Statoil fikk et resultat etter skatt på 1,5 milliarder dollar i første kvartal 2018. Det er en økning fra 1,1 milliarder i samme periode i fjor.
Det justerte driftsresultatet var på 4,4 milliarder dollar, opp fra 3,3 milliarder i første kvartal 2017.
Høyere priser for både olje og gass, sammen med høy produksjon, bidro til økningen. Ifølge Dagens Næringsliv er resultatet det beste siden 2014.
– Sterke resultater fra forbedringsarbeidet har gitt oss en lavere kostnadsbase, og vi leverer høy verdiskapning ved høyere priser og solid inntjening fra alle segmenter. Vi har fortsatt solid drift, og den internasjonale produksjonen var rekordhøy, fastslår konsernsjef Eldar Sætre.
Sterk kontantstrøm
Han betegner kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter som meget sterk på over 7 milliarder dollar i kvartalet. Samtidig er gjeldsgraden redusert fra 29 prosent til 25,1 prosent etter betaling for Martin Linge-feltet som ligger nær grensen til britisk sektor i Nordsjøen.
– I kvartalet har vi vunnet konkurranser om attraktive arealer i Brasil og Mexicogolfen, sikret oss areal for utvikling av fornybarvirksomheten i Polen, og overtatt operatørskapet for Martin Linge, sier Sætre.
Han legger til at verdens største såkalte spar-plattform kom fram til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet denne uka. Spar-plattformer er flytende plattformer som benyttes på store havdyp.
– I tillegg går arbeidet med Johan Sverdrup og vår øvrige prosjektportefølje i henhold til plan, og vi har levert utbyggingsplanen for Askeladd-prosjektet til godkjenning, sier konsernsjefen.
Underliggende kostnader stabile
Resultatet viser også at utviklingen i valutakursen mellom amerikansk dollar og den norske kronen, samt økte transportkostnader og produksjonsavgifter på grunn av høyere priser bidro til en kostnadsøkning.
Samtidig førte en endring av avskrivningsgrunnlaget for ett av feltene på norsk sokkel til at de justerte avskrivningskostnadene økte med mer enn 100 millioner dollar.
Statoil melder videre at justert for virkningen av nye felt som kom i produksjon, er de underliggende driftskostnadene og administrasjonskostnadene per fat stabile fra samme kvartal i fjor.
Nøkkeltall
Nøkkeltall fra Statoils resultatregnskap for første kvartal 2018. Tall for samme periode i 2017 i parentes.
Driftsinntekter: 19,8 milliarder dollar (17,1 milliarder dollar)
Driftsresultat: 4,4 milliarder dollar (3,3 milliarder dollar)
Resultat før skatt: 4,5 milliarder dollar (5,1 milliarder dollar)
– Det stemmer ikke at de fem fagforeningene i Statoil stiller seg bak et navnebytte. Jeg ble ganske opprørt da olje- og energiministeren uttalte dette, sier Anne Kristi S. Horneland, klubbleder Industri Energi Statoil Stavanger, til Aftenbladet.
Hun reagerer på at Søviknes under høringen om navnebyttet på Stortinget torsdag sa dette:
– Når det gjelder de tillitsvalgte, er jeg blitt opplyst at alle de fem foreningene i Statoil, både Industri Energi, Safe, NITO, Tekna og Lederne støtter styrets forslag om å bytte navn fra Statoil til Equinor, sa Søviknes.
Opprinnelig viste også Statoil til støtte fra de fem nevnte foreningene, før dette ble korrigert til støtte fra alle de syv sentrale tillitsvalgte i foreninger som organiserer ansatte i Statoil – Industri Energi, SAFE, NITO, Tekna og Lederne.
– Fryktelig merkelig
Horneland mener saken splitter mer enn den samler.
– Det er veldig mange ansatte som synes dette navnevalget er fryktelig merkelig, sier hun.
– Statoil-navnet er solid og åpner dører internasjonalt. Så kastes det på båten for et intetsigende navn. Selv når mine britiske kolleger legger godviljen til, forbinder de «equi»-delen av navnet mest hester, sier Horneland.
Hun har oppfordret medlemmer til å bruke retten til å stemme over forslaget på generalforsamlingen 15. mai på Forus. Drøyt 5000 Statoil-ansatte er organisert i Industri Energi i Statoil.
– Det eneste håpet vårt er at dette utredes ordentlig før saken kommer opp for Stortinget 3. mai, men vi som er imot, kommer til å si fra om det under generalforsamlingen, sier hun.
– Etter krav fra oss, ble saken også løftet opp på bedriftsforsamlingen, sier hun.
– Selv opplever jeg at Søviknes er litt arrogant når han lener seg så totalt til Statoils styre og ledelse. Hvor er eierstyringen? Statoil forvalter jo ressurser på vegne av det norske folket, sier klubblederen.
Hun konstaterer at saken har skapt grobunn for frykt om at dette er første skritt på veien mot nedsalg, oppsplitting av selskapet «og det som verre er».
– Søviknes sier at dette ikke er noe mer enn et navnebytte, men folk tror ikke på ettersom ting har gått så fort og blitt bestemt i en veldig lukket prosess, sier hun.
Intern konflikt i Industri Energi
Per Steinar Stamnes, leder Industri Energi Statoil Sokkel, sier det er feil at Industri Energi støtter navnebyttet.
Han sier det er riktig at de konserntillitsvalgte ikke kom med motforestillinger mot et navnebytte på et eget møte kvelden før navnesaken ble offentlig kjent.
– Det er ikke behandlet internt hos Industri Energi Statoil, men er et personlig syn de har, sier han.
Han opplyser også at Industri Energi Statoil sine representanter i Bedriftsforsamlingen gikk imot navnebyttet i sist møte og fikk støtte fra de andre ansatterepresentantene og flere av de aksjonærvalgte representantene.
Han oppfatter Equinor som et ønske om å distansere seg fra både stat og olje.
Samme dag offentliggjorde Labråthen og Industri Energi Statoil at Equinor-forslaget kom som en stor overraskelse på ansatte og foreningens medlemmer og at Industri Energi i Statoil ikke har hatt noe ønske om å bytte ut Statoil-navnet.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland er Europas største i sitt slag. Opp mot 90 millioner kubikkmeter gass strømmer daglig gjennom rørene på Kårstø. Anlegget er en viktig aktør innen transport og behandling av gass og lettolje fra norsk kontinentalsokkel. Nå testkjører KAEFER Energy hvordan nettbrett og webløsninger kan gjøre vedlikeholdet ved det Statoil-opererte anlegget enda mer sømløst og smertefritt.
Satser på digital LEAN-tilnærming
Startskuddet har gått for KAEFER Energys nye digitaliseringsprosjekt på Kårstø, et prosjekt som skal teste hvordan bruk av webløsning og nettbrett kan effektivisere utvalgte arbeidsprosesser ved det Statoil-opererte anlegget. Prosjektleder for KAEFER på Kårstø, Torleif Susort, er optimistisk og legger vekt på at den nye digitale løsningen skal støtte en sømløs utførelse av arbeidsrutiner i tråd med tradisjonell Lean-praksis.
– Alle grep som forenkler arbeidsprosesser på en smart måte ønskes velkommen på Kårstø, og derfor passer dette prosjektet svært godt med vårt langvarige fokus på Lean-metodikk. Vi ser store muligheter for økt effektivitet i en rekke arbeidsrutiner ved bruk av denne løsningen, men fokuserer ï første omgang på dokumentasjon og kvalitetskontroll. Det langsiktige målet er at dette blir vår måte å jobbe på – med alle data i ett system, perfekt tilpasset vårt behov.
Nettbrettet som ny kollega
Nå skal fokuset rettes mot inspeksjonsprosesser og dokumentasjonsarbeid, og prosjektleder Torleif Susort forteller at EX-sertifiserte nettbrett blir en uvurderlig arbeidskollega når rutinene skal løftes inn i den digitale epoken.
– Løsningen vår er svært fleksibel. Den gir oss mulighet til å håndtere alle krav til inspeksjon og dokumentasjon – enten man må ta bilder eller signere for utført arbeid. Ved å benytte nettbrettet ute i felt, kan komplett sanntidsinformasjon fra inspeksjoner og daglige logger flyte rett inn i databasen på et øyeblikk og bli tilgjengeliggjort direkte i rapportene.
-Hvilken forskjell tror du den digitale løsningen vil utgjøre for dere fremover?
-Kombinert med sanntidsoppdaterte rapporter og «dashboard», vil løsningen kort fortalt gi oss tidsbesparelser og redusert papirarbeid – samtidig som vi kan tilby bedre og raskere oppdatert dokumentasjon til våre kunder. Jeg vil kalle det en klassisk vinn-vinn-situasjon.
Anleggsdirektør på Kårstø, John Høines, sier seg enig med Susort og mener prosjektet også skaper gevinster for de øvrige aktørene ved anlegget.
-Digitalisering handler om forenkling og forbedring, helt i tråd med Lean-baserte arbeidsmetoder. KAEFER Energy er den av våre leverandører som har jobbet lengst med Lean, og det er klart at dette prosjektet skaper gevinster for både dem – og oss som kunde, avslutter Høines.
Mener en komplett prosjektstyringsløsning ikke er langt unna
Kårstø er en av to lokasjoner i Norge hvor KAEFER Energy har startet digitaliseringsprosjekter. Susort forteller at fokuset på dokumentasjon snart vil utvides til også å dekke planlegging og gjennomføring av arbeid.
-Inspeksjoner og dokumentasjon er kun begynnelsen. Det digitale systemet skal utvikles videre gjennom 2018, samtidig som vi utvider bruken internt på Kårstø, samt på Aker BPs fem felt på sokkelen. Slik dekker vi stadig flere arbeidsprosesser. Det overordnede målet er å ferdigstille en komplett løsning for prosjektstyring som kan innføres i flere prosjekter.
-Hvordan vil denne løsningen se ut?
-Vel, løsningen vil kobles mot eksisterende systemer for planlegging og timeføring, og slik utnytte potensialet i datadeling og dataflyt. Målet er at løsningen skal støtte tilrettelegge for planlegging og oppfølging av prosesser på lavest mulig nivå i organisasjonen. Vi ferdigstilte i fjor et verktøy for digital produksjonsstyring ved prefabrikasjonsverkstedet i Stavanger, som jeg mener kan bli et nyttig komplement til den planlagte løsningen. Vi har store planer fremover, og de prosjektene vi prioriterer nå, bidrar til å ruste KAEFER Energy for den digitale fremtiden, avslutter Susort.
Statoil forteller i en pressemelding at de på vegne av partnerne i Njord-lisensen tildeler Aibel en kontrakt for oppgraderingen av lagerskipet Njord Bravo i Norskehavet. Den har en verdi på ca 1.3 milliarder kroner.
– Vi er glade for at vi i dag kan tildele Aibel dette oppdraget. Aibel har flere gode leveranser bak seg og har vist at de har både kompetanse og evne til å håndtere denne type komplekse prosjekter, sier direktør for prosjektutvikling Torger Rød i Statoil.
Lagerskipet klargjøres nå for videre drift av Njord og Hyme samt tilknytning av Bauge og Fenja som er to nye feltutbygginger i Norskehavet.
Jobben innebærer betydelig opprustning og vedlikehold av skipet. I tillegg skal det installeres utstyr ombord for å redusere utslipp til luft ved hjelp av et VOC anlegg. Aibel vil starte arbeidet umiddelbart og lagerskipet er ventet å ankomme verftet i Haugesund i begynnelsen av juli 2018. På topp vil prosjektet engasjere rundt 600 medarbeidere.
Njord Bravo skal etter planen leveres ferdig årsskiftet 2019/2020.
Njord-feltet ble satt i produksjon i 1997. Både plattformen og lagerskipet settes nå i stand for å kunne gjenbrukes i nye tjue år.
Oppstart på feltet er planlagt høsten 2020.
Statoil forteller i en pressemelding at de har blitt tildelt blokk 1 og 3 i Salinabassenget i Mexicos første budrunde for letelisenser i dypvannsområder. Blokkene strekker seg over et område på omkring 5.650 kvadratkilometer i de stort sett uutforskede dypvannsområdene i Salinabassenget.
Statoil blir operatør for blokk 1 og 3, med 33,4 prosent eierandel, mens de resterende andelene er likt fordelt mellom partnerne BP og Total.
Lisensene ble tildelt i en åpen budrunde. Til sammen 10 dypvannsblokker ble lagt ut for bud, der fire var i Perdido-området, og seks i Salinabassenget. De tildelte blokkene ligger på omkring 900-3.200 meters havdyp. Dette er Mexicos første budrunde for letelisenser på dypt vann.
– At Mexico åpner for utenlandske aktører gir bransjen store muligheter. Vi er derfor fornøyd med å sikre en tidlig posisjon. Tildelingen gir Statoil tilgang til et betydelig areal i et uutforsket område. Blokkene er i all hovedsak uutforsket, med betydelig usikkerhet knyttet til undergrunnen, men med potensial til å åpne en ny letemodell, sier Tore Løseth, Statoils direktør for leting i USA og Mexico.
I vinnerbudene for blokk 1 og 3 bød Statoil og partnerne en ytterligere royalty på 10 prosent på mulige framtidige inntekter og et ytterligere arbeidsprogram tilsvarende 1 brønn per blokk.
Hver blokk har også et minimum arbeidsprogram definert av myndighetene som omfatter forskjellig geologiske arbeid, men ingen brønner.
– Dypvannsbudrunden avslutter Mexicos historiske Runde 1. Vi begynner å se resultatene av Mexicos omfattende energireform. Statoil har et langsiktig perspektiv i Mexico, og vi ser fram til å bidra til å utvikle energisektoren ved å studere de tildelte blokkene, sier Løseth.
I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil.
– Tåken letter
De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger.
– Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total.
Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd.
– Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen.
Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge
– Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun.
De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet.
Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet.
Stor reduksjon
Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen.
– Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel.
Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon).
Skapte reaksjoner
Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv.
Roy Hoel sier følgende om sluttordningene:
– Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet.
Monica Paulsen Reisænen er enig.
– Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun.
Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.
Det nye senteret ved ABBs hovedkontor på Billingstad i Asker utenfor Oslo er utstyrt med det siste innen automatisering, elektroteknikk, kraftteknologi og digitalisering samt skreddersydde fasiliteter, verktøy og metoder for kreativ samhandling med kunder.
Tirsdag denne uken sto Asker-ordfører Lene Conradi for den offisielle åpningen, med litt hjelp fra en delvis samarbeidsvillig robot.
Asker-ordfører Lene Conradi klippet snoren og åpnet ABBs nye visningssenter for digitalisering på Billingstad.
Det nye senteret er innredet som et kundeopplevelsessenter der ABB tar med kunder og andre for å vise frem og diskutere muligheter innen digitaliseringsteknologi. Her jobber de med å finne frem til løsninger sammen med kunder innen forskjellige industrier, inkludert energiforsyning og olje/gass.
– Vi er stolte over å åpne et senter hvor vi i tett samarbeid med kunder kan skape verdier for dem. Kundene kommer med konkrete problemstillinger eller utfordringer som vi i fellesskap løser, sier Steffen Waal, administrerende direktør hos ABB i Norge.
Administrerende direktør Steffen Waal i ABB Norge.
Han er tydelig på at dette skal være et sted hvor ABB kan vise seg frem fra sin gode side, og at det skal brukes til å inspirere både egne ansatte og kunder.
– Dette skal være et inspirasjonssenter. Et sted vi kan vise frem hva vi har, sier Waal.
Han forteller også at de har tjuvstartet litt før den offisielle åpningen.
– Det er tydeligvis et initiativ kundene setter pris på, for de siste ukene før dagens offisielle åpning har vi hatt nærmere 30 samlinger med kunder som har presentert konkrete problemstillinger, sier Waal.
Senteret er også et levende laboratorium med blant annet trådløse smartsensorer for motorer, toarms samhandlingsroboter, styringssystemer for industri og bygg, kontrollromsløsninger, integrasjon av fornybar energi og smarte nettstasjoner.
ABB har også åpnet flere samhandlingssentre nylig. De er tett integrert via sikker kommunikasjonsteknologi til kundenes anlegg. Disse sentrene leverer digitale tjenester og løsninger for optimal drift og vedlikehold.
Erfaringer viser at slik samhandling kan bidra til halvering av vedlikeholdskostnadene, øke oppetiden på anlegg typisk fem prosent og utvide levetiden på utstyret med rundt 20 prosent. Det nye senteret på Bryn i Oslo støtter olje, gass og kjemiindustrien, et nytt senter i Västerås i Sverige håndterer prosessindustrien, mens det nye senteret i Genova i Italia kobles hovedsakelig til anlegg innen kraft og vann og avløp.
– Det handler om å gi ekspertene bedre verktøy, sier Espen Storkaas, leder for digital upstream i ABB på sin presentasjon.
Espen Storkaas i ABB.
Han forteller at ABB bygger en felles plattform på tvers av konsernet, og at de på den måten skal klare å utvikle og levere løsninger på tvers av flere industrier.
– Vi ønsker å aksellerere kontinuerlig forbedring prosessen, sier Storkaas.
Dette er utfordring som alle de store industriene jobber mye med for å hente ut effektiviseringsgevinster.
Med seg på åpningen av senteret hadde ABB også Statoil.
– Det gjelder å finne de konkrete eksemplene på bruksområder, sier Fredrik Støa, sjef for digitalisering, utvikling og produksjon internasjonalt i Statoil.
Fredrik Støa i Statoil.
Han sammenlignet den digitaliserte utviklingen i arbeidslivet med det langt mer digitaliserte privatlivet.
– I det øyeblikket vi går inn på jobben kan vi ofte føle at vi tar et steg tilbake fra vårt digitaliserte private liv, sier Støa.
Med det mener han at det ofte kan være mye uutnyttet potensiale på arbeidsplassen. Han mener da også at de i Statoil har kommet mer eller mindre så langt som man kan med den etablerte teknologien, og at man derfor må ta et skritt videre.
– Vi har tatt ut potensialet i dagens teknologi, sier Støa.
Han trekker frem tre teknologiområder der Statoil satser hardt på digitalisering:
Arbeidsprosesser – få mer ut av menneskene
Fjernstyring & roboter – fjerne mennesker fra farlige jobber og områder
Analyse av store datamengder.
På sistnevnte punkt trakk han spesielt frem viktigheten av å samarbeide med hele økosystemet av leverandører, og da aller helst med utgangspunkt i felles data som kan deles på tvers. For å få til det satser Statoil på en dataplattform som bygges med Microsofts nettsky Azure.
– Vi har nesten 3000 IT-systemer, sier Støa.
Hvis Statoil kan få leverandører som ABB og andre til å jobbe litt mer på tvers, tror han det er store gevinster å hente ut sammenlignet med en situasjon der alle leverandørene forholder seg til sine egne løsninger og er eksperter utelukkende på de.
