Kategoriarkiv: Enerwekat

– Norge har nesten ikke grønn vekst

 Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie. Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst. – Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB. Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående. – Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes. Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser. 5 prosent årlig Forskerne definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning. For å bryte ut av trenden med gammeldags og brun vekst må verdiskapningen økes vesentlig raskere enn forbruksveksten og CO2-utslippene – færre ressurser må brukes for å skape større verdier. Stoknes er klar på hva som kreves for å kunne nå målet om en halvering av globale utslipp innen 2050, når utgangspunktet er en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 2-3 prosent årlig. – For både å kunne vokse og bli grønne må derfor alle land og virksomheter i snitt forbedre forholdet mellom verdiskapning og utslipp med mer enn 5 prosent per år fram til 2050, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv onsdag. Dette vil sørge for mer velferd samtidig som utslippene går ned med minst 2 prosent hvert år. Dårligst i Norden Men SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten. – Det forbauset meg at det var så tydelig, sier Stoknes. Siden 2001 blir Norge ikke bare slått av våre nordiske naboer, men ligger også klart under snittet for OECD-landene. Stoknes har flere konkrete forslag til hva norske myndigheter bør gjøre for å snu bildet. Han nevner grønnere krav til offentlige innkjøp på flere hundre milliarder kroner årlig, å vri investeringer fra fossil til fornybar energi og grønne stimuleringspakker til næringslivet, inkludert omsorg- og servicesektoren. – Godt rustet Norge et godt posisjonert for å bli en vinner i den grønne omstillingen, men har hittil ikke klart å utnytte potensialet, mener Abelia-leder Håkon Haugli. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Haugli peker på at Norge har stor tilgang på råvarer, ikke bare olje og gass, men også skog, fisk og havressurser. Norge har dessuten en høyt utdannet befolkning. – Men det krever noe av både næringslivet og myndighetene for å ta den omdreiningen og for å nå de målene vi faktisk har satt, sier han til NTB. Haugli viser både til FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris. – Men bærekraft og butikk ikke er motsetninger, tvert imot, understreker han. Mangelen på grønn vekst tror han skyldes en kombinasjon av mangel på politisk vilje og at Norge har levd svært godt av en gedigen olje- og gassektor.

Luftfartstilsynet forbyr all flygning med Super Puma

På bakgrunn av de siste funnene etter Turøy-ulykken, strammes flygeforbudet for Super Puma ytterligere.  Helikopteret som styrtet ved Turøy i april, var en Super Puma med modellbetegnelsen EC225LP. Kort tid etter ulykken ble denne helikoptertypen tatt ut av passasjertransport i Norge og Storbritannia. Noen dager senere ble flygeforbudet også utvidet til å omfatte forgjengeren AS332L2. Det har likevel vært lov til å bruke disse helikoptrene til søk- og redningsoppdrag, men nå strammer Luftfartstilsynet inn og fjerner dette unntaket. Bakgrunnen er foreløpige funn fra Statens havarikommisjon for transport, som viser at et tretthetsbrudd i girboksen trolig er en faktor som forårsaket ulykken ved Turøy. – Det er viktig å påpeke at ulykken fortsatt er under etterforskning av Havarikommisjonen og at noen endelig årsak til ulykken er ennå ikke fastlagt. Luftfartstilsynet vil holde tett kontakt med alle helikopteroperatører offshore og vil fortsatt følge granskingen nøye, opplyser Luftfartstilsynet. Finner alternativer Omtrent samtidig med avgjørelsen fra Luftfartstilsynet besluttet helikopterselskapet CHC, som eide helikopteret som styrtet ved Turøy, å suspendere alle flyginger med modellen EC225. Statoil opplyser også at de stanser med all bruk av helikoptertypen, som i dag inngår i beredskapen fra Oseberg Feltsenter, Statfjord B og på Sola. – Statoil mobiliserer nå nødvendige ressurser for å ivareta beredskapskravene, opplyser selskapet. Inntil nå har restriksjonene for Super Puma vært gjeldende i Norge og Storbritannia. Luftfartstilsynet opplyser at de har tett kontakt med britiske luftfartsmyndigheter. – På grunn av offentlig fridag 1. juni har britiske luftfartsmyndigheter ennå ikke tatt stilling til om de følger den norske avgjørelsen. Anbefaler tiltak I en foreløpig rapport fra Statens havarikommisjon for transport kommer det fram at det er blitt funnet tegn på tretthetsbrudd i giret til ulykkeshelikopteret. Etter å ha gjort dette funnet, kontaktet Havarikommisjonen EASA (European Aviation Safety Agency) og anbefalte at det blir satt i verk øyeblikkelige tiltak for å sørge for sikkerheten til helikoptre av typen Airbus H225, som er en annen betegnelse på helikopteret som styrtet. – De må vurdere om girboksen til helikopteret fortsatt er luftdyktig, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen til Bergens Tidende. Han forklarer at funnet er av en slik natur at det er fare for at det ikke blir oppdaget før det vokser seg til noe større. – Sprekker i materialer som dette er noe som utvikler seg over tid. Dette er absolutt ikke noe vi ønsker se i en flydel. Oppdaget i 2009 Ifølge Teknisk Ukeblad har tretthetsbruddet oppstått på et av planetgirene i hovedgirboksen. Et slikt brudd var den utløsende årsaken til en helikopterulykke i den britiske sektoren av Nordsjøen i 2009 med en tidligere versjon av Super Puma-helikopteret. Det konkluderte den britiske flyhavarikommisjonen med i sin rapport. Ved denne ulykken fikk flygerne varsel om fall i oljetrykket i hovedgirboksen 20 sekunder før hovedrotoren forsvant. Ved ulykken i 2009 omkom 16 personer da helikopteret styrtet i sjøen 11 nautiske mil nordøst for Peterhead i Skottland. I ulykken ved Turøy omkom 13 personer.

Liten støtte til høy skatt på vannkraft

Vannkraft skattlegges mye hardere enn olje og gass, ifølge Energi Norge. I en ny undersøkelse får en slik skattlegging av vannkraften liten støtte blant de spurte. I det årlige Klimabarometeret, som TNS Gallup står bak, sier bare 6 prosent av de spurte at de er enige i at produksjon av vannkraft bør skattlegges betydelig hardere enn utvinning av olje og gass. Hele 70 prosent sier de er uenige i dette. – Dette viser at det store flertallet av folket ser paradokset i at vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. Vi trenger mer levelige skatteforhold for vannkraften, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Han mener den høye skatten hemmer investeringer. – Vi har eksempler på selskaper som må betale over 100 prosent av resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke mye igjen til investeringer, sier Ulseth. Vannkraftverk betaler en grunnrenteskatt til staten i tillegg til alminnelig skatt på overskuddet. For å unngå at dette rammer investeringer, er normalavkastningen skjermet fra beskatning. Energi Norge mener likevel at økt samlet skattetrykk kombinert med lave strømpriser i dag gjør det vanskelig for mange kraftselskaper å gjøre investeringene som trengs. Begrunnelsen for skatten er at fortjenesten fra vannkraften skal komme hele samfunnet til gode.

– Eksportverdien av laks har eksplodert

2016 har hittil bydd på en fenomenal start for laksenæringen. Eksportverdien har eksplodert, sier lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård. Lakseprisen har steget jevnt og trutt det siste ti-året, godt hjulpet av en sushi- og sashimibølge som har skylt over den internasjonale matscenen. Norsk laks sees på som en delikatesse verden over. Les saken: Denne uken er fiskemiddagen dyrere enn et fat med olje Eksportverdien kan øke med 10 milliarder kroner   Hvilke markeder er de viktigste for norsk laks? – EU er det suverent største markedet med Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia som viktige handelspartnere. USA øker også stadig sin betydning, sier lakseanalytikeren til enerWE. Han opplyser videre at eksportverdien for 2015 for Norge AS tikket inn på knappe 75 milliarder norske kroner. Ved en normal utvikling i laksemarkedene ut året kan det ventes en eksportverdi på hele 85 milliarder kroner. Les saken: Nå er laksesesongen i gang Prisfall forrige uke Onsdag slapp imidlertid Statistisk sentralbyrå som viser at lakseprisen falt med 12,6 prosent i uke 21, ned til 57,4 kroner kiloen for fersk laks og 52,1 kroner kiloen for frossen laks. Var det et overraskende stort fall? – Nei, det var ventet. Lakseprisen falt tilbake fra et ekstremt høyt nivå, sier Nordea-analytikeren. Det ble forrige uke solgt 16 324 tonn med fersk laks til utlandet, en vekst på 32,5 prosent sammenlignet med uke 20. 79 tonn med frossen laks ble eksportert. Hva er en normal laksepris per kilo? -For ti år siden var en kilopris på laksen 25 kroner det optimale i et velfungerende marked for både kjøper og selger. 30 kroner kiloen var en for høy pris. I dag er det ingen som bekymrer seg for en laksepris på over 40 kroner, avslutter Kolbjørn Giskeødegård til enerWE.

NEK på offensiven med konferanse og seminarer på Eliaden 2016

Eliaden er en fagmesse for industri, energi og elinstallasjon og er en av Norges største. Her vil bl.a. NEK og Standard Online ha egen stand i hall D. Møt oss på stand D04-26. NEK vil også ha konferanser og seminarer alle dager over ulike temaer. Her vil bl.a. NK25/205/215 fokusere på nye temaer som EKOM- og elektro bransjen må forholde seg til. NELFO, Energi Norge og NEK vil gi nyttig stoff for deg som trenger oppdatering om endringer eller planlagte endringer i regelverk og normer. På torsdag vil NEK ha en egen fagdag med temaer innen elsikkerhet og EKOM, samt oversikt over aktuelle nyheter og produkter. Messetilbud – 10 % rabatt Kom innom vår stand og benytt deg av vårt messetilbud for 10 % rabatt på alle NEK-produkter, som blant annet nye NEK 700 og NEK 420A. Lansering av ny NEK 700:2016 Tirsdag 31. mai kl 1400 – 1700, E-hallen, møterom E Den nasjonale komiteen NK 25/205/215 vil informere om den nye NEK 700 og fokusere på relevante og nye temaer som EKOM- og Elektro bransjen må forholde seg til. Temaer: Ny NEK 700 Strømforsyning via kategorikabel, Power over Ethernet Nye krav til produktmerking og branntekniske krav til kabel Stadig høyere hastigheter i trådløse datanett Fiberoptisk kabel til arbeidsplass Hybridkabel Arrangementet er åpent for alle (Ingen påmelding nødvendig) Program lansering av ny NEK 700 Les mer om nye NEK 700 Siste nytt innenfor forskrifter og normer Onsdag 1. juni kl. 1200- 1600, E-Hallen, møterom A+B (Dobbeltrom) Nelfo, Energi Norge og NEK har satt sammen en spennende meny for deg som trenger oppdatering om endringer eller planlagte endringer i regelverk og normer. Administrerende direktør Ove Guttormsen i Nelfo slår an tonen med et blikk på hva som møter bransjen i årene som kommer. Vi får videre høre om kommende regelverksendringer fra DSB og NKOM, om installatørprøven som er i endring, pågående normarbeid og EU-direktiv om elektromagnetiske felt. Seminaret er fint å kombinere med besøk på messeområdet. Vi forventer stor pågang til seminaret, så vær tidlig ute. Pris kr. 600,- Seminarprogram og påmelding NEKs fagdag Torsdag 2. juni kl 1200 – 1420, E-hallen, møterom E    Tema Elsikkerhet og EKOM NEK vil gi en oversikt over nyheter og aktuelle normer i elektro- og EKOM bransjen Arrangementet er åpent for alle (Ingen påmelding nødvendig) Program NEKs fagdag Lansering av ny revidert NEK 420 del A Under Eliaden 2016 vil en ny revidert del av NEK 420 bli lansert. NEK 420 er en normserie for elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder, og del A omhandler prosjektering, valg av utstyr og utførelse. Kom innom vår stand for kjøpsmulighet og mer informasjon om NEK 420A:2016. Les mer om NEK 420A:2016 Dato/tid/sted 31. mai – 2. juni, Norges Varemesse, Lillestrøm Tirsdag 09-17 Onsdag 09-19 Torsdag 09-17 Kontakter Har du praktiske spørsmål til konferansen, kontakt Kristin Grevle-Haug på mail kristin.grevle-haug@nek.no eller Stein Klevan stein.klevan@nek.no.

Subsea 7 mistet kontrakt

Petrobas sier opp millionkontrakt med Subsea 7. I en børsmelding onsdag varsler Subsea 7 at deres kontrakt med Petrobas ble avsluttet 31.mai. Avtalen hadde opprinnelig en løpetid frem til 31.mai. Kontrakten var knyttet til rørleggingsskipet Sevan Mar. Ifølge Subsea 7 fører avtalebruddet til et tap på 47 millioner dollar på ordreinngangen, det tilsvarer 392,7 millioner norske kroner.

Regjeringen avviser gjennomgang av petroleumsskatt

Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke gjennomgå de gunstige fradrags- og refusjonsordningene for petroleumssektoren. – Vi er negative til å sette i gang store prosesser som skaper uro rundt rammebetingelsene for oljebransjen. Det ville være veldig feil timing, sa Solberg i Stortinget onsdag. Venstre etterlyser en slik gjennomgang i etterkant av Parisavtalen og målet om at den globale oppvarmingen skal være på maksimalt 1,5 grader. – Det er nok mange andre bransjer som kunne tenke seg en ordning der staten dekker 78 prosent av kostnadene uavhengig av om en tjener penger, og en ordning med kontantutbetaling når man avslutter driften med underskudd, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik. Han mener det er en gåte hvorfor regjeringen ikke vil bruke skattesystemet til å hjelpe industrien til omstillingen som Parisavtalen må føre til. Dagens Næringsliv skrev tirsdag om selskapet Talisman, som fikk 3,4 milliarder kroner da det la ned driften etter et mislykket prosjekt i Nordsjøen. Til sammen har staten tatt en regning på 11 milliarder kroner fordi selskapet, i tråd med norske regler, kan trekke fra letekostnader fra inntektene. Ideen bak ordningen er at staten dekker 78 prosent av underskudd, den samme prosentsatsen som staten tar i skatteinntekter fra overskudd. Solberg mener ordningen sikrer mangfold på norsk sokkel og sier norsk gass er viktig for et skifte fra bruk av kull i Europa.

4Subsea forlenger avtale med Statoil

Den løpende rammeavtalen utvides med to år. -Dette er en veldig viktig og gledelig kontrakt for oss å kunne forlenge, sier Peter Jenkins til Offshore.no, administrerende direktør i 4Subsea. Kontrakten gjelder blant annet testing og oppfølging av fleksible stigerør på norsk sokkel. Den opprinnelige kontrakten hadde en løpetid frem til juni 2016, men Statoil har nå utøvet en opsjon på to nye år.  Det kan også gis muligheter for to nye år. Avtalen gjelder nå for Statfjord C, Snorre A, Snorre B, Gullfaks A, Veslefrikk, Volve, Visund, Oseberg A, Troll B, Troll C og Norne. Ukjent beløp Hvor mye den nye avtalen er verdt i kroner og ører ønsker ikke Jenkins å si til offshore.no 4Subseas øverste sjef sier: – Det jeg kan si er at dette utgjør en vesentlig del av omsetningen vår og er viktig for oss.

Ny solcelle-inverter skal gi lavere priser og mindre energitap

Nå kan solcelle-inverter levere strøm til hjemmet selv etter solnedgang. Solcelleinverter som kommer med integrert batteri produserer egen energi selv etter at solen har gått ned, samtidig som energilageret gjør boligen mindre sårbar for kortere strømutfall, ifølge det globale teknologiselskapet ABB. De står bak den nye solcelle-inverteren. Hvilke fordeler denne løsningen gir sammenlignet med eksisterende teknologi? – Ved å integrere batteriet sammen med inverter/måler har du tilgang på likestrøm for sammenkobling med batteriene. Unødvendige konverteringer kan dermed unngås, med lavere pris og mindre energitap i konverteringene som resultat. I tillegg forenkler det oppsettet og utnyttelse av totalsystemet, sier Jan Woien til enerWE. Woien er leder for Power Conversion i ABB. ABBs nye energilagringssystem REACT (“Renewable Energy Accumulator and Conversion Technology”) presenteres for første gang i Norge, på Eliaden under Norges Varemesse (31. mai – 2. juni.) Monteres på vegg innendørs Systemet monteres innendørs på vegg og består av en 3,6 kilowatt (kW) eller 4,6 kW singlefase inverter og et litium-ion-batteri på to kilowatt-timer (kWh), som kan ekspanderes med flere moduler, opp til seks kWh totalt, opplyser ABB. – Med dobbelt system for maksimering av energi fra solcellene («Maximum power point tracking» – MPPT), i tillegg til et stort område for inngangsspenning og høy energieffektivitet, byr den kombinerte inverteren og energilageret på optimal energihøsting, skriver selskapet i en pressemelding. Forventet levetid på 10 år Energilagringssystemet har en forventet batterilevetid på ti år. Systemet kan styres og overvåkes trådløst via en app, MyREACT, fra smarttelefoner, nettbrett og PC. Her kan man blant annet følge med på energiforbruk, energiproduksjon og selvforsyningsgrad.

Kebony satser knallhardt

I Skien gjør norsk teknologi og utvikling at bærekraftig furu kan forvandles til eksklusivt hardtre. Det gir norsk tre de samme egenskapene som tresorter man hittil har importert fra tropiske områder som regnskogen. Du har sikkert hørt om tropiske tresorter som mahogni og teak. De er kjent for sin hardhet og evne til å tåle store påkjenninger. Men mahogni og teak vokser i tropisk klima, og verdens etterspørsel etter denne typen tre går hardt ut over den sårbare og viktige regnskogen. Løsningen finnes i Skien, er norskutviklet og heter Kebony. – Her hos Kebony gjør vi «mykt» tre om til hardtre. Ideen er å tilby bærekraftige tresorter som erstatning for tropisk trevirke, forteller teknisk sjef på Kebonys produksjonsanlegg i Skien, Robert Monsen. Fordelen med Kebony-tre er at det blir veldig motstandsdyktig mot råte, vær og vind. Kebony gir god stabilitet, er slitesterkt, tåler sol, er kostnadsvennlig, miljøeffektivt og ikke minst enkelt å vedlikeholde. Robert Monsen er teknisk sjef hos Kebony i Skien og har ansvar for at alt går som det skal i produksjonen. Les også: Denne databrikken gir deg over løfteredskapen (TOOLS) Miljøbedriften gjør seg bemerket i utlandet I motsetning til mange lignende tresorter fra tropene er utviklingen av Kebony-tre både miljøvennlig og bærekraftig. For dette har Kebony fått mange priser og høstet mye internasjonal oppmerksomhet. – Vi er veldig opptatt av miljø. Kebony er blitt et anerkjent merke ute i verden, og i dag eksporterer vi rundt 30 prosent til utlandet, sier Monsen. Kebony har blant annet blitt kåret til en av verdens 100 beste miljøbedrifter av anerkjente Global Cleantech 100, og utnevnt til «Technology Pioneer 2014» av World Economic Forum, som i begrunnelsen framhevet Kebonys potensiale som et av verdens mest innovative og bærekraftige selskaper. – Vi er en miljøbedrift, og det er vi stolte av. Kebony er veldig god erstatning for tropisk trevirke, som tømmer fra regnskogen. Kebony er PEFC- og FSC-godkjent og sertifisert, noe som betyr vi kan spore alt tømmeret tilbake til opprinnelsen, og at det da selvsagt er bærekraftig og miljøvennlig framstilt, forteller Monsen. Det er her det skjer. I trykk-kokeren til høyre føres treet inn og Kebony-prosessen starter. Deretter tørker treet i 50-80 timer inn i en av tørkerne til venstre på bildet. Egenutviklet teknologi I prosessen med å «forvandle» vanlig furu til hardtre bruker Kebony en egenutviklet patentert teknologi. Kebony-prosessen gjør furu, som i utgangspunktet er et mykt treslag, om til hardtre og gir det samme hardhet som eksklusivt tropisk trevirke, sier Monsen. Noe enkelt forklart skjer prosessen ved at det puttes furfurylalkohol inn i treet. Furfurylalkohol kommer fra avfallsstoffer fra mais- og sukkerplantasjer, og blir dermed gjort nytte av på nytt. Trevirke som skal prosesseres kjøres inn i en autoklav, en slags spesialkonstruert trykk-koker. Her trekkes lufta rundt treet ut, før vann og furfurylalkohol presses inn og det legges på et trykk på 8-12 bar. Dette gjør at celleveggene blir mettet, og treet blir hardt. – Deretter skal treet tørke, og etter en tørkeperiode på 50-80 timer i en av de totalt fem store og spesialkonstruerte tørkerne vi har er i Skien, er produktet klart for salg, sier Monsen og viser fram produksjonshallen der prosessen foregår. Her inne skjer alt maskinelt, og kan styres automatisk fra et kontrollrom 3-4 meter over bakkeplan. Fra fabrikken i Skien leveres Kebony-tre til hele verden. I løpet av 2017 vil 22.000 kubikkmeter produseres i året. Viktig vedlikehold Inne på Kebonys mekaniske verksted er Glenn Storkås i full sving med å drive vedlikehold på deler av en av maskinene som kutter til og klargjør treet for kebony-prosessen. – Vi vil selvfølgelig ha mest mulig planlagt og minst mulig uforutsett stans på anlegget, sier Storkås. Hos Kebony i Skien er det hans oppgave å gå over anlegget og gjøre alt av vedlikehold og reparasjoner. – Men med harde materialer som tømmer og mange bevegelige deler i maskinene våre er det klart at slitasjen er stor, så det hender at det stopper opp. Da er det min jobb å rykke ut og reparere, og eventuelt erstatte ødelagte deler, forteller Glenn Storkås. Ut i verden Både i Norge og ute i resten av verden merker Kebony at etterspørselen etter deres miljøvennlige og bærekraftige tre blir stadig mer etterspurt. Derfor utvides også stadig produksjonsanlegget i Skien. – Vi har opplevd en veldig ekspansjon. Kebony har økt omsetningen med over 30 prosent hvert år siden vi åpnet fabrikken her i Skien i 2009, forteller Robert Monsen. – I 2014 måtte vi øke kapasiteten og produksjonen kraftig. Nå i 2016 kommer en ny tørkemaskin for kebony-prosessen, og vi regner med at vi da i 2017 kan produsere 22.000 kubikk meter med ferdig Kebony i året her i Skien, forteller Robert Monsen. Etterspørselen er så stor ute i verden at Kebony nå også er i ferd med å etablere en ny fabrikk – i Belgia. Den nye fabrikken skal etter planen stå ferdig i 2017. – Vi har fått mye internasjonal oppmerksomhet, og det er selvsagt moro å bli lagt merke til, forteller Monsen, som avslører at Kebony nylig fikk en stor bestilling fra det gigantiske Disney-konsernet i USA. Erik Fougner overvåker trevirke som skal bli til Kebony og siler ut materialer som ikke tilfredsstiller Kebonys krav til kvalitet. Arkitekter velger Kebony En av de viktigste årsakene til at Kebony har blitt så etterspurt er anvendeligheten i treet. – Hvem er det som bruker Kebony som materiale? – Det enkle svaret er «alle». Mange arkitekter er blitt veldig glad i dette treet, og det brukes mye i skoler, næringsbygg og hoteller, som ser behovet for mindre vedlikehold. Men også privatpersoner har fått opp øyene for Kebony. På fjellet er for eksempel Kebony veldig praktisk. På hytta vil du jo ha det vedlikeholdsfritt, og ha muligheten nyte hyttelivet i stedet for å stå og beise, sier Monsen, før han legger til: – Kebony brukes i alt fra store byggeprosjekter til bestikk og knivskaft. Det er mange muligheter, men vi produserer bare treet, og lar andre ta seg av det kreative. TOOLS som hoffleverandør Som industribedrift har Kebony stadig bruk for nytt utstyr. Når noe trengs er TOOLS Industri-fokus Grenland gode å ha. – TOOLS er vår hoffleverandør på verktøy, maskiner, klær og vern og alt annet av den type ting. Vi har et eget lager her som TOOLS kommer og fyller på og vedlikeholder, sier Robert Monsen. – Vi har hatt en god dialog og et godt samarbeid gjennom mange år. Jeg tror det har en stor verdi at vi etter hvert kjenner hverandre godt, sier Andreas Hauge hos TOOLS Industri-fokus Grenland. – Jeg har ikke tid til å sjekke opp alt, og da er Andreas og TOOLS veldig behjelpelig. Når jeg ringer Andreas, og så veit jeg at han kan skaffe det. Kritiske komponenter kan TOOLS lagre lokalt hos seg, slik at vi får det raskt levert når det er behov. Som industribedrift er vi avhengig av det. Vi vil ha så lite som mulig på lager, og at TOOLS kan levere raskt har veldig mye å si, sier teknisk sjef Monsen. Karakteristiske Onda restaurant på Aker brygge i Oslo er kledd i Kebony. (Foto: Onda restaurant) Fakta om Kebony Kebony AS er et norsk selskap med målsetning om å bli den ledende merkevaren og teknologibedriften innen treindustrien. Hovedkontor i Oslo og produksjonsanlegg i Skien. Kebony-tre eksporteres til hele verden og er en norskutviklet teknologi. Kebony endrer permanent bærekraftige tresorter som furu og gir det egenskaper tilsvarende som man finner i eksklusivt tropisk hardtre. Teknologien bak Kebony er en miljøvennlig, patentert trebehandlingsprosess, der en en bio-basert væske gir treets cellestruktur en permanent endring i hardhet og kvalitet. Alle tretyper fra Kebony får en naturlig sølvgrå patina når treet utsettes for vær og vind. Bedriften ble etablert i 1997 basert på forskning fra University of Brunswick i Canada om å modifisere treverk på en miljøvennlig måte. Startet pilotfabrikk i 2003 og åpnet første fullskala produksjonsanlegg i Skien i 2009. Kebony har fått internasjonal annerkjennelse både fra arkitekter og entreprenører, samt en rekke priser innen innovasjon, bærekraft og miljø. Utvider i disse dager kapasiteten i Skien, og planlegger også oppstart av et nytt produksjonsanlegg i Belgia i 2017.