Norwater har jobbet med Fitjar Mekaniske Verksted i over åtte måneder om levering av et stort ferskvannsanlegg til den nye brønnbåten Hordagut, som skal leveres til oppdrettselskapet Hordalaks.
Tirsdag kunne selskapet i Høylandsbygg slippe jubelen løs da kontrakten var på plass.
– Dette var svært gledelig av flere grunner. Det bekrefter vår stadig sterkere posisjon innen brønnbåt, vi beholder FMV
som en regelmessig og god kunde og får en spennende ny kunde og relasjon i Hordalaks. Sist, men ikke minst, så får vi nødvendig og viktig påfyll i vår ordrebok, sier Bjørn Bjelland Mathisen, salgssjef i Norwater i en pressemelding onsdag.
Anlegget, som har kapasitet på 4,000m3/døgn, skal leveres i oktober 2019. Kontraktsverdi er partene tause om, men det er snakk om en av de største kontraktene til Norwater noensinne.
2017 ble et godt år for Norwater med en omsetning over kr 50 mill for andre år på rad og med driftsresultat på drøye 10 prosent.
Administrerende Direktør i Norwater AS, Per Einar Gjerding, er svært tilfreds.
– Vårt primære mål for 2017 var å bevise at 2016 ikke var et blaff og bekrefte stabil og lønnsom drift. Dette klarte vi med glans og har nå det nødvendige fundament for videre vekst, sier han.
Det er datterselskapet Calder Ltd som har fått kontrakt for levering av en såkalt MEG-pumpepakke til Nova-feltet.
Feltet ligger i Nordsjøen og er operert av Wintershall, mens kontrakten til Calder kommer fra Rosenberg WorleyParson AS.
– Økt konkurranseevne de siste årene
Pumpene skal konstrueres og monteres i Calders lokaler i Worcester før de leveres til verftet i Stavanger i løpet av første kvartal 2019.
– Det er flott å se at norske offshore-kontraktører har økt sin konkurranseevne betydelig de siste årene, og topside-modulen på Nova er et godt eksempel på dette, uttaler Calder-sjef Peter Elton i en melding.
Nova-feltet ble oppdaget i 2012 og ligger nordøst i Nordsjøen rundt 20 kilometer sørvest for Gjøa-plattformen, og cirka 120 kilometer nordvest for Bergen.
England-Vestfold-samarbeid
Nova-feltet er en subsea-tilknytning til Gjøa-feltet, som opereres av Neptune Energy.
I meldingen skriver Calder at tildelingen er et resultat av samarbeid mellom PG Flow Solutions sine avdelinger i Sande i Vestfold og Worcester i England.
– Ja, det ser bra ut. Vi vert stadig kontakta av reiarar som vil byggje båtar hos oss.
Det seier verftsdirektør Jarle Gunnarstein til Nett.no på telefon frå Gdansk.
Der er Gunnarstein for å sjå eit av skroga vel avgarde mot Larsnes.
Pågangen er så stor at dei må seie nei til oppdrag.
Utvidar kaia med 50 meter
I fjor kom omsetninga ved verftet opp i knapt ein halv milliard kroner, og resultatet før skatt enda på 18,8 millionar.
– Marginane kunne gjerne kunne vore høgare, men det er trass alt ikkje så verst når ein ser på ein del ande verft, seier Gunnarstein.
Ved verftet er det nyleg tatt i bruk ein ny stor hall. No skal kaia forlengast med rundt 50 meter.
– I tillegg arbeider vi med reguleringsplanen, slik at vi kan få byggje ei tørrdokk på 120 x 23 meter.
Brønnbåtreiarlaget Rostein er hovudaksjonær ved verftet, med 68,75 prosent av aksjane, og har brukt verftet for bygging av sin nye brønnbåtflåte.
Men sju-åtte av båtane til Rostein er så store at verftet ikkje kan ta dei på land for reperasjonar og vedlikehald.
– Med ny dokk kan vi serve heile Rostein-flåten, i tillegg til andre båtar. Men ny kai kjem først, seier Gunnarstein.
– Lukkeleg som liten
Ved verftet arbeider det i dag rundt 55 fast tilsette, men under dei mest hektiske periodane i fjor var ein oppe i rundt 190 i produksjonen.
Gunnarstein seier at det ikkje er store planar om å ha fleire eigne tilsette.
– Nei, vi kjem nok til å liggje omlag der vi i er i dag.
– Det er noko som heiter lukkeleg som liten, seier 60-åringen.
Fiske- og brønnbåtar
I fjor leverte verftet brønnbåten Ro West til Rostein og den kombinerte snurparen/snurrevadaren Sander Andre til Mirsel.
Hittil i år har verftet levert snurrevadbåten Gunnar K til Kristoffersen i Myre, samt brønnbåten Ro Fortune til Rostein.
I oktober/november skal snurparen/snurrevadaren Hovden Viking leverast til Hovden Senior, medan på slutten av året skal snurparen/snurrevadaren Nordhavet leverast til Arvesen.
– Det går klart mest på fiskebåtar. Det er dette vi har spesialisert oss på, og det har vist seg å vere rett, seier Gunnarstein.
Arbeid i to år
Verftet har også flagga ein kontrakt om ein pelagisk trålar til Shetland-reiarlaget Zephyr Fishing Company, men har meir på gang.
– Slik det ser ut til no, har vi fylt ordreboka med nybygg fram til våren/sommaren 2020, seier Gunnarstein.
Han eig sjølv 5,63 prosent av selskapet, og er største aksjonær etter Rostein.
Totalt er det 14 aksjonærar, der Karim Longva og Tatjana Longva er tredje og fjerde størst med 4,06 prosent av aksjane.
Aksjonærane kan for fjoråret dele eit utbyte på 1,5 millionar kroner.
Onsdag melder Oljedirektoratet at Equinor har fått boreløyve for brønnene 35/10-4 S, 35/10-4 A og 35/10-4 B.
Brønnene skal bores fra boreinnretningen Deepsea Bergen, om lag syv kilometer sørvest for Vega Sør-feltet.
Equinor Energy er operatør med en del på 60 prosent, og rettshaver Wellesley Petroleum har en del på 40 prosent.
Wellesley Petroleum har fått boreløyve for brønn 35/11-21 S, som skal bores fra boreinnretningen Transocean Arctic.
Wellesley Petroleum er operatør med en del på 60 prosent, og rettshaver Petoro har en del på 40 prosent.
Brønnen blir boret 1,5 kilometer sørvest for funnbrønnen 35/12-2 (Grosbeak).
En drosje kjører inn, en arbeider tar med seg sportsbagene sine og et helikopter tar av.
På heliporten på Flesland har få tid til å stoppe opp og snakke med streikevaktene. Likevel er de ved godt mot, de Archer-ansatte Stig Hauken (60) og Øyvind Tvedt (50) som sitter i et hjørne med refleksgule streikevester. Streiken har nå vart en uke, og ble trappet opp natt til mandag.
– Vi har det bra. Vi kan streike helt til vi får gjennomslag for våre krav, sier Tvedt.
Les også: Rederiforbundet vurderer lockout for å få slutt på streiken
Lønn og pensjon i fokus. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
– Angrep på tariffavtalen
Teknisk sett er ikke Tvedt og Hauken selv tatt ut i streik, men som henholdsvis vara og styremedlem i klubben Safe i Archer, er de streikevakter inntil arbeidere som er tatt ut kommer seg tilbake til land.
Bordet deres er dekket med flygeblader og deres hellige gral, tariffavtalen, som Hauken tar opp og resiterer når nysgjerrige kolleger kommer bort.
– Vi streiker nå fordi dette er et angrep på tariffavtalen, på avtaler som vi har jobbet oss frem til over lang tid, sier Hauken.
Ifølge fagforeningen er stridens kjerne at de føler at gavepensjonsordningen er truet. Ifølge dagens tariffavtale skal ansatte over 50 år få et tillegg i pensjonen sin på 96 883 kroner, som er grunnbeløpet i folketrygden (1 G). Ifølge fagforeningen vil Rederiforbundet ikke lenger forlenge denne avtalen. Effekten av det er at om man bytter jobb, mister man dette tillegget.
– Dersom de tar gavepensjonsordningen nå, er det andre elementer i tariffavtalen som står for tur neste gang, frykter Hauken.
Les også: Alt du trenger å vite om streiken
Heliporten på Flesland. Foto: Adrian Nyhammer Olsen / Sysla
Lønn også tema
Arbeidsgiverforbundet Rederiforbundet mener på sin side at fagforeningen har stilt med urimelige lønnskrav.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, har forhandlingsleder Jakob Korsgaard tidligere sagt.
Norges Rederiforbund og Industri Energi ble enige om en lønnsøkning på 20.000 kroner på årslønnssats, og 2,8 prosent økning for individuelt avlønnede. Dette tok Safe til uravstemning, hvor tilbudet ble nedstemt. Meklingen som fulgte førte ikke til enighet.
Det er fortsatt ingen kontakt mellom partene, sier første nestleder i Safe Roy Aleksandersen.
Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
Ifølge rapporten for andre kvartal har nettoverdiene i det Kjell Inge Røkke-kontrollerte industrikonsernet Aker steget fra 34,6 prosent til 57,1 milliarder kroner.
Det er ny rekord.
1,3 milliarder utbytte
Verdiene fortsetter altså å vokse etter at Aker steg 600 millioner kroner i årets første kvartal.
Aker-sjef Øyvind Eriksen uttaler i en melding at konsernet betalte 1,3 milliarder i løpet av andre kvartal.
– I andre kvartal skapte Aker verdier for 16 milliarder kroner. 14,7 milliarder kroner ble lagt til i vår nettoverdi og 1,3 milliarder ble betalt i utbytte til våre aksjonærer. Det er vanskelig å finne et kvartal med bedre prestasjoner i Akers 177 år lange industrielle historie, skriver Eriksen i meldingen.
Aker BP tar mye av æren
Rekordresultatet skyldes først og fremst oppgangen i oljeselskapet Aker BP. Her eier Aker 40 prosent.
Eriksen legger til at han også er fornøyd med at alle selskapene i konsernets industrielle portefølje bidrar positivt i kvartalet.
Ifølge DN har aksjekursen til Aker steget til stadig høyere rekordnivåer i år. Nå er Aker priset til rundt 46 milliarder kroner på Oslo Børs.
Det er fantastisk. Du kan trygt si at det er mye kjekkere å lede bedriften nå enn det har vært de siste årene.
Inge Brigt Aarbakke kan endelig smile igjen etter noen brutale år.
Røde tall
Som mange andre ble Aarbakke AS hardt rammet av oljekrisen. Etter toppåret 2014, da omsetningen endte på drøyt 800 millioner kroner, har inntektene falt hvert år. I fjor stoppet de på 421 millioner kroner. Det viser 2017-regnskapet, som akkurat er ferdig behandlet av selskapets styre.
Fakta
Aarbakke AS
Driver med: Dreier, freser og sveiser utstyr som brukes av oljebransjen på havbunnen eller nede i brønnene.
Ligger på Bryne.
280 ansatte.
Forløperen ble etablert som hesteskofabrikk av Inge Brigt Aarbakkes bestefar i 1918. Dagens virksomhet ble etablert i 1981.
Eiere: Inge Brigt Aarbakke (50 prosent) og HitecVision-selskapet Breimyra Invest.
Samtidig har det blitt røde tall på bunnlinjen. De to siste årene er det bokført et samlet underskudd før skatt på drøyt 29 millioner kroner.
– Det har vært noen steintøffe år. Vi er ikke fornøyd med underskudd, men har hatt kontroll på situasjonen, sier Aarbakke til Sysla.
På få år ble egenkapitalen mer enn halvert, fra nær 100 millioner kroner i 2013 til 44 millioner i fjor.
Ansetter
Nedturen gjorde at mange medarbeidere måtte gå. Antallet fast ansatte gikk fra 315 til 263 da bunnen ble nådd. I tillegg kom innleid personale som ikke fikk bli værende.
– Man føler jo et ansvar. Butikken skal drives sunt, og samtidig skal de ansatte tas vare på. Vi snudde alle steiner for å spare penger, men til slutt var det ingen vei utenom nedbemanning. Det er ikke kjekt å si opp og permittere folk som har jobbet her lenge og er flinke, sier han.
Venter vekst i oljeservice for første gang siden 2014
Men nå blir det ikke mer nedbemanning.
– Nei, nå handler det om hvem vi kan få inn, sier Aarbakke.
Doblet ordreboken
Allerede har drøyt 20 nye medarbeidere kommet inn dørene i år, og etter planene skal ytterligere 10-15 ansettes framover. For nå har situasjonen snudd for bedriften som leverer brønn- og havbunnsutstyr til oljenæringen.
Allerede i fjor sommer begynte hjulene å gå litt raskere, og i år har trenden fortsatt. Inntektene i årets første halvår var på 278 millioner kroner, 70 millioner mer enn samme periode i fjor, og på bunnlinjen ble det 15 millioner i pluss.
Aarbakke kjøpte farens bedrift. Dagen etter la han den ned
– I andre halvår blir overskuddet enda større. Vi komme til å tjene inn det tapte fra de siste årene og vel så det, sier Aarbakke, som anslår en samlet omsetning på 550 millioner kroner i år – 30 prosent høyere enn i fjor.
Siden i fjor sommer er ordreboken doblet, fra om lag 100 til 200 millioner kroner. Det meste kommer fra oppdrag på store Equinor-prosjekter, som Snorre og Johan Sverdrup.
Ser mot utlandet
Mange oljebedrifter har etablert seg i nye markeder i løpet av krisen, for å ha flere bein å stå på. For Aarbakke er ikke det aktuelt.
– Vi holder oss til den bransjen vi kan. Vi satser heller internasjonalt enn å prøve å få innpass i nye bransjer.
Allerede kommer om lag 50 prosent av inntektene fra utlandet. USA, Russland og EU-landene er spesielt viktige markeder.
– Trolig blir det enda større satsing i utlandet framover, sier Aarbakke.
Han eier i dag halve virksomheten selv, mens oppkjøpsfondet HitecVision siden 2006 har eid resten. Den fordelingen er Inge Brigt Aarbakke fornøyd med.
– Hitec har vært en veldig god eier gjennom denne vanskelige perioden. Så får vi si hvordan eierstrukturen blir i framtiden, sier han, vel vitende om at Stavanger-selskapet allerede har vært med lenger enn de fem til syv årene det vanligvis har som perspektiv på sine investeringer.
Aarbakke AS
Infogram
Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er alt på plass på feltet i Nordsjøen, eller på vei dit.
Fredag forlot de to gigantmodulene Stavanger, fakkelmodulen dro fra Sandnes søndag, og tirsdag morgen ble boligmodulen slept ut Gandsfjorden fra Sandnes.
Turen ut til feltet tar 1-2 dager. Så skal plattformen settes sammen.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore, sa pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor før helgen.
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
