Olje- og energidepartementet visste i 2013 at oljeleting i Barentshavet sørøst kunne bli et tapsprosjekt, men holdt tilbake utregninger for Stortinget, melder NRK. Først nå, sju år etter, kommer opplysningene i rapporten for dagen. Rapporten fra Oljedirektoratet konkluderte med at hvis oljeprisen synker med 30 prosent, vil Barentshavet sørøst som helhet sannsynligvis gå i minus. Ukjente opplysninger […]
Innlegget Stoltenberg-regjeringen holdt tilbake rapport om leting i Barentshavet dukket først opp på Energi24.no.
Siden 2013 er antall direkte sysselsatte i olje- og gassnæringen redusert med over 20 prosent, tilsvarende nesten 50.000 sysselsatte, som følge av kostnadskutt og effektivisering i selskapene, skriver Aftenbladet.
Nå er oljearbeidernes lønns- og arbeidsforhold truet, mener Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil.
– Vi tror det kommer forsøk på å knuse tariffavtalene, sier han.
Statoils makt
Statoil er operatør for 40 plattformer på 30 felt på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – og ansvarlig for nærmere 70 prosent av all produksjon av olje og gass på norsk sokkel.
Ifølge Teige går den daglige driften på olje- og gassfeltene sin gang, men med en lavere bemanning.
– De oppgavene man trenger ekstra hjelp til, driftsstøtte, småprosjekter og revisjonsstanser, kan en «shoppe» i markedet. Så når Aker Solutions og Aibel med flere kommer ned i knestående, så tar de jobben. Spørsmålet er til hvilken pris og marginer, sier Teige.
– Når folk er sultne nok, må de jobbe. De trenger penger til familien og livsopphold. Folk ringer selv å tilby seg å jobbe, sier Teige.
– Beintøft
Oljearbeidere som er sagt opp og innleid igjen lever fra hånd til munn.
– De blir som leilendinger å regne, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Det er nok beintøft for mange oljearbeidere, spesielt de som er sagt opp og så innleid igjen. De lever fra hånd til munn. De får ikke lån og kan ikke ta verv som tillitsvalgte. De blir som leilendinger å regne, sier Furre.
Oljearbeidernes rettigheter er klart svekker de siste tre årene, mener Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Korte kontrakter, harde kostnadskutt og tøffe, kontinuerlige omstillinger gjør noe med folk, sier Furre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo).
Digitalisering er et tema som opptar alle bransjer for tiden. Det gjelder også oljebransjen.
Men COSL Drilling-sjef Jørgen Arnesen mener riggselskapene har mye å gå på.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
– Jeg føler vi har hengt litt etter og dratt beina etter oss, sier Arnesen til Sysla.
– Vi er gode på teknologi og nytt utstyr offshore. Men når det gjelder måten vi drifter selskapene på og hvordan vi samhandler med leverandører og kunder, henger vi kraftig etter sammenlignet med for eksempel bank, forsikring og netthandel, sier Arnesen.
– Vil skje raskt
Han mener tregheten skyldes at riggselskapene ikke har hatt tilstrekkelig press på seg – spesielt før oljekrisen, da pengene strømmet inn.
– Vi har ikke hatt kniven på strupen og vært nødt til å endre oss, som for eksempel mediene. Det har vært lite press der, og det har ikke kommet andre aktører som har pushet oss, sier Arnesen.
COSL-sjefen spår imidlertid at utviklingen vil gå raskt de neste fem årene. Nå handler det om å bli med eller bli stående på sidenlinjen.
– Det kommer til å skje veldig mye i årene framover, sier Arnesen.
Bedre samhandling
Songa-sjef Bjørnar Iversen er enig.
– Det kommer til å skje mye, og det kommer til å skje raskt, sier han.
Mener oljeselskapene har ansvar for å velge nye rigger
Iversen mener digitalisering vil få stor betydning på en rekke områder for riggselskapene.
– Det kan handle om å flytte operasjoner på land, sømløst samarbeid med leverandører, mer integrerte operasjoner, overvåkning, bedre samhandling mellom offshore og land.
Bredbånd i brønnene
Songa-sjefen peker på at klassing, riggenes EU-kontroll, ved hjelp av digitalisering på sikt kan gjennomføres mens installasjonene er i drift.
– Det finnes mange muligheter, og det er mye spennende som foregår. Samtidig har vi mye å lære sammenlignet med andre bransjer, iser Iversen.
Tror på riggopptur i 2018
Han mener Songa er godt rustet til å bli med på det digitale kappløpet. Blant annet viser han til at de nye CAT D-riggene, som er bygget på spesialbestilling fra Statoil, er designet nettopp for å være ledende innen digitalisering.
– På Songa Enabler har vi bredbånd i brønnene. Alt utstyr overvåkes kontinuerlig. Det er en enorm satsing som pågår, men vi er langt fra i mål, sier Iversen.
Riggselskapet Songa Offshore eier syv rigger som operer på norsk sokkel.
De fire nye CAT D-riggene er på langtidskontrakter med Statoil, mens de eldre riggene Dee, Delta og Trym ligger i opplag i Skipavika Sogn og Fjordane.
Fakta
Forlenge
Lukke
Songa Offshore
Etablert i 2005
Hovedkontor på Kypros
Norsk hovedkontor i Stavanger
Frederik Mohn er største eier med knappe 46 prosent av aksjene
Omsatte i 2016 for 753 millioner dollar og hadde et underskudd før skatt på 47 millioner dollar
Songa Trym
Bygget i 1976
Oppgradert flere ganger
Kjøpt fra Odfjell Drilling i 2007
Det har lenge vært spekulert i at Songa Trym, som ble bygget i 1976, er en sterk kandidat til å bli skrotet. I slutten av november sa Songa-sjef Bjørnar Iversen at riggens skjebne trolig vil avgjøres i løpet av et halvt år, men drøyt seks måneder senere er det fortsatt ikke tatt noen beslutning.
– Vi har ennå ikke tatt en beslutning. Det er opp til selskapets styre å bestemme hva som skal skje med Trym, sier Iversen.
Songa-styret møtes neste gang i forkant av offentliggjørelsen av resultatene for årets andre kvartal i slutten av august.
Ingen ny klassing
Iversen vedgår imidlertid at det fortsatt er sannsynlig at den 41 år gamle riggen til slutt vil bli skrotet. I begynnelsen av neste år utløper riggens driftsgodkjenning og den må da klasses (SPS) på nytt for å være aktuell for oppdrag på sokkelen.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
Med dårlige utsikter for nye oppdrag vil ikke Songa være villige til å bruke store penger på en ny klassing, som kan ses på som riggenes EU-kontroll.
– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sier Iversen.
Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.
Tidligere denne uken sa COSL-topp Jørgen Arnesen at eldre installasjoner må skrotes for at riggbransjen skal komme seg opp fra bølgedalen. Bjørnar Iversen er delvis enig.
– Markedet bestemmer. Jeg tror en del gamle rigger vil skrotes, mens noen mellomgamle vil forbli i aktivitet. De ny kommer først i køen, sier Iversen.
Tre Songa-rigger ligger i opplag i Skipavika. Foto: Eirik Brekke.
Langt framme i køen
Rigganalytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier mener at flere rigger må ut for at det skal komme en opptur.
– Mer skroting må til, det er ingen tvil om det. Det er for mange rigger i markedet, sier Daul.
Tror på riggopptur i 2018
Også han mener Songa Trym står langt framme i skrotekøen.
– Riggen er gammel og snart uten SPS-klassing. Det spørs hvor lenge Songa vil sitte på den, sier Daul.
Kan drøye
Han peker imidlertid på et moment som kan tale for at beslutningen vil ligge litt fram i tid: Riggen er finansiert med banklån som utløper i første halvår av 2018. Skulle den bli vraket tidligere, må hele det utestående beløpet betales tilbake umiddelbart.
– Det vil gi utslag på likviditeten. Venter selskapet, fortsetter det å nedbetale lånet med mindre avdrag hvert kvartal. Da kan det lønne seg å vente, sier Daul og viser til at kostnaden ved å ha riggen i opplag er relativt begrenset – drøyt én millioner dollar per år.
– Jeg er ganske sikker på at Trym til slutt blir vraket, men tror ikke nødvendigvis det skjer umiddelbart. Det kan fort gå et drøyt år før beslutningen tas, sier Daul.
Riggselskapene har blitt hardt rammet av oljenedturen. Lite aktivitet har gitt mindre arbeid og lave priser. I dag ligger mer enn 20 rigger i opplag ved norske kaier. Flere av riggene som er parkert, er bygget de siste femten årene.
– Det er enorme investeringer som ligger i opplag langs kysten, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i riggselskapet COSL Drilling.
Nye rigger
På Oljebransjens bore- og riggkonferanse i forrige uke sa Arnesen at han mener oljeselskapene har et ansvar for å velge nye rigger når kontrakter skal inngås.
– Bransjen oppfordret for en del år siden til en fornyelse av riggflåten. Da har selskapene også et ansvar for å ta i bruk de nye riggene, sier han til Sysla.
Riggsjefene tror ikke krisen er over helt ennå
Arnesen og COSL Drilling har selv to nye rigger liggende i opplag. Boreriggene COSL Pioneer og COSL Innovator ligger til kai på CCB-basen på Ågotnes i Hordaland. Riggene var ferdigstilt i henholdsvis 2011 og 2012.
– Skal riggeierne investere videre i rigger og ny teknologi, må det være bærekraftig. Der har oljeselskapene et visst ansvar for å bidra, sier Arnesen.
– Må skrotes
COSL-sjefen presiserer at han ikke peker på noen konkrete selskaper, men kommer med generelle betraktninger.
På bore- og riggkonferansen sa rigganalytiker Anders Bergland at han tror flere av riggene som i dag ligger i såkalt kaldt opplag, aldri vil komme tilbake i aktivitet fordi det er for kostbart å reaktivere dem.
Tror på riggopptur i 2018
Jørgen Arnesen mener det er helt nødvendig at noen av de gamle riggene skrotes.
– Dette er ingen kort nedtur, men en nedtur som har vart mye lenger enn noen hadde trodd. Skal vi snu det, må vi ha høyere aktivitet, og eldre rigger må parkeres, sier COSL-sjefen.
Songa Offshore har tre rigger i opplag i Skipavika. Foto: Jon Ingemundsen
Har ikke gitt opp
Riggselskapet Songa Offshore har selv flere eldre rigger liggende i opplag. Songa Dee, Songa Delta og Songa Trym er bygget på 1970- og 80-tallet og ligger i dag i kaldt opplag i Skipavika i Sogn og Fjordane.
Selskapet har tidligere innrømmet at spesielt Songa Trym kan være en aktuell kandidat for skroting, men selskapet har foreløpig ikke gjort slike grep.
Rigger på rekke og rad – nå kjemper de om enda flere
Songa-sjef Bjørnar Iversen er uenig med analytiker Bergland i at flere rigger i kaldt opplag aldri vil komme tilbake i arbeid.
– Hvis jeg var enig i det, hadde vi aldri beholdt de tre riggene som ligger i opplag i dag. Vi har tro på at markedet kommer tilbake, derfor har vi ikke gitt opp de tre riggene som ligger i Skipavika, sier Iversen.
Mange faktorer
Pressekontakt Morten Eek i Statoil mener selskapet er med på å ta ansvar for å fornye riggflåten.
– Eksempelvis gjennom langsiktig arbeid med å anskaffe rigger som er spesialtilpasset forholdene på norsk sokkel. Derfor har vi de siste årene blant annet fått på plass fire nye Cat D-rigger, i et samarbeid med Songa, sier Eek.
Morten Eek om bord på CAT D-riggen Songa Enabler i Barentshavet. Foto: Fredrik Refvem.
– Hva er avgjørende når dere velger rigger?
– Vi ser på flere forhold, også at rigger som har levert godt for oss tidligere, naturlig nok vil være gode kandidater for nye oppdrag. Sikkerhetsresultater, effektivitet, karbonavtrykk, hvilke tjenester de kan levere, pris og hvorvidt riggen er varm og kan komme raskt i arbeid. Det er flere ting som spiller inn.
– Nye rigger kan ha noen fortrinn ved å være bygget for god flyt og effektivitet, som igjen er positivt for sikkerheten. Når vi tar beslutninger, er det altså basert på en totalvurdering av alt dette, forklarer Eek.
Fallende oljepris og høye kostnader har gitt mange oljeselskaper problemer de siste årene. Oljegiganten Shell er ikke noe unntak.
Selskapet omsatte i fjor for knappe 22 milliarder kroner på norsk sokkel. Det var en nedgang på 25 prosent sammenlignet med 29,4 milliarder året før.
Fakta
Forlenge
Lukke
Royal Dutch Shell
Hovedkontor i Haag, men forretningsadresse i London.
Hadde i 2016 inntekter på 234 milliarder dollar på verdensbasis, ned fra 264 milliarder i 2015
Resultatet etter skatt ble 4,8 milliarder dollar, opp fra 2,2 milliarder i 2014
Shell Norge
Hovedkontor i Risvika i Tananger.
Drøyt 680 ansatte, men skal ned til om lag 600 i løpet av 2016
Operatør for feltene Draugen, Ormen Lange, Knarr og Gaupe
Resultatet før skatt falt fra 11,7 milliarder i 2015 til 7,1 milliarder i fjor.
Fusjonen mellom Shell og BG Group er fullført
– 2016 var et utfordrende år på grunn av relativt svake olje- og gasspriser, skriver selskapet i årsrapporten.
Forsiktig optimisme
Ifølge kommunikasjonssjef Kitty Eide er det likevel lysglimt å skimte.
– Fjoråret bar bud om forsiktig optimisme, med en organisasjon som har vært og fortsatt går gjennom krevende reduksjoner for å tilpasse organisasjonen til den aktiviteten vi har i dag, forklarer Eide.
Som mange andre selskaper i bransjen har Shell de siste årene vært nødt til å gjennomføre kraftige kostnadskutt. Senest i mars varslet selskapet at 75 faste ansatte medarbeidere mister jobben.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
Når den nedbemanningen er gjennomført, vil totalt 360 ha forlatt selskapet i årene fra 2015 til 2017. I tillegg kommer innleide arbeidere som har mistet jobben.
Kitty Eide. Foto: Norske Shell
Når nedbemanningen er fullført, vil selskapet ha om lag 600 ansatte i Norge. Ifølge Eide er de tingen planer om ytterligere stillingskutt.
– Hvordan ser 2017 ut så langt?
– Positivt, med merkbar effekt av tiltakene knyttet til effektivisering, mener Eide.
Ambisjoner i Norge
Den siste tiden har flere internasjonale oljeselskaper solgt seg ned eller ut av norsk sokkel. Blant annet ble det i vår kjent at amerikanske ExxonMobil selger store deler av virksomheten til HitecVision-selskapet Point Resources.
I fjor fusjonerte den britiske giganten BPs norske avdeling med Kjell Inge Røkke-eide Det norske og ble til Aker BP.
Bedre enn fryktet for Shell Norge i 2015
Eide forsikrer om at Shell ikke har lignende planer.
– Vi har ambisjoner om lønnsom vekst og stabil og sikker drift.
– Vi er aktivt på jakt etter nye muligheter i Norge, samtidig som vi legger stor vekt på å være en effektiv operatør, både når det gjelder sikker og stabil drift, økonomi og organisasjon, uttaler Eide.
Norske Shell 2016
Tall i milliarder kroner20162015Endring i prosent
Inntekter21,9829,37-25,2
Driftsresultat7,3912,0-38,4
Resultat før skatt7,0611,67-39,5
Det er trolig første gang en borerigg driftes med strøm fra land, skriver Aker BP i en pressemelding.
– Dette er et pionerprosjekt for Aker BP. Ved å elektrifisere boreriggen kutter vi lokale CO2- og NOx-utslipp betydelig. Det er i tråd med vår strategi om å utvikle løsninger som bidrar til at miljøkonsekvensene av aktivitetene våre blir så små som mulig, uttaler direktør for Valhall-feltet, Per Mikal Hauge i Aker BP.
Ifølge selskapet bidrar elektrifisering av boreriggen til at lokale utslipp reduseres med 15.200 tonn CO2 og 168 tonn NOx hvert år.
Aker BP har leid inn Maersk Invincible for fem år. I løpet av de neste årene skal den plugge 18 brønner på Valhall-feltet.
? Valhall-feltet forsynes med strøm fra Lista gjennom en 294 kilometer lang kabel. Vi hadde ledig kapasitet i strømforsyningen og Maersk Drilling forpliktet seg til å legge til rette for elektrifisering av Maersk Invincible da den ble bygd i Sør-Korea, forklarer Hauge i meldingen.
– Tiden er definitivt ikke inne for å øke avgiftene på en næring som fortsatt har en rekke utfordringer å løse, sier stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) til Bergens Tidende.
Et flertall i næringskomiteen på Stortinget vil ha en ny avgift pr. kilo eksportert oppdrettsfisk fra 1. juli neste år. Inntektene fra den planlagte avgiften skal tilføres norske kommuner som har oppdrettsanlegg i sine fjorder og farvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er ordlyden i innstillingen fra næringskomiteen om den nye avgiften som skal gi kommunene større inntekter fra oppdrettsvirksomheten:
«Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Det var SV som fremmet forslaget som fikk tilslutning fra Ap, V, KrF og Sp i næringskomiteen. Stortinget behandler saken torsdag.
SV har hentet inspirasjon fra Skottland, og har lansert 25 øre pr. kilo produsert fisk som et passende avgiftsbeløp.
Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet motsetter seg den nye avgiften. De mener, i likhet med næringen, at avgiften blir en urimelig ekstraskatt for selskapene.
Vil vippe Venstre
Høyres Ove Trellevik tror fortsatt det er mulig å stanse avgiften, som ifølge SV samlet vil kunne tilføre norske kommuner rundt 400 millioner kroner. Stortinget avgjør saken torsdag. Trellevik fremmer da et alternativt forslag, som kort fortalt ber regjeringen foreta om en full gjennomgang av skatte- og avgiftsregimet i havbruksnæringen.
Trellevik har satt støtet inn mot Venstre i kampen mot den nye avgiften.
– Bør ikke kommunene få en liten del av verdiene som skapes i fjordene?
– Jo, men det kan skje ved å videreutvikle Havbruksfondet, sier Trellevik.
Les hele saken på bt.no (abo.)
Det rødgrønne forslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel i norsk farvann er lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, skriver Dagsavisen.
Før jul i fjor stemte Frp mot et lignende forslag, men på vårens landsmøte gikk partiet inn for en slik utredning. Nå vil de følge etter Ap, Sp og SV.
– Vi støtter intensjonen i deres forslag i tråd med det vi vedtok på landsmøtet. Nå jobber vi med å fremme et forslag på det selv, og så får vi se hva som blir behandlet først, sier Oskar Grimstad (Frp), som sitter i Stortingets næringskomité. Regjeringspartner Høyre har derimot lite til overs for forslaget.
– Vi ser ingen grunn til å utrede dette. Det kan tenkes at det er juridisk mulig å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, men vi vil ikke føre en proteksjonistisk politikk, sier Ove Trellevik.
