Nexans har vunnet en kontrakt til rundt 150 millioner euro, tilsvarende 1,45 millioner kroner.
Det melder selskapet i en pressemelding tirsdag.
Selskapet skal levere eksportkabel til Ørnsteds Hornsea 2 offshore vindpark.
Vindparken på 1,4 gigawatt ligger i Nordsjøen, om lag 89 kilometer fra kysten av Yorkshire.
Den vil være verden største når den setter i drift, ifølge Nexans.
Hornsea 2 er søsterprosjektet til Hornsea 1, og vil gi nok strøm til å dekke behovet til 1,3 millioner husstander.
Ilandføringen av kraften fra vindparken vil gjøres via HVAC-sjøkabler med tre faser fra Nexans.
Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.
Kablene til prosjektet skal produseres på Nexans Norways fabrikk i Halden.
Fergeselskapet Fjord1 økte inntektene til 824,5 millioner i tredje kvartal, mot 761,7 millioner for samme periode i fjor.
Driftsresultatet før spesielle hendelser økte til 278,4 fra 235,6 millioner kroner.
Resultatet før skatt økte til 249,6 millioner kroner, fra 222,8 millioner kroner for samme tid i fjor.
Hittil i år er resultatet på 553,3 millioner kroner, melder selskapet i sin kvartalsrapport.
I tredje kvartal ble Fjord1 tildelt en ny anbudskontrakt for Romsdalspakken med Møre og Romsdal fylkeskommune, som omfatter drift av fire samband i 14 år.
Verdien på kontrakten er om lag to milliarder kroner.
Fergeselskapet var også nylig innstilt som vinner i anbudskonkurransen om drift av fire samband på indre Sunnmøre.
Kontrakten går over 14 år, og har en verdi på om lag to milliarder kroner.
I en oppdatering fredag skriver Forsvaret at det fortsatt er risiko for at fregatten kan gli ut på dypere vann. Det jobbes med å sikre skipet på midten, men været er fremdeles en utfordring. Det er dessuten ikke mulig å jobbe i akterenden av skipet på grunn av spenningene som oppsto i sikringene da skroget flyttet seg tirsdag.
– Det er fortsatt betydelig risiko for at fartøyet kan gli ut på dypere vann. Det er store krefter i sving, og flere faktorer påvirker situasjonen. Personell kan derfor ikke arbeide i nærheten av de aktre festepunktene på land. Belastningen på disse vaierne økte da fartøyet flyttet på seg natt til tirsdag. Publikum anmodes innstendig om ikke å bevege seg inn i forbudssonen, skriver forsvaret i oppdateringen fredag.
Traumebehandling
Offiserene som sto på broen da KNM Helge Ingstad havarerte, får ikke navigere alene når mannskapet igjen skal til sjøs med søsterskipet KNM Roald Amundsen skriver VG.
Hele mannskapet fra det kollisjonsrammede fregatten skal på ny ut og seile med den andre fregatten. De er innkvartert på KNM Roald Amundsen på samme måte som de var om bord i Helge Ingstad.
Dette er en del av traumebehandlingen etter det dramatiske havariet, opplyser flaggkommandør Rune Andersen overfor avisen.
Ikke alene
Marinesjefen svarer imidlertid at ingen av offiserene som sto på broen da fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS, vil få ansvar for å føre fregatt alene inntil videre.
– Personell fra broteamet på KNM Helge Ingstad er blant dem som er sterkest berørt, og det tas hensyn til at de behøver ytterligere tid til å bearbeide hendelsen, sier Andersen til VG.
– For at seilasen skal skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, vil jeg derfor legge konkrete føringer for gjennomføringen. Det inkluderer blant annet at fartøyet tilføres støtte på navigasjonssiden, sier flaggkommandøren videre.
I løpet av oktober ble det foretatt 87 tilsyn på skip i Norge og på norskregistrerte skip i utlandet.
23 av tilsynene resulterte i enten pålegg om utbedringer, eller avdekking av forhold som kan føre til overtredelsesgebyrer, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Dette er første gang Sjøfartsdirektoratet har gjennomført så mange tilsyn mot mulige miljøovertredelser i en konsentrert periode.
Under den internasjonale tilsynsaksjonen ble det gjennomført 23 svovelkontroller, hvorav en er meldt inn som mulig brudd på svovelreglene.
Dette kan resultere i overtredelsesgebyr dersom mistanken bekreftes gjennom prøver som er tatt under kontrollen, skriver Sjøfartsdirektoratet.
I forbindelse med aksjonen ble det også foretatt 45 søppelinspeksjoner, som resulterte i 17 pålegg.
Det ble i tillegg fire ulovlige utslipp av olje fra skip i oktober, og et utslipp fra en offshore-installasjon.
Utslippenes størrelse varierte fra noen få liter til 500 liter marine diesel.
– To av disse sakene er av en slik karakter at de vurderes ileggelse av sanksjoner overfor rederier, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Oljekrisen som startet sommeren 2014 er snart i bakspeilet. I den største møtesalen til hotell Ørnen har publikum de siste par dagene for en gangs skyld vært fri for slips. Når LO arrangerer olje- og gasskonferanse, stiller selv Equinor-toppene uten dressjakke, skriver Bergens Tidende.
Og denne gangen var oppmerksomheten til mange tillitsvalgte, bransjetopper og politikere rettet mot hvordan få unge til å velge oljebransjen igjen.
Oljedirektør Bente Nyland påpekte fra scenen at hun hadde forståelse for hvorfor unge valgte bort næringen.
– Med fallende oljepris og masseoppsigelser, så fremsto jo petroleumsnæringen ikke så forutsigbar og lovende. Og på toppen av dette slo klimadiskusjonen inn for fullt, sa sjefen i Oljedirektoratet.
Hun la til at nå har trenden snudd for næringen.
– Men hva med rekrutteringen? Den har dessverre ikke snudd. I hvert fall ikke på universitetsnivå. Nedgangen har fortsatt i 2018. Undersøkelser viser at næringen står sterkere i befolkningen enn mediene gir inntrykk av, men likevel må det jobbes med omdømme, sa Nyland.
Oljedirektør Bente Nyland mener oljekrisen er over for denne gang. – Nå har trenden snudd, sa hun. Foto: Stavanger Aftenblad
Bekymret for utenlandsk arbeidskraft
Alexander Torsvik og Andreas Nieuwejaar er klubbledere hos henholdsvis StS Gruppen AS og Onesubsea Processing, og sitter begge i styret til avdeling 5 i Fellesforbundet.
De mener litt av utfordringen til bransjen ligger i hvordan de ansatte behandles. Spesielt er de bekymret for at unge arbeidstakere ikke vil ønske seg inn i en næring hvor det i stor grad brukes utenlandsk arbeidskraft.
– Vi trenger utenlandske arbeidere i vår næring, men da er det viktig at vi tar vare på dem i form av å gi dem reise, kost og losji, anstendig lønn og gode arbeidsforhold. På den måten unngår vi å gå i samme fellen som bygg- og anleggsbransjen har gått i tidligere, sier Nieuwejaar.
– Kan få elendig rykte
Klubblederen frykter for ryktet til leverandørnæringen.
– Næringen kan få et elendig rykte: Utdanner du deg innen olje og gass så vil du jobbe med utlendinger som ikke snakker norsk, som ikke er opptatt av HMS, som bare er innom og så stikker de igjen.
Men han legger til at det ikke nødvendigvis er slik i dag.
– Det finnes mange utenlandske arbeidstakere som har lyst til å lære seg norsk, har lyst til å bidra, har lyst å være en del av lokalsamfunnet. De er en stor ressurs, så lenge vi bruker dem rett. Men da må vi ikke gå i de fellene med å spinke og spare på tulleutgifter sånn som reise, kost og losji for da forringer vi vår egen næring. Da er det vi selv som raserer vår egen næring, sier han.
Vedtok å si opp EØS
Alexander Torsvik legger til at han mener reallønnen til arbeidstakerne hos leverandørene også må opp.
– Vi må få bedre kjøpekraft. Bedrifter som jobber med overflatevedlikehold blir fremdeles sett på som nederst på rangstigen i oljebransjen, og det må vi gjøre noe med, sier han.
At de tillitsvalgte tar opp dette temaet nå, er ikke tilfeldig. I forrige uke vedtok avdeling 5 i Fellesforbundet et krav om å si opp EØS-avtalen, etter at den statlige tariffnemnden vedtok å støtte arbeidsgiverne i at de ikke trenger å betale for blant annet hjemreiser til utenlandske arbeidere på norske skipsverft. Dette skjedde etter påtrykk fra ESA.
Norsk petroleumsnæring har helt siden starten for mer enn 50 år siden utviklet og implementert ny teknologi for å utvikle næringen. Den omstillingen næringen nå står overfor, handler om mer enn teknologi. Det er tilgangen til store mengder data, og muligheten til å utnytte disse effektivt på tvers av funksjonelle siloer og tekniske disipliner, som gir de store mulighetene.
Dette oppnås ved å ta i bruk kraften som ligger i skytjenester og den muligheten det gir til å skalere opp en IT-arkitektur som knytter sammen hele organisasjonen og gir full tilgang til data og effektive løsninger for smart anvendelse av slike data. Gevinsten av denne integrasjonen vil være lavere kostnader gjennom økt effektivitet og automatisering, bedre HMS og en mer forutsigbar og driftssikker produksjon. Det betyr mindre risiko for ulykker og utslipp, i tillegg til økt verdiskaping.
I dag er oljebransjen i en brytningstid med fortsatt høyt press på effektivitet og kostnader. Energisystemene endres, med økte krav til reduksjon av karbonavtrykket fra produksjonen og overgang til fornybare energikilder. Samtidig er det fortsatt mange eldre systemer og arbeidsprosesser som setter begrensninger for både fleksibilitet og effektivitet. Gevinstpotentialet fra transformasjon drevet av digitale teknologier er derfor høyaktuell og tidskritisk.
Dessverre forsinkes muligheten for å ta ut gevinsten av manglende evne til å skalere opp fra tekniske pilotløsninger til en fullintegrert digital virksomhet. Olje-, gass- og energiproduksjon er store, komplekse og sikkerhetskritiske prosesser som består av ulike komponenter bygget opp over flere tiår. Volumet og kompleksiteten i seg selv blir en barriere for å transformere disse prosessene inn i en digitalisert arkitektur som knytter sammen hele produksjonen.
De forsinkelsene som oppstår i gjennomføringen er likevel naturlige. Sikkerhetsfokuset er, og må være, høyt. Og endring vil alltid være forbundet med en viss usikkerhet. I tillegg er nødvendige endringer i kultur og adferd en forutsetning for å gjennomføre transformasjonen effektivt. Å bygge en ny kultur og nye arbeidsmåter i store organisasjoner tar lenger tid enn å utvikle teknologien. Men derfor kan også petroleumsnæringen bli hengende etter.
En gjennomgripende digitalisering av komplekse prosesser som olje-, gass- og energiproduksjon krever derfor en radikal endring av hvordan næringen jobber, og hvordan den deler kunnskap og data. Digitaliseringen av næringen vil nødvendigvis måtte gjøres gradvis. En evolusjon mer enn en revolusjon. Mange arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker, kan automatiseres med teknologi. Det gjør ikke mennesker overflødige, men det krever tettere samspill mellom menneske og teknologi. Ny teknologi forsterker og utvider menneskets evner, gir potensiale for økt verdiskapning og for nye typer jobber. Det krever kompetanseheving, prosessinnovasjon, en interaktiv og eksperimentell tilnærming, samt en sterk ledelse for å sette retning for sikker, etisk og effektiv bruk av teknologien.
Det vil likevel ikke være tilstrekkelig og effektivt å gjennomføre tiltakene kun i hvert enkelt selskap. For å lykkes med en gjennomgående digitalisering av petroleumssektoren, må det også implementeres nye samarbeidsformer og nye forretningsmodeller på tvers av næringen. Det er nødvendig å dele data på tvers av organisatoriske enheter i større grad enn det som gjøres i dag.
Dette må løftes opp på strategisk nivå. Aktørene på norsk sokkel må samarbeide for å utnytte dagens allerede etablerte samarbeidsformer og fora, samt skape nye for å utnytte potensialet for å bidra til økt konkurransekraft, fortsatt verdiskapning og samtidig et minimalt karbonavtrykk fra produksjonen.
Det var gjennom samarbeid og kunnskapsdeling det norske oljeeventyret ble realisert, og tillit til sektoren ble etablert. Den digitale transformasjonen av oljebransjen krever også samarbeid og kunnskapsdeling, basert på tillit.
Få også med deg:
Dette blir den første bemannede plattformen som styres fra land
Nå selger pumpegiganten oppetid
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Shearwater Geoservices har gjennomført kjøpet av seismikkvirksomhet fra Schlumberger for 5 milliarder.
Det melder selskapet i en børsmelding torsdag.
Det var i slutten av august at selskapet, som eies av Rasmussengruppen og GC Rieber Shipping ASA, annonserte kjøpet fra Schlumbergers datterselskap Western Geco for 600 millioner dollar, om lag fem milliarder kroner.
Shearwater kjøper 10 høykapasitets seiskikkskip, inklusive syv 3D-fartøy og tre flerbruksskip (MPVs), utrustet for å betjene det raskt voksende markedet for havbunnsseismikk, 12 komplette streamer pakker med reservedeler, samt to kildeskip.
Ved sluttføringen av kjøpet har Shearwater tre eiere, Rasmussengruppen med 65 prosent, CG Rieber Shipping ASA med 20 prosent og Schlumberger med 15 prosent.
Faroe Petroleum gjør oljefunn i sin første letebrønn på britisk sokkel siden 2013.
Det skriver selskapet i en pressemelding torsdag.
Funnet er i Agar Plantain-prospektet.
– Vi benyttet viktig kunnskap fra norsk sokkel og fulgte en trend fra det nye Frosk-funnet i Alvheim-området over på britisk side. Dette er veldig spennende, særlig sett i sammenheng med at vi også ha en ny britisk letelisens i Edinburgh-prospektet, sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum i meldingen.
Faroe beskriver funnet som mer verdifullt enn tilsvarende funn ville vært i Norge, på grunn av betydelig lavere oljeskatt på britisk sokkel.
De utvinnbare ressursene i Agar er estimert til mellom 15 og 50 millioner fat.
Azinot Catalyst er operatør med 25 prosent, mens Cairn har 50 prosent og Faroe 25 prosent.
Faroe er midt i en travel leteperiode. I Rugne-brønnen fant selskapet bare små gassvolumer, men har ytterligere to brønner i Norge i år, Brasse øst, hvor selskapet er operatør og Cassidy.
Equinor har kjøpt 11.020.000 aksjer i Scatec Solar, tilsvarende 9,7 prosent av aksjene og stemmerettighetene, til en samlet kjøpspris på om lag 700 millioner kroner.
Saken oppdateres.
Aker BP har fått samtykke til å flytte kontrollromsfunksjonene for Ivar Aasen-feltet til land.
Det opplyser Petroleumstilsynet onsdag, og melder at flyttingen er i tråd med plan for utbygging og drift (PUD), som ble godkjent i 2013.
Feltet skal styres fra et sentralt kontrollrom på land.
Frem til nå er det kontrollrommet om bord som har hatt styringen med feltet.
Etter planen skal kontrollrommet på land overta i løpet av fjerde kvartal 2018.
Ivar Aasen-feltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, 30 kilometer sør for Grane og Balder.
Feltet ble påvist i 2008.
