Gjennom flere år har statens oljeselskap Equinor, tidligere Statoil, jobbet for å forlenge levetiden på Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Blant annet skal selskapet gjennom ulike tiltak øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent.
Fakta
Gullfaks-feltet
Produksjonen startet i 1986
Består av tre plattformer
Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen
Equinor er operatør (51 %), Petoro (30 %) og OMV (19 %) er partnere
Nå er det sendt søknad om å forlenge Gullfaks C-plattformens levetid til sommeren 2036. Den opprinnelige tillatelsen går ut i mai neste år.
– Dette er den siste brikken som gjenstår før hele feltets levetid er forlenget, sier pressekontakt Morten Eek.
Morten Eek. Foto: Fredrik Refvem.
Lønnsomt til 2032
Tidligere har nemlig Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet gitt tilsvarende godkjenninger for de to andre plattformene på feltet, A og B.
I dag ventes det at feltet kan drives lønnsomt fram til 2032.
“Ytterligere tiltak vil bli satt i verk for å sikre optimal utvinning. Det forventes at økonomisk levetid vil kunne forlenges med ytterligere modning av IOR-prosjekter (økt utvinning, red. anm.),” skriver selskapet i søknaden.
Samtidig slås det fast at produksjon fra andre felt, som kan kobles opp til Gullfaks, også kan være med på å forlenge levetiden ytterligere.
Millionkonflikt
Som et ledd i oppgraderingen på feltet satte Equinor i oktober 2015 verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen. Kompressorene skal bidra til å opprettholde produksjonen på feltet når trykket i reservoarene faller med alderen.
Men raskt ble det oppdaget at noe var galt. Det ble funnet flere lekkasjer i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen kompressorene og Gullfaks C.
Etter få dager i drift begynte Statoil-rør å lekke
En granskingsrapport slo senere fast at lekkasjen skyldtes korrosjon, og at bakgrunnen var begrenset kunnskap om elektrisk spenning og korrosjon i den aktuelle rørtypen.
Feilene førte til at hele rørsystemet måtte legges på nytt. I granskingsrapporten ble de samlede kostnadene ved å legge kablene på nytt estimert til 540 millioner kroner. Equinor hevdet at sluttsummen ble betydelig lavere, men selskapet ønsket ikke å si hvor mye.
Enige
Det var rør- og kabelgiganten Nexans som leverte kabelsystemet til Gullfaks-prosjektet. De to selskapene ønsket ikke å fordele skyld offentlig, men kommunikasjonsdirektør Trude Larstad i Nexans vedgikk at det var uenighet om hvem som hadde skylden.
Ødelagte Statoil-rør kostet flere hundre millioner
Nå er saken mellom partene løst, uten at det ble behov for rettslige skritt.
– Saken er løst, teknisk og økonomisk, sier Morten Eek, som ikke ønsker ikke å avsløre detaljer om hva selskapene har blitt enige om.
I midten av mars ble det til manges overraskelse kjent at Statoil skulle bytte navn til Equinor.
Tirsdag kveld ble endringen formelt godkjent av selskapets generalforsamling, og allerede onsdag morgen satte konsernsjef Eldar Sætre seg i helikopteret for å reise til Troll-feltet i Nordsjøen.
Fakta
Navnebyttet
I midten av mars ble det kjent at Statoil bytter navn til Equinor
Selskapet har hatt sitt gamle navn i 46 år
Skiftet skal markere at konsernet er mer enn et oljeselskap
Det vil koste opptil 250 millioner kroner å bytte navn
Selv helikopterturen ble historisk denne dagen.
-Velkommen til den aller første turen til en Equinor-plattform, sa kapteinen før avreise.
På Troll A-plattformen fikk Sætre det symbolske oppdraget med å bytte ut de første Statoil-skiltene offshore.
– Det er mange følelser, men samtidig stor stolthet. I går var det litt vemod, i dag handler det mest om å se framover, sier han etter at det nye skiltet er avduket.
Havvind
Den viktigste årsaken bak navnebyttet var en markering av at selskapet ikke lenger bare driver med olje og gass, men også har begynt å investere i fornybar energi. Derfor måtte “oil” bort.
De siste årene har Equinor blant annet satset betydelige summer på havvindmøller. I fjor høst åpnet vindparken Dudgeon utenfor kysten av England. Utbyggingen kostet totalt på 1,25 milliarder pund, om lag 13,5 milliarder kroner med dagens kurs. Selskapet er også operatør og partner i flere andre vindparker.
– Burde du ikke dratt til en vindpark for å bytte skilt i dag, for å understreke endringen?
– Nei, vi er veldig stolte over det vi gjør innen olje og gass.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll-feltet
Ligger i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland
Funnet i 1979
Produksjonen startet i 1995
Inneholder om lag 40 prosent av gassen på norsk sokkel, og er i tillegg et av de største oljefeltene
Equinor er operatør. Petoro, Shell, Total og Conoco Phillips er partnere.
Kilde: Equinor
Equinor har som mål at 15-20 prosent av de totale investeringene vil gå til fornybar energi i 2030.
– Hvorfor valgte du å dra til akkurat Troll?
– Feltet har en veldig stolt historie og er det jo den største maskinen vi har. Samtidig skal det være aktivitet her i mange tiår framover.
Totalt skal det skiftes skilt på 40 offshoreinstallasjoner og 60 kontorer. Ifølge selskapet vil navneendringen koste opptil 250 millioner kroner
Eldar Sætre (t.v) og Arne Sigve Nylund beundrer det nye skiltet. Foto: Jon Ingemundsen.
Lang horisont
Ellen Slupphaug (20) er automasjonslærling og har jobbet på Troll-feltet siden august.
– Det er litt rart og vemodig at selskapet skifter navn. Samtidig har vi et nytt perspektiv for framtiden, og sånn sett synes jeg endringen passer bra, sier Slupphaug.
– Hvordan har reaksjonene vært blant kollegene?
– Det er litt blandet. Statoil-navnet har stor betydning for mange. Samtidig tenker mange at dette er riktig for framtiden, sier hun.
Troll-feltet har over 40 år produksjon foran seg. Dermed kan Slupphaug i teorien trolig jobbe der hele sin karriere.
– Blir jeg tilbud fast jobb, har jeg absolutt lyst til å bli. Det er fantastiske dimensjoner her, sier hun om feltet som har gjenværende ressurser tre ganger så store som hele Johan Sverdrup.
Droppet Dong
Også andre selskaper har fått nye navn de siste årene. Den franske giganten GDF Suez (Gaz de France) skiftet for eksempel i 2015 navn til Engie. Selskapet solgte tidligere i år sin petroleumsaktivitet til britiske Neptune.
Danskenes svar på Statoil het inntil i fjor høst Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas). I november ble navnet endret til Ørsted, oppkalt etter vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (1777-1851). Også der kom byttet som følge av satsing på nye forretningsområder.
Danskene har imidlertid gått betydelig lenger og kvittet seg med all petroleumsaktivitet. Selskapet er også i ferd med å bytte ut kull og gass med biomasse i kraftverkene sine. Målet er en grønn andel på 95 prosent i 2023.
– Vi har endret oss drastisk fra svart energiprodusent til grønn markedsleder innen havvind. Navneskiftet markerte avslutningen på denne omstillingen. Samtidig kommuniserte vi vår visjon om en verden som utelukkende bruker grønn energi, forklarer pressekontakt Ulrik Frøhlke i Ørsted.
– Hvordan er erfaringene med navneskiftet så langt?
– Vi har fått veldig god respons på endringen, både fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer. Vi får god støtte for at Ørsted er et bra navn.
– Hva er de største utfordringene ved å bytte navn?
– Å finne et navn som kan brukes på tvers av markeder, som underbygger varemerket og som det samtidig er juridisk mulig å bruke, mener Frøhlke.
Sin første dag som Equinor har selskapet brukt på å dele ut den ene storkontrakten etter den andre.
Navnebyttet beskyldes fra en rekke hold for å være en «grønnvasking» av gamle Statoil. Kritikken kommer blant annet fra Greenpeace, Bellona og Norsk Industri, der lederen Per Stein Stamnes kalte navnebyttet for «umusikalsk og provoserende».
– Statoil vil i overveiende grad satse på olje og gass i årene som kommer, sa han.
Equinor mener selv at deres grønne satsing er stor nok til å legitimere det.
Tusenvis av årsverk
Og mens sjefen selv, Eldar Sætre, var på vei ut mot Troll-feltet for å markere navneendringen, sikret Aker Solutions seg en milliardkontrakt med selskapet på samme felt.
Selskapet skal levere en ny prosessmodul til Troll fase 3-prosjektet, og verdien er på nøyaktig én milliard. Det skal sikre 900 årsverk i løpet av en treårsperiode.
Like etter fikk Kjell Inge Røkke-eide Akastor avtale med Equinor på nesten 3 milliarder kroner. De skal levere såkalte light well intervention services (LWI) på norsk sokkel. Avtalen strekker seg over fem år.
Det gjør også rammeavtalen som Equinor ga til DOF Subsea i dag. Her vil imidlertid ikke selskapene oppgi verdien.
Størst økning i ledige oljestillinger
Alt dette skjer på samme dag som SSB melder at oljenæringen har høyest vekst i antall ledige stillinger av alle næringer i landet.
Det henger sammen med rushet av selskaper som leverte planer for utbygging på norsk sokkel like før jul i fjor. Bare i desember kom det inn syv planer verdt over 100 milliarder kroner.
Siden har det vært stille, men onsdag kom årets første plan. Da leverte Wintershall og partnerne sin PUD (Plan for utbygging og drift) for Nova-feltet, som tidligere het Skarfjell. Feltet, som ligger helt nord i Nordsjøen, skal bygges ut for 9,9 milliarder.
– Vi forventer 9900 årsverk i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Få også med deg:
AKVA group kjøper Egersund Net for 750 millioner kroner.
Norske Shell og riggen Scarabeo 8 har fått godkjenning til å bore undersøkelsesbrønn ved Knarr-feltet i Nordsjøen.
PG Flow Solutions har vunnet pumpeleveranse utenfor Rio de Janeiro, og ser lyst på fremtiden i det brasilianske markedet.
Lakserømmingen i Flatanger var større enn forventet – 52.000 fisk rømte fra Marine Harvest sin lokalitet her. (iLaks)
Milliardærene Endre Glastad fra Farsund og Leif Hübert fra Søgne kjøper det aller meste av hjørnesteinsbedriften Båtservice i Mandal. – Her skal vi bygge noe utrolig spennende, lover tidligere toppsjef i National Oilwell Varco, Tor Henning Ramfjord, som blir sjef for det nye selskapet. (DN)
Tidewater tror på vedvarende lav flåteutnyttelse og lave rater som følge av overkapasitet i markedet for offshore serviceskip. (Finansavisen)
Eidesvik Offshore-sjef Jan Fredrik Meling venter et fornuftig supplymarked i Nordsjøen i sommer, men advarer mot risikoen for at for mange forsyningsskip tas ut av opplag. (Finansavisen)
Solenergiselskapet EAM Solar hadde 20 prosent lavere kraftproduksjon i første kvartal. (Finansavisen)
Forhandlingene om en sammenslåing av Songa Bulk og greske Star Bulk Carriers startet i vinter. Initiativet kom fra Clarksons Platou Securities. (Finansavisen)
Statoil har skiftet navn til Equinor. Selskapets generalforsamling godkjente navnebyttet tirsdag kveld. Siden opprettelsen i 1972 har Statoil vært en del av navnet til Norges største oljeselskap. Men nå er det nye navnet Equinor. Allerede onsdag vil Statoil-aksjen handles under navnet Equinor på Oslo Børs under den nye tikkeren EQNR. Tanken bak navnebyttet er å avspeile selskapets strategi om å...
Source
Nå må Statoil betale store deler av den gjenstående leien til riggeieren COSL, til sammen rundt 4 milliarder kroner inkludert forsinkelsesrenter, melder Dagens Næringsliv. Tirsdag kom dommen etter at riggselskapet COSL gikk til sak for å få erstatning for tapet etter at Statoil sa opp kontrakten for riggen COSL Innovator to måneder etter dødsulykken på riggen i 2015. Ulykken skjedde da en bølge...
Source
Når Statoils navnebytte skal behandles på generalforsamlingen tirsdag, er oljeselskapet klar på at utfallet er gitt. I en melding varsler Statoil at de forventer at nytt navn på selskapet fra onsdag er Equinor. Dermed må en rekke ting byttes ut – blant annet kjennetegnet (såkalt ticker) på Oslo Børs, skriver Stavanger Aftenblad.
Les også: Statoil-ansatte reagerer: Oljeministeren innrømmer Equinor-tabbe i Stortinget
Her heter Statoil-aksjen «STL». Med nytt navn vil aksjen, som har steget med 50 prosent på ett år og selges til rekordhøy pris på opp mot 218 kroner, nå hete «EQNR».
Staten med på navneendring
Forklaringen på at Statoil forventer at navneendringen vil gå gjennom, er selvsagt støtte fra «selskapets majoritetseier». Staten eier 67 prosent av Statoil, eierposten forvaltes av Olje- og energidepartementet og regjeringen har vært klare på at de støtter navneendringen.
Les også: “Equinor høres ut som eit Bærumselskap”
Da kan Statoil-ansatte og andre aksjonærer som ikke vil ha Equinor, protestere så mye de vil. I et leserinnlegg i Aftenbladet skriver Terje Enes og Bjørn Asle Teige fra fagforbundet Safe om hvorfor de ikke liker endringen:
«Et nytt og intetsigende navn, mer internasjonalisering, sannsynlig med nedsalg fra staten med dagens regjering, større avstand til staten gjennom endret strategi og færre oppgaver på norsk sokkel på sikt, er forhold som gjør oss urolige. Vi er urolige for eierskapet i Norge, urolige for sysselsettingen, urolige for strategien. Vi er urolige for Equinor!»
Les også: Statoils første sjef til kamp mot Equinor-navnet
Glad for navnebytte
Men da er Eivind Reiten mer fornøyd. Han ledet Hydro da olje- og gassdelen av selskapet ble slått sammen med Statoil – og var i en kort periode styreleder i det nye selskapet. Han kjempet mot at navnet skulle beholdes. Slik gikk det ikke, selskapet endret navn til Statoil Hydro, før det igjen gikk tilbake til kun Statoil. Nå – 11 år senere – får Reiten ønsket sitt oppfylt.
– Jeg skulle gjerne sett at dette skjedde i 2007, men det er bra at det endelig kommer nå. Det er en hyggelig markering av et helt naturlig steg for Statoil, som endelig frigjør seg fra sterk statlig detaljstyring, sier Reiten til Dagens Næringsliv.
Statoil går fra å være et rent olje- og gasselskap til å bli et helhetlig energiselskap der også fornybare energikilder får en stadig viktigere rolle. Som en del av den prosessen ønsker selskapet å bytte navn fra Statoil til Equinor, og nå tyder alt på at selskapet får viljen sin. Den 15. mai 2018 skal generalforsamlingen i Statoil stemme over styrets forslag om å endre navn på selskapet, fra...
Source
Johan Sverdrup-feltet ligger 160 km vest for Stavanger. Produksjonsstart for første fase er planlagt sent i 2019. Gigantfeltet får en estimert produksjonstopp på rundt 660.000 fat oljeekvivalenter per døgn. Til sammenligning er dagens produksjon på norsk sokkel i underkant av to millioner fat. Første fase av utbyggingen består av fire plattformer. Dette vil gi enorme inntekter for Norge gjennom...
Source
Torsdag mønstrer de 150 første offshorearbeiderne på boligriggen «Safe Zephyrus», som nå ligger til Kai i Mekjarvik utenfor Stavanger. Riggen skal så slepes ut i Nordsjøen og vil etter planen ankomme Sverdrup-feltet i løpet av helgen.
Første Sverdrup-plattform løftes på plass i Nordsjøen
-Dette er en stor dag for Statoil og Johan Sverdrup-partnerskapet, når vi for første gang sender folk ut i havet for å koble sammen det voksende Johan Sverdrup feltsenteret og gjøre feltet klart for produksjon sent neste år, sier prosjektdirektør Trond Bokn, som plutselig overtok ansvaret for Johan Sverdrup da Kjetel Digre sa opp sin jobb i forrige uke.
Når «Safe Zephyrus» ankommer feltet, starter arbeidet med å ferdigstille stigerørsplattformen. Den ble løftet på plass på feltet for to uker siden.
2400 personer
Senere vil også hotellriggen “Haven” ta plass på feltet og øke antallet sengeplasser til 900. På det meste vil 2400 personer fra Statoil og leverandører, fordelt på tre skift, ha sin arbeidsplass ute på Johan Sverdrup-feltet.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
-Sikkerhet er viktig for alt det vi gjør i Statoil og Johan Sverdrup. Når vi i tillegg sender flere tusen personer offshore er det naturlig å kjenne ekstra godt på dette ansvaret. Høy kvalitet i gjennomføringen har vært et av kjennetegnene til Johan Sverdrup prosjektet så langt. Å opprettholde et slikt fokus på kvalitet og sikkerhet i fasen fremover vil være spesielt viktig, sier Bokn.
Ifølge beregninger fra Statoil vil prosjektet i utbyggingen til sammen skape 51.000 årsverk i sin første fase. Feltet kommer etter planen i produksjon mot slutten av 2019. Prosjektets andre fase skal være ferdigstilt i 2022. Når Johan Sverdrup er i full drift, vil feltet produsere 660.000 fat olje daglig. I verdi tilsvarer det nesten 400 millioner kroner med dagens oljepris.
Aasta Hansteen-feltet er nå utvidet med Spar FPSO-plattformen Aasta Hansteen – som ikke bare er den første av sitt slag på norsk sokkel, men også den største i verden. Anlegget skal styres fra Statoils driftssenter i Harstad, og valget av digitale prosedyre-tjenester har landet på SATOS. SATOS-systemet er allerede i bruk ved Statoils Mariner-plattform på britisk sokkel, samt ved Johan Sverdrup-feltet som ligger 140 km vest for Stavanger.
SATOS vises på OTC
SATOS-løsningen er utviklet av SAT, og selskapet befinner seg nå i Houston, Texas for å delta på OTC (Offshore Technology Conference). SATOS-standen er nummer 4432 på messen, og i går var både Petroleumstilsynet (Ptil), Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet innom for å høre om SATOS. SAT viste hvordan SATOS styrker operasjonelle barrierer, og leder innen Informasjonsteknologi ved SAT, Henning Stalheim forteller at dette falt i god jord hos Ptil. Han understreker at OTC så langt har vært en bra opplevelse.
-Ja, jeg kan melde om meget god stemning her i Houston. Vi har fått mye besøk på standen så langt, og det er veldig hyggelig å se at folk er interessert i løsningen vi har utviklet.
SATOS gir oppdaterte prosedyrer og prosesser – direkte inn på nettbrettet
Som system sørger SATOS-løsningen for at prosedyrer og sjekklister blir tilgjengelige i digital form for alle involvert i driften av et anlegg eller en plattform, uansett hvor de befinner seg.
-Man kan enkelt logge inn via nettbrett og sjekke fremgangen i en prosedyre, eller få oversikt over hvilke oppgaver som gjenstår å utføre – enten man sitter i kontrollrommet, ute på feltet, eller i kontorstolen ved driftssenteret på land. Denne typen innsyn i sentrale driftsprosesser reduserer responstiden dersom noe uforutsett skulle oppstå, forteller teknisk sjef i SAT, Jan Ivar Nilsen.
– Vi blir her i to dager til, så kom gjerne innom oss på stand 4432, avslutter Nilsen.