Etter at oljekrisen slo inn for fullt i 2014, har mange selskaper i både den maritime sektoren og i oljebransjen måtte nedbemanne.
De yngste arbeidstakerne stiller ofte svakest fordi de har lavest ansiennitet, og mister jobben som følge av dette. Samtidig må mange av veteranene i bransjen takke ja til arbeid de er overkvalifiserte til.
Les også: – Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann
Administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, sier de ikke vet nøyaktig hvor mange som har formell kompetanse som er høyere enn stillingsnivået deres, men det at det er mange.
– Vi har ikke tall på dette, men det er bare å se hvor mange båter som ligger i opplag, sier han til Sysla i dag.
– Fortell at det var viktig for deg å stå i arbeid
Oljebyen Stavanger har også merket en større pågang av overkvalifiserte søkere til stillinger i kommunen som følge av nedturen.
Men hva betyr det egentlig for jobbsjansene dine videre om du har en stilling du er overkvalifisert til?
Forskning fra University of Texas i Austin i USA viser at man blir mindre attraktiv for arbeidsgivere om man har en slik jobb på CV-en.
Rekrutteringsekspert og førsteamanuensis ved Markedshøyskolen understreker likevel at arbeidsgivere skjønner at arbeidsmarkedet kan gå trått.
– Mistet du oljejobben, så fortell at det var viktig for deg å stå i arbeid, og at du derfor senket jobbforventningene i en periode for å oppnå det. Det er et valg som vil møte forståelse og respekt, sa hun til E24 i 2016.
Noen vegrer seg
På samme tid opplever mange at det er vanskelig å få jobber man er overkvalifisert til. Da sportsbutikken Anton Sport på Bekkestua utlyste tre nye jobber i forfjor, så de at flere av søkerne hadde bakgrunn fra oljebransjen, meldte Budstikka.
Da påpekte avdelingsleder i Adecco Asker og Bærum, Hanne Dahl Aabakken, at de opplevde at deres kunder ikke ønsket kandidater som ser overkvalifiserte ut på papiret.
Hovedgrunnen til det er at arbeidsgiverne ikke alltid kan innfri lønnsforventninger, og at de samtidig har opplevd at de som går ned i lønn er misfornøyde på sikt.
– En annen årsak kan være tidligere erfaringer med at medarbeideren ikke blir værende lenge når en mer aktuell stilling dukker opp, eller at de har erfart at medarbeidere som er vant til å jobbe mer strategisk ikke trives med operative arbeidsoppgaver og mindre innflytelse enn de er vant til, sa hun til avisen.
– Fenomenet er oppblåst
Professor på NHH, Kjell G. Salvanes, mener at fenomenet overkvalifiserte arbeidstakere er oppblåst.
– Mange tror at de er overkvalifiserte uten at de er det. Når næringer reduseres, sitter en del igjen med en spisset kompetanse som kan være vanskelig å bruke i andre bransjer, sier han.
For eksempel er det ikke gitt at en kaptein er veldig kvalifisert til arbeid på land, forklarer professoren.
– Noe av utdanning og erfaring kan selvsagt overføres til andre jobber, for eksempel kan en kaptein ha flere gode egenskaper og erfaring som kan passe til mange jobber, som for eksempel kriseerfaring, sier Salvanes.
Men man vil gjerne ikke få en jobb på samme nivå, påpeker han.
– Da kan løsningen være å gå ned i lønn i en annen bransje, og så jobbe seg oppover igjen med erfaring, sier han.
Få også med deg:
– Det er bedre å jobbe som matros enn å være arbeidsledig styrmann, sier 23-åringen Bjarki Uglenes Petursson, som nå er på sin femte offshore-båt i karrieren.
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
Offshorerederiene ser ut til å ha tatt innover seg at flåten må reduseres. 43 forsyningsskip har forsvunnet ut så langt i år. (E24)
Japanske Softbank har inngått en avtale om å bygge verdens største solenergipark i Saudi-Arabia. (DN)
– Der tok du meg litt på sengen, sier SalMar-sjef Trond Wiliksen, som ikke visste at selskapet satt ny rekord på Oslo Børs på tirsdag. (DN)
Odfjell SE-toppen Kristian V. Mørch har fått 12,6 millioner kroner i bonusutbetalinger siden han overtok ledelsen av selskapet i 2015. (Finansavisen)
Solstad Farstads Solskip Invest 3 har inngått en avtale med de største långiverne om å utsette betaling av renter og avdrag til onsdag 4. mai. (Finansavisen)
Det dansk-tyske rederiet Scandlines selges for 1,7 milliarder euro. Monopol på sentrale forbindelser har gjort selskapet til en pengemaskin. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
Normand Ocean er en svipptur innom Bergen.
Konstruksjonsskipet til Solstad Farstad har mannskapsbytte, før de skal tilbake på kontrakten med Deepocean.
26 sjøfolk går av, og 26 nye går opp landgangen i løpet av de korte timene båten ligger til kai.
En av dem som har flydd til Bergen for å mønstre på, er 23-åringen Bjarki Uglenes Petursson.
– Inkludert kadettiden er dette den femte båten jeg er på, sier Petursson foran landgangen.
Elendige jobbutsikter
For en knapp måned siden var han med på å ta forsyningsskipet Normand Skipper ut av opplag (se video under).
Noen dager etter at han var ferdig der, fikk han en telefon, og ble spurt om å møte på kaien i Bergen.
23-åringen kommer fra en familie av sjøfolk.
Faren er fisker. Bestefar var sjømann. Onkler og grandonkler har bakgrunn fra sjøen.
Da oljeprisen stupte i 2014, hadde 23-åringen akkurat satt seg på skolebenken for å bli styrmann.
Selv om jobbutsiktene var begredelige, var han aldri spesielt i tvil om den beslutningen.
– Det var ikke så kjekt. Å sitte på skolebenken og utdanne meg til et yrke hvor jeg vet det er vanskelig å få jobb. Men det er nå dette jeg har lyst til å jobbe med.
Reddet av matrosfagbrev
Han gikk inn som lærling i Forsvaret etter videregående, og etter å ha studert til styrmann hos NTNU i Ålesund gikk han om bord i en offshore-båt for å jobbe for første gang.
Det var som kadett hos Ålesund-rederiet Farstad.
Etter at kadettiden var ferdig, ble det raskt klart at det ikke kom til å bli noen styrmann-jobb på ham med det første.
Petursson var imidlertid fast bestemt på å jobbe til sjøs likevel. Og det var i offshore han fikk napp først.
Nå er han på sin femte offshore-båt i karrieren. Som matros.
– Det som kanskje har reddet meg i de månedene etter at jeg løste ut mitt styrmanns-sertifikat, er det at jeg har matrosfagbrevet fra før, sier han.
Vil bli kaptein
Inntil videre jobber han som vikarmatros i Solstad Farstad.
Bjarki Uglenes Petursson (23) mønstrer på Normand Ocean. Foto: Gerhard Flaaten
– Man må bare være fleksibel når markedssituasjonen er og har vært slik den er.
Når telefonen ringer, er han klar til å reise ut.
– Jeg går bare fra tur til tur. Men jeg vil heller jobbe som matros, enn å være arbeidsledig styrmann hjemme. Jeg tenker det er bedre. Og få litt inntekt, i hvert fall.
Petursson er klar på at drømmen er å lære mest mulig om yrket han har utdannet seg til, og forhåpentligvis ende opp som kaptein til slutt.
Men nå trives han som matros.
– Man må stå og slite med trossene, men det er artig det og – å få brukt kroppen litt. Jeg tar det mens jeg er ung, sier han og ler.
– Har du vurdert å gjøre noe annet?
– Nei, aldri. Dette er det jeg ønsker å jobbe med, og da faller det meg ikke inn å gi opp selv om det oppstår utfordringer.
Flere går i lavere stillinger
Petursson er ikke den eneste offshore som går i en stilling han er overkvalifisert til. når det kommer til formell kompetanse.
– Jeg har jobbet med, og kjenner flere som er i samme situasjon som meg. Altså som har styrmannssertifikat, men jobber som matros, sier han.
Da Solstad Farstad tok Normand Skipper ut av opplag, for eksempel, var overstyrmannen tidligere kaptein. Førstestyrmannen hadde gått som overstyrmann. Blant matrosene var det én kranfører, og Petursson, som har papirer til å gå som andrestyrmann.
Nøyaktig hvor mange som har formell kompetanse som er høyere enn stillingsnivået deres finnes det ingen oversikt over, men det er mange.
– Vi har ikke tall på dette, men det er bare å se hvor mange båter som ligger i opplag, sier administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande.
For mange kapteiner
Heller ikke Johnny Hansen, leder for Norsk Sjømannsforbund, har tall som kan si noe om omfanget.
– Men vi kjenner til tilfeller hvor for eksempel styrmenn har begynt å jobbe som matroser, sier han.
Det at ansatte går inn i lavere stillinger enn de har hatt, skjer som følge av forhandlinger mellom de tillitsvalgte og ledelsen i rederiene, forklarer Sande i Sjøoffisersforbundet.
Når det skal nedbemannes, fremmer de tillitsvalgte krav i henhold til avtaleverket om at først og fremst ansienniteten skal være styrende for hvem som blir oppsagt.
De som har jobbet lengst i rederiet, og dermed har lengst ansiennitet, skal i utgangspunktet få beholde jobben.
Men med nesten 140 offshore-båter i opplag, er det grenser for hvor mange kapteiner rederiene trenger.
– De unge blir skviset ut
Det som da skjer, er at de tillitsvalgte ber om at de ansatte med lengst ansiennitet skal få tilbud om å gå inn i en lavere stilling, gjennom såkalt endringsoppsigelse, med de endringer det medfører for lønn og arbeidsvilkår.
Slik ender mange opp i en stilling de formelt er overkvalifiserte til.
– Vi har stått knallhardt på at denne muligheten må tilbys av rederiene. De aller fleste ansatte aksepterer det. Alternativet er i de aller fleste tilfeller arbeidsledighet, sier Sande.
Konsekvensen blir at du finner folk med høyere kvalifikasjoner og ansiennitet i lavere stillinger enn normalt.
– Ansiennitetsprinsippet må være førende. Problemet med dette er at de unge blir skviset ut. Men de vil forhåpentligvis få jobbene tilbake når markedet tar seg opp, sier Sande.
– Det er bare å holde motet oppe
Vikarmatros Petursson endte ikke som matros som følge av endringsoppsigelse, men brukte fagbrevet som en vei inn da det var knapt med jobber.
Han er klar på at her er det bare å holde ut.
– Hvordan er det å jobbe slik som du gjør, og ikke vite hva du skal gjøre en måned frem i tid?
– Det er selvfølgelig ikke en ønskelig situasjon. Det er umulig å planlegge langt fram i tid for man vet ikke når man jobber eller ikke, men på en annen side så får man reist rundt på forskjellige båter og møtt mange nye folk. Det er bare å holde motet oppe, og se det positive i det man gjør, sier 23-åringen.
Etter mye om og men ble det formelle eierskiftet for Norges nye polare stolthet «Kronprins Haakon» gjennomført i dag.
Eierskiftet betyr at norske myndigheter overtar ferdigstillelse av båten, før den er ferdig.
– Det har vært litt opp og ned her, som i de fleste byggeprosesser, sier prosjektdirektør Tore Nepstad ved Havforskningsinstituttet til Sysla.
Han har hatt ansvar for å følge byggeprosessen fra norsk side,
Mer enn forventet gjenstår
I februar måtte han utsette dåpen av fartøyet, på grunn av forsinkelser i arbeidet ved det italienske verftet.
Kronprins Haakon kom til Norge og Bergen like før nyttår. Her startet man på ettermontering av utstyr og utbedringer før fartøyet etter et par uker gikk videre til Vard Langsten.
Det viste seg imidlertid at listen over gjenstående arbeid og utbedringer var noe lengre enn forventet, og partene har diskutert en stund hvordan dette skal løses, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
– Vi ble enige med det italienske verftet Fincantieri om at dette var den mest praktiske løsningen for å få til en rask ferdigstillelse av Kronprins Haakon , sier prosjektdirektør Tore Nepstad ved instituttet.
– Har stått langt fra hverandre
Utbedringsarbeidet skal utføres ved Vard Langsten på Sunnmøre. Forventet ferdigstillelse er i løpet av juni.
Til Sysla sier Nepstad at det har vært en lang og tung prosess for å få til en avtale med det italienske verftet som vant kontrakten på å bygge skipet.
– Vi har strevet en del, og stått langt fra hverandre.
Uenigheten har dreid seg om hvor mye restarbeid som faktisk gjenstår, og hvor stor del av kjøpesummen som kunne holdes igjen.
– De har nok ment at det er mindre arbeid som står igjen enn det vi har ment. Men nå har vi greid å få landet det, sier Nepstad.
Holder tilbake nesten 15 prosent
Avtalen er altså at norske myndigheter holder igjen 25 millioner Euro – 239 millioner kroner etter dagens kurs. Det er en betydelig del av den opprinnelige kontraktssummen på cirka 175 millioner Euro.
Arbeidet som gjenstår er ifølge Nepstad hovedsakelig det han betegner som småplukk.
– Det er én større sak, som gjelder kobling av et gearsystem.
25 millioner euro skal holde til å gjøre båten ferdig.
– Det er vår vurdering at vi er veldig godt dekket med den summen som er holdt igjen. Hadde vi ikke trodd det ville vi ikke inngått denne avtalen.
TU: Skapte murring i Norge
Når Kronprins Haakon er ferdigstilt, overtar Norsk Polarinstitutt skipet.
UiT Norges arktiske universitet blir den størst brukeren, mens Havforskningsinstituttet skal drifte båten og bruke 20 prosent av tokttiden.
Fartøyet har en norsk utstyrsandel på rundt 80 prosent, men byggingen har skjedd i Italia.
I november 2013 ble den italienske verftsgruppen Fincantieri tildelt kontrakt for bygging av nytt isgående forskningsskip for Norge.
Da hadde det i lengre tid murret i det norske maritime miljøet som mente at myndighetene kunne ha definert anbudet slik at norske verft ble foretrukket, skriver Teknisk Ukeblad.
Skal evaluere prosessen
Leveringen av skipet har vært kraftig forsinket. Sist det ble utsatt, ble 31. juli 2017 satt som leveringsdato. Nå blir det altså etter alt å dømme ikke ferdig før til sommeren.
– Skulle noe vært gjort annerledes her?
– Det skulle det helt sikkert, uten at jeg vil kommentere det nå. Når vi er ferdig med alt dette skal vi evaluere prosessen, sier Nepstad.
Dagens nyhetsbrev
Den siste tiden har flere av de største oljeselskapene i Norge lagt frem sine regnskapstall for fjoråret, og ikke overraskende har toppsjefene til salt i grøten.
Tirsdag la Aker frem sine tall, og ifølge Dagens Næringsliv fikk Aker-sjef Øyvind Eriksen 15,7 millioner kroner i lønn og 10,2 millioner kroner i bonus – en samlet utbetaling på 25,9 millioner kroner.
Konsernsjef i Aker Solutions, Luis Araujo, fikk mindre i fjor enn året før. Han hadde en utbetaling på 9,8 millioner, mot 12,09 millioner i 2016. Finansdirektør Svein Stoknes i samme selskap økte grunnlønnen fra 2,63 til 2,94 millioner i fjor, og økte den totale godtgjørelsen fra 3,65 til 5,14 millioner, ifølge E24.
Konsernsjef i Aker BP, Karl Johnny Hersvik, fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus, mot 12,4 kroner året før.
Statoil-sjef Eldar Sætre økte lønnen med 31 prosent, til 14,9 millioner, ifølge Aftenbladet. Den best betalte i Statoil-ledelsen er imidlertid strategidirektør John Knight, som hadde en totallønn på 15,1 millioner kroner i 2017. Det var en nedgang fra 15,2 millioner i 2016.
Få også med deg:
John Fredriksen forhandler om å overta kontrakter for over 16,5 milliarder kroner som Seadrill har kansellert. (DN)
Erik Haugane og Okea måtte til Storbritannia for å finne en partner som ville være med å bygge ut Grevling-funnet. (DN)
Lagmannsretten avviser anken til det kriserammede offshorerederiet Oceanteam og slår fast at granskningen av selskapet skal fortsette. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Mandag denne uken var det et voldsomt hopp i ratene på offshoreskipmarkedet, melder E24.
Ifølge Westshore Shipbrokers er ankerhåndteringsskipene Siem Opal og Havila Jupiter leid ut til rater på 250.000 og 265.000 kroner per dag, til henholdsvis Statoil og Aker BP.
– Vi skal ikke lenger tilbake enn en uke for å se slutninger på 70.000 kroner, forteller skipsmegler Gøran Røstad i Westshore Shipbrokers til nettstedet.
Solstad Farstad har fem av sine ankerhåndteringsskip på kontrakter nå, og konsernsjef Lars Peder Solstad sier at han har inntrykk av at markedet holder på å ta seg opp etter en tung tid.
– Det er kjekt å se at det er en liten oppgang i markedet, og så får vi håpe at det ikke bare er et blaff, sier han.
Konsernsjefen understreker likevel at de ikke kommer til å ta skip ut av opplag.
– Vi reaktiviserer ikke båter på spekulasjon, sier han.
I går kom meldingen om at Eidesvik har blitt tildelt en kontrakt for forsyningskipet Viking Lady med Statoil. Og Nett.no meldte at Island Crusader er i gang med å støtte riggen Cosl Innovator i Nordsjøen.
En rapport fra meglerfirmaet RG Hagland meldte i januar at de neste par månedene så ganske ille ut.
– Men når våren kommer er det flere tegn til at aktiviteten skal ta seg opp, skrev sjef for meglerne Kenneth R. Johansen, i rapporten.
Han viste til at det minst vil komme to boreprosjekter i Russland i sommer. Det er flere rørleggingskampanjer i gjære.
Også leteaktiviteten ventes å øke.
– Vi forventer at antallet rigger i Nordsjøen vil gå betraktelig opp i mars og april, skrev Johansen.
I september i fjor fikk vi for første gang siden 2014 en økning i etterspørselen etter ankerhåndterings- og supplyskip i Nordsjøen, sammenlignet med samme periode året før.
Også oktober, november og desember ble bedre i 2017 enn i 2016.
Få også med deg:
Fem droner skal etter planen saumfare norsk farvann for skip som slipper ut for mye svovelgass. Sjøfartsdirektoratet venter å dele ut mange flere bøter.
Fornybar energi har sunket med 80 prosent på verdens børser. Investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss, forklarer hvorfor.
Marine Harvest må nedbemanne på Eggesbønes. Kapasitetsutvikling de siste årene gjør at slakteriet produserer mer på ett skift enn de gjorde før.
Mandag kom meldingen fra Lundin om at Luno 2-funnet er større enn tidligere antatt. Investeringsanslaget for prosjektet er på fire milliarder kroner, viser dokumenter petro.no har fått tilgang til. (Petro)
Karl-Johan Bakken er ansatt som administrerende direktør i Remøy Shipping og Remøy Group fra og med 1. mai. (Vestlandsnytt)
Milliardproblemet lakselus har fått sving på oppfinnere landet rundt. Investor Petter Stordalen har satt penger på fire nybegynnere. (DN)Lagmannsretten avviser anken til det kriserammede offshorerederiet Oceanteam og slår fast at granskningen av selskapet skal fortsette. (DN)
I forrige uke solgte eierne av Fjordkraft aksjer for 1,2 milliarder i forbindelse med at krafttilbyderen gikk på Oslo Børs. Salget ble gjort av BKK, Skagerak Energi og Statkraft. Blant dem som kjøpte aksjer var John Fredriksen og Øystein Stray Spetalen. (DN)
Erik Haugane og Okea måtte til Storbritannia for å finne en partner som ville være med å bygge ut Grevling-funnet. (DN)
John Fredriksen vil overta kontrakter på skip for 16 milliarder. Forhandler om å overta kontrakter for over 16,5 milliarder kroner som Seadrill har kansellert. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– Det er rett at vi har satt i gang en prosess med sikte på å redusere den faste bemanningen i fabrikken. Men enda er det for tidlig å konkludere hva vi ender opp med, sier fabrikksjef Sølve Kiviranta til Vestlandsnytt, skriver ilaks.
Eggesbønes er den sørlige bydelen av Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal.
Kiviranta sier videre at de for det meste har hatt to skift på slakteriet, men ser nå at det kun er behov for ett skift. Store investeringer som et nytt avlivingsanlegg og et nytt kjølelager, gjør at det stilles større krav til lønnsomhet i fabrikken, ifølge Kiviranta.
I dag jobber det rundt 200 personer på slakteriet. Kiviranta bekrefter at en reduksjon i antall skift vil gå utover både innleide og faste ansatte, men han vet ikke hvor mange det er snakk om.
– Uansett blir det feil å gå ut med noen tall i en situasjon der vi driver og drøfter med organisasjonene og de ansatte, sier han.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag.
For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai.
I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff.
Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot.
I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne:
Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Klar ved kai for svovel-visitt
Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket.
– Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet.
De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
– Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig.
Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til.
– Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim.
Trapper opp i år
Prosjektet er ennå i startfasen.
– Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim.
Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing
Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann.
Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift.
De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.
Kvæner har sendt ein høyringsuttale til Norges Vassdrag- og Energidirektorat, der dei uttrykkjer stor skepsis mot den planlagde sjøkabelen som skal gå frå Eidfjord, utover Hardangerfjorden, forbi Stord og vidare mot Storbritannia, skriv Stord24.
Dei raude felta markerer områda der Kværner fryktar sjøkabelen vil skape konflikt.
Konsernet peikar på heile fire konfliktområde der den planlagde kabelen skal gå. Dette er sjøområdet frå verftet mot Klosterfjorden, sjøområdet utanfor Eldøy/Kjøtteinståa, der grunne området rundt øya Hille ved Halsnøy og Digernessundet.
– Slik kabeltraséen er skissert i NorthConnect sine planar vil den kunne kome i konflikt med typiske marine operasjonar som Kværner og andre aktørar gjennomfører i dei aktuelle sjøområda, skriv verftsdirektør Steinar Røgenes i høyringsuttalen.
Stadig viktigare med god sjøtilgang
Røgenes viser til at det i framtida er venta fleire flytande installasjonar, som Aasta Hansteen-plattforma som i dag står klar til avreise i Digernessundet.
– Tilgang til djupe fjordar, djupvasskaiar og nærliggande sjøareal vil difor bli endå viktigare framover. For Kværner sin del er dette ein føresetnad for å i det heile tatt kunne gjennomføre slike prosjekt.
Han fryktar sjøkabel kan få potensielt store konsekvensar for Kværner i internasjonale konkurransar med eit sterkt fokus på kostnadar og pris.
– Det vil alltid vere ei frykt for at tiltak som den planlagde sjøkabelen vil kunne introdusere restriksjonar som er kostnadsdrivande, som legg avgrensingar på høvet vårt til å gjennomføre operasjonane, eller som medfører regulering og restriksjonar som kompliserer prosjektgjennomføringar.
Slik er den planlagte traseen for NorthConnect-sjøkabelen.
Vil ha konsekvensutgreiing
På bakgrunn av dette krev Kværner at det vert gjort ei konsekvensutgreiing for kva sjøkabelen vil føre til for verftsindustrien og andre delar av den offshore-retta leverandørindustrien.
– Me meiner det er viktig at næringa som Kværner er ein del av, og som sysselset mange i Sunnhordland, også vert inkludert i konsekvensutgreiinga, ikkje minst når kabeltraseen er tenkt plassert tvers gjennom fjordområde som i mange tiår har vore nytta av denne industrien.
NorthConnect-sjøkabelen har vore ein heit potet i debatten om Acer, energipakken som Stortinget førre veke vedtok å slutte seg til. Ein føresetnad for at Arbeidarpartiet slutta seg til Acer var i følgje NTB at NorthConnect vert sett på vent til to andre prosjekt vert evaluert.
