Eirik Wærness
er direktør og sjeføkonom i Statoil, og styremedlem i Finanstilsynet og SNF.
Det er bra at Regjeringen har utnevnt et ekspertutvalg som skal «vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi». Utvalget har fått et bredt og krevende mandat, og skal både utvikle metoder for å analysere risiko på nasjonalt nivå og i økonomien for øvrig. Utvalget skal også identifisere viktige globale, klimarelaterte risikofaktorer og vurdere deres betydning for norsk økonomi og finansiell stabilitet. I det siste ligger økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av både fremtidige klimaendringer og av global og nasjonal klimapolitikk som sikter mot å unngå klimaendringer.
Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at det ligger både muligheter og trusler i de ulike risikofaktorene som vi står overfor. På mange områder er Norge trolig godt posisjonert til å utnytte også de mulighetene som oppstår fremover.
Balansert
Statoil vurderer og inkluderer klimarisiko når vi utvikler vår globale virksomhet, tilsvarende det utvalget nå tar fatt på med et nasjonalt perspektiv.
Vi rapporterer om egne klimagassutslipp og tester hvor robust verdien av våre eiendeler vil være i ulike fremtidsscenarier, også i et scenario som er konsistent med to-gradersmålet. Vi utvikler kontinuerlig vårt metodeverk på dette området og er opptatt av å rapportere så balansert som mulig om ulike risikofaktorer som kan påvirke verdien av selskapet både opp og ned.
Dette gjelder særlig risiko knyttet til olje- og gassreserver, samt fremtidige markedspriser, der klimaendringer og klimapolitikk er viktige faktorer. Vi er tett på arbeidet med nye internasjonale anbefalinger om finansiell rapportering av klimarisiko og er anerkjent for å ligge langt fremme i dette arbeidet.
Ulike drivkrefter
Selskapet presenterer dessuten hvert år oppdaterte scenarier for utviklingen i verdens energimarkeder, der vi illustrerer hvordan ulike drivkrefter i politikk, markeder, økonomisk vekst, konsumentatferd og teknologi kan gi svært forskjellige utfall for etterspørselen etter ulike energikilder. Selv om vi ønsker det, og også har en strategi som understøtter det, er det dessverre langt fra gitt at politiske mål om reduksjoner i klimagassutslipp blir nådd.
I forbindelse med oppdateringen av selskapets strategi våren 2017 utviklet vi også et klimaveikart som viser hvordan selskapet på en robust og helhetlig måte vil utvikle sin virksomhet i samsvar med endrete rammebetingelser, også på klimaområdet.
Det handler om økt energieffektivitet, lavere utslipp i tilbudsleddet, nye energiløsninger og investeringer i lønnsom, ny fornybar elektrisitet. Uansett hvilken utvikling klimarelaterte faktorer tar, er dette aktiviteter som vil danne grunnlag for fremtidig, lønnsom forretning.
Usikre konsekvenser
Klimarisikoutvalget har fått en viktig oppgave, og det blir spennene å lese rapporten når den blir publisert mot slutten av 2018. Det å vurdere hvordan risikofaktorer påvirker samfunnet på lang sikt, er ikke enkelt. Det er derfor gledelig at utvalget har fått i oppgave å utvikle metoder på dette området, noe som kan hjelpe oss å forstå ulike sider ved problemstillingen.
Det er viktig å få frem at både klimaendringer og klimapolitikk har usikre konsekvenser, med mange mulige utfall for Norge, både positive og negative. En fornuftig tilpasning til slike usikkerheter må ta hensyn til hele utfallsrommet og få frem betydningen av at politikken bør være robust for ulike utfall.
Kunnskap eller mangel på kunnskap om langsiktige sammenhenger må også tas hensyn til i vurderingene. Norge er et lite land i forhold til en utfordring som krever global innsats. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det derfor viktig å vurdere vår tilpasning i en global kontekst, blant annet for å unngå nasjonale tiltak med høye kostnader, men små positive globale virkninger.
Sikre verdiskaping
Skal vi lykkes med å gjøre norsk økonomi og samfunnsliv robust i forhold til effektene av fremtidige klimaendringer og klimapolitikk, er det viktig at vi sikrer økonomisk utvikling og verdiskaping underveis. Det vil gjøre oss bedre i stand til å håndtere både klimautfordringer og en nødvendig tilpasning til eventuelle endringer av verdien på norske ressurser i fremtiden. Det innbefatter et høyt velstandsnivå, utdanningsnivå og kompetansenivå, robust og moderne infrastruktur, velfungerende fellesløsninger som adresserer felles utfordringer når vi har behov for det, og gode relasjoner til våre naboer.
Med andre ord – det er viktig å sørge for at verdiskapingen i Norge blir så høy som mulig de neste tiårene. Det er da vi vil være best i stand til å håndtere de utfordringene, og utnytte mulighetene, vi eventuelt møter underveis og de nærmeste tiårene. Enten vi snakker om klimaendringer eller andre risikofaktorer.
Mange typer næringsvirksomhet
Med et samfunnsperspektiv på ulike sider ved klimarisiko er det viktig å tenke nøye gjennom på hvilke samfunnsområder vi kan stå overfor muligheter og utfordringer. Det er ikke bare verdien av olje og gass, eller elektrisitet, som påvirkes opp eller ned av ulike utfall av klimarelaterte risikofaktorer.
Klimaendringer kan påvirke grunnlaget for mange typer næringsvirksomhet, både positivt og negativt. Enten vi er opptatt av turisme og reiseliv, landbruk, fiskeoppdrett, bygge- og anleggsvirksomhet, transport eller annen infrastruktur. Klimapolitiske endringer og dermed priser på energi kan også påvirke etterspørselen etter boligtjenester, transport og hotellovernattinger, kostnadene ved vareeksport og -import, behovet for sentralisering og urbanisering, og mange andre faktorer som påvirker lønnsomheten i ulike næringer.
Det er, gitt mandatet, grunn til å ha høye forventninger til utfallet av utvalgets arbeid. I tilfelle forventningene blir oppfylt er det håp om at Norge har kommet noen lange skritt lenger i forståelsen av noen av de viktige utfordringene vi som nasjon står overfor de neste tiårene. Vi bør alle ønske utvalget lykke til i sitt arbeid.
Les flere av Eirik Wærness` kommentarer på Sysla:
Verden utvikler seg ikke i henhold til 2-gradersbanen
Hva hvis digitalisering fjerner alle jobbene?
Hvordan kan vi nå togradersmålet?
Den usikre skråsikkerheten
Den doble energiutfordringen
Stort behov for fossile resurser også i fremtiden
Karl Ove Eines i Pure Shipping har vært involvert i havbruk siden familien startet lakseoppdrett på Nordmørekysten da han var seks år.
– I 2015 begynte vi å se tendenser til å se resistens ved avlusning på våre lokaliteter. Vi oppdaget fort at det var tre-fire ukers ventetid på mekanisk avlusning, noe som førte til at vi måtte begynne å se på egne løsninger og ny teknologi.
Pure Shipping valgte å løse luseproblemene selv.
I februar 2016 kjøpte familiene Eines og Henden sin første båt og etablerte rederiet.
– Det var gammel brønnbåt fra 1979. Båten hadde ligget ubrukt i lengre tid, så det krevde et kjempeløft både kosmetisk og utstyrsmessig å sette den i stand.
I tre måneder bodde Eines og Geir Magne Strand nærmest om bord da den gamle arbeidshesten ”Eli Star” ble bygd om, og i fjor sommer var den 29 meter lange brønnbåten oppgradert til den moderne avlusningsbåten ”Laugar”.
Fakta
Pure Shipping
Etablert i 2016 på Smøla.
Har i dag 3 fartøy og 24 ansatte.
Eid av Pure Norwegian Seafood AS (33.33 %), Ervik Laks Og Ørret As (33.33 %) og Shgv AS (33.33%).
Kvalifisert mannskap
I juli 2016 gikk Pure Shipping fra å være to ansatte og utvidet til seks mann. I løpet av 2017 anskaffet rederiet seg flere fartøy og trengte mer folk.
Det haglet inn søknader fra hele Skandinavia da jobbene ble lyst ut.
Nå teller rederiet 24 stykker. De har ansatte fra Trondheim til Ålesund, og en god blanding av unge og godt voksne.
– Det er mannskapet som gjør båtene.
Eines mener det er fordel med lokalt mannskap.
– Vi rekrutterte først folk fra vår nærmeste omkrets, som vi viste hadde god arbeidsmoral og stå på-vilje. Mye av vårt mannskap sitter inne med mye kompetanse fra et bredt spekter fra tidligere arbeid på sjøen.
Etter et år med mye jobb, teller flåten nå tre fartøy.
– Det var et kjempeløft for oss å gå fra seks ansatte til over tyve ansatte. Læringskurven har vært bratt, sier 27-åringen.
– Heldigvis har jeg gode mentorer og flinke folk å sko meg på, sier Eines.
Han startet selv på sjøen tidlig, og gikk gradene fra matrosen til overstyrmann.
Som fersk daglig leder mener han at største utfordringen er å få rett mannskap.
Travelt
Og det har vært travelt for mannskapet.
Lusespylebåten Laugar behandlet siste halvår 2016 cirka 30.000 tonn laks. I år ble båten oppgradert til å ta unna det dobbelte per time.
Etterspørselen etter avlusningshjelp har økt betraktelig.
I vår investerte nykommeren i en 15 meter lang aluminiumskatamaranen. Labor kan gjøre serviceoppdrag, assistere på avlusning, og foreta notspyling.
I august kom også den andre lusespylerbåten i drift. M/S Lautus har en kapasitet til å avluse 120 – 150 tonn fisk i timen.
– Pure Shipping har per dags dato tre båter i drift. Vi har 60 prosent faste kontrakter, men vi har noe ledig kapasitet for andre oppdrag.
Innvesteringer
Eines påpeker at selskapet har et godt forhold til deres lokale bank. «Skattefunn» har også gitt muligheten til å kjøre utviklingsprosjekter på båtene.
Gründerselskapet kan vise til overskudd etter første driftsår.
– Jeg stolt over Pure Shipping har skapt arbeidsplasser her ute i havgapet. Dette viser at man trenger ikke å være sentralt plassert, for å skape gode arbeidsplasser. For Smøla kommune med 2200 innbyggere, er Pure Shipping en viktig bedrift for å gi lokalvekst, sier Eines.
Beløp i hele 10002016
Driftsinntekter17 757
Resultat før skatt8 563
Årsresultat6 696
– Heldigvis går det bedre nå, sier administrerende direktør Heidi Wulff Heimark i Bristow Norway.
Fakta
Bristow Norway
Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel
Hovedkontor på Sola ved Stavanger
402 ansatte
Hun ser tilbake på flere svært tøffe år for selskapet som leverer helikoptertjenester til oljeselskapene på norsk sokkel. På tre år ble det bokført et underskudd før skatt på 360 millioner kroner.
– Mye av årsaken var oljeprisfallet som begynte i 2014, som ga konsekvenser for alle aktører i bransjen. Det førte til kutt hos oljeselskapene, som igjen rammet oss. De etterspurte rett og slett mindre av våre tjenester som følge av lavere aktivitet på norsk sokkel. I tillegg forventet kundene lavere priser. Vi kunne ikke holde på som vi hadde gjort tidligere, sier Heimark.
Sorte tall
De siste to årene har selskapet ifølge Heimark derfor snudd hver stein for å redusere kostnadene. De ansattes pensjonsordning er endret, avtaler er effektivisert, og i fjor ble det gjennomført en omstrukturering som medførte at om lag ti medarbeidere måtte gå.
– Nå begynner vi å se resultatene av den harde jobben som er gjort, sier Heimark.
Giganttap for helikopterselskapene
Nylig leverte selskapet tallene for forrige regnskapsår, som gikk fra 1. april 2016 til 31. mars i år. For første gang på fire år ble det positive tall på bunnlinjen – et overskudd før skatt på knappe 28 millioner kroner.
– Jeg føler at bunnen nå er passert. Det er veldig bra at vi nå endelig går i pluss igjen.
Bristow Norway – nøkkeltall
Infogram
Storkontrakter
Heimark vedgår imidlertid at et overskudd på 28 millioner fra en omsetning på 1,9 milliarder kroner gir små marginer og bare et lite pusterom for selskapet.
– Derfor er det så viktig at vi fortsetter å være opptatt av effektiv drift og reduserte kostnader. Våre ansatte er innstilt på omstilling. De er innforstått med at dette ikke er en «engangsdiett», men at en livsstilsendring må til.
Også framover ser det litt lysere ut for helikopterselskapet. I mai startet milliardoppdrag for Statoil i Bergen og for Shell og Engie i Florø, og i tillegg er det signert en stor avtale med Statoil og Eni i Hammerfest. Disse avtalene viser ikke igjen i regnskapet som nylig ble levert.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
– Dette er avtaler som gir oss forutsigbarhet for flere år framover. Det er viktig, for markedet er fortsatt utfordrende.
– Vi har økt markedsandelene våre i Norge og er i dag den ledende aktøren på norsk sokkel. Nå må vi fortsette det gode arbeidet for å opprettholde posisjonen, sier Heimark.
– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Mener kritikken er overdrevet
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken.
– Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
– Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han.
Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS.
Ber Stortinget ta grep
Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
«En grønnere fremtid for Norge»
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Tesla og CO2-rensing
To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere.
Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår.
Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.
I regjeringens forslag til statsbudsjett økes særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 til 35,7 prosent. Energi Norge viser til at både i energimeldingen fra 2016 og i regjeringens egne vedtatte partiprogrammer er vannkraft stadfestet som ryggraden i det norske kraftsystemet.
– I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Ulseth viser til at særskatten kommer på toppen av normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette gjør at vannkraft i praksis vil bli skattlagt hardere enn noen annen næring i Norge, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.
– Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth.
Dagens nyhetsbrev
Vard har utkonkurrert Kleven og Westcon Yards i finalekampen om å få bygge tre nye kystvaktskip, skriver Nett.no.
I november i fjor ble det klart at seks verft var prekvalifisert for å bygge fartøyene. I april var tre av seks verft ute av konkurransen.
Med torsdagens offentliggjøring av statsbudsjettet for 2018 annonserte Finansdepartementet at de har valgt å forhandle videre med Vard Langsten,
Det første skipet skal leveres i 2022. Stortinget skal godkjenne kontrakten neste år.
I samme statsbudsjett er det også foreslått en ny låne- og garantiordning for kjøp av skip fra norske verft når disse skipene skal brukes i Norge. Regjeringen foreslår en garantiramme på ti milliarder kroner i 2018.
Det foreslås også å gi over 2 milliarder i tilskudd til sysselsetting av sjøfolk i 2018, mens det til tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø blir foreslått å bevilge 75,2 millioner kroner.
Regjeringen vil bevilge 83,5 millioner kroner til Redningsselskapet, men Redningsselskapet er ikke fornøyd. I en pressemelding skriver de at forslaget fører til at Redningsselskapet må innstille etableringen av en ny havgående redningsskøyte i Finnmark. I tillegg foreslås det å fjerne dagens krav om 15 meters båtlengde for å få fritak for merverdiavgift for bergings- og redningsfartøy.
Det settes av 400 millioner kroner til navigasjonsinfrastruktur (fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler) og 85 millioner kroner til et nytt multifunksjonsfartøy som vil bidra til et mer effektivt vedlikehold.
Få også med deg
I sommer trakk Maersk Connector kabler helt opp på land for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Se hvordan det så ut.
Det store teknologiskiftet vi har sett på fergesiden gir gode muligheter for å få til tilsvarende utvikling for andre deler av maritim sektor, mener forfatterne bak denne kommentaren.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrskontrakter til skip som er under bygging.
Konkurransemyndighetene i Singapore kan stikke kjepper i hjulene for Wilh.Wilhelmsens storhandel i USA av det amerikanske selskapet Drew Marine, skriver Finansavisen.
Fire japanske selskaper, hvorav Knutsens samarbeidspartner NYK, har etablert et teknologiutviklingsprosjekt for storskala transport av hydrogen på skip, skriver Maritimt Forum.
Får 11 millioner til å bruke råskinnet på tokt
Havforskningsinstituttet får en egen pott til å seile til Antarktis med polarfartøyet Kronprins Haakon.
Det er satt av 11 millioner til krilltoktet i statsbudsjettet. Hver dag er 500 i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille det nye forskningsfartøyet.
Kronprins Haakon kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk.
Snart forlater skipet verftet.
I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis med polarskipet som har blitt omtalt som et råskinn.
– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
Dagens nyhetsbrev
Prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Dette kommer frem i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i dag.
I juli bekreftet franske Total i en pressemelding at Martin Linge-feltet ikke kommer i drift før en gang ut i 2019, nær tre år etter opprinnelig planlagt oppstart.
Ifølge budsjettdokumentet fra Olje- og energidepartementet er det byggingen av plattformdekket som driver opp kostnadene i prosjektet, skriver DN.
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen, skriver Aftenbladet.
Men ikke alt blir dyrere. Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent.
Det er særlig utbyggingen på Johan Sverdrup fase én som bidrar. Investeringen der anslås i budsjettet til å bli 102,6 milliarder, ned 6,9 milliarder siden i fjor og ned 22,1 milliarder totalt, skriver E24. Statoil varslet i sommer at utbyggingen blir 5 milliarder billigere enn tidligere antatt.
Her kan du lese de viktigste nyhetene fra statsbudsjettet.
Få også med deg:
Kværner har sikret seg plattformkontrakt i Canada.
AkerBP har fått Petroleumstilsynets godkjennelse til at Maersk Interceptor kan bore på Tambarfeltet.
Onsdag kveld informerte American Petroleum Institute (API) om at råoljelagrene økte med 3,1 millioner fat i USA forrige uke, skriver Reuters. Økningen kom overraskende, og ga lavere oljepris, skriver E24.
Det amerikanske oljeselskapet GE Baker Hughes skal ha vært i samtaler om å kjøpe det norske oljeserviceselskapet Subesa 7. Samtalene ble avsluttet fordi de to selskapene ikke ble enige om prisen, skriver DN.
Det norske helikopterselskapet Bristow Norway tapte 348 millioner på tre år. Nå ser selskapet bedring i markedet, skriver Finansavisen.
Onsdag kveld informerte American Petroleum Institute (API) om at råoljelagrene økte med 3,1 millioner fat i USA forrige uke, skriver Reuters. Økningen kom overraskende, og ga lavere oljepris, skriver E24.
Kurdistans regionale regjering (KRG) frykter at de føderale myndighetene i Irak planlegger et angrep på oljerike Kirkuk. DNO frykter ikke for sin oljeproduksjon i regionen, skriver DN.
Likt for alle
En årelang diskusjon om potensielle farer og ulik praksis kan nærme seg slutten.
Snart kan alle få lov til å ta med mobilen om bord på helikopteret når de er på vei ut på jobb.
– Vi har gått systematisk til verks for å finne en anbefalt praksis for hvordan transporten bør gjøres på tvers av selskapene, sier leder i Norsk Olje & Gass’ Aviation Forum, John Arild Gundersen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
AkerBP har fått samtykke til bruk av Maersk Interceptor på Tambarfeltet til boring og ferdigstilling av brønn 1/3-K-4 og 1/3-K-2 på Tambar-feltet.
Oljefeltet som Aker BP er operatør for ligger i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen. Havdypet på stedet er 67 meter.
Maersk Interceptor som er eid av Maersk AS og operert av Maersk Drilling Norge ble levert fra Keppel Shipyard i Singapore i 2014.
Petroleumstilsynet har også gitt Aker BP samtykke til å gjøre modifikasjoner på feltet.
Gassløftprosjektet er en del av et større feltutviklingsprosjekt på Tambar. Feltutviklingsprosjektet innebærer en borekampanje med to nye brønner, gassløft på eksisterende og nye brønner, levetidsforlenging, samt en del mindre modifikasjoner.
Gassløft blir installert fordi trykket i reservoaret på Tambar ikke lenger er tilstrekkelig til å gi tilfredsstillende produksjon, og vil ha stor betydning for videre utvinning av reserver i feltet.
I gassløftprosjektet skal den eksisterende rørledningen mellom Ula og Gyda brukes for å supplere Tambar med gassløft fra Ula.
Det blir installert utstyr for gassløft for inntil seks produserende brønner på Tambar. Dette inkluderer også installasjon av en ny gassløftmodul med kontrollfunksjoner.
I Statsbudsjettet som ble lansert torsdag er det satt av 11 millioner til krilltokt i Antarktis med det nye isbrytende forskningsskipet.
Hver dag er 500 i sving på det italienske verftet Fincantieri for å ferdigstille «Kronprins Haakon». Snart forlater båten verftet, og etter testing i Bergen er fartøyet er ventet til hjemmehavnen Tromsø på nyåret.
Ut å tygge is
Det nye forskningsfartøyet kan gjøre alt fra å skyte seismikk til å tygge is, og er bygd for å operere i polare strøk. I tett samarbeid med Polarinstituttet og Universitetet i Tromsø, skal Havforskningsinstituttet på tokt i Antarktis til neste år.
– Vi setter kursen sørover senhøstes 2018 – dermed gjennomføres toktet allerede den første antarktiske sommersesongen det nye skipet er tilgjengelig. «Kronprins Haakon» kan bryte seg gjennom tykk is, og har også utstyr til å undersøke hva som skjer under isen. Det åpner helt nye muligheter for oss i de krevende farvannene i Sørishavet, sier forskningsdirektør Geir Huse på Havforskningsinstituttet i en pressemelding.
Den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012. Juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen i Italia, og i slutten av juli i år kunne kapteinen testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
Beregne krillforekomster
På toktet skal forskerne studere og beregne krillforekomstene. Målet er å skaffe ny kunnskap og grunnlagsdata for krillfiskeriene, der de norske fangstene utgjør den største andelen.
– På de to transittetappene skal vi studere havøkosystemene vi beveger oss gjennom. Vi kommer til å stoppe på utvalgte steder og undersøke pelagiske, mesopelagiske og bentiske habitater – altså leveområdene i ulike lag av vannsøylen og på bunnen. Dette blir særdeles spennende, sier han.
De siste årene er det også observert miljøendringer i Sørishavet. Blant annet har temperaturen økt i enkelte deler av havområdet, som kan påvirke krillen.
Krillbestanden i området som er åpent for krillfiske ble målt til 60,3 millioner tonn i et internasjonalt tokt for 17 år siden.
Norge, Kina og Sør-Korea er de største fiskerinasjonene i Sørishavet. I forrige sesong hadde Norge to fartøy som tok til sammen 160 960 tonn krill. Det totale uttaket av antarktisk krill ligger på rundt 300 000 tonn i året.
På Fitjar designer Wärtsilä en av verdens største krillbåter som et kinesisk rederie skal bruke i arktiske farvann.
Aker BioMarine bruker en milliard på å bygge et nytt krillfartøy for fisket i Antarktis hos Vard.
Torsdag kom statsbudsjettet, og resultatet er: Norge blir grønnere.
Utslippene er på vei ned, og innsatsen for å ta vare på naturen og klimaet er på vei opp. Samtidig må vi gå omstillingen offensivt i møte, og ruste norsk næringsliv gjennom grønn konkurransekraft.
Et gunstig økonomisk utgangspunkt
Klimautfordringen er vår tids største samfunnsutfordring. Samtidig er denne utfordringen også en mulighet – en mulighet vi skal gripe begjærlig. Vi er heldige i Norge. Vår skaper har vært raus med oss, fjellene er høye, fossene kraftfulle, og oljebrønnene dype.
Vi har høstet av det den norske naturen har tilbudt oss, og forvaltet det vel. Men, som de sier i Game of Thrones: «Winter is coming». Behovet for omstilling blir tydeligere. Karibien herjes av nok en dødbringende orkan, Sørlandet fløt i forrige uke, og det brenner i California. Igjen. Vær har vi alltid hatt, men det blir mer og mer tydelig at været nå blir mer ekstremt, og konsekvensene er større. Det påvirker livene våre på mange måter, også økonomisk.
Vi, som alle andre land, bidrar til problemet. Men, vi er heldigere stilt derfor må vi bidra med løsningene. Vi har et gunstig økonomisk utgangspunkt, vi har god tilgang på høykompetent arbeidskraft, men vi må tørre å være ambisiøse.
Gjennom å utvikle nye klimaløsninger kan vi sikre norsk, grønn konkurransekraft, samtidig som vi kutter utslipp og skaper det fremtidige samfunnet vi ønsker oss.
Historisk høyt nivå på klima- og miljø
Klimamålet for 2030, vedtatt av de fire borgerlige partiene, representerer et tidsskille i klimapolitikken og øker ambisjonene for utslippskutt. Paris-avtalen var en milepæl og det er svært viktig at den følges opp. Bevilgningen til klimaforhandlingen og FNs klimapanel økes med 25 mill. kroner, et svært viktig bidrag og signal når USA og Trump svikter i klimapolitikken.
Vi legger opp til å sikre langsiktige og klare rammevilkår for næringsliv, kommuner og enkeltmennesker slik at grønne valg er lønnsomt. De siste tiårene har vi ikke vært vant til å måtte tenke helt nytt i Norge. Vi har kunnet hvile på våre laurbær, eller oljefelt som vi kaller laurbærene våre her oppe på berget.
Nå går vi tøffere tider i møte, derfor må vi bruke markedet, vi må sette kapitalen i arbeid og vi må sikre grønn konkurransekraft.
Vi har derfor satset sterkt på forsking og innovasjon, og i 2018 rettes 20 millioner på dette feltet spesielt inn mot sektorer som ikke omfattes av EUs kvotesystem, der transport og jordbruk er de største. Vi har lagt frem en strategi for grønn konkurransekraft for å ruste Norge og næringslivet for en lavutslippsfremtid, og bevilgningene til klima- og miljøtiltak øker i statsbudsjettet for 2018 til et historisk nivå.
Samlet sett utgjør satsingene på årets budsjett over 1,2 mrd. kroner. Av dette er 128 mill. kroner en styrking av Klima- og miljødepartementets budsjett og 1,1 mrd. kroner er satsinger på andre departementers områder.
Kapitalistene som grønne drivere
Det grønne investeringsselskapet Fornybar AS kommer nå på plass, og selskapet tilføres i statsbudsjettet 400 mill. kroner i investeringskapital i 2018. Dette fordeler seg med 70 mill. kr. i risikokapital, 130 mill. kr. i ordinært kapitalinnskudd samt en fullmakt til å forplikte framtidige investeringer innenfor en ramme på 200 millioner kroner til utbetaling senere. Og dette er bare starten.
Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi, transportsektoren skal bli utslippsfri, vi må utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, bruk og lagring av CO2 og Norge bør gå foran med en grønn maritim sektor.
Samtidig har norsk luftfart potensial til å gå fra å være et av de største klimaproblemene til å bli en av de viktige klimaløsningene – uten at vi trenger å gjøre hverdagen vanskeligere for folk.
For selv om idealisme er fint, og vi kan nå langt med det, er det først når vi får kapitalistene og idealistene inn på samme spor at ting begynner å skje. Vi må i mye større grad ta inn over oss at næringslivet er avgjørende i arbeidet med å utvikle og ta i bruk klimaløsninger.
Vi som er politikere har et avgjørende ansvar for å skape forutsigbare rammer for klimapolitikken, slik kan den bidra til at næringslivet kan utvikle gode, lønnsomme og klimavennlige løsninger. Det handler om å klare å kombinere klimapolitikk og å skape arbeidsplasser.
Grønn transport
Utslippene fra transportsektoren skal reduseres og det skal bli mer attraktivt å velge offentlig transport. Derfor har vi i budsjettet for 2018 gjort betydelige investeringer innen klima- og miljøvennlig transport, og styrker kollektivsatsingen med over 620 mill. kroner, og satsingen på storbyene og i NTP satt av 65 mrd. kroner til bymiljøavtaler, belønningsordningen og 50/50-ordningen.
Gjennom flere budsjetter har regjeringen lagt om engangsavgiften i miljøvennlig retning, blant annet ved å fjerne effektkomponenten. Det har bidratt til økende andel null- og lavutslippsbiler i nybilparken, slik at det ambisiøse målet for 2020 om gjennomsnittlig CO?-utslipp på 85 g per km kan nås tre år før tiden.
En konsekvens av dette er at gjennomsnittlig engangsavgift per ny personbil (medregnet elbiler) er redusert med om lag 35 000 2017-kr. I løpet av stortingsperioden. Regjeringen har også høye ambisjoner for innfasing av nullutslippskjøretøy fremover, bl.a. at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. En forsiktig innføring av engangsavgift på de aller dyreste elbilene rokker ikke ved dette.
En av konservatismens grunnsteiner er å forandre for å bevare. For å bevare et samfunn der vi fortsatt skal kunne leve godt, må vi forandre måten vi gjør ting på. Vi kan ikke hvile på laurbærene våre lenger, vi må gå den grønne fremtiden i møte.
