Statoil overbevist om at Techninvents teknologi er fremtiden i en bransje som sliter.
Allerede i 2014 skrev Stavanger Aftenblad om ”garasjegründeren” Alf Egil Stensen i Techinvent, som utviklet en ventil for å bedre kjemikalieinjeksjonssystemet på offshore-rigger. Nå er Fluidcom klar for markedet, og har allerede sikret seg viktige leveranser med både Statoil og et annet stort internasjonalt oljeselskap
Stensen er fornøyd med at hans hjertebarn har fått en så positiv mottagelse.
— Det betyr veldig mye for meg, vi har jobbet hardt i flere år med dette. Det er deilig å endelig få brettet ut det her, og få så god respons som vi har fått, sier han.
Prisvinnende teknologi
Den nye Fluidcom-teknologien har allerede fått mye oppmerksomhet. Teknologien vant fagforeningen Teknas avdeling i Stavanger teknologipris for 2016 i mars, og etter en åtte måneders prøveperiode på en av Statoils offshore-rigger ble produktet sertifisert for bruk.
Hver offshore-installasjon har et behov for forskjellige kjemikalier med forskjellige funksjoner som doseres inn i oljen og gassen på ulike steder i utvinningsprosessen. Stensen forteller at det er behov for flere injeksjonspunkter for hver type kjemikalie.
— Alle disse injeksjonspunktene er utstyrt med reguleringsventiler og pumper som krever mye plass og vedlikehold. Utfordringen med dagens løsninger er å dosere kjemikaliene nøyaktig, som er veldig viktig. Vårt konsept har ingen mekaniske deler, er veldig enkelt og driftsikkert og har innebygget flow-måling av kjemikaliemengde, et slags doseringsapparat, forteller han.
Mye å spare
Han forteller at Fluidcom samler alle de forskjellige komponentene i konvensjonell teknologi, i én liten enhet. I tillegg kan den styres trådløst, og Stensen mener selskaper raskt vil tjene inn investeringen.
— Vi har gjort beregninger basert på feltstudier, og kommet fram til at de vil spare det inn på mindre enn ett år, selv hvis riggene allerede har konvensjonell teknologi som byttes ut.
Stensen vil ikke si hvor mye en Fluidcom vil koste, men bekrefter at Techinvent beveger seg ut i et internasjonalt milliardmarked.
— Omtrent alle oljeselskaper i verden bruker den samme konvensjonelle teknologien, levert av noen få leverandører. Det betyr at alle erfarer de samme utfordringene, og har et ønske om å få gjort noe med problemstillingen. Da åpner det seg et stort potensiale for oss, sier Stensen, som mener markedet har et stort behov for teknologien.
— Så dere bare kjører på?
— Vi kjører på. Absolutt.
Statoil: — Dette er fremtiden
Statoil har fulgt Fluidcom-prosjektet siden 2009, og har etter den åtte måneders prøveperioden bestilt ti enheter til Oseberg Vestflanken-feltet. Sigrun Daireaux, investment manager i Statoil Technology Invest, er blant dem som har stor tro på Stensens teknologi.
— Dette er en god teknologi, og fagmiljøene våre har vært støttende gjennom flere år. Vanligvis er det ikke positivt at et prosjekt tar så lang tid å gjennomføre, men her har alle vært entusiastiske hele veien, sier hun.
Med en oljebransje som stadig er på utkikk etter kostnader å kutte, er Daireaux overbevist om at det kommer flere Fluidcom-bestillinger i fremtiden.
— Statoil og bransjen generelt sliter med at dagens kjemikalieløsninger er upålitelige, upresise og ustabile. Når ventilene er upålitelige får vi ikke ordentlig kontroll over produksjonen, men nå får vi det. Dette er fremtiden! sier hun.
Greenpeace varsler mulig søksmål, Tord Lien besvarer miljøvernernes spørsmål i enerWE.
Storstilt utvinning av olje og gass i nord vil bryte med Grunnloven. Denne konklusjonen fattes i Norsk Klimastiftelses nye rapport som stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for ny oljeutvinning i Arktis, hvorav Norge utgjør ett av åtte land. Nå varsler en rekke aktører om mulig klimasøksmål mot regjeringen.
Rapporten “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.” er utarbeidet av professor ved Det juridiske fakultets Institutt for privatrett (UiO), Beate Sjåfjell og Anita Halvorsen, professor ved University of Denver. I rapporten heter det blant annet: “Videreføring av norsk fossilindustri vil på sikt gjøre det umulig for Norge å oppfylle forpliktelsen om å sikre et levelig miljø for sine innbyggere. Med utgangspunkt i våre konklusjoner vil den norske regjeringens 23. konsesjonsrunde måtte anses uforenlig med den norske Grunnloven. ”
23. konsesjonsrunde planlegges i juli den kommende sommeren, og er en formell fordeling av utvinningslisenser for nye boringsprosjekter i Arktis/Barentshavet.
Hevder Grunnlovens § 112 brytes
Rapporten henviser spesifikt til Grunnlovens § 112, en paragraf som Stortinget skjerpet ved å presisere hva politikere kan, og ikke kan gjøre innenfor miljøpolitikk. Paragrafen spesifiserer nå at den norske stat plikter å:
Sikre enhver rett til et sunt miljø og til en natur som ivaretar artsmangfold og naturens reproduserende evne.
Sikre denne retten også for kommende generasjoner.
Hedre sin informasjonsplikt ovenfor borgerne vedrørende naturmiljøets tilstand og virkningene av planlagte/eksisterende inngrep i naturen.
Rapporten konkluderer videre med at “regjeringens konsekvensutredning for ny boring i Barentshavet ikke er i samsvar med Grunnloven § 112 annet ledd, ei heller med Norges EØS- og folkerettslige forpliktelser.”
Frykter verdens dyreste olje midt i matfatet
Truls Gulowsen er leder for Greenpeace Norge, og kan fortelle enerWE at Greenpeace og en rekke andre organisasjoner stiller seg bak rapporten.
— Grunnlovsbestemmelsen skal sikre miljøet. Dette er noe regjeringen plikter å etterleve, spesielt i lys av den nysignerte klimaavtalen i Paris. Den praktiske politiske konsekvensen er da at man ikke kan åpne nye oljefelt på rullende bånd, som om ingenting har hendt.
Det er snakk om utvinning i områder hvor hensynet til fiskebestanden er viktig, noe Gulovsen mener er risikabelt.
— Forurensningsulykker ved boreriggene kan få store konsekvenser for havmiljøet, og utvinning ved slike felt er derfor en dårlig beslutning. Vi vil sitte igjen med verdens dyreste olje midt i matfatet – i sårbare områder, langt fra land.
Greenpeace varsler mulig klimasøksmål
Gulowsen på vei til Statoils generalforsamling. Greenpeace eier fire aksjer i selskapet, og han skal ved forsamlingen varsle regjeringen om et mulig klimasøksmål dersom konsesjonsrunden går som planlagt.
— Klimasøksmål er en økende trend verden over. Feltene som tildeles i 23. konsesjonsrunde vil ikke komme i drift før om tjue år, et tidspunkt hvor raten for klimautslipp skal være lik null. Vi ville aldri vurdert et sånt søksmål for fem år siden, men ser nå at advokater og jurister kommer til oss. De sier at dette er en god sak, og vil bidra med ekspertise.
Han forteller at støtten fra organisasjoner og forskere vil bli viktig i et mulig søksmål, men at man nå venter til konsesjonsrunden er over før kursen videre stakes ut.
Tord Lien svarer Greenpeace
Gulowsen legger til at det er mye hemmelighold rundt prosessen fra regjeringens side, og forteller at forespørsler om innsyn i sentrale dokumenter avslås.
— Korrespondansen mellom Olje- og energidepartementet (OED), Oljedirektoratet (Oljedir) og de interesserte utvinningsselskapene er hemmeligstemplet, så vi vet per dags dato svært lite om hva som foregår.
— La oss si du kunne spurt olje- og energiminister Tord Lien om en ting direkte, hva ville det vært?
— Da ville jeg spurt: På hvilken måte mener olje- og energiministeren at tildelingen av nye blokker i Barentshavet er i tråd med Paris-avtalen?
enerWE videreformidlet spørsmålet til olje- og energiminister Tord Lien, som ga følgende svar til Greenpeace:
— En politikk forenlig med klimamålene vedtatt i Paris tilsier at det over tid vil måtte gjennomføres stadig dyrere klimatiltak. Resultatet vil bli at EUs kvotepris vil øke over tid. Denne prisøkningen vil oljeselskapene ta inn over seg når de beslutter seg for å lete, bygge ut og produsere olje og gass på norsk sokkel. Dagens virkemidler er derfor i tråd med målene satt i Paris.
— Og hvordan stiller OED seg til den nye rapporten, samt forskernes konklusjoner om mulige brudd på Grunnloven dersom oljeutvinningen i nord går videre etter planen?
— Oljevirksomhet i nord er langt fra noe nytt, verken globalt eller i Norge. Slik aktivitet har pågått i 100 år globalt og i norsk del av Barentshavet i snart 40 år. Stortinget åpnet i 2013 nye områder, som nå er utlyst i 23. konsesjonsrunde. Rammene for 23. konsesjonsrunde ligger fast, og har bred støtte i Stortinget. Vi har registrert påstanden om at 23. runde er grunnlovsstridig. Et eventuelt søksmål forholder vi oss til dersom det skulle komme.
Vil bruke domstolen som politisk tvangsmiddel
Advokat Pål W. Lorentzen er en av de store initiativtagerne bak bevegelsen for å benytte domstolene i klimakampen. Han har lang juridisk fartstid innen menneskerettigheter og ytringsfrihet, og bekrefter overfor enerWE at en utredning pågår for å analysere sakens eventuelle holdbarhet i retten.
—Mange har bevitnet krenkelser av 112 i lang tid, men ser at politikken kommer til kort. Det synes nå klart at regjeringen vil tildele de utlyste blokkene i Barentshavet og åpne for oljeboring i Arktis, stikk i strid med vitenskapelige og juridiske råd om overholdelse av togradersmålet og våre grunnlovsfestede rettigheter.
Lorentzen sitter i det juridiske rådet i Foreningen Grunnloven § 112, en base for alle interesserte i saken. Målet er å stanse den 23. konsesjonsrunden i Barentshavet.
—Kortsiktige økonomiske interesser taler for at man kjører på som før, men paragraf 112 har nå fått et tydelig innhold som åpner for å bruke domstolen til å tvinge politikerne til en annen type adferd. På verdensbasis pågår nå rettsprosesser mot en rekke stater som ikke oppfyller sine forpliktelser mot eksisterende og kommende generasjoner, men dette vil kunne bli første gang et slikt søksmål reises i Norge.
Hvilken motstand har der møtt så langt i prosessen?
— Motstand møter vi nok dersom saken når retten, da vil vi få sterk motstand. Men det får vi ta om vi kommer dit!
Les Norsk Klimastiftelses rapport i sin helhet her: “Er olje- og gassutvinning i Arktis lovlig? Norge som case.”
*Illustrasjonsbildet i saken er utformet i tråd med Creative Commons
Helikoptre har blitt tatt ut av drift tidligere, sier HMS-ansvarlig i SAFE.
Under sitt foredrag på enerWE Communication Conference denne uken snakket Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i SAFE mye om ulykken som krevde 13 liv på Turøy 29. april. Furre kunne fortelle at både offshore-arbeidere og deres familier føler seg utrygge i etterkant av ulykken.
På spørsmål om det var realistisk å sette Super Puma helikoptrene på bakken for godt svarte Furre at det hadde skjedd en gang tidligere, da en Chinook-modell ble tatt ut av drift etter en ulykke som tok 40 liv på britisk sektor.
Nå er det mange som ønsker at fagforeningene skal ta kampen på nytt.
Britisk underskriftskampanje
Også i Storbritannia er engasjementet stort for å ta Super Puma-helikoptrene ut av trafikken. I begynnelsen av mai startet offshore-arbeideren David Winder et opprop på change.org, som i skrivende stund har samlet 26,745 underskrifter og flere historier fra pårørende og overlevende etter tidligere ulykker.
Det britiske luftfartstilsynet har respondert på oppropet i en uttalelse til The Herald Scotland, der sier tilsynet at avgjørelsen om å suspendere Super Puma helikopterne for godt må tas på europeisk nivå av tilsynsorganet European Aviation Safety Agency.
Utvidet flyveforbud
Super Puma modellen EC225LP som var involvert i ulykken på Turøy ble ilagt flyveforbud av både norsk og britisk luftfartstilsyn samme ettermiddag som ulykken inntraff. Dette flyveforbudet gjelder fortsatt.
Denne uken ble det forbudet også utvidet til å omfatte Super Pumas AS332L2-modell, dette er en helikoptertype som ikke er i bruk i Norge i dag, men Luftfartstilsynet skriver på sine hjemmesider at de har valgt å ilegge det flyveforbud for å unngå at det blir tatt i bruk uten videre.
For å sikre full uavhengighet setter Riksadvokaten ned et eksternt utvalg til å granske Økokrims håndtering av Transocean-saken.
Riksadvokaten kunngjorde fredag at både Økokrims håndtering av Transocean-saken og Riksadvokatens egen rolle i den mangeårige prosessen, skal underlegges gransking. For å garantere at granskningen blir 100 prosent uavhengig, er det blitt satt ned et utvalg som skal ledes av professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui.
– Etter vårt syn er det nødvendig at utvalget består av personer som ikke har noen aktuell tilknytning til Den høyere påtalemyndighet, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Trakk anker og beklaget
Da Økokrim førte det som ble omtalt som norgeshistoriens største skattesak for retten, endte det med full frifinnelse for de fem tiltalte. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands.
Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett.
Økokrim-sjef Trond Eirik Schea beklaget «den uleiligheten de anklagede er påført» i forbindelse med nyheten. Samtidig ba han om en «gjennomgang av straffesaken i læringsøyemed».
Riksadvokatens rolle
– Det har også vært reist spørsmål om riksadvokatembetets rolle i saken, om man herfra burde ha utvist større aktivitet i løpet av saken i kraft av å være overordnet Økokrim, sier Busch.
Han har tidligere uttalt at det er naturlig at utvalget ser på om Riksadvokaten bør ha en mer aktiv rolle og deltakelse enn hva som var tilfelle i Transocean-saken. Tiltalespørsmålet ble for eksempel aldri behandlet ved Riksadvokatens kontor, poengterte Busch.
Utvalget
Utvalget som blant annet skal se på styring, fremdrift og den tverrfaglige tilnærmingen til straffesaken, skal ledes av professor Jon Petter Rui.
Han får med seg:
* Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett
* Morten Holmboe, førsteamanuensis ved Politihøgskolen
* Finn Eide, advokat i Deloitte Advokatfirma AS
Utvalget skal ikke ta stilling til om det reelt sett var grunnlag for å ta ut tiltale i saken eller å anke tingrettens frifinnelse.
Mediapuls debuterte som livepod på enerWE Communication Conference.
Denne uken samlet enerWE Communication Conference nøkkelpersonene som jobber med kommunikasjon i olje- og energibransjen. Konferansen ble arrangert for tredje året på rad.
Nytt av året er Mediapuls, mediebransjens mest kjente podcast. Hans-Petter Nygård-Hansen og Marius Karlsen fra Mediapuls ble invitert opp på scenen for å ta en prat med Hege Schøyen Dillner, konserndirektør HR, HMS, kommunikasjon, miljø og juridisk i Veidekke, Bunny Nooryani, kommunikasjonsdirektør i Aker Solutions og Chul Christian Aamodt, ansvarlig redaktør i enerWE.
De stilte blant annet spørsmålet: Er festen i oljebransjen over?
Du kan lytte til podcasten ved å trykke play i spilleren nederst i artikkelen, eller du kan besøke Mediapuls sin egen nettside.
To menn er dømt til tre og fem måneders fengsel for innsidehandel. Dommen fra Stavanger tingrett blir anket.
Økokrim hadde lagt ned påstand om et halvt års fengsel for begge de to mennene som var tiltalt for innsidehandel i selskapet Rocksource, skriver Dagens Næringsliv.
Den strengeste straffen fikk mannen som handlet aksjene. I tillegg til fem måneders fengsel, er han dømt til inndragning av 2,4 millioner kroner. Kompisen hans, som ga ham informasjon å handle på, er dømt til 90 dagers fengsel.
Aksjekursen i det lille oljeselskapet, som i dag har skiftet navn til Pure E&P, ble mer enn doblet på én dag, da det kom en nyhet om et olje- og gassfunn på et felt selskapet var medeier i. En av de dømte hadde i de foregående ukene kjøpt aksjer for over 750.000 kroner og kunne på noen måneder innkassere en gevinst på over fem millioner. Det fikk DNB Markets til å sende brev om handelen til Finanstilsynet.
Mannens forsvarer, Brynjar Meling, sier han allerede er i ferd med å skrive anken.
– Dommen er feil. Retten har anvendt bevisreglene feil. En rekke av de tvilselementene som er anført, er ikke tillagt den vekt de skal ha, sier Meling. Det har ikke lyktes avisen å få kontakt med den andre mannens forsvarer for en kommentar.
Det blir minst ett års pause for “Til byen”.
De siste 18 årene har Statoil holdt gratiskonsert i Bjergsted, men nå er det midlertidig slutt.
– Rundt påske ble det tatt en avgjørelse om at «Til byen»-konserten ikke blir arrangert i år, sier Ola Andersen Skauby, informasjonsdirektør i Statoil til Stavanger Aftenblad.
Det blir minst ett års pause, etter 18 år med konserter. I fjor var Jarle Bernhoft og Ingrid Olava blant trekkplastrene til konserten. Statoil avlyser årets konsert for å kutte kostnader.
– Vi må se på alle kostnader i selskapet. Det satt langt inne å avlyse årets konsert, for vi vet at dette er noe svært mange har satt pris på. Men slik situasjonen er i dag må vi snu alle steiner i selskapet og se hvordan vi på best mulig måte kan bruker ressursene, sier Skauby.
I stedet for konserten har Statoil valgt å omfordele deler av de samme midlene til å stimulere interessen for realfag, teknologi og forskning hos unge.
Mens ECOHZ-sjef Tom Lindberg frykter det europeiske markedet vil vende norsk strøm ryggen, mener Norsk Industri at opprinnelsesgarantier undergraver “grønnheten” i norsk kraftproduksjon.
Lindberg er helt uenig med Norsk Industri som mener at opprinnelsesgarantier i kraftbranjsen, slik de nå er konstruert bør endres eller fjernes. Lindberg har tro på at hvis alle står sammen om det kan verdiene fra ordningen tidobles for Norge sin del.
Ole Børge Yttredal, Direktør for Norsk Industris energi- og miljøavdeling er kritisk til dagens praksis rundt bruk og markedsføring av opprinnelsesgarantier. På papiret kan det se ut som om norsk industri bruker strøm fra kontinentet. Fysikken viser at norsk kraftbruk er nær 100% grønn og produseres med vannkraft. Opprinnelsesgarantiene og NVEs varedeklarasjon bidrar til å skape forvirring rundt disse forholdene.
Selskaper i Europa kan ha kjøpt «rettighetene» til den fornybare strømmen selv om de i realiteten kanskje får strømmen sin fra et kullkraftverk. Yttredal vil ikke at norsk industri skal ha et rykte på seg for å bruke denne typen kraft når det ikke stemmer.
— Ordningen med opprinnelsesgarantier er ikke attraktiv for industrien. Slik systemet er i dag bidrar det til å undergrave «grønnheten» i norsk kraftproduksjon. Vi vil at praksisen aller helst blir fjernet, i hvert fall at det ryddes opp, sier Yttredal.
Opprinnelsesgarantier fungerer per i dag som en ekstra skatt for forbrukerne. Skatten er ikke øremerket. Yttredal mener skatten ikke gir noen klimagevinst.
— Vi vil i første omgang at praksisen endres slik at kun den fysiske produksjonsstatistikken legges til grunn for varedeklarasjonen, slik regjeringen legger opp til i Energimeldingen, sier Yttredal.
Helt uenig
Lindberg har en helt annen holdning enn Norsk Industri. Han mener at hvis ordningen blir fjernet vil det være veldig dumt for norske kraftselskaper. Lindberg mener at ordningen med opprinnelsesgarantier får inn rundt 500 millioner ekstra til landet hvert år.
Ser man på land som Nederland der folk, bedrifter og regjeringen støtter ordningen og er stolte av å levere vindkraft har prisen på deres på strøm blitt høyt verdsatt. Lindberg mener at hvis Norge gjør det samme kan ordningen tjene inn omtrent 5 milliarder kroner ekstra hvert år. Siden norske kraftselskaper stort sett er eid av det offentlige vil dette gå til det offentlige. Denne enigheten om at ordningen er bra har vi ikke her i landet.
— Norge blir de eneste som snur ryggen til, mens alle andre retter nesa mot dette og går inn, sier Lindberg. Han hevder at ingen i Europa vil kjøpe norsk strøm hvis man avskaffer systemet.
Tom Lindberg er administrende driektør i ECOHZ og styremedlem i RECS International. ECOHZ er blant Europas største leverandør av opprinnelsesgarantier. RECS International er en bransjeorganisasjon for firmaer som leverer nettopp dette. Ordningen med garantiene er vedtatt av EU og gjelder for Norge gjennom EØS-avtalen. Den ble opprettet blant annet fordi forbrukerne da kunne ta et valg.
Det Europeiske strømnettet
Yttredal mener media har bidratt til å skape forvirring. Han mener ingen i Norge skal føle skyld eller fremstå som klimaverstinger for å ikke ha kjøpt opprinnselsesgarantier, fordi strømmen vi får her er fornybar. Han mener en endring i ordningen kan rydde opp i dette.
Lindberg hevder at vi ikke med 100% sikkerhet kan si at strømmen vi får i Norge er fornybar siden vi er bundet til det Europeiske strømnettet. Det kan man derimot hvis man bruker opprinnelsesgarantier. Det kan igjen gjøre strømmen mer kostbar.
— Det et er et sterkt fundament som krever dokumentasjon for handlinger på alle felt. Sporing, transparens og dokumentasjon har blitt en viktig del av mange næringer. Bedrifter vil ta et aktivt valg. Det er ikke mulig å ta bedre betalt for strømmen uten et system som opprinnelsesgarantier. Man kan hevde hva man vil, men man får ikke aksept for det med mindre det er dokumentert. Industrien vil unngå å betale ekstra. For dem handler det om Norge, Norge og Norge sier Lindberg.
– Vi må tilpasse organisasjonen dagens marked
DNV GL varsler nedbemanning på omtrent tusen personer. Det er usikkert hvor mange som blir rammet i Norge.
Det er den lave aktiviteten i olje- og gassektoren som er årsaken til de varslede kuttene, skriver E24.
– Vi ser at denne trenden fortsetter i 2016, og det betyr at vi må tilpasse vår organisasjon til dagens marked, sier kommunikasjonsdirektør Cathrine Torp i DNV GLs olje- og gassavdeling.
I mai i fjor kuttet selskapet 500 ansatte, blant dem 50 i Norge.
Det Norske Veritas fusjonerte med Germanischer Lloyd i 2013. Selskapet har i dag over 15.000 ansatte og opererer i 100 land. I Norge har selskapet 2.678 ansatte.
Legger seg på samme linje som tidligere.
Generalforsamlingen i Statoil har vedtatt å gi 0,2201 dollar i utbytte per aksje for fjerde kvartal i fjor.
Utbyttet er det samme som i de foregående to kvartalene og det samme som er foreslått for første kvartal i år. Det er også på linje med utbyttet på 1,80 kroner per aksje de siste to årene, men beløpet i norske kroner vil variere med dollarkursen etter at Statoil gikk over til å fastsette utbyttet i amerikanske dollar.
For aksjer notert på Oslo Børs betales utbyttet 24. juni, mens USA-noterte aksjer får utbetalingen fem dager senere.
