2017 var eit svært positivt år for Advantec på Eldøyane. Verksemda landa ei rekkje nye kontraktar i Afrika, som no har skapt optimisme i selsket som for nokre år sidan vart hardt råka av oljenedturen, det skriver Stord24.
Kontraktane som fordeler seg på landa Nigeria, Mosambik og Egypt er nokre av dei største i selskapet si 12 år lange historie.
– Me snakkar om betydelege verdiar. I sum så snakkar me om eit tresifra millionbeløp. Ein av desse kontraktane er nok den største me nokon gong har landa, fortel administrerande direktør Magnar Aaland.
Lang varigheit
Ein del av kontraktane skal leverast allereie i løpet av dette året, og i tillegg er det langvarig ettersal som går på servise av systema ute i verda. I tillegg har dei ein større leveranse i Ghana, samt eit brønnsysteme som skal leigast ut til India.
– Me designar og bygger integrerte system som ei leveranse og deretter følgjer ein viktig servicefase som skal gå over lang tid, slik at me er med kunden gjennom hele livsløpet på systemane våre. Med andre ord me er ikkje ferdig med leveransen når den går ut av døra her.
Sjølv med store kontraktar friskt i minne trur Aaland på å fylle opp ordrebøkene endå meir i løpet av kort tid.
– Me har òg eit betydeleg tilbodsvolum som ikkje er tildelt slik at me kan auke kapasiteten vår. Me har kapasitet for meir, seier Aaland, som ventar avklaring på fleire nye kontraktar i årets første halvår, og allereie ein no i første kvartal.
Tidlegare tilsette kjem tilbake
Optimismen fører også til at bedrifta kan ta inn igjen tilsette som måtte gå i krisetidene for nokre år sidan.
– No er me midt i ein tilsettingsprosess, og har allereie tilsett 5-6 nye. Fleire av desse har jobba for oss tidlegare. Målet er å ha god kapasitet av tilsette med eit supplement av innleige. Me har alle lært av nedturen me har vore gjennom ved å tilpasse tilsette i høve aktiviteten og bygge stein på stein.
– Korleis vil du samanlikne tidene de no er inne i med oljenedturen for nokre år sidan?
– Me har snudd tendensen og er heilt klart offensive og positive til framtida. Det er heilt klart at me har fått eit regimeskifte med tøffare konkurranse i marknaden, så me må møte eit nytt prisnivå samt ei forventning om å levere ein meirverdi til kundane våre.
Aaland melder om ei spennande tid for dei tilsette, med varierte arbeidsoppgåver og mykje reising for dei som vil.
– Den globale satsinga gir allsidige moglegheiter for dei tilsette. No har me folk i Canada, USA og vil etter kvart sende folk til Afrika. Dei som likar å reise får høve til det, og dei som helst vil halde seg heime kan gjere det.
Under Jeløya-forhandlingene sikret Venstre blant annet at Lofoten, Vesterålen, Senja, iskanten, Skagerrak og Mørefeltene ikke skal åpnes for oljevirksomhet de neste årene.
– Du må lese plattformen i sin helhet. Det viktigste du kan lese ut av den for olje- og gassektoren er at det er stø kurs, selv etter at Venstre kom inn i regjeringen, slår Søviknes fast overfor Aftenposten.
Han er fornøyd med plattformen og mener den sikrer den langsiktigheten som bransjen er avhengig av.
– Vi viderefører styrken i norsk petroleumspolitikk, nemlig at vi har et bredt flertall på Stortinget bak den, sier han.
Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk Olje og Gass sier de er skuffet over at det ikke blir konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, men at de ellers er fornøyd med linjene oljeministeren trekker framover.
– Oljeministeren definerer dette på vegne av regjeringen, og vi er glade for at han er så tydelig. Dette sammenfaller også med vår oppfatning av regjeringsplattformen, sier han.
– Det fantes ikke nye prosjekter vi kunne få inntekter fra. Vi måtte leve på gamle kontrakter.
Høsten 2016 overtok Boye Christiansen (25) jobben som administrerende direktør for Scandinavian Fittings & Flanges (SFF) etter sin far Tore. Selskapet leverer rør og rørdeler til oljeindustrien, og har som mange andre blitt hardt rammet av krisen i næringen. Fra 2014 til 2015 ble inntektene nær halvert.
Fakta
Scandinavian Fittings & Flanges (SFF)
Etablert i 1991 av Tore Christiansen
Skandinavias største rørgrossist.
Leverer i all hovedsak til oljebransjen.
Har hovedkontor på Forus og kontor i Bergen.
Kontorer i Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Canada, Australia og Sør-Korea.
110 ansatte, hvorav 60 i Norge
Christiansen-familien eier 46 prosent av aksjene. Italienske Galperti Group har vært med siden starten og har tilsvarende eierandel. Johan Fredrik Brandt og Karl Petter Aarthun eier fire prosent hver.
Tore Christiansen er også kjent som største eier i ishockeyklubben Stavanger Oilers
Midt i nedturen skulle generasjonsskiftet i familiebedriften gjennomføres. I 2017 hadde Boye for første gang ansvaret et fullt år.
– Egentlig tror jeg timingen var ganske bra. At det har vært mindre travelt, har gitt meg bedre tid til å sette meg inn i driften og hva som kan gjøres bedre, sier Christiansen til Sysla.
– Samtidig er det lærerikt å ha vært gjennom en nedtur. Det var like greit å ta det med en gang. Jeg kom ikke til dekket bord, men har lært meg å kjempe for og sette pris på hver ordre.
Reddet av utlandet
Foreløpige tall viser at omsetningen i fjor endte på 550 millioner kroner, en nedgang på 10 prosent fra året før. Resultatet før skatt ble 15 millioner kroner.
– Målet har vært å gå i pluss og posisjonere oss for bedre tider. Jeg er stolt over at vi har klart det, det finnes nok av eksempler på bedrifter som har gått med underskudd.
SFF får kontrakt verdt 70-80 millioner med Rosenberg
Det er først og fremst det norske markedet som har trukket ned de siste årene. Hele fjorårets overskudd stammer fra virksomheten i utlandet. Spesielt har det gått bra i Sør-Korea, der flere norske plattformer og rigger er bygget de siste årene.
– Jeg er veldig glad for at vi har hatt flere bein å stå på i utlandet. Det er det som har reddet oss, sier Christiansen.
Den internasjonale satsingen startet i kjølvannet av den store oljekrisen på slutten av 90-tallet, da SFF gikk på en smell fordi selskapet var for avhengig av aktiviteten i Norge.
Store prosjekter i Norge
Etter flere tunge år går det nå mot en vesentlig forbedring.
– Bunnen ble nådd i fjor. Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sier Christiansen med et smil.
Spesielt på norsk sokkel er det ventet betydelig framgang i år. Bakgrunnen er økt aktivitet og flere store prosjekter på gang.
Før jul ble det levert utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel. Brorparten av kontraktene går til norske leverandører, og SFF satser på å slå kloa i noen av dem.
– Disse planene innebærer betydelige muligheter, og jeg regner med at det drypper litt på oss, sier Christiansen, som trekker fram Statoil-prosjektene Johan Castberg og Snorre som de to han har størst forhåpninger til.
En julegave verdt 19 milliarder
Som følge av nedturen de siste årene har om lag 20 medarbeidere forlatt SFF. Med lysere utsikter er det i år blitt ansatt fem nye på kontoret i Sandnes, men Christiansen varsler at det ikke vil bli en boom av nye stillinger.
– Vi kommer til å basere oss mer på innleie for å håndtere aktivitetstopper framover. Det er et av virkemidlene vi har for å unngå å havne i en ny kostnadsspiral.
Tore Christiansen er kjent for sitt engasjement i Stavanger Oilers. Foto: Lars Idar Waage.
Håper på dobling
Tore Christiansen er fortsatt styreleder og aktivt involvert i selskapet.
– De tre siste årene har vært horrible. Men vi har unngått å tape penger og har dermed beholdt en solid egenkapital på om lag 200 millioner kroner. 2018 har imidlertid begynt bra, og vi håper på en dobling av omsetningen i år, sier Tore Christiansen.
Les stor intervju med Tore Christiansen her
– Det var riktig tidspunkt for å la Boye ta over. Han har vokst opp i bedriften og har alle forutsetninger for å drive den. Han tilfører nye måter å tenke på, og forhåpentligvis kan han også gjøre noe med snittalderen på 47 år.
Sysla Podsnap
Har du bare fem minutter? Prøv vårt nye podkast-konsept: Podsnap.
En rett-på-sak podkast som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noe tull.
Lytt i boksen under, i Acast eller i iTunes.
Under Sysla Live i begynnelsen av oktober gikk styreleder Jan Erik Kjerpeseth og resten av Finance Innovation høyt på banen, og delte ambisjonene om formell klyngestatus. Kort tid senere kom nyheten om at de er tildelt såkalt Arena-status av Innovasjon Norge.
Finance Innovation-miljøet i Bergen blir dermed landest første formelle klyngeprosjekt med finansteknologi som satsingsområde. Helt sentralt i finansteknologiens inntog de kommende årene, står det nye EU-direktivet PSD2. I denne artikkelen forklarer vi hva direktivet går ut på.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Podcast link
Hva er det?
PSD2 er Revised Service Payment Directive. To-tallet henviser på at dette er den reviderte, revised, utgaven. PSD2 er etterfølgeren til PSD, ser mer info om dette under “Hvorfor nå”, under. Direktivet regulerer betalingsformidlingen i det europeiske markedet, og ble i Norge vedtatt 16. november 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018.
Hva vil det bety?
Meningene om dette er delte. I en omfattende rapport om PSD2 som Evry har laget, omtales direktivet som et som vil “endre bankvirksomheten slik vi kjenner den”. Det er rimelig bombastisk, men de skriver altså det i denne gjennomgangen. Kort forklart vil PSD2 gjøre bankenes infrastruktur enda mer tilgjengelig for selskaper som vil tilby betalingsrelaterte tjenester og produkter. Disse selskapene får tilgang til data de ikke før har hatt tilgang til.
Da vi i Sysla arrangerte Sysla Live om finansteknologi i begynnelsen av oktober, diskuterte paneldeltakerne våre ulike måter PSD2 vil endre måten banksystemet vårt fungerer på.
I paneldebatten snakket flere om et begrep som man ofte bruker i Silicon Valley, som bygger på hvordan mange av selskapene som lykkes der, endrer eksisterende bransjer: “Death by a thousand cuts”. Altså at endringene skjer gradvis. Henrik Lie-Nielsen, en av deltakerne under Sysla Live, brukte begrepet, og fortsatte med å si dette under Sysla Live:
– Jeg tror man skal være varsom med å tro at PSD2 vil snu bankenes virksomhet opp-ned over natten. Det kommer til å bli mange drakamper om sikkerhetsstandarder, og om bankene skal få betalt for å gi opp dataene sine, eller ikke. Det vil bli en kamp mot tyngdekraften som vil vare en stund, men til slutt vinner tyngdekraften. Da tror jeg det vil dukke mange nye, flotte løsninger som ikke finnes i dag.
Se hele Sysla Live om Fintech her:
Betyr det noe for meg?
Det kan i stor grad velge selv. For det at det vil oppstå mange nye tjenester laget av aktører som ikke finnes i dag, betyr jo ikke nødvendigvis at du må begynne å bruke disse. Men potensielt kan det bety store endringer i hvordan du forholder deg til banken din.
Kanskje noen av de finansielle operasjonene du i dag ikke kan se for deg å gjøre uten banken din, i fremtiden vil være unødig å blande banken inn i.
Mange peker også på at to nye type aktører vil oppstå i kjølvannet av dette direktivet. For å holde tråden med de forvirrende firetegns-forkortelsene, kalles disse PISP og AISP.
PISP står for “Payment Initiation Service Provider”. Dette er en beskrivelse av en aktør, altså for eksempel et selskap, som kan gjennomføre en betaling fra din bankkonto, uten at selskapet har en avtale med banken.
Du kan altså gi en tredjepart muligheten til å betale en regning for deg, uten at tredjeparten har noen som helst avtale med banken din. Det kan for eksempel tenkes at du om kort tid får tilsendt en mail med en faktura, hvor en “PISP” har laget tjenesten for fakturaen.
Det kan eksempelvis da bli slik at du bare trykker “betal” inne i tredjepartsløsningen, så betales regningen. Du trenger ikke lenger å gå veien innom nettbanken din.
AISP, derimot, står for “Account Information Service Provider”. En AISP er en aktør som du som kunde kan gi full tilgang til all din kontoinformasjon, hvis du vil. AISP-en har ingen avtale med banken din, men gjennom at du godkjenner det, kan den få tilgang til all din kontoinformasjon, uavhengig av hvor mange banker du har.
Denne informasjonen kan man se for seg at AISP-selskapet kan bruke til mye forskjellig. Er du en relativt bemidlet person, og i dag har midlene dine plassert i flere forskjellige banker, kan en slik aktør for eksempel tenkes å tilby deg en løsning som samler alle dine midler i en enkelt tjeneste. Dette gir naturlig nok oversikt, som du trolig ikke kan få andre steder i dag.
Et annet eksempel kan være at man gjennom avanserte analyser av ditt forbruk, basert på teknologiske løsninger, kan foreslå endringer i måten du disponerer midlene dine på, som du i tur kan spare penger på.
Hvorfor nå?
Hovedsaklig fordi direktivet er klart nå. Arbeidet med PSD2 startet allerede i 2013. Direktivet utvider rammene for det eksisterende PSD (Service Payment Directive), som ble implementert i Norge 2009.
Formålet med det opprinnelige PSD var å legge til rette for et felles system for betalingstjenester i det europeiske markedet. Gjennom PSD2 skal altså dette styrkes ytterligere. Alt dette handler egentlig om styrkingen av EUs indre marked, som er mye av det EU som sådan er tuftet på.
Hva er haken?
Det kan virke som de største utfordringene ved direktivet handler om de konsekvensene dette vil føre til for de eksisterende bankinstitusjonene. Kort forklart vil de trolig få en helt ny verden av konkurrenter på tjenester som frem til nå de i stor grad har hatt monopol på å kunne tilby.
Dette kan umiddelbart høres ut som noe som er positivt for deg og meg, som bankkunde.
Samtidig har mange pekt på de potensielle sikkerhets- og personvernutfordringene direktivet kanskje vil føre til. Bankene, som i dag er de eneste som i dag har tilgang på mye av den informasjonen som PSD2 vil at flere skal kunne tilgang til, må forholde seg til en rekke strenge regulatoriske krav som skal ivareta dine data.
Noen mener at det kan tenkes at dette vil settes under press, når et hav av nye aktører kan få tilgang til den samme, til dels sensitive informasjonen om deg. Så er det selvsagt slik at du alltid selv må godkjenne bruken av dine data, men vi vet alle hvor lett det kan være å la være å lese personvernerklæringen som følger med nye teknologiske tjenester, spesielt hvis tjenesten i utgangspunktet er god og gjør en del av livet ditt enklere.
Det kan tenkes at det vil dukke opp en del nye sikkerhets- og svindelutfordringer i kjølvannet av dirketivet, og flere ledende eksperter har tatt til orde for at det vil bety at tradisjonelle banker kommer til å måtte prioritere sikkerhetsproblematikk enda sterkere enn før, i tiden fremover.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Forsikringsselskapet Tryg er på jakt etter idéer som kan kommersialiseres snarlig, melder selskapet i en pressemelding.
Selskapet vil ha tak i gründere og oppstartere innenfor finansteknologi, og utlyser en konkurranse der vinnerne får være med i et intensivt tre månders treningsprogram.
– Vi vil ha tak i de gode ideene som kan gjøre kundeopplevelsen vår enda bedre, sier Jannicke Schumann-Olsen, direktør for Trygs nordiske innovasjonsprogram.
Skal trenes i Bergen
Treningsprogrammet, kalt Tryg Xplore, er beregnet på oppstartsbedrifter som har utviklet tanker og ideer til noe som snart kan lanseres.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finance Innovation
Finansklyngeinitiativ med hovedsete Bergen. Formelt etablert like før sommeren 2017.
DNB, Sparebanken Vest, Tryg, Nordea, Fana Sparebank, Bergen Næringsråd, Evry, NHH og UiB er noen av medlemmene i klyngen. Totalt er om lag 30 medlemmer innen bank, forsikring og IT representert.
Hovedmålet er å gjøre Norge ledende på eksport av produkter innenfor finansteknologi.
Tar sikte på å utvikle selskaper og tjenester som kan eksportere finansteknologiske løsninger til resten av verden.
Medlemmene betaler en kontigent på mellom 10 000 og 200 000 kroner for å være medlem.
Innholdet i programmet er tilpasset oppstartsbedrifter innenfor finans- og forsikringsteknologi som trenger bistand til å komme ytterligere ett skritt nærmere kommersialisering.
Podcast link
– Nå går vi bredt ut, og regner med at vi skal finne mellom fem og ti oppstartsbedrifter som vil være med oss videre, sier Schumann-Olsen.
Selve programmet består av ni workshops med ulikt innhold, og alt skal skje ved Trygs norske hovedkontor.
Finansklynge med på laget
– Dette er inspirert både av Trygs suksess i Danmark med The Camp, som er en samlokalisering mellom Tryg og gründerbedrifter, og selvsagt av Finance Innovation-klyngen, som Tryg er en aktiv del av. Klyngen er landets første finansteknologi-klynge. Vi håper at akseleratorprogrammet som Finance Innovation skal sette i gang, kan hente med seg noen av deltakerne i Tryg Xplore, sier Schumann-Olsen.
Tryg Xplore ble lansert ved Trygs nordiske hovedkvarter i Danmark fredag, i lokalene til The Camp.
Les også: Dette er PSD2
Samtidig ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom The Camp og Finance Innovation.
– Vi ønsker å være en aktiv medspiller i Tryg Xplore, og ser frem til å arbeide enda tettere sammen med innovasjonsmiljøene i Tryg, sier Atle Sivertsen i Finance Innovation, som nylig tiltrådte i jobben.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:
Tyskland bommar på klimamål: Det tyske miljødirektoratet Umweltbundesamt (UBA)offentleggjorde tysdag utrekningar som viser at Tysklands klimagassutslepp i 2016 gjekk opp for andre året på rad. Samla har landet redusert utsleppa med 27,3 prosent sidan 1990. Det nasjonale målet om 40 prosent reduksjon innan 2020 blir ikkje nådd. Tyskland er heller ikkje i rute til å nå målet om å kutte 14 prosent av 2005-nivået innan 2020. Dermed må Merkel i dei neste åra belage seg på å kjøpe utsleppskvotar frå EU-land som ikkje har brukt opp sine CO2-budsjett, skriv Wall Street Journal.
Vegtransporten har eit særleg ansvar for utsleppsauka dei siste åra. Hovudproblemet er at meir og meir gods vert frakta langs vegen, og at tyskarane vel stadig tyngre og større bilar. UBA etterlyser ein heilt ny transportpolitikk i Tyskland – med strengare utsleppskrav til alle køyretøy og elbil-kvotar. Dei er også ærlege på at Tyskland må stenge ned kullkraftverk om ein skal oppnå raske og store nok utsleppsreduksjonar. Gjer dei ikkje det, kan også 2030-målet ryke.
Fransk klimasjarm i Davos: Vi går vidare til Davos og toppmøtet i World Economic Forum (WEF). Onsdag viste president Emmanuel Macron seg igjen som storpolitikkens største klimastjerne. Han ironiserte over Trumps klimaskepsis, lova at Frankrike skal vere ein global rollemodell i kampen mot klimaendringane og gjentok løftet om å fase ut all fransk kullkraft innan 2021. Kull står for to prosent av Frankrikes elektrisitetsproduksjon (IEA), så noko stort «offer» er ikkje dette. Men inntrykket Macron etterlet seg også denne gongen er at Frankrike har ein regjeringssjef med vilje og initiativ i klimapolitikken – for augeblikket i sterk kontrast til Tyskland (Angela Merkel nemnte knapt klima i sin tale til WEF). Tida vil vise om Macron er i stand til å levere like offensivt som han kommuniserer.
Trump bygger tollmur mot solenergi: Måndag var det kjent at President Donald Trump innfører 30 prosent toll på importert solcelleteknologi. Tollsatsane skal gradvis reduserast til 15 prosent etter fire år. Les Trump-administrasjonens faktaskriv for bakgrunn og fleire detaljar. Bloomberg omtalar vedtaket som Trumps «biggest blow»mot fornybarindustrien. 80 prosent av solcelleinstallasjonane i USA er avhengig av importerte delar frå utlandet – for det meste Asia. Bransjeforeininga Solar Energy Industries Association skriv i ein pressemelding at tollvedtaket vil fjerne 23000 jobbar på grunn av redusert etterspurnad. GTM Research har rekna seg fram til at Trumps tollmur vil redusere talet på solcelleinstallasjonar med 11 prosent fram mot 2022. Senator John McCain twitra at tollforslaget er «nothing more than a tax on consumers.» Mens Kina – landet som vil bli hardast råka av vedtaket – kallar Trumps stikk for ein overreaksjon, skriv Reuters. Samstundes viser omtalen i The Hill at det også finst amerikanske industriaktørar som støttar Trump. Også Al Gore tok Trump i forsvar då han fekk spørsmål om dette i Davos. Han meiner Trump no har gjort det mange solcelleaktørar i USA har bedt om.
For spesielt interesserte anbefaler eg podcasten The Energy Gang som har via importsaka ein eigen episode. Her svarar det faste panelet på alle tenkelege spørsmål om kva konsekvensar vedtaket vil få. Les også Bloombergs Noah Smiths kommentar «Trump’s Solar Tariff Is Bad, But Not a Huge Deal».
Flaum og orkan kan gi dyrare lån: Sidan 1980 har USA i snitt hatt seks ekstremværhendingar per år som kvar har kosta over ein milliard dollar. I 2017 registrerte The National Oceanic and Atmospheric Administration 16 slike hendingar. Samla forårsaka klima og ekstremvær øydeleggingar for over 300 milliardar dollar i USA i fjor. I ein artikkel i Bloomberg kjem det fram at investorar no pressar på for meir informasjon om klimarisiko. Dette har fått kredittratingbyråa Moody og S&P til å vurdere å bake risiko for orkanar, flaumar og skogbrannar inn i analysane som avgjer kredittrating av land, byar og selskap. Slike analyser kan slå begge vegar, understreker artikkelforfattaren. For dei som er «riktig» posisjonert kan ein klimarisikovurdering faktisk gi høgare kredittrating enn dei har i dag. Men om ein er lokalisert eller opererer i område særleg utsett for ekstremvær kan ein slik analyse føre til det motsette – det vil seie lågare rating og høgare lånekostnadar. Slik klimaet no endrar seg, kan det fort bli veldig dyrt.
Tidsskrift for klimafornektarar: Ei åtvaring til slutt – henta frå The Guardian: Talet på opne «vitskaplege» nettidsskrift har dei siste åra eksplodert. Problemet er at mange av dei ber offisielle namn, men manglar mekanismar for ekstern vurdering av innhaldet (fagfellevurdering, «peer review»). Alle slepp til! Mange nettidsskrift har av den grunn blitt målskive for klimafornektarar som ikkje får publisert andre stadar. The Guardian viser til fleire konkrete saker kor dette har skjedd. For offentlegheita kan dette bli eit stort problem om utviklinga held fram. Korleis skal vi klare å navigere i kunnskapsjungelen om tidsskrift med namn som International Journal of Earth and Environmental Sciences eller International Journal of Environmental Sciences ikkje viser seg å vere vitskaplege?
Denne spalta er først publisert hos Energi og Klima.
Ifølge en børsmelding skal NTS Shipping AS, som er heleid av NTS ASA, kjøpe alle aksjene i Sjøtransport Rotsund AS. Kjøpet betinger at noen forbehold i avtalen blir hevet.
– Med oppkjøpet følger vi opp våre uttalte ambisjoner om videre utvikling av fraktsegmentet. Over tid har vi hatt nær og god dialog med eierne i Sjøtransport Rotsund AS. Jeg er glad for at vi nå skal utvikle morgendagens frakttjenester sammen, sier Harry Bøe, administrerende direktør i NTS ASA og daglig leder i NTS Shipping.
NTS Shipping AS har ifølge NTS sin kvartalsrapport (Q3 2017) et fartøy og 15 ansatte.
Sjøtransport Rotsund er et fiskefortransportselskap i Sørkjosen i Troms. Selskapet har to fartøyer på nåværende tidspunkt og har fraktavtaler med fiskeprodusenten Ewos AS.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["2NbQZ"]={},window.datawrapper["2NbQZ"].embedDeltas={"100":228,"200":203,"300":178,"400":178,"500":178,"700":178,"800":178,"900":178,"1000":178},window.datawrapper["2NbQZ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-2NbQZ"),window.datawrapper["2NbQZ"].iframe.style.height=window.datawrapper["2NbQZ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["2NbQZ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("2NbQZ"==b)window.datawrapper["2NbQZ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CwWou"]={},window.datawrapper["CwWou"].embedDeltas={"100":203,"200":178,"300":178,"400":178,"500":178,"700":178,"800":178,"900":178,"1000":178},window.datawrapper["CwWou"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CwWou"),window.datawrapper["CwWou"].iframe.style.height=window.datawrapper["CwWou"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CwWou"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CwWou"==b)window.datawrapper["CwWou"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Tenk deg et nettverk av effektive og stillegående elektriske sjøflyhavner i fjordene langs kysten, som bringer folk inn til byene og hovedflyplassene, sier Brødreskift til VG.
Han begynte å se nærmere på fly i sin masteroppgave ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo i 2009.
Brødreskift mener besparelsene for samfunnet ved å bruke luften i stedet for å bygge dyr infrastruktur på land er enorm.
Flyet skal testes i lufta for aller første gang til våren.
– Etter åtte år med design og bygging av både fly og motorsystem, er det naturlig å være litt nervøs, men jeg tror det går bra, sier han til avisen.
Halvannet år har gått siden Fabtech tok over Akers verksted på Ågotnes. Siden den gang har de vokst fra 12 til 26 faste ansatte.
– Det har absolutt gått veien. I sommer og på ettersommeren sto det litt stille, men på slutten av året var det veldig travelt, forteller Strindberg.
Les også: Han trodde han måtte starte uken på Nav. Nå har han jobb.
Etter å ha vært gjennom sitt første hele regnskapsår, går de i minus. Det ser ikke Strindberg på som et problem.
– Vi har tapt noen millioner, men ikke mer enn budsjettert. Vi ser ikke på det som tap når vi har investert i utstyr og folk. Vi tenker heller at vi er klare for det markedet vi forventer, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Fabtech
Startet opp i 2016, da de tok over Akers verksted på CCB-basen på Ågotnes
Har i dag 26 faste ansatte
Fabtechs fagområde er innen produksjon av rørsystemer og stålstrukturer.
I tillegg utfører de alle typer testing og mekanisk reparasjon og installasjon.
Strindberg mener overtakelsen av verkstedet skjedde på et gunstig tidspunkt.
– I gode tider hadde man kanskje betalt titalls millioner, men vi fikk en god avtale og slapp en dyr inngangspris, sier han.
Terje Ulstein er HMS-koordinator og operatør i Fabtech. Foto: Sigrid Haaland
Ansatte er eiere
16 av de ansatte er aksjonærer. Blant dem er operatør og HMS-koordinator Terje Ulstein.
– Det handler om å støtte opp om en arbeidsplass. Man står ekstra på, slik at flere kan få arbeid på sikt, forteller han.
Og det er nettopp det som er planen – Strindberg seg for seg flere ansettelser i 2018.
– Jeg er ikke overrasket om vi har ansatt mellom fem og ti nye i løpet av året. I tillegg kommer innleide, vi har mye arbeid fra april til juni.
Les også: Nå er oljebedriftene de mest optimistiske
Han har jobbet i bransjen i 25 år, og bestandig sett at olje- og gassbransjen er syklisk innenfor året.
– Derfor kan jeg ha is i magen og ansette i rolige perioder, slik vi gjorde i høst, forteller han.
Gert Chr. Strindberg jakter sveisere til Fabtech. Her er 25 år gamle Torill Olsen. Foto: Sigrid Haaland
Vanskelig å finne sveisere
Fabtech-sjefen sier det begynner å bli vanskelig å få tak i de beste fagarbeiderne nå.
Torill Olsen er sveiser hos Fabtech. Foto: Sigrid Haaland
– Spesielt er det vanskelig å finne sveisere med rett kompetanse. Vi fikk gode folk fra Aker-verkstedet, men nå er det ikke flere sveisere igjen blant de tidligere ansatte. Vi har hatt folk inne og testet dem, men noen har vi måttet sende hjem igjen. Det er strenge kvalitetskrav og krav til testing og dokumentasjon innen vårt marked og ikke minst innen subsea, sier Strindberg.
Les også: Subsea-leverandør: – Vi har tapt penger så det hyler
25 år gamle Torill Olsen er blant sveiserne som har sluppet gjennom nåløyet. Da hun mistet jobben i Frank Mohn, vurderte hun videreutdanning. Så dukket muligheten hos Fabtech opp. Siden oppstart har hun tatt fire nye sertifikater.
– Jeg synes det er trivelig her. Jeg liker at man kan jobbe selvstendig, forteller hun.
Sparket inn dører
Strindberg forteller at han har stortrivdes som sjef for det nye verkstedet. Utfordringen har vært å komme i posisjon hos nye kunder.
– Aker-verkstedet leverte hovedsakelig internt til Aker, da vi overtok måtte vi finne nye kunder og vise hva vi er gode for. Det å sparke inn dører er utfordrende, men gøy, sier han.
Strindberg forteller at han har stor tro både på markedet og bransjen, og at han bruker millioner av egne penger på Fabtech.
– Vi ser bedring i markedet med tanke på oljepris og kontraktstildelinger, nå er det mer vedlikeholdsarbeid som blir utført og i tillegg kommer mange stanser onshore og offshore i løpet av året. Så vi er optimister, sier han.
