Ledelsen i Hunter group melder at den varslede ekstraordinære generalforsamlingen i selskapet den 15. mars nå er avlyst, skriver Aftenbladet.
Skulle revolusjonere leteboring. 14 år og 385 millioner kroner senere har den kun boret to meter.
Årsaken er at selskapet Apollo Asset Ltd, kontrollert at investoren Arne Fredly, har varslet ledelsen i Hunter at de nå kontrollerer en tredel av aksjene i Hunter, og at de vil stemme mot transaksjonen som innebærer at IKM Gruppen til Ståle Kyllingstad får kontroll i Hunter Group.
Eierne sa nei – mens ledelsen ville si ja
Ledelsen i Hunter skriver i en børsmelding at de er skuffet over at transaksjonen med IKM nå ikke blir gjennomført, og at dette hadde vært i selskapets interesse.
28 år gammel tok Ståle Kyllingstad sin livs sjanse.
Samtidig kommer det melding om at finansdirektør Ola Beinnes trekker seg fra stillingen sin.
Dermed har Arne Fredly vunnet fram i striden med Ståle Kyllingstad og IKM Gruppen. Fredly mente at transaksjonen, som innebar at Hunter overtok IKM Subsea & Technology og at IKM fikk kontroll over Hunter, var for kostbar, og at det vil ta lang tid før selskapet tjener penger dersom overtakelsen hadde skjedd. Fredly har den siste tiden kjøpt seg opp i Hunter for å blokkere transaksjonen, som nå altså likevel ikke blir noe av.’
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet, skriver Aftenbladet.
I løpet av månedene november, desember og januar produserte Hywind 65 prosent av den teoretiske kapasiteten. Til sammenligning ligger bunnfaste havvindmøller på en produksjonsgjennomsnitt tilsvarende mellom 45 og 60 prosent av teoretisk kapasitet.
Bedre enn ventet
I de verste orkanene i vinter stengte Hywind-møllene ned grunnet sikkerhetsårsaker.
For Statoil er tallene bedre enn forventet. Selskapet har testet Hywind-teknologien i flere år da prøvemodellen lå utenfor kysten av Karmøy.
-Det er veldig inspirerende å se hvor bra vindturbinene har levert så langt. Produksjonsvolumet er vesentlig høyere enn forventet, sier Beate Myking i Statoils avdeling for offshore vind, i en pressemelding.
Satser andre steder i verden
Hywind opereres av Statoil i samarbeid med Masdar. Vindparken ligger 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Skottland. Produksjonen fra anlegget kan levere strøm til om lag 20 000 britiske husholdninger.
For Statoil gir også resultatene fra Hywind så langt, god tro på at det er riktig å satse på lignende prosjekt andre steder i verden.
-Når vi vet at 80 prosent av ressursene innenfor havvind er på dypt vann hvor tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke passer, ser vi store muligheter innenfor havvind i Asia, utenfor vestkysten av Nord-Amerika og i Europa, sier Irene Rummelhoff i Statoils avdeling for nye energiløsninger.
– Vi registerer med ein smule uro at det er registert for mange skip ved utanlandske verft, seier administrerande direktør Asle Strønen i sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Så langt i år har Norske Skipsverft registrert fire nybyggingskontrakter i Norge med eit samla kontraktsbeløp rundt 800 millionar kroner, skriv nett.no.
Tyrkia og Danmark
Berre sidan midten av februar er det bestilt bygging av to større fiskebåtar i utlandet, høvesvis i Tyrkia og i Danmark.
Fiskebåtreiarane vel utlandet
Strønen er også bekymra over signala frå Fjord 1-sjefen Dagfinn Neteland om at tyrkiske verft er billegare enn norske.
Betre vilkår
Spesielt når det gjeld fiskebåtar reknar Strønen med at utanlandske finansieringsordingar er med på å gjere det billegare å bygge i utlandet enn i Norge.
Han trur og fiskarane sin skepsis til den nye finansieringordninga – frå Eksportkreditt og Giek – er med på å dempe byggelysta.
Fiskarane fryktar tilbakebetalingsvilkåra er for stivbeinte til å passe i ei næring med store svingingar. Den skepsisen er det ikkje grunnlag for, etter Strønen si vurdering, men Eksportkreditt har ein jobb å gjere med å informere om at finansieringstilbodet kan vere like fleksibelt som eit vanleg banklån.
Nye tiltak
Norske Skipsverft sto i spissen for lobbykampanjen for at norske fiskebåtreiarar, ferjereiarlag og kystfraktfarty kan få finansisering gjennom Eksportkreditt sjøv om dei byggjer i Noreg.
– Det er plass til både Ulstein og Kleven
Organisasjonen er og involvert i arbeidet for å stille strengar krav til miljø- og arbeidsmiljø når Eksportkreditt er med på å finansiere leveransar til farty som blir bygd i utlandet.
I tillegg arbeider organisasjonen med å få gjennomslag for ytterlegare tiltak for å betre konkurransesituasjonen for norske verft. Kva det går ut på vil Strønen førbels ikkje opplyse om, men seier at organisasjonen er i kontakt med norske styresmakter om saka.
Robotisering, automatisering og digitalisering snakkes det hyppig om. Ifølge tillitsvalgte i oljenæringen er ikke dette noe man engster seg for.
Oljeroboter kutter jobber offshore og skaper nye på land
Åpenhet, samarbeid og villighet til endring er noen av stikkordene. Det stenger dører for ulike typer arbeid, men åpner nye for både gamle og fremtidige ansatte.
– De som ser negativt på det, har ikke peiling
En som tar det med knusende ro og ikke er engstelig for utviklingen, er varatillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund.
– De som ikke har peiling, ser negativt på dette. Automatisering er noe som gjør oss enda sterkere og endrer måten vi kommer til å jobbe på i fremtiden, sier Hølland.
Han poengterer at det er snakk om en endring i arbeidsmønsteret. Fremtidens arbeidstakere må ha mer digital kompetanse, og de erfarne i selskapet må belage seg på en annen hverdag med nye arbeidsoppgaver.
– Det vil fortsatt være behov for folk, men vi er helt avhengig av å følge med i tiden. Man har jo holdt på med dette spørsmålet i mange år. Det er bare et annet fokus i dag.
Roy Inge Nilsen. Arkivfoto: Lars Idar Waage
– Robotisering er en selvfølge
På Rosenberg Verft er det ifølge tillitsvalgte Roy Inge Nilsen mange diskusjoner om fremtiden med digitale og robotiserte løsninger.
– Det vil gjøre oss mer produktive og effektive. For sveiserne våre sin del kan det komme helsemessige fordeler av robotisering. Tungt og repeterende arbeid kan automatiseres. Det frigjør kapasitet og demper belastning, sier han.
Som mange andre ser han for seg at folk kan komme til å miste jobben på grunn av roboter, men at det fortsatt vil være et behov for de en annen plass. Han mener robotiserte og digitaliserte løsninger frigjør kapasitet til å styrke andre områder.
– Dette er jo ikke noe nytt. Måten man gjør ting på endrer seg hele tiden. Bare se tilbake på tiden man brukte målebånd og tommestokk til å måle avstander. Nå bruker vi laser for å gjøre akkurat det samme, men ingen har mistet jobben sin for det, sier Nilsen.
Les hele saken på aftenbladet.no
– Vi ser en utvikling fremover med færre folk som jobber offshore og flere på land. Det er noe folk ønsker, og våre roboter gjør det mulig. Det gir også muligheten til å bygge nye høyteknologiske arbeidsplasser, sier Raunholt til Aftenbladet.
Selskapet har siden 2005 utviklet en robotløsning for ubemannede boredekk. Denne er på vei ut til flere land- og vannbaserte borerigger i 2018. Det betyr ikke nødvendigvis at det blir færre arbeidsplasser.
I fjor ble bedriften kjøpt av et stort amerikansk selskap, børsnoterte Nabors Industries – med verdens største landbaserte riggflåte.
Roboter skaper flere arbeidsplasser
Mange tenker at robotene kommer for å stjele arbeidsplasser, men for RDS er det annerledes. Raunholt har jobbet med roboter i mange år og ser at det er et kompetanseskifte og i deres tilfelle skapes det behov for flere arbeidsplasser.
– Skaper robotisering og digitalisering flere jobber?
– For oss gjør det jo åpenlyst det. Trenden har jo vært at man har flyttet produksjonen ut i verden for å spare. Mye kan man begynne å flytte hjem igjen fordi robotteknologi gjør at man kan produsere billigere i høytkostland.
Har solgt sin første borerobot
Med robotiseringen ser Raunholt at det skapes ny industri og arbeidsplasser. Det motiverer ham. Og han ser at et kompetanseskifte som blir stadig mer aktuelt.
– Jeg tror det er ekstremt viktig med omskolering. Måten man arbeider på har endret seg betraktelig. Istedenfor å sitte på en dreiebenk, så programmerer du en dreiebenk, sier gründeren.
Fylte opp ordrebøkene da de fikk ny eier i utlandet
Tilbake i 2015 var de 17 ansatte i RDS. De er nå flere og ser også behov for å styrke stallen ytterligere.
– Vi er i dag 26 ansatte. Vi ansatte akkurat fem personer og har planer om å være mellom 35 til 40 i løpet av året, bekrefter Raunholt.
Øker sikkerheten og sparer millioner
Målet med robotløsningen er å hjelpe oljeselskapene med å effektivisere boringen. Uten folk på dekk øker det sikkerhet samtidig som man sparer tid og penger.
– Denne erstatter en viktig funksjon i en boreoperasjon og automatiserer hele prosessen. Manuelt gjøres denne 4000 ganger årlig, sier gründeren.
Nå skal robotene overta boredekket
Roboten på bildet kalles for en «drillflowrobot» og sørger for at monteringen av rør på oljerigger skal være så effektive og presise som mulig.
– Det våre roboter gjør er å øke effektiviteten og sikkerheten. Selv om denne automatiseringen tar vekk behovet for mennesker på boredekket, trengs det fortsatt folk til å kontrollere systemet, sier Lars Raunholt.
– En borerigg koster Statoil og andre oljeselskaper fem til seks millioner hver dag, så deres løsning kan gjøre store endringer. Har det blitt bevist?
– Vi har ikke sett resultatene enda, men vi har gjennomført flere studier som beviser at vi kan bespare selskapene for mellom 20–40 riggdøgn med robotisert teknologi. Det tilsvarer omtrent 200 millioner kroner i året, sier han.
??
– Fjoråret ble verre enn jeg hadde trodd. Det har vært tungt å snu selskapet, sier konsernsjef Bjørn Torkildsen i Incus Investor.
Det Stavanger-baserte investeringsselskapet, som inntil 2016 var kjent som Scana Industrier, har kjempet i bratt motbakke i mange år.
Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag 1,1 milliarder kroner tapt de siste åtte årene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Incus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da Scan Armatur og Scan Paint fusjonerte i 1987
Om lag 500 ansatte i datterselskapene.
John Arild Ertvaag og familien (Camar AS) er største eier med 21,7 prosent av aksjene.
Flere ganger har selskapet vært avhengig av krisehjelp fra banker og aksjonærer for å unngå konkurs.
Også i fjor ble det rødt på bunnlinjen. Resultatet før skatt ble minus 76 millioner kroner.
– Det er fortvilende at det tar så lang tid å få selskapet tilbake i pluss, sier Torkildsen.
Bedring i sikte
Incus Investor har virksomhet i flere segmenter, men de viktigste er oljemarkedet og produksjon av stålkonstruksjoner. Stålverket Björneborg i Sverige er det største datterselskapet og har leveranser til skipsindustrien som et av sine viktigste markeder.
– Både petroleum og stål har de siste årene vært rammet av svært dårlige tider. Det har forsinket prosessen med å snu selskapet, sier Torkildsen.
Konsernsjefen ser likevel klare lyspunkter. Begge kjernemarkedene er nå i ferd med å hente seg inn igjen.
– Det er det viktig for meg å understreke. Det går stadig bedre med datterselskapene våre.
Nye kontrakter
Han peker på at det i høst ble delt ut store hovedavtaler i oljebransjen – kontrakter som nå begynner å dryppe på Scana Offshore. I januar ble det signert avtaler for 40 millioner kroner, og selskapet får flere forespørsler enn på lenge.
Stålmarkedet preges fortsatt av dårlige kontrakter inngått for noen år siden, men der begynner marginene nå å ta seg opp, og virksomheten blir dermed mer lønnsom.
Scana til retten for å få utbetalt 70 millioner i Kina
– Hvordan blir 2018 for konsernet?
– Det blir bedre enn det vi har lagt bak oss. Men også dette året vil preges av at vi gradvis jobber oss oppover.
– Kommer dere endelig til å gå i pluss?
– Jeg skal være veldig forsiktig med å spå resultatet. Men det er selvsagt håpet, sier Torkildsen.
Snuoperasjon
Han overtok som styreleder i selskapet for snart fire år siden og satte da i gang en prosess for å rydde opp. Høsten 2015 overtok han posisjonen som toppsjef.
– Når er redningsoperasjonen fullført?
– Jeg vil si at vi nå er kommet til et punkt hvor vi kan si at det er ryddet opp så mye at selskapene er klare for vekst.
Våren 2015 ble det besluttet å legge om hele konsernets strategi. Scana Industrier gikk fra å være et industrikonsern til å bli et investeringsselskap. Et år senere ble navnet endret for å manifestere endringen.
Oppkjøp på vent
Og i fjor vår sa Torkildsen at han var klar for å investere i nye datterselskaper. Siden har det imidlertid skjedd lite, og foreløpig er salget av Scana Propulsion for 84 millioner kroner den eneste handelen som er gjennomført.
– Årsaken er at høsten i fjor ble tøffere enn ventet. Dermed måtte vi bruke kreftene på forbedringer i de selskapene vi allerede hadde. Men strategien er på ingen måte lagt på is, vi vil fortsatt være på jakt etter bedrifter vi kan kjøpe.
Mener timingen er god for å kjøpe oljebedrifter
– Har dere egentlig penger å kjøpe for?
– Dukker det opp interessante muligheter, er jeg trygg på at vi skal få orden på finansieringen, sier Torkildsen og peker på at det gir større handlingsrom at selskapet er børsnotert.
Som børsnotert selskap kan det blant annet være en mulighet å hente frisk kapital ved å utstede nye aksjer. Et annet alternativ er lån i banken.
Torkildsen roser eiernes lojalitet gjennom mange tøffe år.
– Mange av våre aksjonærer har vist usedvanlig stor tålmodighet, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg føler meg sikker på at de til slutt vil bli belønnet, sier Torkildsen.
Nøkkeltall Incus Investor
Infogram
Arne Roland sluttet som sjef for CHC Helikopter Service etter sommeren i 2017. Han er ferdig med å fly oljearbeidere til og fra installasjonene på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
Skal telle lus på laks
Tirsdag ble det kjent Arne Roland blir styreleder og investor i Fishency, et nystartet selskap under paraplyen til X2 Labs program for oppstartsbedrifter i Stavanger.
– Jeg blir styreformann og skal delta relativt aktivt i driften. I tillegg går jeg inn på eiersiden med en liten post, sier Arne Roland til Aftenbladet.
Helikopterselskap med sitt beste resultat siden 2001
En ny teknologi for telling av lakselus, er det han satser tid og penger på.
– Lakselus er en stor utfordring for næringen. Men det er i dag ingen god metode for å telle lakselus. Det er først og fremst det vi skal gjøre. Våre data kan være med på å styre behandlingen av fisken bedre, forklarer Roland.
Flere styreverv
Roland har 25 års erfaring i ulike lederstillinger og styreposisjoner, på tvers av olje og gass, luftfart og eiendomsutvikling.
– Fishency startet opp sist sommer, og jeg har stor tro på denne teknologien. Det er dette som trengs, mener Roland.
Den tidligere helikoper-sjefen synes det går helt fint å gå fra helikopter og oljeservice til fisk.
– Jeg skal gjøre andre ting også. Jeg vil jobbe med Fishency en dag i uken i snitt. I tillegg jobber jeg blant annet for Stavanger Forum og planlegger å ta flere styreverv, sier Roland.
– Det finnes ingen gode grunner til at oljefondet skal investere i kullselskaper, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace.
Organisasjonene viser til at oljefondet blant annet har investert nærmere 1,4 milliarder kroner i tyske RWE, som eier kullkraftverk over hele Europa og utvinner brunkull i både Polen og Tyskland.
I tillegg har fondet investert drøyt 900 millioner i australske Aurizon, et selskap som ifølge organisasjonene har som hovedvirksomhet å transportere kull, og over 760 millioner kroner i tyske Uniper, ett av verdens største kraftselskaper som bygger nye kullkraftverk.
Opplysningene fra miljøorganisasjonene får politikere til å reagere.
Vil stramme inn
– Det er på tide å forsterke uttrekkskriteriene for kull, sier Kari Elisabeth Kaski, som sitter på Stortinget for SV.
SV vil fremme forslag om dette denne våren, opplyser hun til NTB.
Partiet får, ikke uventet, støtte fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
– Om selskaper som RWE ikke omfattes av reglene, er dette noe vi må se på på nytt, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
I 2016 vedtok Stortingets nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, og samme år ble 59 kullverstinger kastet av oljefondet. I fjor skjedde det samme med ytterligere ni selskaper.
Lite gehør
Nå må finansminister Siv Jensen (Frp) sørge for at oljefondet også dumper de siste kullaksjene, krever miljøorganisasjonene.
Hos oljefondet får de imidlertid lite gehør for kravet.
– Nå har vi gjennomgått hele listen og tatt ut de selskapene som vi mener skal tas ut, sier leder i oljefondet Yngve Slyngstad til NTB.
– Men det er klart at 30-prosentregelen vil føre til at noen selskaper går ut og noen går inn over tid, fordi de endrer sammensetningen av energimiksen, sier han.
Tre krav
Miljøorganisasjonene mener oljefondet må trekke investeringene i kraftselskaper der kullandelen i strømmen som produseres, utgjør 30 prosent eller mer, som RWE. Ifølge organisasjonene har RWE 54 prosent strøm fra kull i energimiksen.
I tillegg vil de ha ut selskaper som bygger nye kullkraftverk, selskaper som produserer store mengder kull og selskaper som har hovedvirksomheten sin knyttet til kull.
