I Aarbakkes verkstedhaller på Bryne er det mer aktivitet enn på lenge.
Bedriften har som mange andre blitt hardt rammet av krisen oljeindustrien har gått gjennom de siste årene. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 425 millioner.
Fakta
Aarbakke AS
Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene.
Ligger på Bryne
270 ansatte
Eid av Breimyra Invest, som igjen er eid av oppkjøpsfondet Hitec Vision og Inge Brigt Aarbakke.
Men i år blir det vekst.
– Vi tror på en økning på 25 prosent, og har budsjettert med en omsetning på 520 millioner. Anslaget er faktisk litt moderat – det kan gå enda bedre, forteller Inge Brigt Aarbakke, gründer og daglig leder i maskineringsbedriften.
– Det er fantastisk. I fjor sommer doblet vi ordrereserven vår, og egentlig har vi hatt kontinuerlig oppgang siden da. Januar var en knallgod måned, sier han til Sysla.
Også neste år regner Aarbakke med en økning på 25 prosent.
Bunnen er nådd
Dermed passer jærbedriften godt inn i bildet analyse- og revisjonsbyrået EY tegner i sin årlige vurdering av oljeservicenæringen på norsk sokkel, som blir offentliggjort torsdag.
Statoil mot kjemperesultat
1200 selskaper er analysert, og konklusjonen er at det i år ventes vekst i de samlede inntektene for første gang siden 2014, da oljekrisen begynte.
– Da vi startet arbeidet, trodde jeg ikke at 2018 ville bli bedre enn 2017. Det er veldig kjekt at den antagelsen ble motebevist, sier analytiker Espen Norheim, som har ledet arbeidet med rapporten.
EY spår en samlet oppgang på 1 prosent i år, mens det i 2019 ventes en økning på 6 prosent.
– Veksten i år blir beskjeden, men det er langt bedre enn det motsatte. Vi kan slå fast at bunnen ble nådd i fjor. Denne næringen har vært gjennom noen veldig tøffe år, og da er det fint å kunne si at det verste nå ligger bak oss, sier Norheim.
Samtidig blir bedriftene mer lønnsomme. Omfattende kostnadskutt gjorde at profittbunnen ble nådd allerede i 2016, og overskuddene ventes å vokse med noe høyere takt enn inntektene framover.
Inge Brigt Aarbakke. Foto: Pål Christensen.
Mer i utlandet
Ifølge Inge Brigt Aarbakke er det spesielt bedring i markedet for havbunnsutstyr som gjør at bedriften nå går lysere tider i møte. Det skyldes blant annet at store Statoil-prosjekter som Trestakk, Snorre og Johan Castberg er på gang.
– I tillegg kommer store utbygginger i utlandet, sier han.
Den internasjonale virksomheten har nemlig blitt viktigere for Aarbakke gjennom krisen. I dag er omtrent 50 prosent av leveransene relatert til prosjekter utenfor Norge.
– Vi måtte se ut da det gikk nedover hjemme. Lav kronekurs har også gjort det enklere å selge til internasjonale kunder og hjulpet oss med å øke andelen i utlandet.
På topp hadde bedriften 315 ansatte, men i dag er antallet 270. Aarbakke er glad han slapp å si opp flere.
– Vi har vært heldige og beholdt mange folk. Dermed sto vi ikke ribbet tilbake da det begynte å vokse igjen, sier han.
Ifølge den ferske rapporten forsvant totalt 31.000 leverandørjobber på norsk sokkel i årene fra 2014 til 2016.
Kyrre Knudsen (t.v.) og Espen Norheim. Bidlet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Ola Myrset
Tøft for rigg og rederi
Funnene i EYs rapport samsvarer med det SR-Bank fant i en undersøkelse tidligere i år.
– Tallene våre er egentlig enda bedre. Det skyldes blant annet at vi i større grad ser på hvorvidt selskapene har fått fotfeste i nye bransjer. 70 prosent av bedriftene med hovedvekt innen olje og gass sier nå de venter bedring det neste året, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank.
– Våre vekstanslag ligger nok i det nedre sjiktet. Vi ser utelukkende på servicesektoren og inntektene som skapes der, utdyper Espen Norheim.
Han understreker at de positive utsiktene handler om det overordnete bildet for hele leverandørnæringen. For enkelte segmenter vil det bli vanskelig en stund til.
– Det gjelder for eksempel riggselskapene og offshorerederiene, sier Norheim.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Møkster Shipping bekrefter.
– Det tar lang tid. Vi trenger flere rigger i arbeid for å ha mer å gjøre, og disse prosessene går sakte, sier hun.
Ifølge Stavanger Aftenblad vil selskapet levere et justert driftsresultat for fjerde kvartal som er dobbelt så høyt som året før.
Analytikere spår at hele 2017 vil bli det beste resultatet for selskapet siden 2014, da det justerte driftsresultatet var på 136,1 milliarder kroner.
Det er derimot langt opp til rekordåret 2012, der justert driftsresultat lå på 193,2 milliarder kroner.
Estimatene er hentet inn fra 32 analytikere som dekker selskapet.
Årsakene til oppgangen er Statoils konstadskutt og de økte oljeprisene.
Mellom 2014 og 2017 var Statoils plan å barbere selskapet for 20 prosent av de ansatte. Altså skulle hver femte Statoil-ansatte bort før 2017.
Fra 2015 til 2017 ble kostnadsnivået kuttet fra skyhøyt til det laveste på 10 år, skrev Aftenbladet i fjor.
Kuttene førte til at nullpunktsprisen (break-even price), altså hva oljeprisen må være for at et prosjekt skal gå i null, havnet nede på 20-30-tallet. For Johan Sverdrup er nullpunktsprisen på 25 dollar fatet for fullfeltsutbygging. Oljeprisen ligger i skrivende stund på 68,10 dollar fatet.
Les også: Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler
De gode resultatene til tross – kritikere har ment at Statoil drar kostnadskuttene for langt. Fride Solbakken i bransjeorganisasjonen Maritimt Forum sa i 2016 at underleverandører måtte gå til permitteringer og oppsigelser på grunn av det lave kostnadsnivået.
Hovedverneombud på Gullfaks A, Hans Fjære Øvrum, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at kostnadene kunne sette sikkerheten på spill.
Få også med deg:
En norskeid oljetanker kolliderte utenfor Pyontaek i Sør-Korea i dag. Avance Gas-eide VLGC «Passat» traff skipet «New Confidence», men ingen personskade eller utslipp er rapportert.
Selskapet Halfwave brøt ut fra Det norske veritas i 2012. Siden har de gått i minus hvert år, men eierne holder oppe troen. De mener at tålmodighet er en dyd.
Aker BP har fått boreløyve i Norskehavet. Deepsea Stavanger skal bore brønnen.
Forvalter Martin Mølsæter i First Fondene ser at aktivitetsnivået i riggmarkedet har snudd. Aksjene kommer til å følge etter, mener han. (Hegnar.no)
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig eksportpris på fersk eller kjølt oppdrettslaks steg med 2,7 prosent til 56,96 kroner pr kilo fra uke 3 til uke 4. (Hegnar.no)
Nordic Aquafarms, som har Rasmussengruppen i Kristiansand som storeier, vil bruke fire milliarder kroner på et landbasert oppdrettsanlegg for laks i USA. (E24)
Exxon jubler over Trumps skattereform. Nå lover oljegiganten å tredoble produksjonen av skiferolje i Texas og New Mexico til 600.000 fat per dag. (E24)
Ifølge analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier bør man sky oljeaksjer, men kjøpe nesten alt av oljeservice. (Finansavisen)
Fremveksten av fornybar kraft i Europa setter Norge i en unik posisjon, mener Hydro-topp Arvid Moss. Han ser store muligheter i energilagring. (Finansavisen)
Rolls-Royce Marine i Norge har inngått en kontrakt for levering av et energisystem med batteripakker til seks plattformforsyningsfartøyer bygget ved det kinesiske verftet Cosco Guangdong, opplyses det i en melding. (Finansavisen)
Axel C. Eitzen er tilbake i shipping for fullt igjen. Sammen med Erik Bartnes og Nicolai Heidenreich overtar han kjemikalietankrederiet Herning Shipping. (Finansavisen)
Statoil skulle etter planen ha en eierandel på 25,5 prosent i feltet, skriver Aftenbladet.
I 2015 fikk Statoil, sammen med ENI, Sasol (Sør-Afrika) og Mosambiks statsoljeselskap ENH utvinningstillatelse til A5-A-blokken i Zambesi-feltet utenfor Mosambik.
Statoil forlenger ved In Amenas
Årsaken til at Statoil trekker seg, er lange, resultatløse forhandlinger og ufordelaktige forretningsvilkår. Statoils pressetalsmann Erik Haaland sier til Reuters at det nå blir opp til de andre partnerne om de vil gå videre med prosjektet uten Statoil, noe lisensen åpner for.
I 2015 vurderte ENI at blokk A5-A, som er på 5.145 kvadratkilometer, inneholdt store gassressurser. Mosambik har en svært vanskelig økonomi, men med store uutnyttede gassressurser.
Etter dette har ikke Statoil noen virksomhet i Mosambik.
– Vi skal gjøre riggene mer energieffektive og redusere utslippene, forteller Ove Stavø, teknisk direktør i Songa Offshore.
Selskapet har sammen med Statoil foreløpig foreløpig fått tilsagn om over 100 millioner kroner i støtte. Dette utgjør 80 prosent av de totale kostnadene. Resten betales av Statoil, som har spesialbestilt riggene og leid dem inn på lange kontrakter.
Fakta
Næringslivets NOx-fond
Etablert i 2008 av 15 næringsorganisasjoner
Fungerer som erstatning for en statlig avgift
Gir støtte til tiltak som bidrar til reduserte utslipp av nitrogenoksider (NOx)
Har delt ut totalt fire milliarder kroner og gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder
Flere tiltak skal gjennomføres, blant annet skal eksosvarme brukes til å varme opp riggen.
– Ved å bruke denne spillvarmen sparer vi mye elektrisitet, som produseres av dieselaggregater. Dermed reduseres utslippene betraktelig, sier Stavø.
De fire riggene er alle spesialbygget for operasjoner i kalde, arktiske forhold. Dermed er elektrisitetsforbruket høyt.
– Bedre enn avgift
Næringslivets NOx-fond ble etablert i 2008 og skal bidra til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Dette er avgasser som fører til sur nedbør og kan skade miljø og natur, i tillegg til å gi helseplager for mennesker.
Tommy Johnsen. Foto: NOx-fondet.
Fondet ble etablert som et alternativ til en statlig avgift. Medlemmene av fondet er bedrifter som skulle ha betalt en slik avgift. De betaler for sitt medlemskap, og fondets styre bestemmer hvilke prosjekter som skal få støtte.
Oljebransjens utslipp minker – men er fortsatt nesten på topp
Rederier og oljeselskaper er blant de store bidragsyterne.
– Vi velger de mest lavthengende fruktene og gir støtte til de prosjektene som gir mest for pengene, altså der det er enklest å gjennomføre tiltak, sier Tommy Johnsen, daglig leder i fondet.
– Staten kunne strammet inn utslippstillatelsene og krevd tiltak, men en generell innstramning medfører store kostnader for bedriftene og gir ikke det mest kostnadseffektive resultatet. Over tid er dagens løsning den beste.
Totalt er det delt ut fire milliarder kroner de ti årene fondet har eksistert. I tillegg er det gitt tilsagn om ytterligere 2,5 milliarder.
Satser på rigger
I år har fondet satt i gang en målrettet kampanje for redusere utslippene fra rigger på norsk sokkel.
– Det har vært for få miljøtiltak på rigger. En slik kampanje bidrar til en vesentlig framskynding, og det trengs. Riggene står for betydelige utslipp, sier Johnsen.
Songa Offshore og Statoil er blant de første som får støtte.
Ove Stavø mener det er bra at riggnæringen nå får hjelp til å bli mer miljøvennlige.
– Jeg håper vi nå kan være med på å sette en ny standard for å gjøre boreindustrien mer miljøvennlig, sier Stavø.
– Må slike støtteordninger til for at riggselskapene skal tenke på miljøet?
– Det skal ikke stikkes under en stol at dette er en viktig pådriver. Jeg tror disse riggene uansett ville blitt oppgradert med tiden, men det skjer raskere nå. Jeg håper NOx-fondet kan være med på å endre bransjen.
Nybygg
De fire riggene er nesten helt nye og ble satt i drift i 2016.
– Hvorfor ble de ikke bygget mest mulig utslippseffektive i utgangspunktet?
– Det har hele tiden vært intensjonen, og riggene er fra starten tilrettelagt for de tiltakene som nå gjennomføres. At det ikke ble gjort under byggingen, skyldes at det trengtes operasjonell erfaring, og dermed har vi nå flere konkrete tiltak for å spare energi. Samtidig er dette en stor investering, og støtteordningen er en viktig pådriver for at det lar seg gjennomføre, sier Stavø.
Tommy Johnsen legger til:
– Riggene er bygget på asiatiske verft med standardiserte løsninger. Samtidig ser man nye muligheter for effektivisering når de har vært i drift en stund, og man kan tilpasse riggene det området og klimaet de opererer i.
– Det fantes ikke nye prosjekter vi kunne få inntekter fra. Vi måtte leve på gamle kontrakter.
Høsten 2016 overtok Boye Christiansen (25) jobben som administrerende direktør for Scandinavian Fittings & Flanges (SFF) etter sin far Tore. Selskapet leverer rør og rørdeler til oljeindustrien, og har som mange andre blitt hardt rammet av krisen i næringen. Fra 2014 til 2015 ble inntektene nær halvert.
Fakta
Scandinavian Fittings & Flanges (SFF)
Etablert i 1991 av Tore Christiansen
Skandinavias største rørgrossist.
Leverer i all hovedsak til oljebransjen.
Har hovedkontor på Forus og kontor i Bergen.
Kontorer i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Canada, Australia og Sør-Korea.
110 ansatte, hvorav 60 i Norge
Christiansen-familien eier 46 prosent av aksjene. Italienske Galperti Group har vært med siden starten og har tilsvarende eierandel. Johan Fredrik Brandt og Karl Petter Aarthun eier fire prosent hver.
Tore Christiansen er også kjent som største eier i ishockeyklubben Stavanger Oilers
Midt i nedturen skulle generasjonsskiftet i familiebedriften gjennomføres. I 2017 hadde Boye for første gang ansvaret et fullt år.
– Egentlig tror jeg timingen var ganske bra. At det har vært mindre travelt, har gitt meg bedre tid til å sette meg inn i driften og hva som kan gjøres bedre, sier Christiansen til Sysla.
– Samtidig er det lærerikt å ha vært gjennom en nedtur. Det var like greit å ta det med en gang. Jeg kom ikke til dekket bord, men har lært meg å kjempe for og sette pris på hver ordre.
Reddet av utlandet
Foreløpige tall viser at omsetningen i fjor endte på 550 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent fra året før. Resultatet før skatt ble 15 millioner kroner.
– Målet har vært å gå i pluss og posisjonere oss for bedre tider. Jeg er stolt over at vi har klart det, det finnes nok av eksempler på bedrifter som har gått med underskudd.
SFF får kontrakt verdt 70-80 millioner med Rosenberg
Det er først og fremst det norske markedet som har trukket ned de siste årene. Hele fjorårets overskudd stammer fra virksomheten i utlandet. Spesielt har det gått bra i Sør-Korea, der flere norske plattformer og rigger er bygget de siste årene.
– Jeg er veldig glad for at vi har hatt flere bein å stå på i utlandet. Det er det som har reddet oss, sier Christiansen.
Den internasjonale satsingen startet i kjølvannet av den store oljekrisen på slutten av 90-tallet, da SFF gikk på en smell fordi selskapet var for avhengig av aktiviteten i Norge.
Store prosjekter i Norge
Etter flere tunge år går det nå mot en vesentlig forbedring.
– Bunnen ble nådd i fjor. Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sier Christiansen med et smil.
Spesielt på norsk sokkel er det ventet betydelig framgang i år. Bakgrunnen er økt aktivitet og flere store prosjekter på gang.
Før jul ble det levert utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel. Brorparten av kontraktene går til norske leverandører, og SFF satser på å slå kloa i noen av dem.
– Disse planene innebærer betydelige muligheter, og jeg regner med at det drypper litt på oss, sier Christiansen, som trekker fram Statoil-prosjektene Johan Castberg og Snorre som de to han har størst forhåpninger til.
En julegave verdt 19 milliarder
Som følge av nedturen de siste årene har om lag 20 medarbeidere forlatt SFF. Med lysere utsikter er det i år blitt ansatt fem nye på kontoret i Sandnes, men Christiansen varsler at det ikke vil bli en boom av nye stillinger.
– Vi kommer til å basere oss mer på innleie for å håndtere aktivitetstopper framover. Det er et av virkemidlene vi har for å unngå å havne i en ny kostnadsspiral.
Tore Christiansen er kjent for sitt engasjement i Stavanger Oilers. Foto: Lars Idar Waage.
Håper på dobling
Tore Christiansen er fortsatt styreleder og aktivt involvert i selskapet.
– De tre siste årene har vært horrible. Men vi har unngått å tape penger og har dermed beholdt en solid egenkapital på om lag 200 millioner kroner. 2018 har imidlertid begynt bra, og vi håper på en dobling av omsetningen i år, sier Tore Christiansen.
Les stor intervju med Tore Christiansen her
– Det var riktig tidspunkt for å la Boye ta over. Han har vokst opp i bedriften og har alle forutsetninger for å drive den. Han tilfører nye måter å tenke på, og forhåpentligvis kan han også gjøre noe med snittalderen på 47 år.
– Dette gjør at selskapet tar steget opp i en ny liga, sier administrerende direktør Atle Sonesen i VNG Norge.
Tirsdag overleverer han Plan for utbygging og drift (PUD) for Fenja-feltet til olje- og energiminister Terje Søviknes. Den største milepælen i det tyske selskapets 11 år lange historie på norsk sokkel er et faktum.
Fakta
VNG
Tysk selskap med hovedkontor i Leipzig
Etablert i Norge i 2006
Norsk hovedkontor i Stavanger
Fenja
Ligger i Norskehavet
Funnet i 2014
Inneholder om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter
VNG er operatør
Faroe Petroleum og Point Resources er partnere
Skal starte produksjonen i 2021
Sysla møter Sonesen i selskapets lokaler i Jåttåvågen i Stavanger mandag morgen, dagen før den høytidelige overrekkelsen på ministerens kontor i Oslo. I Jåttåvågen er stemningen forventningsfull. Utbyggingsplanene har akkurat ankommet fra trykkeriet, men fortsatt gjenstår de siste detaljene før alt er klart.
– Dette er historisk for hele konsernet. Det er den største olje- og gassinvesteringen selskapet har gjort gjort noen gang. Vi er stolte over å ha gjennomført det med en veldig stram tidsplan, sier Sonesen.
Trenger oljepris under 40 dollar
Funnene Pil og Bue feltet ble gjort i 2014 og fikk feltnavnet Fenja. Senere viste avgrensningsboringer at ressursene i området var om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter. Planen som nå leveres er basert på Pil-funnet. Bue og andre funn i nærheten innebærer en oppside og kan bli bygget ut senere.
I 2015 kom beslutningen om å gå videre med prosjektet, og i 2016 ble konseptet valgt: Feltet skulle bygges ut via Njord-plattformen. Tidligere i år kom konsekvensutredningen, der 75 interessenter fra fiskere til offentlige byråkrater har kommet med innspill og spørsmål.
Byggeplaner for over 100 milliarder før jul
Produksjonen skal etter planen begynne i 2021, og feltet har en estimert levetid på 16 år. De totale investeringene var først beregnet til tolv milliarder kroner, men har nå kommet godt ned på ti-tallet.
– Feltet er lønnsomt og gir god avkastning selv med oljepriser langt under 40 dollar fatet, sier Sonesen.
Oljenedtur
Utviklingen av feltet har skjedd parallelt med krisen som rammet norsk oljenæring hardt. Det første Pil-funnet ble offentliggjort omtrent akkurat da oljeprisen begynte sitt dype fall sommeren 2014.
Ifølge prosjektdirektør Erik Oppedal har nedkjølingen i oljebransjen vært en fordel for Fenja-utviklingen.
– Mindre kamp om arbeidskraften har gjort det lettere å få tak i dyktige folk. Samtidig har vi redusert kostnadene fordi prisene ble lavere, og det har vært mulig å gjennomføre raskere fordi det har vært mindre press på leverandørene, sier Oppedal.
fra 5000 til 100 sider
Rolf Håkon Holmboe, direktør med ansvar sikkerhet og kvalitet, har hatt det overordnede ansvaret for å samle trådene og sette sammen den endelige utbyggingsplanen. Det har vært en omfattende jobb.
– Vi har 15-20 medforfattere, som igjen har sine team bestående av flere personer. Alt må tilpasses og skrives i et språk alle forstår. Og siden det er første gang selskapet gjør dette, er det mye nytt for mange av oss, forteller Holmboe.
Han anslår at om lag 5000 sider utgjør grunnlaget for PUD-en.
– Disse er kortet ned til 100 sider i dokumentet vi sender inn. Det har vært veldig krevende.
Svenja Maria Schlöpke (t.v.) og Kevin Best har jobbet med grunnforholdene på Fenja.
Høy temperatur
Kevin Best vet hva Holmboe snakker om. Amerikaneren leder gruppen som har jobbet med grunnforholdene og reservoarene på Fenja-feltet. Etter flere års arbeid ble 550 sider kuttet ned til fire i utbyggingsplanen.
– Det har vært vanskelig å redusere så mye, og krevende å få med alle vesentlige detaljer. Vi har hatt mange ulike synspunkter på hvordan problemstillinger kan løses. Fenja er et unikt felt, og det finnes ingen fasit på hvordan det skal gjøres.
Små selskaper bak store funn
I tillegg skal representanter fra partnerselskapene ha et ord med i laget. Noen innspill er gode, mens andre gir mer diskusjon.
– Det har vært mange diskusjoner, og naturligvis noen øyeblikk med høy temperatur. Det er nesten som et ekteskap – det er nødvendig med noen kompromisser, sier Best.
Komplisert
Slik har det også vært for kommersiell sjef Jon Skurtveit. Fenja-feltet skal bygges ut med tilknytning til Statoil-feltet Njord, der VNG også er partner. Olje og gass fra Fenja skal sendes til Njord for prosessering, og motsatt vei skal det gå vann og gass til bruk i brønninjeksjon.
Det krever også ombygging på plattformen, en prosess som ble gjort enklere av at den uansett skulle i land på Stord for oppgradering.
Eierne av Njord skal imidlertid ha betaling for å være vert for Fenja. Statoil er operatør på Njord-feltet, men DEA er største eier med 50 prosent. I tillegg er Engie, Faroe og VNG partnere. Forhandlingene har Skurtveit hatt ansvaret for
– Prosessen er til en viss grad regulert av myndighetene gjennom tredjepartsforskriften, men det har likevel vært kompliserte samtaler. Det er mye man må bli enige om. Først i forrige uke var vi ferdige, sier Skurtveit.
Disse 550 sidene ble til 4 sider i utbyggingsplanen. Foto: Ola Myrset
Mye gjenstår
Selv om innlevering av utbyggingsplan markerer en viktig milepæl i prosjektets historie, blir det lite rom for å hvile på laurbærene.
På mange måter er det nå den virkelige jobben starter. Nå skal prosjektet bli virkelighet.
– Innlevering av utbyggingsplan kan nesten oppleves som en sjarmøretappe, men det er veldig mye som gjenstår. Vi er allerede i gang med neste fase, sier Atle Sonesen.
– For å trekke en parallell til fjellklatring: Vi er godt fornøyd med å ha kommet til basen, men det er først nå vi ser fjellet, sier han
De ansatte i Statoil hevder at Safe ikke lenger representerer medlemmene som jobber i oljeselskap godt nok, skriver NRK.
Ifølge de Statoil-ansatte NRK har pratet med, representerer Safe først og fremst interessene til de ansatte i leverandørindustrien, heller enn dem i oljeselskapene. De to har ofte ulike interesser, for eksempel når oljeselskapene må kutte i leverandørkostnader for å bevare egne ansatte.
Konflikten blusset særlig opp etter Safe-kongressen for noen uker siden. Der tapte de Statoil-ansattes kandidat kampen om nestledervervet og deretter trakk de Statoil-ansatte seg fra alle sentrale verv i Safe.
Statoil-klubben har satt ned et utvalg for å utrede alternativer til fortsatt medlemskap i Safe.
Hvis de Statoil-ansatte melder seg ut, mister Safe 2800 medlemmer, en tredel av medlemmene. Leder i Safe, Hilde-Marit Rysst er kjent med utvalget og sier at det vil være dramatisk å miste Statoil.
– Dette henger nok sammen med valget på kongressen, for det har ikke vært noe tema tidligere. Jeg skal selvfølgelig sjekke med Statoil-klubben en ekstra gang om det er noen saker vi ikke har svart godt nok på når det gjelder deres behov, sier Rysst til NRK.
– Nord-Norge står nå i sentrum for industriutbygging i Norge, og dette er starten på neste kapitel i den moderne historien om verdiskaping i Nord-Norge. Den nye gullkysten i Norge ligger i Finnmark og vi er utrolig stolte i dag, Kjell Giæver i en pressemelding tirsdag ettermiddag.
Han er leder for interesseorganisasjonen Petro Arctic, som jubler i kjølvannet av at Statoil la frem sine planer for Castberg-utbyggingen tirsdag morgen.
Både Aker Solutions og TechnipFMC stakk av med milliardkontrakter i prosjektet.
Vil produsere i over 30 år
Johan Castberg-feltet ligger nordvest i Barentshavet, midt mellom fastlandet og Bjørnøya, utenfor kysten av Hammerfest.
Det første funnet her ble gjort i april 2011, 1250 meter under havbunnen og på om lag 30 meters dyp. Feltet består av flere funn som strekker cirka syv kilometer totalt og inneholder mellom 450 –
650 millioner fat olje. Feltet har en forventet oppstart i 2022, og vil være i drift i over 30 år.
Petro Arctic-lederen er svært optimistisk.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord-Norge, flere hundre nye arbeidsplasser skapes gjennom utbygging og drift av feltet, og ikke minst mange muligheter for våre medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste år helt fram til 2050.
Krav om etablering i Nord-Norge
Statoil har besluttet at driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad, med permanent driftstøtte i Hammerfest.
Petro Arctic skriver at forsyningsbasen i Hammerfest vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 30-45 årsverk, og helikopterbasen rundt 12-15 årsverk.
Driftsorganisasjonen i Harstad og Hammerfest, som vil støtte offshoreorganisasjonen og videreutvikle feltet når det er i produksjon, forventer å gi en sysselsettingseffekt på 40-45 årsverk.
Det vil bli stilt krav om at vedlikeholds- og modifikasjonskontraktører som tildeles kontrakt for Johan Castberg, må etablere seg i Nord-Norge.
Til sammen skriver Petro Arctic at Castberg-prosjektet vil gi 500 årsverk til Nord-Norge.
Det 24.000 tonn tunge plattformdekket til gassplattforma Aasta Hansteen kom torsdag til Westcon i Ølen etter ein to månadar lang seiling frå Sør-Korea. Dekket blei frakta av tungtransportfartøyet «White Marlin».
I videoen frå Statoil i toppen av saka kan du sjå nøyaktig korleis dei den gigantiske konstruksjonen skal koplast saman med understellet,skriv Stord24.
Den første delen av operasjonen som no skal gjerast er at plattformdekket skal overførast til to andre fartøy før det blir frakta til Digernessundet ved Stord. I løpet av desember skal plattformdekket koplast saman med stålunderstellet som ligg og ventar i fjorden.
Aasta Hansteen er i følgje Statoil rekna som ein av dei største og mest komplekse industriprosjekta nokon gong. Det vil bli bygga heile 480 kilometer med røyrledningar, omtrent like langt som avstanden mellom Oslo og Bergen.
Plattforma er klar for tauing til Nordsjøen på vårparten 2018.
Statoil annonserte tirsdag morgen utbyggingsplanene for Johans Castberg-feltet, der Aker Solitions stakk av med storkontrakten på fire milliarder kroner.
Samme dag tildeler Statoil en stor kontrakt til FMC Kongsberg Subsea AS verdt snaue to milliarder kroner. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Kontrakten er for Snorre Expansion-prosjektet (SEP) på Snorre i en ny intensjonsavtale.
Flere runder med nedbemanning
I fjor ble FMC Kongsberg en del av det sammenslåtte Technip FMC, og selskapet har gjennomgått flere smertefulle nedbemanningsrunder de siste årene.
Nå skal FMC være med på den omfattende oppgraderingen Snorre-feltet i Nordsjøen skal gjennomgå som en del av Expansion-prosjektet.
Produsert siden 1992
Målet er å forlenge levetiden til oljefeltet, som har produsert helt siden 1992.
Kontrakten omfatter seks havbunnsrammer og havbunnsproduksjonsutstyr til totalt 24 brønner.
I sommer fikk TechnipFMC forlenget kontrakten med Statoils Visund Nord-utbygging i Nordsjøen.
