyrkingstau mellom, og med store gule flottørar rundt som avgrensar området.
– Anlegget er festa og merka om lag på same måte som eit oppdrettsanlegg, seier Chapman.
Rask vekst
På dyrkingstaua er det ved hjelp av eit spesiallaga biologisk lim festa tett i tett med bittesmå sporofyttar (‘tarefrø’) som no er mindre enn ein millimeter store.
Alt om eit par veker er taren truleg eit par centimeter lang, og etter tre-fire månader er håpet at kvar tareplante er på to-tre meter.
Det er i første omgang butare og sukkertare det vert satsa på.
Store mengder sporofyttar vert blanda saman med eit spesiallaga biologisk lim, som seinare vert festa til dyrkingstaua. Foto: Tango Seaweed
– Det er rundt 450 ulike sortar makroalgar i Norge, så vi har nok å velje mellom, men butare og sukkertare er av dei vi veit mest om når det gjeld dyrking, forklarer Chapman.
Les også: Her dyrker de 100 tonn tare i året
Avling av lokal tare
Vaksen butare vart hausta på Remøya, og sukkertare ved Herøy gard, og deretter sende til eit firma i Nederland som tok seg av formeringsprosessen og produksjon av millionar av sporofyttar.
– Det er viktig at avlingane kjem av tare frå same området som tareproduksjonen foregår, slik at vi mellom anna ikkje får framand genetisk innblanding, seier Chapman.
Ho har arbeidd med tang og tare heilt sidan ho studerte og tok doktorgrad ved Universitetet i Hamburg i 1995. Etter at ho kom til Norge i 2008, var ho forskar ved Runde Miljøsenter, seinare ved Møreforsking og har mellom anna leia eit stort internasjonalt forskingsprosjekt der målet er å kartleggje korleis ein kan utnytte tang og tare til menneskemat og dyrefôr.
Les også: Har fått to millioner til å lage mat av tare
Mange bruksområde
Ho seier at bruksområda er mange.
– Stadig fleire brukar no tang og tare som ingrediensar til middagsrettar. Her har både Maki og Klippfiskakademiet vist stor interesse, og Orkla Foods er no også på bana.
– Men tang og tare kan også nyttast innanfor kosmetikk, i medisinsk samanheng og i område vi enno ikkje veit.
Fakta
Tang og tare
Kan blant anna brukast til:
Mat og helsekost
Fôr og fôringredienser
Kosmetikk
Farmasøytiske produkt
Biokjemikalier
Bioenergi
Mineral
Gjødsel og jordforbedring
Miljøgevinster ved dyrking av tang og tare:
Produksjon av biomasse som kan erstatte produkt laga av fossile råstoff
Erstatning av fôproteiner dyrket på areal som opphavleg har vore regnskog
Nye habitat for oppvekst av yngel
Re-etablering av tapte tareøkosystem
Kilde: Norsk senter for tang- og tareteknologi
Bruken av tang og tare er ikkje ny i Norge. Fjøreartane grisetang og blæretang er nokre av dei som tidlegare vart brukte til husdyrfôr, menneskeføde og gjødsel, og ein har forska ein del på bruk av tare til biodrivstoffproduksjon.
– Allereie vikingane brukte tang og tare på sine turar som middel mot sjørbuk, seier Chapman.
Norsk eksplosjon
Internasjonalt er tang og tare-produksjon store næringar, og no kjem Norge raskt etter.
– Det er snakk om ein eksplosjon. No er det vel rundt 50 lokalitetar i Noreg, neste år er vi kanskje på det doble, og det er mange som har planar.
For konsesjonen ved Skarveskjeret planlegg Tango Seaweed å utnytte direkte rundt 100 dekar av det 160 dekar store området ein har fått konsesjon på.
Viktig gjennomstrøyming
Hittil er det sett ut butare og sukkertare på 20 dekar.
– Her driv vi mykje med testing. Mellom anna testar vi no ut seks ulike tautyper. Vi vil også prøve oss med andre tare- og tangartar. Til dette treng vi resten av arealet, samt at vi er opne for samarbeid med andre aktørar i området, til dømes til testing av andre typar dyrkingsteknologi.
I Måløystraumen på Leikong er planen å starte opp om to år.
Annelise Chapman testar veksten på eitt av dyrkingstaua. Seks ulike tautyper vert testa, for å sjå kva som gir best avling. Foto: Kjetil Haanes
– Dette ser vi på som ein svært god lokasjon med god tilgang til næringssalt fra eit oppdrettsanlegg.
– All næringa tang og tare får, er næringssalt som kjem med havstraumen, så når ein ikkje har opplagde kjelder, treng ein i det minste god gjennomstrøyming.
Asiatisk interesse
Den første produksjonen av tang og tare skal etter planen tørkast. Den første marknaden for produktet er restaurantar og spesialbutikkar i Europa, men ein forventar på sikt stor interesse frå asiatiske kundar.
Les også: Austevollinger satser på tang og tare
I Kina, Japan og Korea finst ein mykje større tradisjon for å ete tang og tare til vanleg, og Chapman seier at potensialet for å få sjå produkta i Asia er stort.
Vil utnytte sommar-sesongen
I tillegg til tørking er også frysing av råstoffet aktuelt, men her trengst det først meir kunnskap og utvikling rundt stabilisering av råstoffet.
Chapman ser ikkje vekk frå at det kan verte meir enn tolv tonn tare på dei fire kilometer med tau som no ligg ute.
– Ja, på Færøyane opererer ein med langt høgare tal per meter, men der kan dei i tillegg hauste tre gongar årleg. Her på Vestlandet er det så mykje groe i perioden mai til oktober at det har lite for seg å drive med dyrking då.
– Men næringa vil i framtida fokusere på korleis ein kan utnytte sommar-sesongen betre også her.
Positive sideeffektar
Chapman seier at ho hittil berre har hatt velvilje rundt prosjektet. Heller ikkje fiskarane har vore negative, sjølv om taredyrking bandlegg store areal.
– Dyrkingsfelt av tare trekkjer til seg mykje fisk, mellom anna leppefisk og rognkjeks, og vi ser også på om det er muleg å kombinere taredyrking med fiske.
– Etter dagens kunnskap, har også tareproduksjonen ein del positive effektar på miljøet rundt, mellom anna på same måten som verdas regnskogar er viktige for klima og miljø.
– Men det vil også viktig å følgje med når tareanlegga etter kvart blir større for å unngå mulige negative miljøeffektar, som ikkje vi veit om i dag, seier Chapman som opplyser at Tango Seaweed er inne i fleire forskingsprosjekt som har fokus på miljø.
Angrar ikkje
Chapman angrar ikkje på at ho hoppa av forskarlivet og starta sjølv som forretningskvinne.
– Nei, eg synst dette er veldig kjekt og interessant, der ein får bruke den teoretiske kunnskapen i praksis.
Ho seier at det er ein god del kostnader knytt til å starte opp kommersiell tareproduksjon.
– For meg er det snakk om mykje pengar, men det er visstnok ikkje så mykje for ein del andre her ute.
– Uansett vil vi nok invitere inn fleire investorar etter kvart, seier Annelise Chapman.
