Det 18,7 meter lange og mer enn 50 tonn tunge fartøyet har skapt frustrasjon og irritasjon der det har ligget ved Bruarøy i Sund kommune. Båten mistet motorkraften og drev på land natt til 1. mars 2015. Havariet skjedde i et forrykende uvær der mannskapet om bord ble berget.
Foto: Torstein Saksvik
Festet vaier i skroget
– For å være sikre på at vi skulle klare å løsne rustholken fra skjæret, leide vi inn hollandske Habolift 9 som likevel var i området og som hadde gjort en del arbeid på CCB. Dette er en kran som tar 1000 tonn, sier Hjorteseth, som selv er på sjøen for å følge med når slepet går under Sotrabroen søndag ettermiddag, til Bergens Tidende
Han sier at man fikk tredd vaier gjennom baugpropell og ved aksling før hevingen startet.
Under broen
– Operasjonen gikk helt etter planen. Nå henger båten i vaierne. Den må nok senkes når kranen skal under Sotrabroen, sier Hjorteseth.
– Og nå blir det å sette den gamle slepebåten i stand for nye oppdrag?
– Nei, denne båten vil jeg ikke se mer. Den har gjort sitt på havet og skal hugges opp.
Arbeidet med hevingen startet 7 søndag morgen. Søndag ettermiddag skal rustholken løftes i land på Hanøytangen.
– Jeg har hatt vel en halv million i utgifter på denne operasjonen. Nå håper jeg at Sund kommune og eventuelt andre vil være med på et spleiselag, sier Hjorteseth.
Johan Sverdrup er prosjektet som har skapt lys i mørket under oljekrisen de siste årene. Totalt skal Equinor, tidligere Statoil, og partnerne investere 88 milliarder kroner i prosjektets første fase.
Test betaversjonen av Sysla nye tjeneste “Riggdata” her.
Blant de største enkeltpostene er boringen av produksjonsbrønnene på feltet. Arbeidet startet i mars 2016 og ble avsluttet før jul i fjor. Gjennomføringen gikk bedre enn ventet.
– Det er en av de mest effektive borekampanjene vi har levert, sier Jakup Øregaard, boresjef for Sverdrup-prosjektet.
Halvert tidsbruk
Opprinnelig var det budsjettert med at boringen skulle koste drøyt 18 milliarder kroner, men nå ser summen ut til å ende på drøyt 11,5 milliarder. Det tilsvarer en besparelse på 6,5 milliarder kroner, eller drøyt 35 prosent.
Samtidig ble det boret flere brønner enn planlagt. I utbyggingsplanen ble det anslått 13 brønner i forboringskampanjen, men tallet endte til slutt på 23. Det inkluderer seks letebrønner.
Snart har 2400 personer sine arbeidsplass på Sverdrup-feltet
Opprinnelig var det ventet at hver brønn ville ta mellom 50 og 60 dager, men snittet ble 33 dager per brønn.
– Gapene sammenlignet med de opprinnelige tallene er store. Da beregningene ble gjort for fire-fem år siden, var imidlertid situasjonen slik. Hele industrien har bedret seg i denne perioden, sier Øregaard.
Kostnadskutt og effektivisering gjennom oljekrisen har gjort at mange bedrifter får mer ut av pengene i dag enn da industrien var på sitt heteste i 2014. Ifølge tall fra Eqionor reduserte selskapet som helhet borekostnadene med ti prosent fra 2016 til 2018.
Samtidig har flere advart om at mange leverandører har blitt skviset på veien mot lavere kostnader. Blant andre har Rederiforbundet vært tydelig på at det mener riggratene ikke er bærekraftige.
Simen Lieungh om bord på Deepsea Atlantic i 2012. Foto: Jon Ingemundsen
– Tjente bra med penger
Det er Odfjell Drilling som har boret brønnene på Johan Sverdrup med riggen Deepsea Atlantic.
– Vi ønsker å ha langsiktige partnere, og får å få det må vi ha kontrakter alle kan leve med. Det har alltid vært vårt mål. Samtidig må vi følge trendene i industrien, sier Øregaard.
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh er enig.
– Det var ikke lave rater som gjorde at dette ble billigere, sier Lieungh.
Han legger likevel ikke skjul på at Sverdrup-kontrakten, som ble signert sommeren 2015, ga langt dårligere betalt enn tilsvarende avtale ville gjort noen år tidligere.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Ifølge Lieungh lå leieprisen for Deepsea Atlantic på drøyt 300.000 dollar per døgn. På riggens forrige kontrakt var prisen over 500.000 dollar. Denne reduksjonen lå imidlertid allerede i budsjettet og var dermed ikke årsaken til at boringen ble billigere.
– Vi tjente bra med penger på denne kontrakten. Også vi har kuttet kostnadene kraftig de siste årene, og dermed trengs lavere rater for å gå i pluss. Men selvfølgelig kunne vi alltid ønske å tjene mer, sier Lieungh.
Henriette Strøm og Jakub Øregaard. Foto: Ola Myrset
Nytt samarbeid
Både han og Jakup Øregaard gir samarbeidet mellom Equinor, Odfjell Drilling og serviceselskapet Baker Hughes mye av æren for suksessen.
– Vi testet en ny måte å jobbe på, en integrert kontrakt. Istedenfor å fortelle leverandørene hva som skulle gjøres, jobbet vi sammen for å finne ut hvordan oppgavene best kunne løses. Dette var et av de første prosjektene der vi prøvde en slik modell, og det fungerte veldig godt, sier Øregaard.
– Vi fjernet unødvendige aktiviteter og fikk utnyttet riggen til fulle. Dette fikk vi til sammen, alene ville ingen av selskapene klart det. Jeg tror dette er framtidens måte å jobbe på, mener Lieungh.
Sparte 300 millioner på flytting
Boreingeniør Henriette Strøm deltok i et av teamene som jobbet med borekampanjen. Et enkelt grep fra gruppen gjorde at selskapet sparte 300 millioner kroner.
– Vi skulle plassere en havbunnsramme for å bore. Forholdene var imidlertid utfordrende, og vi så at brønnene derfor ville bli vanskelige. Gjennom nye beregninger så vi at det ville bli enklere om vi flyttet rammen to kilometer. Det var årsaken til den store besparelsen. Det var veldig spennende å være med på, sier Strøm.
Når oljemessen ONS åpner dørene på Tjensvoll i Stavanger mandag 27. august, er en ting sikkert: Ingen vil klare å få med seg alle de 550 foredragene som er satt opp over tre dager.
– I år har vi tatt programmet vårt til et nytt nivå. Vi skal ha så mye bra å velge i at folk skal være veldig fornøyde med alt de får med seg – og litt sure for alt de går glipp av, sier ONS-general Leif Johan Sevland til Stavanger Aftenblad.
Kronprins Haakon kommer. Statsminister Erna Solberg kommer Og alle de store oljeselskapene kommer – 26 stykker av dem, både med toppsjefer og utstillinger. Sevland er ikke kjent for å velge den minste trommen når han skal snakke om ONS, og går for den største også i år.
– Før var ONS (Offshore Northern Seas, red. anm.) knyttet til aktiviteten i Nordsjøen. Men nå handler arrangementet om verden. Verden kommer hit. Dette er et globalt energievenement, sier han.
Dette mener Sevland de merker også når de kontakter oljeselskapene.
– Konsernledelsen prioriterer å komme hit. Det skjer også fordi Norge er et spennende marked, sammen med Brasil blant de mest aktive i hele verden.
Nanoteknologi og flyktningekrise
Så programdirektør Ingvild Meland har jobbet bredt. Tekniske direktører har fått plukket ut de viktigste utfordringene som skal løftes fram. Ingen overraskelse – mye handler om digitalisering.
Og så kommer Josephine Goube fra Techfugees, som har en teknologisk innfallsvinkel til hvordan flyktningekrisen kan bli litt mindre kritisk. Også Maria Strømme, professor i nanoteknologi fra Uppsala, kommer – sammen med en rekke andre. Og langt fra alt handler om olje.
– Vi har 110 foredrag om fornybar energi. Hvor ellers i Norge får du det? Jeg mener vi nå har lagt debatten om fossil energi mot fornybar energi bak oss. Vi snakker nå om ett energisystem. Men det betyr ikke at vi er redd for å utfordre. Vi vil ha polariserte debatter på ONS, sier Meland.
Oljepris på vei tilbake
En stigende oljepris hjelper på humøret. ONS-general Sevland vil beskrive situasjonen som preget av entusiasme.
– Vi får telefoner fra hvor det måtte være. Noen ringer bare for å si at de ser fram til ONS. Jeg regner med at utstillingen vil bli omtrent som for to år siden noe som betyr at årets messe blir en av de største i historien. Og selv om fornybar energi er en naturlig del av årets messe, har vi altså ikke glemt oljebransjen og norsk sokkel. Vi vet hvor vi kommer av – det er vårt DNA. Så har vi det andre i tillegg, sier Sevland.
Saga Fjordbase i Florø har fått en rammeavtale med Wintershall Norge. Selskapet skal levere basetjenester til produksjonsboringen på feltene Nova og Vega, samt eventuell leteboring i området.
Avtalen har en verdi på om lag 30 millioner kroner.
– Dette er svært gledelig, og det betyr veldig mye for oss. Wintershall skal bore flere brønner over lang tid og det at Saga Fjordbase og Florø blir valgt gir nye arbeidsplasser, uttaler administrerende direktør Geir Johannessen i en pressemelding.
Ni brønner
Ifølge markedsansvarlig Beate Grønnevik er det vanskelig å slå fast hvor mange nyansettelser det vil bli.
– Men de neste ukene starter 4 nye personer og vi ser at vi vil få behov for flere, sier Grønnevik til Sysla
Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel
Wintershall skal bore tre produksjonsbrønner på Vega og seks på Nova.
I midten av mai ble utbyggingsplanen for Nova-feltet levert.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalta heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Kinesiske utslipp kan øke kraftig: Ifølge Unearthed og Financial Times har Kinas energibehov og dermed også klimautslipp økt kraftig i løpet av årets tre første måneder. Analytikere spår nå at utslippene kan øke med minst 5 prosent i løpet av 2018. Det vil i så fall være dramatisk. Kina står for en snau tredel av de globale klimagassutslippene, og halvparten av verdens kullforbruk.
Dette er et resultat av gunstige kreditter og lån for å stimulere kinesisk tungindustri. Det har fått etterspørselen etter kull, olje og gass opp, først og fremst i kraftsektoren. Kina har satset tungt på fornybart også, men bare nok til å håndtere en 3 prosent vekst i etterspørsel i året. All vekst utover det må dermed dekkes av fossilkraft.
Hvor dramatisk er dette? Det er mer usikkert. Kinesiske banker låner etter alt å dømme ut penger mindre aggressivt nå. Dermed kan det vi ser være etterdønninger av en investeringsbølge som nå er forbi. Samtidig spår Kinas egne toppanalytikere fortsatt sterk økonomisk vekst. Det tolker Unearthed som et signal om de ikke har planer om å stramme inn kreditten. På den annen side igjen: Tidligere erfaringer viser at det er risikosport å spå om kinesiske utslipp bare noen få måneder inn i året.
EU-kommisjonen snur om palmeolje: Denne uken ble det forhandlet om revisjonen av fornybardirektivet, som skal fastsette reglene for EUs fornybarsatsing frem mot 2030. Blant stridspunktene er bruk av palmeolje til biodrivstoff, som har klare paralleller til debatten i Norge: Parlamentet har foreslått at drivstoff utvunnet fra palmeolje ikke skal kunne telles som biodrivstoff. Noe som er blitt omtalt som et forslag om å forby palmeoljedrivstoff. EU-rådet – som representerer medlemslandene – har vært mot et slikt tiltak. Kommisjonen har tilsynelatende helt mot parlamentets holdning. De har i alle fall stilt seg avvisende til Malaysia, som truet med å trekke et slikt tiltak inn for WTO. Nå kan det imidlertid se ut som om kommisjonen har snudd. Da kan det bli fritt fram for at palmeoljedrivstoff kan telles som biodrivstoff likevel. Det kan få konsekvenser for verdens regnskoger.
Euractiv.com har hatt en liveblogg fra forhandlingene. Den gir god oversikt over de viktigste stridsspørsmålene og hvor de ulike partene står. For mer om EU-kommisjonens snuoperasjon, søk på «palm oil». Forhandlingene endte ikke med noe klart avtaleutkast, til det sto parlamentet og rådet for langt fra hverandre. Kommisjonen har meislet ut to kompromissforslag, og det er håp om videre bevegelse når forhandlingene gjenopptas i juni.
Disse EU-forhandlingene handler blant annet om andelen fornybar kraft og dermed om å venne EU-land av fossilt. Og apropos det: Denne uken skulle etter planen åpningsmøtet for Tysklands kullkommisjon holdes. Denne har blant annet som mandat å legge opp en plan for utfasing av kull. Møtet ble imidlertid avlyst med kun et par timers varsel – for tredje gang. Siden planene om den bredt sammensatte kommisjonen ble lansert har forberedelsene vært preget av uenighet og krangling. Om alt fra hva den skulle hete til hvem som skulle lede den. Det er uklart når kommisjonen vil gjøre et nytt forsøk på å starte opp. Etter planen – som er uendret tross startvanskene – skal kommisjonen levere en foreløpig rapport alt i oktober. Sluttrapporten skal fremlegges innen årets utgang.
Demonstranter protesterer mot Trans Mountain Pipeline i Vancouver, Canada. Foto: William Chencba
Trudeau kjøper oljerør: Canadas statsminister Justin Trudeau gikk høyt ut med sine planer for miljø- og klimapolitikk da han ble valgt i 2015. Nå må han muligens tone ned den grønne retorikken et par hakk: Regjeringen hans kjøper nå en omstridt oljerørledning fra Alberta til Vancouver, melder New York Times.
Det har vært frem og tilbake i årevis for ulike rørprosjekter for å knytte Albertas oljesand til verdensmarkedet. Mange husker nok bråket rundt Keystone XL-prosjektet som skulle knytte den samme oljesanden til det amerikanske markedet.
Trans Mountain Pipeline, som striden står om nå, skal ende i en forstad til Vancouver på vestkysten. Det dreier seg egentlig om en oppgradering av en eksisterende rørledning. Det nye prosjektet skal nesten tredoble kapasiteten, fra 300.000 fat i døgnet til 890.000.
Trudeau og regjeringen vil nå bla opp 4,5 milliarder kanadiske dollar (28,6 milliarder NOK) for å sikre at prosjektet realiseres. Totalt vil det koste 7,4 milliarder kanadiske dollar (47 milliarder kroner) å fullføre rørledningen.
Ikke overraskende får oppkjøpet motstand fra miljøbevegelsen og støtte fra oljebransjen. Blant urbefolkningen er holdningene delte. Mens enkelte grupper går hardt ut mot planene, er andre mer lunkne. Minst én av de 43 berørte stammene vurderer til og med å kjøpe seg inn i prosjektet.
Nye krav på generalforsamlingene: 2017 ble året da mange selskaper ble tvunget av aksjonærene på generalforsamlingene til å analysere og praktisere åpenhet om egen klimarisiko. Ifølge Ceres går aksjonærene lengre i 2018. Nå holder det ikke bare å skrive rapporter om risikoen. Nå vil aksjonærene ha konkrete «transisjonsplaner» bort fra fossilt. Oljeselskapet Chevron er blant dem som nå forklare aksjonærene sine hvordan de skal bevege seg bort fra fossil utvinning.
Et viktig spørsmål er da om selskapene faktisk leverer det de skal, når aksjonærene pålegger dem slik rapportering. CarbonTracker har gått gjennom de åtte største oljeselskapenes egne analyser av klimarisiko, og gitt resultatet ut i en ny rapport (krever innlogging, men gratis nedlasting). Herunder Equinor, eller Statoil som de fortsatt heter i rapporten. Mens Equinor scorer midt på treet, kommer Total, Shell og ENI bedre ut. Chevron pendler fra best til dårligst, mens BP, Conoco Phillips og Exxon Mobil imponerer minst. Et fellestrekk ser ut til å være at de ikke helt begriper konsekvensene for egen virksomhet dersom verden faktisk skulle nå Paris-målene. Dermed dropper de også å planlegge for en slik eventualitet. Det er neppe i aksjonærenes interesse, skriver CarbonTracker.
Apropos klimarisiko: Seks britiske pensjonsfond får kritikk fra parlamentsmedlememmer for å være i overkant avslappede i sin håndtering av klimarisiko. I den forstand at de knapt tar stilling til det. Det er Underhusets miljørevisjonskomité som har gått gjennom de 25 største britiske pensjonsfondenes strategi for håndtering av klimarisiko. Komiteen finner da altså at seks av dem ikke har noen strategi overhodet.
EU kan forby engangsplast: EU vil forby sugerør, rørepinner, engangsbestikk og andre plastprodukter ment for engangsbruk. Et slikt tiltak vil kunne spare forbrukere for 6,5 milliarder euro (62 milliarder kroner) spare klimaet for 3,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og hindre miljøødeleggelser som ville kostet 22 milliarder euro (210 milliarder kroner) frem mot 2030, melder BBC.
Det kan være dårlig nytt for olje- og gassbransjen. IEA har tidligere spådd at økt etterspørsel fra petrokjemisk industri vil kompensere for sviktende etterspørsel etter fossilt brensel. En tilsvarende forestilling har fått flere oljeselskaper til å investere i petrokjemi og plast. Saudi Aramco har for eksempel – og bare så langt i år – forpliktet seg til investeringer på minst 19 milliarder dollar i petrokjemisk industri i avtaler med Total, Honeywell og TechnipFMC. Plast er selvsagt mer enn bare sugerør og rørepinner. Men selv et såpass begrenset forbud kan få konsekvenser hvis nok land innfører dem. BPs sjeføkonom Spencer Dale anslår at denne typen forbud har potensial til å senke etterspørselen etter råolje med opp mot to millioner fat per dag i 2040.
Kommisjonens forslag må gjennom både EU-parlamentet og innom EU-rådet. Kommisjonen ber imidlertid de andre organene om å prioritere saken så forslaget vedtas innen EU-parlamentsvalgene i mai neste år.
Da den fellesnordiske systemprisen til slutt havnet på 33,46 €/MWh for mai måned, ble den
notert som høyeste mai-pris på fem år – på tross av kraftig snøsmelting og flom flere steder i
landet. Siden denne perioden hadde minimalt med nedbør og svært lite vindkraft, falt ikke
prisen så lavt som den ofte gjør i løpet av snøsmeltingsperioden.
Sammenlikner vi prisen med snittet for maiprisene de siste fem år, havnet 2018 hele 22
prosent høyere. Men om vi i stedet sammenlikner med den siste tiårsperioden, så ble prisen
derimot nærmere gjennomsnittet.
Priskommentaren fra april: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Kraftig press på spotprisen
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
De rekordvarme maidagene sørget for at snøsmeltingen ble intens og kortvarig. Derfor ble det også bare et kortvarig prisfall i Norden under årets vårflom. Det skjedde i uke 19, da
snøsmeltingen og flommen var på sitt kraftigste, noe som resulterte i kraftig press på spotprisen i Norden. Men, det ble med denne ene uka.
Nå som flomtoppen er tilbakelagt og prisene i Europa ligger høyere, er prisene nå tilbake der
de var før snøsmeltingen.
Priskommentaren fra mars: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Nye værrekorder
Når vi sier rekordvarme, mener vi det bokstavelig: På Østlandet måtte forrige rekord fra mai 1947 vike, og måneden ble dermed den varmeste mai som noen gang er registrert siden
Meteorologisk Institutt startet målingene sine i 1937.
Samtidig har det – kanskje ikke overraskende i høytrykksperioden – vært nesten totalt fravær av nedbør, og meteorologene beregner at det i perioder fordampet mer fra snø og vann enn det kom av regn – kall det gjerne en «negativ nedbør». De høye temperaturene har naturlig nok også dempet forbruket av strøm til oppvarming.
Vannmagasinene i Norden har høyere nivåer enn normalt for årstiden, men beregninger viser at snømengden er mye lavere enn normalt. I sum blir det altså mindre tilgjengelige
vannressurser i Norden neste vinter, slik det ser ut nå.
Priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Markedene går så det griner
Ser vi ut i verden, noterer vi oss at gode tall fra økonomien på flere kontinenter gir press på
råvareprisene. Bare i Kina økte strømforbruket med over ni prosent det siste kvartalet. I løpet av det siste kvartalet har økningen i forbruket vært på hele 200 TWh. Dette tilsvarer halvparten av all strøm vi bruker i Norden på et helt år!
Selv om Kina er verdensmestre til å bygge fornybar kraftproduksjon, så er en vesentlig del av
kraftproduksjonen fremdeles basert på kullkraft. Samtidig ser vi at flere andre land i Asia også har kraftig vekst, og dermed også bruker masse kull. I sum har dette skapt et betydelig press på kullprisen, som har doblet seg på to år.
Priskommentaren fra januar: Tung snø tynger strømprisene
Avgift på kull-utslipp doblet på et halvt år
Det internasjonale kullprisen er viktig for prissettingen av nordisk kraft, siden både import og eksport av kraft fra Norden konkurrer med europeiske kullkraftverk. I Europa må kullkraft-produsenter også kjøpe utslippstillatelser, og dette er verdipapirer som også har hatt en kraftig oppgang de siste månedene.
Prisen for å slippe ut ett tonn CO2 har doblet seg fra 8 €/tonn i januar, til 16 €/tonn i dag.
Dette gjør det dyrere å produsere kullkraft, noe som prises rett inn i de europeiske kraftprisene.
Mol Norge har søkt om å få bore letebrønnen Oppdal/Driva, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
Brønnen ligger sør i Nordsjøen, om lag 45 kilometer øst for Ekofisk-feltet.
Det er riggen Rowan Viking som skal bore brønnen. Den oppjekkbare riggen har 182 meter lange ben og kan bore på havdyp inntil 132 meter.
Ungarsk gigant
Norsea-gruppens base i Dusavik i Stavanger skal stå for forsyningstjenester.
Oljeselskapet MOL er blant Ungarns største bedrifter. Selskapet har drevet med olje- og gassutvinning i over 75 år og har virksomhet i 40 land.
Les mer om MOL her: Ungarsk oljeselskap etablerer seg på norsk sokkel
– Nå utsettes forskriftsendringen som vil kunne gjøre det mulig for Color Line å gå over til internasjonale NIS, med svekkede lønns- og arbeidsvilkår og fare for norske arbeidsplasser. Det er et viktig gjennomslag for KrF at forutsetningene skal gjennomgås, sier KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad.
Regjeringen varslet tidligere i år en forskriftsendring som skulle gjøre det mulig for passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og med seilingsdistanse på over 300 nautiske mil å gå over til registrering i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). I dag har de rundt 700 ansatte i Color Lines tysklandsferger norske lønns- og arbeidsvilkår registrert gjennom Norsk ordinært Skipsregister (NOR).
– Endelig får vi det faktagrunnlaget vi har bedt om i alle år, sier hovedtillitsvalgt for de Color Line-ansatte i Sjømannsforbundet, Ronny Øksnes.
Han sier medlemmene hans reagerte med stor glede på beskjeden om at innføringen av Color Line-forskriften utsettes.
– De er kjempeglade. Nå har vi fått pusterom, sier Øksnes.
– Ikke grunnlag
Norsk Sjømannsforbund mener utsettelsen gir et godt håp om at hele forskriftsendringen blir lagt i skuffen.
– Vi mener jo at det grunnlaget regjeringen har brukt, som er fra 2013, har endret seg, sier forbundsleder Johnny Hansen til NTB.
Han gir KrF honnør for å ha fått gjennom utsettelsen i forhandlingene.
– Når regjeringen gjennomgår virkeligheten på nytt, vil tallene vise at det ikke er noe grunnlag for å gjennomføre forskriftsendringen. Den situasjonen som Color Line hevdet at de var i i 2013, er ikke en realitet lenger, slår han fast og viser blant annet til at den borgerlige regjeringen har endret refusjonsordningen for passasjerskip.
– Fortsatt usikkerhet
Senterpartiet er glade for at utflaggingen av Color Line utsettes, men frykter at KrF ikke har fått tydelige nok forsikringer rundt dette.
– Nå opplever hundrevis av norske sjøfolk usikkerhet rundt jobbene sine. Dette burde vært avklart i dag. Utflaggingen burde vært stanset, mener Gjelsvik.
Han mener at de 700 berørte sjøfolkene hadde fortjent en avklaring, og at jobbene deres ble reddet.
– Holder løftet
Fremskrittspartiet mener at dette viser at partiet holder løftet sitt til landets sjøfolk.
– Regjeringen skal gjennomgå og evaluere informasjonen som dannet grunnlaget for fartsområdeutvalgets anbefaling. Det er helt i tråd med hva vi har sagt hele veien, sier Frps Morten Ørsal Johansen.
Han sier forskriftsendringen utsettes inntil Stortinget får evalueringen fra regjeringen til behandling.
Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja vil ikke forskuttere regjeringens konklusjon, eller si noe om forskriftsendringen eventuelt vil bli endelig skrotet.
– Vi har lagt merke til debatten. Nå må regjeringen ta en samlet gjennomgang og konkludere på nytt, så får vi se hvor saken lander, sier Raja.
Næringskomiteen på Stortinget skulle etter planen ha levert sin innstilling i saken i forrige uke. Men et flertall gikk i stedet inn for å vente med forskriften og be regjeringen redegjøre for saken.
Et flertall sammensatt av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enige om at det bør lages en utredning som ser på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Dette kan for eksempel dreie seg om en grunnrentebeskatning, skriver Høyre i en pressemelding.
