I begynnelsen av juli ble anlegget Punta Redonda i Chile utsatt for uvær som førte til «betydelig rømming» av fisk. I etterkant har anlegget blitt tømt, og selskapet har selv etter en telling meldt om at snaut 700.000 fisk har rømt, skriver E24.
Ifølge Greenpeace var tallet for hele fjoråret 212.000 rømte fisk i Chile.
– Vi ser svært alvorlig på situasjonen og gjør det vi kan for å begrense skadene etter rømmingen. Vi samarbeider med lokale fiskere for å fange så mye som mulig av fisken som har rømt, skriver kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest i en epost til nettavisa.
Oppdrettsselskapet skal ha fått en frist på 30 dager til å fange minst 10 prosent av den rømte laksen for å unngå sanksjoner. Selskapet risikerer både å miste konsesjonen og bøter som følge av rømmingen.
Ifølge El Pais kan en domstol tvinge selskapet til å betale 220.000 dollar, eller 1,8 millioner kroner, for miljøskader. Så langt er bare 5,7 prosent av den rømte fisken fanget, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Marine Harvest opplyser at oppdrettsanlegget Punta Redonda ble levert i fjor og er konstruert for å tåle hardt vær.
– Vi undersøker, sammen med relevante myndigheter og leverandører, hvordan dette kunne skje, og vi går nøye gjennom alle våre sjøanlegg, forsikrer Hjetland.
Fredag melder Fiskeridirektoratet at de har mottatt tips om rømt oppdrettslaks i Bergsfjorden i Loppa kommune de siste ukene.
Det dreier seg om laks i størrelsen 2-5 kg.
Det er foreløpig ingen oppdrettere som har meldt om rømming av laks i området.
Fiskeridirektoratet har kontaktet aktuelle oppdrettsselskap og bedt dem om å kontrollere nøtene i anleggene.
24 år gammel startet han Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren. Nå eier han 22 oppdrettsanlegg og fem settefiskanlegg fra Stavanger til Bergen, i tillegg til et slakteri i Hardanger. I fjor produserte han laks for over 1,6 milliarder kroner, drøye 100 millioner mindre enn i fjor.
– Produksjonsmessig har 2017 vært et heller svakt år for konsernet. Både produksjonsvolumet og slaktevolumet gikk litt ned sammenliknet med 2016. Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker i en pressemelding.
Driftsresultatet var i fjor 550 millioner kroner, mot 710 millioner kroner året før.
Driftsmarginen i fjor var 35 prosent.
Ved utgangen av 2017 hadde Alsaker-konsernet 246 fast ansatte. Hovedkontoret er i Onarheim i Tysnes.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Vi har kartlagt en tredjedel av norske oppdretssanlegg for laks, og undersøkt potensialet for at disse kan gå over til å bruke landstrøm i større grad, sier Anders Karlsson-Drangsholt til Sysla.
Han er seniorrådgiver for havbruk i Bellona. I dag drives halvparten av lakseoppdretten i landet med strøm fra land.
Likevel kan fortsatt fire av fem anlegg som fortsatt kjøres på lokale dieselaggregater forsynes fra strømnettet, ifølge undersøkelsen.
– I dag har bruker man stort sett landstrøm til deler av driften på fôr-flåtene. Her er potensialet mye større, sier Karlsson-Drangsholt.
Merder på landstrøm. Illustrasjon: ABB
– Trolig høyere kostnad på kort sikt
Studien inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel ut til merdkanten, som skal muliggjøre helelektrisk drift og ladning av elbåter.
Undersøkelsen går ikke inn på hvor mye det eventuelt vil koste for oppdretterne å skifte til landstrøm.
– Det vil sannsynligvis innebære noe høyere kostnader i snitt, særlig om en ikke får støtte til alt. Samtidig blir batterier stadig billigere, og elektriske løsninger vil øke påliteligheten, redusere vedlikeholdsbehovet og gi økonomiske fordeler i et livssyklusperspektiv.
Bellona-rådgiveren påpeker at lakseoppdrett er spådd sterk vekst, og at næringen kan bli møtt av klimakrav på linje med Stortingets vedtak om utslippsfrie fjorder innen 2026.
Anders Karlsson-Drangsholt i Bellona. Foto: Bellona
Teknologien finnes
Studien baserer seg på eksisterende løsninger.
– Havbruksbedriftene trenger derfor ikke vente på teknologiutvikling for å sette i gang, sier Steffen Waal i en pressemelding.
Han er administrerende direktør ved ABB i Norge.
I meldingen påpeker han at dette kan skape ny næringsvirksomhet.
– Se hva petroleumssektoren har betydd for utviklingen av leverandørindustrien, landets nest største eksportnæring etter olje og gass. Løsninger for landstrøm og elektrifisering av havbruksnæringen har også et bra potensial, sier Waal.
Nova Sea, som er eid av Vigner Olaisen og Marine Harvest, holder til på den fem kvadratkilometer lille øya Lovund i Nordland fylke. Men selv om plassen ikke er så stor, kan de ansatte nå boltre seg ganske så fritt i nettbanken, skriver iLaks.
Fakta
Nova Sea AS en av de største nordnorske produsentene av oppdrettslaks med 33,33 heleide og 4 deleide laksekonsesjoner.
Selskapet ble opprettet i 1972. Den gang het det Lovund sjøprodukter. Gründer var Steinar Olaisen, som ble en av Norges laksepionerer.
Nova Sea AS driver også med bearbeiding og salg av laks, samt deltakelse i havbruksrelaterte virksomhet.
Ordningen innebærer at de ansatte hvert år får fire prosent av resultatet etter skatt. I tillegg kommer prestasjonsbaserte bonuser. I 2017 solgte selskapet 40.700 tonn sløyd laks og hadde en samlet omsetning på 2,59 milliarder kroner. Dette gav et resultat før skatt på 1,1 milliarder kroner og et årsresultat på 873 millioner kroner, opplyser selskapet til iLaks.
– I snitt er det 220.000 inkludert feriepenger for de som har jobbet hele året. Det er 250 ansatte i Nova Sea som er i ordningen, skriver daglig leder Odd Strøm i en SMS til iLaks om utfallet av overskuddsordningen i 2017.
Halv million på tre år
Det betyr at Strøm igjen tar på seg spanderbuksene og gir totalt rundt 55 millioner kroner til de ansatte. I 2016 vanket det i snitt 202.000 kroner per ansatt, mens i 2015 fikk ansatte 95.000 kroner hver.
Hver ansatt har derfor fått over en halv million kroner i bonus de siste tre årene.
Global Maritime har allerede gjort det. Nå har også Aibel begynt å snuse på muligheter innen fiskeoppdrett. Etter å ha levd av olje i 30 år, jobbet hver tredje ansatt i førstnevnte med oppdrettsløsninger i 2016. Oljeserviceselskapet Aibel kan nå avsløre at heller ikke de er fremmed for tanken lenger.
Fakta
Forlenge
Lukke
AIBEL
Oljeserviceselskap med hovedkontor i Stavanger.
Rundt 4000 medarbeidere.
Største eiere er det svenske investeringsselskapet Ratos og norske Ferd (Johan Andresen).
– Jeg kan bekrefte at Aibel ser på muligheter innenfor fiskeoppdrett offshore. Det er et spennende område hvor vi ser for oss å kunne bidra som et prosjektgjennomføringsselskap, sier konserndirektør for fornybar energi, Erling Matland, til Sysla.
Flere bein å stå på
Så sent som i september måtte Aibel sende ut sine siste varsler om nedbemanning. Den gang var det omkring femti ansatte ved prosjektkontoret i Kristiansund som fikk beskjeden. Selskapet har 1200 færre ansatte enn for et par år siden. Etter tre år med minus, fortalte imidlertid Aibel-sjefen i august at han regner med overskudd i år.
Matland tror at eventuelle oppdrag i oppdrettsbransjen kan bli et positivt tilskudd til driften.
Les også: Om fire måneder flytter 1,5 millioner laks inn her
– De fleste oljeselskapene, inkludert oss, har merket nedturen på kroppen. Dette er en måte for Aibel å finne flere bein å stå på. Vi har vært i kontakt med flere konkrete oppdrettsselskaper allerede, og får en god mottakelse selv om de fleste forbinder oss med olje og gass, sier han.
Aibel har også tidligere sett på alternativer til kjernevirksomheten. I vår ble det vurdert å legge inn anbud på bygging av ny E6. Til slutt valgte de derimot å trekke seg fra kampen om milliardprosjektet.
Ikke fisken, men ingeniørene
Men selv om Aibel ser for seg å kunne ta steget inn i oppdrettsbransjen, er det ikke fisken direkte selskapet ser for seg å håndtere. Matland forklarer at det heller ikke først og fremst er snakk om å gå inn med egne løsninger, men å tilby ingeniørtjenester på samme måte som de gjør innen olje i dag.
– Det må være offshoreprosjekter av en viss størrelse for at det skal være aktuelt for oss å bidra. En aktuell løsning kan være å bruke utrangerte rigger fra offshoreindustrien, og bygge disse om til havmerder. Men vi vurderer også andre aktuelle prosjekter der det er snakk om ny teknologi og store installasjoner, forklarer han.
Med det sikter oljeserviceselskapet seg inn på det som trolig er installasjoner i samme segment som bergenske Erko Seafood ser for seg på norsk sokkel. I mai kunne sistnevnte vise frem de første illustrasjonene av konseptet North Sea Fishfarm, utarbeidet sammen med Global Maritime. En slags oppdrettsrigg som skal romme to millioner laks og kan bli oljeplattformenes nærmeste nabo.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Teknologioverføring i praksis
Ifølge konserndirektøren for fornybar energi har Aibel fulgt med på markedet arbeidet som pågår innen oppdrett på sokkelen i ett års tid. Fiskeridirektoratets søknadsfrist for utviklingskonsesjoner gikk ut 17. november. Til sammen er det søkt om tillatelse til 69 prosjekter. Søkere og eventuelle tildelinger følges med falkeblikk av oljeserviceselskapet.
Les også: SalMars Ocean Farming får åtte konsesjoner
– Vi vil se hvem som får utviklingskonsesjoner der. Dette vil være snakk om en teknologioverføring, og der har vi god erfaring fra før. Vi har blant annet bidratt med ingeniørtjenester på Statoils Hywind-prosjekt, og ser at våre folk er fullt kapable til å løse andre teknologiske utfordringer enn de som er knyttet til olje- og gassnæringen, slår Matland fast.
Selskapet fikk et resultat per kilo fisk på 30,17 kroner i andre kvartal. Driftsresultatet endte på 136 millioner kroner. Driftsresultat i samme kvartal i fjor var 168 millioner kroner, men da var resultatet per kilo fisk 25,33 kroner.
– Årsaken til det gode kvartalsresultatet er en høy laksepris, samt at Region Sør og salgsvirksomheten leverte sterke resultater, sier konsernsjef Charles Høstlund i en børsmelding.
Driftsinntektene endte på 1,2 milliarder kroner mot 994 millioner i samme kvartal i fjor.
Totalt slaktet Norway Royal Salmon 5.200 tonn sløyd laks i kvartalet. Det planlegges å slakte 34.000 tonn i hele 2017, en økning på 34 prosent fra 2016.
Nyleg fekk dei løyve av Hordaland fylkeskommune til å auke produksjonen på lokaliteten på Skålvik i Fjell kommune. Søknaden gjaldt utviding av akvakulturløyve til produksjon av settefisk av laks og aure frå ein biomasseproduksjon på 100 tonn i året, til 1000 tonn i året.
– Me har generelle planar om å utvide settefiskproduksjonen. Me har fleire smoltanlegg og skal auke og sikre kapasiteten i smoltanlegga, fortel Øyvind Blom til iLaks.
Selskapet hans, som driv smoltproduksjon på Askøy og Sotra gjennom selskapa, høvesvis, Strømnes Akvakultur AS og Austefjorden Smolt AS, er nemlig i ei utbyggingsprosess kor dei skal få fart på smoltproduksjonen.
Pågåande prosess
– Me søkjer om å auke produksjonen på alle anlegga. Det er ein del av eit større smoltutbyggingsprosjekt me driv med, seier Blom vidare.
No held dei på og ruste opp anlegg, før dei skal setja ut større kar i hallane. – Det er ein pågåande prosess i alle anlegga, og me har i tillegg fått utvida konsesjonen på Askøy òg, held han fram.
Store investeringar
På Sotra-anlegget skal dei investera i om lag 25-30 millionar kroner, ifølgje Blom. Kor dyr satsinga blir totalt, på begge anlegga, vil han ikkje talfesta.
– Men me har betydelege investeringar i smoltanlegga, slår han fast.
Som ein del av satsinga vil dei òg få behov for arbeidskraft.
– Ja, det vil koma nytilsetjingar, seier Blom på spørsmål frå iLaks om det vil bli behov for fleire folk.
Ny teknologi
– Det viktigaste for oss no blir likevel å få både meir, og større, smolt. Me ønskjer å minimere tida i sjøvatn. Det er det viktigaste me held på med om dagen.
På Askøy-anlegget skal dei utvikla RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), kor vatnet vert resirkulert og nytta fleire gongar.
«Det er planlagt å bruke sjøvatn i produksjonen, noko som vil redusere ferskvassuttaket. I tørre periodar kan fisken kjørast på reint sjøvatn», heiter det i søknaden iLaks har fått innsyn i. Løyvet vart innvilga 4. august, medan søknaden vart send alt i oktober i fjor.
– I arbeidet med å finne det optimale anlegget for postsmoltoppdrett har vi knekt koden for å kunne bygge et rimelig anlegg til matfiskoppdrett, uttaler daglig leder Arne Berge til iLaks.
FishGLOBEene er globeformede med flytekragen inni, og med plass til fôr og alt utstyr som trengs innunder taket. Dette anlegget for matfisk er på 44 meter i diameter og rommer 29.000 kubikkmeter.
Gründer Arne Berge. Firkantene er biter av veggplaten som er oppbygd av sammensveisede firkantrør. Foto: FishGLOBE
Patentert
FishGLOBE bygges i polyetylen. Ved å bruke den patenterte løsningen og kanalplater av dette materialet i veggen oppnås også nødvendig stivhet til å bygge så store enheter. Innledende globalanalyse viser at anlegget tåler mye bølger, og at med mindre modifiseringer kan den bli enda sterkere.
Gründeren har holdt på siden 2012 med utviklingsarbeidet, og sier at matfiskanlegg har aldri vært fokuset, men derimot et postsmoltanlegg.
– Men når resultatene fra utvikling av postsmoltanlegget ble så gode, og det lyses ut utviklingskonsesjoner, så måtte vi bare øke dimensjonene og kjøre beregninger på et matfiskanlegg også, sier han til iLaks.
Ferske beregninger viser at ved å bruke samme godstykkelse og veggtykkelse på kanalplatene på matfiskanlegget som brukes på postsmoltanlegget, så tåles bølger på 1,5 meter (Hs) og 0,85 m/s strøm.
Fakta
Forlenge
Lukke
FishGLOBE-teknologien:
FishGLOBE har en patentert løsning med utnyttelse av tilførsels- og avløpsrør som er med på holde konstruksjonen. Sammen med doble vegger gir dette en sterk struktur – den er svært rømningssikker.
Tilførselsrørene er flyttet innover i vannvolumet for å gi bedre innblanding av nytt vann, noe som gir et svært godt vannstrømningsbilde. Dette gir mulighet til å øke fisketettheten til 75kg/m3.
FishGLOBE V6 er beregnet på matfiskoppdrett, og er på 30 000 m3.
FishGLOBE V5 til postsmoltoppdrett er på 3 600m3, og har plass til 200 000 fisk a 1 kg.
I konstruksjonen til FishGLOBE er flytekragen flyttet inn i toppen av tanken, for å kunne motstå større bølgekrefter.
Globene er tette i toppen, og har en patentert løsning for flytting av fisk. All fisk tas ut i bunnen av globen ved å redusere vann volumet ved at enheten heves opp av vannet. Dette gjøres enkelt ved at globen fylles med luft med litt overtrykk.
Lukket
– Videre utviklingsarbeid vil vise hva den vil kunne tåle etter forbedringer, og hva prisen for dette blir, men alt tyder nå på at dette kan bli et lukket matfiskanlegg som konkurrerer på pris. Investeringskostnaden ser ut til å bli nesten like lav som tradisjonelle åpne merder. Dette er mulig på grunn av rimelig materiale, samt at en her slipper en fôrflåte i tillegg, da alt en trenger av utstyr finnes inne i globen. FishGLOBEene kan til og med flyttes med fisk inni, sier han.
De innvendige flytetankene utgjør også samtidig tekniske rom, som inneholder fasiliteter som fôrtank, nødstrøm, reserveoksygen, samt fasiliteter for behandling av slam og dødfisk. FishGLOBE AS, som ble stiftet i 2013, er heleid av Arne og Perly Annette Berge. Firmaet har sin forretningsadresse på Forsand i Ryfylke.
– En driftsmargin på 36,6 prosent er den høyeste gjennomsnittlig driftsmargin vi har registrert siden lønnsomhetsundersøkelsen startet i 1982. Kun to ganger tidligere har vi registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Høy salgspris per kilo
Årsaken til økning i gjennomsnittlig driftsmargin er høy salgspris pr. kg. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg har de siste årene vært høy, men i 2016 oppnådde oppdretterne spesielt høy salgspris. Gjennomsnittlig salgspris per kilo solgt laks var 50,97 kroner i 2016, en økning på hele 47 prosent sammenlignet med 2015.
Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret økte med nesten 57 prosent fra 2015 til 2016, og var i gjennomsnitt 48,22 kroner i 2016.
Høye kostnader
Til tross for et meget godt økonomisk resultatet i 2016 viser lønnsomhetsresultatene at kostnadsnivået er økende og høyt. Næringen er dermed i økende grad prisgitt høye laksepriser for å oppnå god fortjeneste.
Gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg økte med 18,6 prosent fra 2015 til 2016. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var 31,02 kroner i 2016.
– Vi har sett en økning i produksjonskostnadene de siste årene. Gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo 17,76 kroner (i 2016-kroneverdi), sier Holmefjord.
En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo er 78,5 prosent høyere i 2016. Det er spesielt kostnadsposten «annen driftskostnad» som har økt i perioden, men også andre kostnader er vesentlig høyere i 2016 sammenlignet med 2005.
Kostnadene til vedlikehold av utstyr samt kostnader knyttet til fiskehelse og miljø utgjør en stor del av kostnadsposten «annen driftskostnad». Miljø og vedlikeholdskostnader utgjorde 19,8 prosent og kostnader knyttet til fiskehelse 23 prosent av annen driftskostnad i 2016. Andre kostnader som inngår i kostnadsposten «annen driftskostnad» er kostnader ved annen virksomhet (eksempel slakteri, brønnbåt etc.) og rene administrasjonskostnader.
Produksjon per årsverk ned
Undersøkelsen viser også at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon per årsverk var på 302 484 kilo i 2016.
Tallene som presenteres er foreløpige, og beregningene er basert på 63,1 prosent av alle kommersielle tillatelser i drift med matfiskproduksjon av laks og regnbueørret i 2016.
Endelige tall og rapport vil bli publisert hos Fiskeridirektoratet i november.
