Dette vil sannsynligvis føre til dødelighet for både vill laksesmolt og sjøørret i dette området, melder Havforskningsinstituttet.
– I tillegg til at en del fisk sannsynligvis dør, har lakselus også negative effekter for fisk som blir angrepet men overlever. Den kan for eksempel vokse saktere, få skader på grunn av at lus spiser på den og dermed øker risikoen for infeksjoner. I verste fall dør fisk med store skader fra lus. Siden allmenntilstanden blir redusert kan den også bli lettere bytte for predatorer, sier Ørjan Karlsen som er leder for det nasjonale overvåkingsprogrammet på lakselus i en melding.
Laksesmolten er spesielt utsatt for lakselus om våren.
– Da svømmer den ut fra elvene og mot havet på beitevandring. Siden disse fiskene bare er ca. 20 gram vil de ha problemer med å overleve dersom de får mange lus på seg, sier Karlsen i meldingen.
Årets overvåking av lakselus startet 1. mai, og har i år større omfang enn tidligere. Overvåkingen dekker kysten fra Telemark til Varangerfjorden i Øst-Finnmark.
Overvåkingen gjøres i forbindelse med forventet tidspunkt for utvandringen til laksesmolt. Til nå er det områdene nord til Trøndelag som er undersøkt siden utvandringen starter i de sørnorske elvene og forflytter seg gradvis i tid nordover langs kysten.
IEA har lansert sin siste månedsrapport i dag.
– Som alltid i disse dager er fokuset på produksjonen i USA, som akkurat som ventet i våre tidligere varsler vokser kraftig, heter det i rapporten.
Kan bli raskere
For året som helhet tror IEA at USA vil produsere en million fat olje mer om dagen enn ved utgangen av 2016. Veksten vil fortsette også neste år. IEA venter en økning på nær 800.000 fat dagen neste år, skriver DN.
– Men slik er dynamikken i denne ekstraordinære industrien, det er mulig at veksten vil være raskere, heter det i sammendraget.
Produksjonsvekst
Dette er noen av høydepunktene fra rapporten:
Nylige svakheter i etterspørselsveksten vil sannsynligvis vise seg å være forbigående.
I mai i år økte produksjonen av olje globalt med 585.000 fat per dag til 96,69 millioner fat per dag.
Produksjonen i Opec økte i mai til sitt høyeste nivå hittil i år.
Råoljeprisen falt etter 23. mai, noe som gjenspeiler lavere forventninger om tempoet i global markedsbalanse.
Totalt vil veksten i produksjonen utenfor OECD bli på 700.000 fat per dag i år, økende til hele 1,5 millioner fat per dag neste år, skriver E24.
Den nye studiekontrakten Apply Sørco har vunnet har en verdi på fem millioner kroner.
Forrige uke kunne Apply Sørco melde at selskapet har fått kontrakt på CO2-konseptstudie ved Klemetsrud energigjenvinningsanlegg. Anlegget er ett av tre som er aktuelle for fullskala CO2-fangst.
Nå flesker Apply til som én av to leverandører med en ny kontrakt for Yara på Herøya utenfor Porsgrunn. Studiet skal finne ut om det er mulig med et fullskala CO2-fangstanlegg på den eksisterende fabrikk har på Herøya.
– Med Klemmetsrud kontrakten vår på CO2 fangst har vi nå to parallelle CO2 fangst-studier pågående, skriver selskapet i en melding.
Konseptstudien skal utføres basert på teknologi fra Carbon Clean Solutions, som Apply Sørco har inngått samarbeid med.
En beslutning om CO2-fangst er ventet innen to år.
Apply Sørco fikk ny toppsjef i fjor. Styreleder Atle Eide varslet da at konsernet siktet seg inn på nye markeder.
– Vi har fått inn meldinger om pukkellaks fra nesten 120 elver over hele landet, sier Eva Bonsak Thorstad til Bergens Tidende.
Hun er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (Nina), og jobber i sommer med å registrere funn av pukkellaks langs norskekysten.
Stor økning
Den fremmede fiskearten er svartelistet i kategorien «høy risiko». Det er blant annet fordi den kan ta over laks- og ørretområder og bringe med seg sykdommer.
– Det har vært en enorm økning av antall pukkellaks i år, og all fisk vi har sjekket for kjønnsmodning har mye melke eller stor rogn, sier Thorstad.
Det betyr at det er en stor fare for at fisken vil gyte i år, og at vi dermed får en økt utbredelse av den svartelistede arten i Norge.
Nesten 100 funn i Hordaland
Tidligere er det kun registrert enkelttilfeller av pukkellaks i Sør-Norge (se fakta). På tre uker er det registrert over 120 tilfeller bare på Vestlandet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stillehavslaks som hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
I perioden 1958–1989 ble det satt ut flere hundre millioner egg i elver på Kola, og de siste utsettingene skjedde i 2001. Det er etablert selvreproduserende bestander i elver på Kolahalvøya.
I norske elver ble det fanget opptil 50 tonn i 1973. Siden er det fanget langt mindre.
Pukkellaksen har en fast toårig livssyklus.
Arten er sannsynligvis fast etablert i flere elver i Øst-Finnmark. Registreringer de siste årene viser at bestandene i disse elvene gyter i år med oddetall.
Gytingen til pukkellaks skjer på omtrent samme sted som vanlig, norsk laksefisk og kan derfor påvirke rekrutteringen til disse artene.
Det er trolig begrenset konkurranse etter klekking, da pukkellaksens yngel vandrer til havs etter kort tid. Det kan imidlertid bli noe konkurranse om mat like etter klekking.
Kilde: Nina og Artsdatabanken.
– Så langt i år har vi nesten 100 funn i Hordaland og cirka 26 i Sogn og Fjordane. I tillegg har vi mange e-poster vi ikke har rukket å lese ennå, så vi kan trygt si at tallet er over 120, sier Thorstad.
Det kommer stadig inn meldinger om funn langs Oselva, som renner gjennom både Os og Bergen kommune. I Etneelva er det også blitt gjort flere funn den siste tiden.
– Vi har ikke full oversikt ennå, men på landsbasis har vi registrert over 800 pukkellaks de siste tre ukene. Særlig i sommer har dette skapt enormt engasjement. Det virker som folk nå plutselig ser laksen overalt, sier Thorstad.
Forskeren kan ikke si med sikkerhet hvorfor økningen er blitt så stor akkurat nå, men alt tyder på at det har vært et svært godt år for pukkellaksen.
De svarte flekkene på halefinnen er et typisk kjennetegn for pukkellaks. Foto: Kim André S. Herstad
Rekordfunn i Vossovassdraget
I forbindelse med redningsaksjonen for Vossolaksen, har forskere ved Uni Research Miljø satt ut kilenoter blant annet ved Trengereid og i Bolstadfjorden for å registrere villaks og rømt oppdrettslaks.
I sommer samarbeider de tett med Nina om å registrere pukkellaks.
– Siden vi begynte registreringen ved Trengereid i år 2000 har vi kun fanget én pukkellaks. I år har vi allerede fanget ti, sier forskningsleder Bjørn Torgeir Barlaup.
I Bolstadfjorden har de fanget tre.
– Den siste vi tok i Bolstadfjorden forrige uke hadde begynt å utvikle pukkel, som betyr at den snart er klar til å gyte, sier Barlaup.
Les hele artikkelen på bt.no.
TechnipFMC har fått forlenget kontrakten med Statoil Visund Nord IOR-prosjektet i Nordsjøen.
Det skriver TechnipFMC i en pressemelding. Det er nå over et år siden de to selskapene kom med nyheten om å slå seg sammen til en oljeservicegigant.
Den pågående Statoil-kontrakten selskapet har for engineering, anskaffelse og konstruksjon (EPC) vil i fortsettelsen også inkludere installering.
– Dette er vår andre iEPCI-kontrakt med Statoil. Vår første iEPCI-kontrakt for Trestakk-prosjektet utvikler seg veldig bra, og vi er beæret over at Statoil igjen har valgt oss til Visund Nord-utbyggingen, sier Hallvard Hasselknipe, sjef for subsea-prosjekter i TechnipFMC i en pressemelding.
FMC Technologies og Technip sikret sammen EPCI-kontrakten på Trestakk i november i fjor.
Fartøyet er av typen, HB 1411 LDC (Light Diving Craft)/ROV og selges under verftets merkevarenavn, Hukkelberg Boats.
Fast Pioner er utrustet for en tre-delt servicefunksjon: utføring av dykkertjenester med avansert dykkerutrustning, inspeksjon av oppdrettsanlegg med egen ROV, samt 3D-bunnskanning med multibeam-sonar.
InspectMar har spesialisert seg på ulike inspeksjonstjenester i havbruksbransjen, og Brødrene Hukkelberg har nå overlevert to hurtiggående fartøy til kunden.
Fast Server, type HB 1211 WB, ble overlevert 20. april og er et inspeksjons- og dykkerfartøy, som sammen med Fast Pioner skal møte et stadig økende behov for inspeksjonstjenester som et resultat av strengere krav til kontroll og dokumentasjon i oppdrettsnæringen.
Konseptet er utviklet av Brødrene Hukkelberg i nært samarbeid med InspectMar og Safe Air Diving for å finne de beste løsningene, både skipsteknisk og dykkerteknisk. Brødrene Hukkelberg har stor tro på at det vil bygges flere hurtiggående «multirole»-fartøy fremover, både til havbruk og andre næringer hvor inspeksjoner kreves, for eksempel ved vindmøller offshore.
Organisasjonen Regnskogfondet har gjennomgått hva slags biodrivstoff som selges av de største drivstoffkjedene som opererer i Norge.
Esso og St1, som driver Shell-stasjonene, opplyser at de per i dag bruker palmeolje i biodrivstoffet de selger. Circle K og Uno-X gjør det ikke.
Norske myndigheter krever økt bruk av biodrivstoff. Målet er å redde miljøet og få ned utslippene av klimagasser. Men flere studier tyder på at biodrivstoff laget av palmeolje har høyere klimautslipp enn vanlig fossil diesel og bensin.
– Biodrivstoff basert på palmeolje er en enda dårligere miljøløsning enn fossilt drivstoff. Grunnen er at det både fører til avskoging av regnskog og høyere utslipp av klimagasser, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Bærekraft
Både Esso og St1 forsikrer at de prøver å bruke palmeolje som er laget på bærekraftig vis.
– Vi bruker i Norge kun palmeolje som kan spores tilbake til plantasjen, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1.
Begge selskapene sier de utelukkende bruker palmeolje som er produsert i henhold til EUs såkalte bærekraftskriterier. Norske myndigheter krever bare at deler av drivstoffet overholder kriteriene.
Men Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner mener det ikke holder å følge disse kriteriene for å unngå store miljøødeleggelser i land som Indonesia og Malaysia.
Selv om selskaper i Norge kjøper palmeolje fra plantasjer hvor produksjonen går ryddig for seg, bidrar de til økt etterspørsel i hele næringen. Konsekvensen kan bli at andre produsenter hogger ny skog eller drenerer torvmyrer.
Både hogst og drenering forårsaker store utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen.
– Godt alternativ inntil videre
Circle K har klart å få en avtale om innkjøp av biodrivstoff laget av brukt matolje. Dette er en av de beste variantene sett i et miljøperspektiv, siden drivstoffet lages av avfall som ellers kunne blitt kastet.
– Inntil videre har vi fått tak i et godt alternativ, sier Circle Ks norgessjef Thomas Støkken til NTB.
Han frykter likevel at selskapet kan bli nødt til å bruke palmeolje på et senere tidspunkt. Årsaken er myndighetenes krav om en rask økning i andelen biodrivstoff i veitrafikken.
St1 har flere fabrikker i Finland og Sverige som lager biodrivstoff av avfall og sagflis, og ny produksjon er planlagt på Hønefoss. Men disse fabrikkene produserer ikke nok til å dekke salget i Norge.
Det er en økning på 1,1 prosent fra 2015, ifølge en ny rapport fra det internasjonale energibyrået, Irena.
Veksten innen solenergi og vindkraft er størst. 3,1 millioner var i fjor ansatt i solcelleindustrien, opp 12 prosent fra året før. Veksten kom hovedsaklig fra Kina, USA og India. Antall ansatte innen vindkraft økte med syv prosent, her var veksten størst i USA, Tyskland, Brasil og India.
Selv om veksten fortsetter, har den flatet noe ut de siste to årene sammenlignet med de tre foregående, noe denne grafen viser:
Grafikk: Irena
Noen av årsakene til dette lavere investeringer, mer automatisering og endringer i reguleringer i ulike land.
I rapporten understrekes det at stabile politiske rammeverk er viktig for jobbveksten innen fornybar energi.
Ett av eksemplene som trekkes frem er hva som skjedde da Storbritannia annonserte kutt i feed in-tariffer for sol, vind, vannkraft og biogass: Dette førte til et rush for å fullføre prosjekter før endringene trådte i kraft i april 2016.
Slik fordeler fornybarjobbene seg:
Grafikk: Irena
Solenergi er både øverst og nederst på listen, med flest jobber innen solcelleindustrien og færrest innen konsentrert solkraft (CSP).
Kina har flest fornybaransatte med 3,64 millioner i 2016. Det kinesiske jobbmarkedet innen fornybar energi vokste med 3,4 prosent fra 2015 til 2016, først og fremst på grunn av veksten i solcelleindustrien.
Som nummer to på listen kommer Brasil på grunn av at landet er stort innen flytende biodrivstoff. Men andelen ansatte innen biodrivstoff sank med 5 prosent fra 2015 til i fjor.
I USA var rundt 777.000 ansatt i fornybarsektoren, med sol og vind som vekstmotorene her. Allerede i dag er flere ansatt innen fornybar enn innen kull.
Solkraft står for litt mer enn en prosent av strømkapasiteten og kull for 26 prosent. Men det er allerede dobbelt så mange soljobber på grunn av at kullindustrien er svært automatisert, ifølge Irena-rapporten.
Grafikk: Irena
2016 ble en opptur for Stavanger-baserte Skangas, som fikk sitt første år med positiv drift ni år etter oppstarten i 2007. Overraskelsen var derfor stor da det i april ble kjent at administrerende direktør Tor-Morten Osmundsen måtte forlate stillingen.
– Jeg og styret har blitt enige om at jeg fratrer min stilling som administrerende direktør 15. mai. Selskapet har oppnådd noen viktige strategiske milepæler og er forberedt på videre vekst, spesielt i Finland og Sverige. Så det føles riktig å forlate stillingen, sa Osmundsen til Sysla i midten av april.
Fakta
Skangas
Grunnlagt i 2007
Finske Gasum (51 %) og Lyse (49 %) er eiere
Eier LNG-anlegget i Risavika, men har også LNG-terminaler i Fredrikstad, Lysekil i Sverige og Pori i Finland
Leverte rundt 376.000 tonn LNG i 2015
Under Gasskonferansen i Oslo en måned tidligere avslørte han likevel at Skangas´andre LNG-bunkringsskip for året ville være klart i november. Han ønsket imidlertid ikke uttale seg om prosjektet.
Men nå tar hans etterfølger, finske Kimmo Rahkamo, bladet fra munnen.
Langsiktig tankegang
– Byggingen av skipet er i rute. I takt med at selskapet øker salget og åpner den nye terminalen med dens kapasitet, vil økt shippingkapasitet være essensielt for å kunne betjene kundene fremover, sier Rahkamo til Sysla.
I juni ankommer Skangas sitt nye bunkringskip, Coralius, for operasjoner i Nord-Europa. Med andre ord blir skipet som er klart i november og har fått navnet Coral EnergICE, selskapets andre nye skip i 2017, og Skangas´tredje totalt.
Ser store muligheter for LNG i Finland
Skangas kjøper LNG-anlegget i Risavika
Ny terminal gir 1 milliard i året
Skangas leverer biogass til Hafslund
Den administrerende direktøren understreker likevel at det ikke ligger noen spesiell taktikk bak det faktum at begge skipene kommer i år.
– Det ligger langsiktighet bak dette. Derfor er det ikke viktig at begge skipene blir operative i løpet av samme år. Den langsiktige tankegangen og blikket fremover er det som teller, påpeker Rahkamo.
Opp og frem
Med en lastekapasitet på 18.000 kubikk skal Coral EngergICE operere i Finland og Sverige, nærmere bestemt Østersjøen.
Den administrerende direktøren vil ikke avsløre prisen på skipet, men er tydelig på målene for økonomien til selskapet i årene som kommer.
– Målet er å øke volumet og med det forbedre resultatene ytterligere, sier Rahkamo.
I tillegg bygges også selskapets fjerde terminal som skal stå klar i 2018. Med en prislapp på 100 millioner euro og lagringskapasitet på 50.000 kubikkmeter, åpnes den i Tornio i Finland.
– Vi tror at LNG-markedet i Norden kommer til å øke kraftig, først og fremst fordi LNG er blitt tilgjengelig til en konkurransedyktig pris. For skipsfarten er LNG som brensel det eneste tilgjengelig alternativet som møter dagens og forventede krav til utslipp, sa avtroppende sjef Osmundsen om selskapets fremtidsutsikter da han gikk av.
