Mandag ga olje- og energiminister Terje Søviknes oljeselskapene mulighet til å søke på hele 102 nye blokker på norsk sokkel. 92 av dem ligger i Barentshavet og nesten halvparten nord for Norges nordligste oljefunn Wisting.
Fakta
24. konsesjonsrunde
Olje- og energiminister Terje Søviknes lyste mandag ut 102 blokker i 24. konsesjonsrunde, ni i Norskehavet og 93 i Barentshavet.
Utlysningene er basert på nominasjoner fra 22 oljeselskaper.
Oljeministeren varsler at det i løpet av våren vil komme nye såkalte TFO-utlysninger -"Tildeling i forhåndsdefinerte områder" – der det også vil komme nye leteblokker i mer utforskede deler av Barentshavet.
Oljeselskapene får dermed tilgang til en bredere meny enn noen gang i Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
Fem av leteblokkene strekker seg så langt som mulig inn mot 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya, der det i henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke tillates petroleumsvirksomhet.
– Viktig med bredde
Oljebransjen lovpriser det den kaller en offensiv utlysning, og sier seg overbevist om at interessen vil være stor når menyen av leteområder utvides.
-Det et selvstendig poeng at vi skal ha selskaper som tenker forskjellig og som leter på forskjellig måte. Da er det viktig at det er stor bredde i blokkene som er tilgjengelige. Norsk sokkel må være konkurransedyktig og attraktiv også for de store internasjonale aktørene, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Også det nordnorske leverandørnettverket PetroArctic sier seg godt fornøyd med utlysningene.
-Med så mange leteblokker på menyen, er jeg overbevist om at vi vil få mange spennende søknader. Skal det norske oljeeventyret fortsette, er vi helt avhengige av at Barentshavet innfrir, sier direktør Kjell Giæver.
-Desperat forsøk
Ikke overraskende reagerer miljøbevegelsen kraftig på utlysningene.
-Dette er helt vilt. Søviknes teppebomber både Barentshavet, Iskanten og Bjørnøya med nye oljefelt helt uten hensyn til klima eller miljøkonsekvenser, sier Greenpeace-leder Truls Gullowsen til NTB.
Han ser de rekordmange utlysningene som et desperat forsøk fra regjeringen på å gjøre Barentshavet mer attraktivt for flere oljeselskaper. Også Bellona reagerer kraftig på at regjeringen vil la oljeindustrien omringe Bjørnøya.
-Det er fullstendig galskap å lyse ut 93 leteblokker i Barentshavet. Regjeringen er tydeligvis ivrige etter å kaste statlige penger over bord, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Bredt ut i Barentshavet
I 24. runde utlyses i tillegg nye blokker i Barentshavet sørøst og inn mot grenselinjen mot Russland, i det som var omstridt område fram til grenselinjen mot Russland ble trukket i 2010.
-23. runde var mer spesifikt rettet mot Barentshavet Sørøst. Nå går vi mye tyngre ut mot hele Barentshavet, i tillegg til dypvannsområdet i Norskehavet, sier oljeministeren til NTB.
Utlysningene sendes nå ut på høring med høringsfrist 2. mai.
Skal klare seg med færre bygg på Forus.
– Vi har besluttet å skrinlegge planene om et nytt bygg på Forus, sier pressetalsmann Morten Eek til Aftenbladet.
– Vi har dekket behovet for den kapasiteten vi trenger med de byggene vi har på Forus øst og Forus vest, sier Eek.
Statoil selger hovedkontoret for 2,5 milliarder
Han sier at i tillegg til å skrinlegge planene om nytt hovedkontorbygg, vil selskapet også avslutte leieavtalen på to av fire bygg de holde til i på Forus i dag.
Det nye hovedkontoret på Forus vest skulle etter planen baseres på det svenske arkitektkontoret Wingårdhs prosjektforslaget E=mc².
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
– Tittelen på foredraget er gjenstående utfordringer. Jeg tror nok det er flere av dem enn jeg rekker å snakke om her i dag.
Slik innledet prosjektleder for Johan Castberg, Kristian Aas i Statoil, sitt foredrag under Norwegian Energy Partners’ konferanse i Oslo torsdag.
Spenningen knyttet til selskapets arbeid med Barentshavet var stor blant tilhørerne. Tidligere i år uttalte konserndirektør Hans Jakob Hegge til Aftenbladet at han tror på et ja til en investeringsbeslutning i løpet av 2017. Aas bekreftet torsdag at de som jobber med prosjektet i likhet med Hegge tror fullt og fast på dét – under visse forutsetninger.
– Hvis vi ikke lykkes kostnadsmessig, vil vi få tommelen ned og må utsette prosjektet. Men vi har fått en klar klapp på skulderen og beskjed om at hvis vi klarer å holde kostnadene nede, så går dette veien, sier prosjektlederen til Sysla.
Kristian Aas i Statoil. Foto: Audun Hageskal
Under 50 milliarder
Investeringskostnadene har vært en av de store spørsmålene knyttet til Statoils framtid i Barentshavet, og Johan Castrups mer enn 500 millioner forventede oljefat. Ved oppstart lå kostnaden for prosjektet på 80 dollar per fat.
Et svært omfattende arbeid med å presse denne ned, har resultert i at man har klart å komme under 35 dollar. Det har gitt en total investeringskostnad på under 50 milliarder kroner.
Nå starter bikkjeslagsmålet om Castberg-milliardene
Ny fart i Johan Castberg
Statoil sparer opptil 50 milliarder – grønt lys for Johan Castberg
Men Aas understreker at jobben fremdeles kan føre til ytterligere kostnadsreduksjon, uten å ville spå hvor langt ned det er mulig å komme.
– Vi føler vi har gode arbeidsmetoder for å komme videre. Vi har fått inn enormt mange ideer, og jobber systematisk med de som er realistiske og potensielt gir oss kostnadsreduksjon. Ambisjonene er å gå ytterligere ned, forteller han.
Lønnsomme ringvirkninger
Prosjektfasen for Johan Castberg er estimert til å gi omkring 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Aas forteller at arbeidet som nå gjøres, også gir ringvirkninger til andre Statoil-prosjekter.
– Arbeidsmetodikken er overførbar, og det er også der vi har spart penger, ved å snu steiner om igjen. Det samme har vi gjort i andre ledd, for eksempel ved å gå ned fra tre til to hovedgeneratorer. Optimalisere antall brønner og brønnrutingen, sier prosjektlederen.
Han understreker likevel at det er ett mål som må oppfylles for Statoil i fremtiden, uavhengig av hvilke prosjekter selskapet skal jobbe med.
– Vi må være konkurransedyktige i Norge. Det er helt avgjørende, slår Aas fast.
– Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Aftenbladet.
Boreoperasjonene fortsetter på Gullfaks C og Visund, mens alle boreoperasjoner ble stoppet på Gullfaks B etter hendelsen.
Politiet til Gullfaks B etter kranulykke
Kranutstyret som var involvert i hendelsen på Gullfaks B, var så godt som nytt, installert høsten 2015, ifølge Eek.
Han er ikke kjent med at lignende hendelser har skjedd på Gullfaks B tidligere.
Operatører jobbet ved armen like før
Det var 127 personer om bord. KCA Deutag fikk mars i fjor forlenget borekontrakten med Statoil på Gullfaks A, B og C.
Like før nestenulykken var det operatører som jobbet med eller ved «armen» på 17 tonn, som falt ned. Det viser varslingen som gikk fra plattformen til Petroleumstilsynet (Ptil) umiddelbart etter hendelsen.
Statoil får “ikke godkjent”
Dette skjedde cirka klokken 15.25 tirsdag, ifølge plattformsjefen:
«Under kjøring av eaglearm røk ståltau og eaglearm falt ned på rørdekk. Eagle var på vei opp og arm trukket inn da hendelsen inntraff. Området var avsperret. Operasjonen ble stoppet og plattformledelsen varslet. Brønnen er sikret med 2 barriærer. Like før hendelsen ble det fraktet utstyr til og fra boredekk via eagle. I den forbindelse var det operatører som jobbet med/ved armen når den stod i ro.»
Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, vurderer at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter», viser varslingsmeldingen.
– Vi har hatt uravstemming blant våre medlemmer. Den konkluderte med at vi går ut av Safe, sier Jens Hermansson, leder for Safe-klubben i Kaefer.
Hermansson sier utmeldingen vil gjelde mellom 110 og 120 Kaefer-ansatte innenfor de såkalte ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate). Disse går nå over til Fellesforbundet.
Fakta
fagforbund for ansatte i energisektoren
forkortelse for Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren
partipolitisk uavhengig forbund tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS
Parat
også tilsluttet YS
etablert i 2005 gjennom en fusjon mellom Flerfaglig fellesorganisasjon (2fo) og Privatansattes fellesorganisasjon (Prifo)
35.000 medlemmer fra alle deler av arbeidslivet
Fellesforbundet
Største fagforbund i privat sektor
140.000 medlemmer
LO-forbund
stiftet 8. mai 1988 av de fem forbundene Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet
Norsk Grafisk Forbund (2006) og Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet (2007) ble senere tilsluttet
Hovedårsaken til utmeldingen er ifølge Hermansson en omorganisering av avtaleverket i 2012. Prosessen endte med at YS-forbundet Safe ble sittende uten forhandlingsretten til ISO-arbeidernes avtaler. I YS-systemet er det fagforbundet Parat som ivaretar denne avtalen.
– Safe kan komme med innspill og delta i forhandlingene, men det er Parat som har det endelige ordet, forklarer han.
Eneste utvei
Ifølge klubblederen er det lenge gjort forsøk på å komme fram til en løsning på denne problemstillingen, men det har ikke latt seg gjøre.
– Nå er dette utveien vi har. Hvorfor Parat ikke vil gi fra seg retten til Safe, er noe jeg ikke har et godt svar på, sier Hermansson, som understreker at klubben ikke bærer nag til Safe.
Fagforening frykter oljekutt truer sikkerheten
I 2015 valgte også ISO-ansatte i Norisol å melde seg ut av Safe, med samme begrunnelse som kollegene i Kaefer nå bruker. Norisol-medarbeiderne valgte å bytte til nettopp Parat, mens Kaefer-klubben går til Fellesforbundet.
– De ISO-ansatte i Kaefer har vært ansatt i to forbund, Safe og Fellesforbundet. Nå blir det enklere å samkjøre, sier han.
– Problematisk
Nestleder Roy Erling Furre i Safe mener det er synd at de Kaefer-ansatte nå går ut.
– Det er alltid dumt når klubber forlater oss, men vi respekter det. I Safe har klubbene stor frihet til å ta slike valg, sier Furre.
Han tror likevel ikke på noen medlemsflukt.
– De andre ISO-klubbene våre tar dette med ro og har ingen planer om å bytte, sier Furre.
Oljeansatte slår alarm om rovdrift
Nestlederen er likevel klar på at det er et problem at Safe ikke kontrollerer avtaleverket for ISO-faget.
– Det er problematisk. Vi er i en kontinuerlig prosess for å forsøke å løse denne floken, men det har vist seg vanskelig.
Furre stiller seg undrende til hvorfor Parat tviholder på avtalen.
– Det er best å spørre Parat om motivene de har, selv om vi har våre tanker om årsaken.
– Helt sentral for Parat
Ifølge nestleder Vegard Einan i Parat er det imidlertid ikke et reelt alternativ å flytte avtalen.
– ISO er en liten del av tariffområdet under Industrioverenskomsten IO. Det er ikke praktisk mulig å dele opp en tariffavtale som IO i de ulike områder den omfatter. Det tror jeg også er kjent for Safe.
Einan mener det organiserte arbeidslivet og tariffsystemene i Norge allerede er mer fragmentert enn optimalt.
– Parat er i motsetning til Safe en breddeorganisasjon, som har og kan organisere medlemmer bredere enn ISO-området i industrien. Derfor er denne overenskomsten helt sentral for Parat. Det sier seg selv at vi ikke kan gi den fra oss.
Einan peker på at Parat også organiserer ISO-ansatte og mener Norisol-medarbeiderne har opplevd overgangen til Parat som positiv.
– Jeg har ikke vært i kontakt med Kaefers tillitsvalgte, så jeg aner ikke hvorfor de ikke sjekket ut om Parat kunne være et alternativ for medlemmene da de meldte seg ut av Safe.
Statoil skal plugge brønn 34/7-B-1 AH på Vigdis-feltet i Nordsjøen.
Selskapet har sendt søknad til Miljødirektoratet i forbindelse med pluggeoperasjonen. Av brevet kommer det fram at arbeidet tidligst vil starte i begynnelsen av mai.
FaktaVigdis-feltet
Startet produksjonen i 1997
Saga Petroleum var operatør fram til selskapet ble kjøpt opp av Norsk Hydro i 1999. Statoil overtok operatørskapet i 2003
Feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner og knyttet sammen med Snorre-feltet der oljen blir prosessert
Det er ikke bestemt hvilken rigg som skal utføre arbeidet, men ifølge brevet fra Statoil skal det stå mellom to rigger.
“Riggene som er oppe til vurdering har begge bred erfaring med denne typen operasjoner fra før,” skriver selskapet.
Pressekontakt Morten Eek i Statoil ønsker ikke å kommentere hvilke rigger som kjemper om kontrakten.
– Dette er kommersielle forhold, sier Eek.
Brønnen som skal plugges, ble boret av Scarabeo 5 i 1997.
Riggen Transocean Spitsbergen skal bore letebrønn 705 i Stordal-prospektet, melder Petroleumstilsynet i en pressemelding.
Brønnen ligger i Norskehavet, knappe 400 kilometer vest for Bodø.
Operatør og oppdragsgiver er oljeselskapet Repsol.
Boringen starter tidlig i mars og skal vare i 33 dager, 48 dager hvis det blir funn.
– Vendepunktet kom like før jul, sier konsernsjef Bjørn Torkildsen i Incus Investor.
Det Stavanger-baserte investeringsselskapet, som inntil i fjor var kjent som Scana Industrier, har kjempet i motbakke i mange år.
FaktaIncus Investor
Tidligere Scana Industrier
Investeringsselskap med hovedkontor i Stavanger
Etablert som industrikonsern da ScanArmatur og ScanPaint fusjonerte i 1987
Selskaper i Sverige, Kina, USA, Polen Singapore, Brasil og Sør-Korea.
Om lag 1000 ansatte i datterselskapene.
Skipsreder Herbjørn Hansson og sønnen Alexander eier 23,2 prosent av selskapet gjennom High Seas AS
John Arild Ertvvag og familien (Camar AS) er nest største eier med 21,7 prosent av aksjene
Selskapet har ikke hatt positivt resultat siden 2009, og totalt er om lag én milliard kroner tapt de siste syv årene.
Flere ganger har selskapet behøvd hjelp fra aksjonærer og banker for å overleve.
Sunnere drift
Også i fjor ble det røde tall på bunnlinjen. Men underskuddet på 16 millioner kroner før skatt var en vesentlig forbedring fra minus 95 millioner året før.
– 2016 var et krevende år. Men det var året da vi nådde bunnen. Vi ser at tiltakene for å spare kostnader begynner å få full effekt. Etter at det snudde, har vi hatt en klart positiv utvikling, sier Torkildsen.
Han peker på at driften ble gradvis bedre gjennom fjoråret. I årets siste kvartal var driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) 57 millioner i pluss.
Incus har virksomhet i flere ulike segmenter. Torkildsen trekker fram petroleum og stål som de mest interessante.
Scana har skaffet pengene som sikrer videre drift
– I olje og gass er det fortsatt svært utfordrende. Likevel ser vi økt interesse og flere forespørsler, men det tar tid før det viser igjen som konkret arbeid og inntekter.
– Innen stål har vi hatt en positiv utvikling. Det henger sammen med vellykkede kostnadskutt, en omlegging av markedsarbeidet og et stålmarked i bedring, sier Torkildsen.
Snuoperasjon
Han overtok som styreleder i selskapet for snart tre år siden og satte da i gang en prosess for å rydde opp. Høsten 2015 overtok han posisjonen som toppsjef.
Våren 2015 ble det besluttet å legge om hele selskapets strategi. Scana Industrier gikk fra å være et industrikonsern til å bli et investeringsselskap. Et år senere ble navnet endret for å manifestere endringen.
– Etter min vurdering har omleggingen vært svært vellykket – både finansielt og driftsmessig. Selskapet er i dag i en helt annet situasjon enn da prosessen ble satt i gang, sier Torkildsen.
Ser ingen snarlig bedring i offshoremarkedet
– Hvordan ser 2017 ut?
– Trenden er som sagt positiv. Vi preges fortsatt av lav aktivitet i olje og gass, men har kuttet kostnadene så mye at det ikke merkes på samme måte.
– Blir dette året der selskapet endelig får positivt resultat igjen?
– Jeg skal være veldig forsiktig med å spå hvordan året ender. Men det er naturligvis målet, sier Torkildsen.
Vil kjøpe
Han forteller at selskapet nå er i ferd med å utarbeide en ny strategi – en direkte konsekvens av at situasjonen nå er lysere enn på lenge.
– Det handler om at vi nå har kommet så langt at vi vender blikket framover og tenker mer offensivt. Vi er et investeringsselskap og vil både kjøpe og selge selskaper, ikke bare selge, sier Torkildsen.
De siste årene er flere selskaper solgt og lagt ned – blant annet for å skaffe penger for å bli kvitt gammel gjeld.
– Så framover skal dere kjøpe selskaper?
– Vi vil i alle fall følge nøye med på hvilke muligheter som dukker opp, sier Torkildsen.
Samtidig som offshore-rederiene har kjempet for å rydde opp i gjeldsstrukturen, har de kuttet kostnadene drastisk.
Det har først og fremst skjedd gjennom kutt i mannskapskostnadene.
Før helgen falt de siste brikkene på plass for restruktureringen av gjelden i Farstad, og planene om en fusjon med Solstad sammen med Deep Sea Supply er med det ett skritt nærmere å kunne realiseres.
Hvis det skjer, vil opplagsflåten til Solstad nesten dobles, fra 25 skip ved utgangen av 2016:
Farstad hadde 20 båter i opplag ved utgangen av 2016. I tillegg ble seks båter solgt i løpet av året.
600 mistet jobben i Farstad
Færre båter i drift betyr færre sjøfolk i arbeid.
Ved utgangen av 2015 hadde Ålesund-rederiet cirka 2100 ansatte fra 28 forskjellige nasjonaliteter – cirka 1855 av dem sjøfolk – ifølge årsrapporten.
Ved utgangen av 2016 var antallet ansatte redusert til 1500 – 1325 av dem sjøfolk.
Det vil si at 600 – 29 prosent – mistet jobben i rederiet i Farstad av 2016, 530 av dem sjøfolk. Hvor mange av dem som er norske nevnes ikke i den siste kvartalsrapporten.
800 vekke i Rem og Solstad
Mesteparten innsparingen i Solstad i fjor skjedde på mannskapssiden:
Som Sysla har skrevet tidligere, er det totale ansatte i Solstad etter fusjonen med Rem 1300.
For halvannet år siden var det 1600 ansatte bare i Solstad, og nesten 500 i Rem – 2100 totalt.
Det vil si at minst 800 – 38 prosent – av flere nasjonaliteter hadde mistet jobben i de to rederiene da vi gikk inn i 2017.
Mannskapsutgiftene i Solstad er redusert med 400 millioner kroner -29 prosent – på ett år, til 992 millioner i 2016.
742 gikk fra DOF
Også i Norges foreløpig største offshore-rederi, DOF, måtte mange gå:
742 ansatte – 15 prosent – mistet jobben i rederiet rundt om i verden i fjor.
“Reduksjon i antall ansatte er en effekt av planlagte kostnadskutt og lavere aktivitet på grunn av færre skip under management”, skriver DOF i kvartalsrapporten.
Av de 4072 som er igjen i rederiet, er 2508 seilende, 1278 ansatt innenfor subsea og 286 på land.
