Det var en hendelse med en kranvaier 16. desember på Maersk Interceptor, som for tiden borer to brønner på Aker BPs Tambar-felt, forteller pressetalsmann i Aker BP Ole-Johan Faret.
– Det skjedde i forbindelse med arbeidet med å skifte ut en vaier. Det var en slange som skulle koble en ny vaier til kranen. Dette kalles en strømpe. Den løsnet da den nye vaieren skulle spoles på. Da skled vaieren ut av strømpen, og kveilet seg ned på et avsperret område på dekk, sier han til Aftenbladet.
Selskapet varslet Petroleumstilsynet og gransker nå hendelsen internt.
– Denne granskningen er ikke ferdigstilt. Derfor kan vi ikke gi ytterligere kommentarer nå, sier Faret.
Det var i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på en sjøvannspumpe i det ene plattformbeinet til den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor at Freddy Olsen (43) fra Arendal omkom på den samme riggen.
Ulykken skjedde 7. desember. Totalt fire personer deltok i arbeidsoperasjonen.
En av de andre, en 37 år gammel mann, ble hardt skadd, og ble flydd med et søk- og redningshelikopter (SAR) til Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Han er nå utskrevet fra sykehuset.
Faret forklarer at denne siste hendelsen skjedde på et helt annet område på riggen enn ulykken for to uker siden.
Siden denne ulykken også er under granskning, er det for tidlig å si noe mer, sier han.
– Granskningsteamet har vært ute på riggen, og jobber nå videre med dette på land. Vi vil få vite mer på nyåret.
Mandag arrangerer Petroleumstilsynet (Ptil) Topplederkonferansen 2017 i Stavanger, der over 120 toppledere fra petroleumsnæringen skal møtes for å diskutere aktuelle problemstillinger om sikkerhet. Årets konferanse er fulltegnet og interessen har vært stor.
– Vi ønsker å rette deltakernes og vårt blikk mot det vi mener er det viktigste nå: Å ivareta sikkerhetsperspektivet i en tid da veldig mye handler om effektivisering, kostnadsbesparelser og langsiktig lønnsomhet, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Inger Anda til NTB.
Flater ut
Torsdag mistet en person livet og en ble skadd i en ulykke på boreriggen Maersk Interceptor på Tambarfeltet. Ptil har iverksatt gransking av hendelsen på den flyttbare innretningen.
– Denne tragiske ulykken understreker det overordnede temaet for konferansen, sier Anda.
Les også: Nordsjøhelikoptrene får ikke ta av
Mandag vil Ptil presentere sin tolkning av sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel.
– Samtidig vil vi lansere vårt hovedtema for 2018, som vil prege Ptils arbeid og bygge opp under myndighetenes forventninger til næringen det kommende året. Vi ser at den positive utviklingen i risikoarbeidet har flatet ut på noen områder, og det liker vi ikke. Når det gjelder sikkerhet bør kurvene gå i konstant positiv retning. Næringen plikter å ivareta kontinuerlig forbedringen av sikkerheten, sier Anda.
Dette kravet til kontinuerlig forbedring er nedfelt i regelverket for olje- og gassvirksomhet i Norge.
Møteplass
Anda understreker at konferansen, som er for spesielt inviterte, skal være en arena der beslutningstakere i næringen skal møte for å lytte til hverandres synspunkter. I tillegg til innlegg fra blant andre konsernsjef i Statoil Eldar Sætre, Ptil-direktør Anne Myhrvold og ledere for ulike interesseorganisasjoner vil også representanter for fagforeninger og vernetjeneste hentes opp på scenen for å bli stilt spørsmål.
Debatten, signalene og konklusjonene fra arrangementet blir delt med hele bransjen de neste månedene.
I en omfattende spørreundersøkelse rettet mot britiske offshorearbeidere, har Airbus blant annet spurt om passasjerenes tanker om H225 Super Puma-helikopteret. Dette er modellen som var involvert i Turøy-ulykken som krevde 13 menneskeliv i april 2016.
Tidligere i uken hevdet britiske EnergyVoice.com å ha kilder på at resultatene ville bli gjort kjent for et utvalg “interessenter” i løpet av kort tid. Resultatene ble offentliggjort fredag.
6 av 10 er kritiske
62 prosent av respondentene svarer at de trolig ikke vil fly Super Puma-helikopteret, modellen som var involvert i Turøy-ulykken, igjen. Det skriver BBC.
5000 mennesker svarte på undersøkelsen, ifølge den britiske rikskringkasteren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Helikopterulykken på Turøy
13 personer, to piloter og elleve passasjerer mistet livet i ulykken.
Fant sted 29. april 2016.
Et Airbus H225 Super Puma styrtet ved Skitholmen i Øygarden kommune.
Helikopteret var på vei fra Gullfaks B-plattformen og var på vei mot Bergen lufthavn Flesland.
Styrten inntraff etter at helikopterets hovedrotor løsnet.
Omstridt kampanje
Undersøkelsen ble omtalt i sommer, da det ble kjent at Airbus tok i bruk omstridte virkemidler for å få flest mulig offshore-ansatte til å bidra til undersøkelsen. Som blant andre Teknisk Ukeblad omtalte, “markedsførte” Airbus undersøkelsen ved å lokke med muligheten for å vinne en flunkende ny iPad.
Ifølge TU.no handlet deler av undersøkelsen om helikopterflyging offshore, generelt. En del av undesøkelsen handlet imidlertid om Super Puma-helikopteret helt konkret. Airbus spurte blant annet om passasjerenes opplevelse av sikkerhet og komfort, ifølge Teknisk Ukeblad.
– Kunne ha vært unngått
Statens havarikommisjon har slått fast at årsaken til ulykken var et brudd i et tannhjul i girboksen. I april innrømmet Airbus at ulykken kunne ha vært unngått.
Etter ulykken ble om lag 80 prosent av den totale Super Puma-flåten på verdensbasis satt på bakken.
Etter ulykken i april ble det innført norsk flyforbud for to Super Puma-modeller.
I sommer ble flyforbudet opphevet, men det førte ikke til noen stor endring i praksis. TV 2 meldte en måned etter at flyforbudet var opphevet at Luftfartstilsynet ikke hadde mottatt noen søknader om bruk av ulykkshelikopteret.
Ifølge kanalen var det før ulykken registrert 26 Super Puma–helikoptre for bruk i Norge. 21 av disse var EC 225, mens de resterende fem var av typen AS332-L2.
Saken oppdateres.
Etter ulykken på Samsung Heavy Industries-verftet i Sør-Korea i mai, er Martin Linge-prosjektet utsatt, skriver Total i en pressemelding torsdag morgen.
Seks personer omkom og 20 ble skadet i ulykken.
Det har vært forventet forsinkelser, men nå bekrefter selskapet det selv for første gang.
Transporten av modulene blir forsinket til sommeren 2018, noe som betyr at produksjonsstart blir tidligst første halvår 2019.
Dypt berørt
– Vi er dypt berørt av ulykken på verftet 1. mai. Våre tanker går først og fremst til familier og kolleger som mistet sine, eller ble skadet, som følge av ulykken. Total har oppnevnt en ekspertgruppe som skal delta i den pågående etterforskningen av ulykken. Denne skal identifisere årsakene til ulykken og implementere nødvendige tiltak for å unngå at noe lignende skjer igjen, sier Arnaud Breuillac, President for leting og produksjon i Total i pressemeldingen.
13 personer mistet livet da et helikopteret styrtet ved Turøy i Hordaland 29. april i fjor. Havarikommisjonen har konkludert med at årsaken til styrten var brudd i et tannhjul i girboksen.
Les også: To videoopptak viser Turøy-styrten
I Super Puma-helikoptrene er det montert magnetplugger som skal fange opp løse metallpartikler som kan stamme fra tannhjul eller andre kritiske deler som er i ferd med å bli ødelagt. Når dette skjer skal det sendes et varsel til pilotene, og helikopteret skal umiddelbart settes på bakken.
Fanger opp 12 prosent
Ifølge TV 2 har en tidligere test utført av Airbus Helicopters avdekket at metalldetektorene kun fanger opp 12 prosent av metallsponet i girboksen.
Etter en ulykke med et Super Puma-helikopter i 2009 ble det gitt flere sikkerhetsanbefalinger, blant annet anbefalte den britiske havarikommisjonen å forbedre overvåkingen av hovedgirboksen.
Satt på bakken
TV 2 har forsøkt å få kontakt med EUs flysikkerhetsorgan EASA som godkjenner helikoptermodeller for å finne ut hvorfor de ikke krevde ytterligere tiltak, slik den britiske havarikommisjonen krevde. EASA har ikke svart på dette.
I Norge og Storbritannia er begge de to Super Puma-modellene satt på bakken med flyforbud inntil videre.
Søndag holdt det på å galt igjen.
Foto: Privat
Dahn sto på broen på det nederlandske frakteskipet Eems Coast, som var på vei gjennom Rosfjorden i Lyngdal til Hausvik, for å laste 1500 tonn stein.
Plutselig kom en småbåt inn fra babord mot det 78 meter lange skipet.
Losen la seg på fløyta, men småbåtføreren gjorde ingen tegn til å ville endre kurs, forteller han.
– Vi kunne bare håpe at han hadde beregnet riktig. Det var for sent for oss å slå av fart eller skifte kurs, da vi skjønte at han planla å kjøre inn foran oss, sier Dahn til Fædrelandsvennen, som omtalte saken først.
– Samme hvert år
Dahn anslår at det gikk et halvt minutt før småbåten kom ut av blindsonen igjen, og han kunne puste ut.
– Det var en veldig ubehagelig opplevelse, sier losen gjennom 26 år.
Det er slett ikke første gang han opplever nestenulykker på jobben. Videoen under filmet han da det holdt på å gå galt utenfor Kristiansand i 2014.
Her krysser småbåten like foran container-skipet from Sysla on Vimeo.
– Jeg har ikke noe statistikk på det, men dette skjer hvert år. Og så tar det seg opp mot sommeren. Det virker som de som ferdes på sjøen vinterstid har litt mer forstand, sier Dahn.
Dette er heller ikke det verste han har opplevd fra broen.
– Det har vært hendelser der jeg har hatt hjertet i halsen vel så mye som her. Men det har aldri gått galt, bank i bordet, sier losen.
– Et problem vi må få bukt med
Uvettig kjøring blant småbåtførere er et hyppig samtaletema blant dem som ferdes til sjøs som profesjonelle.
– Det er ikke bare losene som sliter med dette. Jeg registrerer at danskefergen fra Kristiansand må gjøre kuvendinger, og kapteinene på fergene sliter også med dette. Det er et allment problem som vi absolutt må få bukt med.
Men Dahn tror ikke skjerping av regelverket er veien å gå.
– Alle vet at de skal vike for nyttetrafikk, og for skip som kommer fra styrbord. Det er ikke kunnskapen som er problemet, det er heller holdningene, og forstanden. Derfor har jeg mer tro på informasjon og holdningsskapende arbeid, enn på flere lovparagrafer, sier han.
Fagforeninger er redd for at det nye europeiske regelverket for helikopterflyginger offshore, som regjeringen vurderer å innføre, kan innebære flere ulykker.
Innlegget Frykter ny Turøy-ulykke med nye regler dukket først opp på Petro.no.
Statoil har ferdigstilt granskingene etter arbeidsulykken ved Stureterminalen, og røykutvikling og brann i et utstyrsskaft på Statfjord A.
Innlegget Arbeidsulykken ved Stureterminalen kunne ført til dødsfall dukket først opp på Petro.no.
Å bruke kraftig verktøy, såkalte «power tools», er ikke ufarlig. Men hvem skulle tro at noe så uskyldig som en batteridrevet drill kan gjøre stor skade?
Da de batteridrevne drillene for alvor tok av på markedet i begynnelsen av 90-tallet var de ikke mye å skryte av sammenlignet med en drill med ledning. Det har nå endret seg kraftig. Kraftig som i betydningen mye, mye sterkere.
– Den drillen her, den har et kraftigere dreiemoment enn en gammel folkevognboble, sier kundeansvarlig Arve Larsgard i TOOLS Ålesund, og plukker opp en av årets nye trådløse driller.
Sjekk TOOLS’ store utvalg av batteriverktøy her!
Det er ikke din fars drill: Den har skarpt design, avansert elektronikk og en kraft som matcher verktøy med ledning.
– I dag har trådløse maskiner i praksis tatt igjen de med ledning, sier Arve.
– Da jeg begynte her for noen år siden, var det ofte en begrensning med ledning hvis man skulle bore hullkopphull og slikt. Nå er imidlertid ledningsbaserte driller på vei ut også på disse områdene. I praksis er det bare på store borhammere der ledning nå er et «må-ha», forteller han.
Med stor kraft kommer også stort ansvar for å bruke den riktig. Derfor er det ikke bare fancy nye funksjoner elektronikken bringer med seg. For første gang har en batteridrevet drill fått en Kickback stopp-funksjon.
– Når drillen beveger seg for raskt til en side, så stopper den, forklarer Arve. Inne i drillen sitter det en elektronisk sensor som måler hvor for drillen beveger seg rundt borets akse. Er bevegelsen rask nok til å utgjøre en fare for håndleddet, så stopper maskinen med en gang.
Funksjonen har eksistert i noen år på vinkelslipere, der hastigheten på skiven er enormt høy – hele åtti meter i sekundet målt på ytterste del av skiven.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
«Skal bare…» er en dødare
Mye av elektronikken som styrer sikkerheten i verktøyet er der for å beskytte brukerne mot seg selv. Det hender jo at man er uheldig og treffer på armeringsjern tilfeldig, men svært mange av skadene oppstår til tross for at brukerne burde vite bedre.
– De fleste er jo høyrehendte. Når du «skal bare» gjøre deg ferdig, og er sliten i høyre armen, så bruker du venstre arm i stedet. Hvilken vei går det da når boret kiler seg fast? Da går det så jekslene spruter, sier TOOLS-eksperten.
Gorm Nilsen, som er produktguru hos Bosch, kan også skrive under på dette. Hva som kan unngås når elektronikken holder et årvåkent oppsyn med verktøyet, har nemlig Gorm kjent på kroppen selv. Tommelen ble offer for en skrue i veggen, og den drillen han brukte da hadde i aller høyeste grad ikke en anti kickback-funksjon.
– Jeg tok en tommel ja! Det skjedde akkurat da det ikke skulle skje. Det er jo ikke noe varsel om at «inni her er det en skrue, og den treffer du nå». Boret kilte seg og ble jeg hengende med, forklarer han.
– Burde være obligatorisk
Det er akkurat typen uhell den nye sikkerhetsfunksjonen kanskje gjør til en del av fortiden. Ikke de helt store arbeidsulykkene, men mindre skader som i beste fall stjeler noen minutter her og der til banning og blåsing på såret, men i verste fall ender på legevakt med håndleddsgips og sykefravær.
De små uhellene kan skje når brukeren står på bakken. Når de kombineres med andre faktorer, stiger risikoen. Spesielt med tanke på stigebruk.
– Slike verktøy burde være obligatoriske, spesielt når man står i en trappestige, sier Arve i TOOLS. Som kundeansvarlig er han jevnlig ute på byggeplassene til noen av Norges største entreprenører. Der legger han ofte merke til at selv om det er sikkerhetsnormer i firmaene på hva slags trappestiger som skal brukes, er det ofte ikke like nøye på verktøyet i hånden til han som balanserer på toppen av trappestigen.
– På trappestigene er det normer på bruk, og de store firmaene legger inn egne sortiment på dette. Men det hjelper ikke når man bruker en drill som gjør det hele ustabilt. Står du og balanserer på toppen av en trapp med 90 Newtonmeter dreimoment i hånda risikerer man mer enn håndleddet, sier Arve.
Se video: Slik fungerer kickback-funksjonen
Ikke bare en HMS-funksjon
Kickback-funksjonen kan spare en hel masse små og store skader i tiden fremover. Men det er ikke bare HMS-folkene som gleder seg over slike funksjoner. Den har også direkte praktisk nytte.
– Det er en annen type momentmåling enn på de gamle maskinene, bare se på når du for eksempel skal skru i gips. Da skal du ikke bryte papiret, for å beholde mest mulig styrke i platen. Med de nye maskinene er også momentet målt elektronisk, i stedet for en girkasse som det er i de gamle.
Slik gir en langt mer nøyaktig måling av momentet, bedre feste av skruene og færre mekaniske deler som kan slites med tiden.
Følg oss på Facebook
Kommer på mye verktøy fremover
Det startet som en funksjon på vinkelsliperne, nå debuterer den på trådløsdrillen og snart på tyngre verktøy.
– De første borhammerne våre kommer med denne funksjonen om ikke lenge, sier produktguru Gorm Nilsen og peker på et beist av en borhammer som henger på hyllen i TOOLS-butikken.
Borhammerne støter stadig på armeringsjern, og behovet for en Kickback stopp-funksjon er kanskje større der enn andre steder. For vinkelsliperne, blir Kickback stopp viktigere enn på lenge, siden markedet etterspør stadig større og sterkere verktøy.
– Det var verftsindustrien her på Vestlandet som etterspurte funksjoner som Kickback stopp, og nå er de viktigere enn noensinne, sier Arve.
– Det kommer en ny serie, der Watt-styrken er på 1900 Watt i den samme kroppen som den eksisterende vinkelsliperen. For bare noen år siden var det jo regnet som voldsomt hvis du fikk en vinkelsliper på 1100 Watt.
Derfor er det viktig å ha sikkerhetsfunksjonene innebygget og klare til å redde brukerne dersom uhellet eller sløvheten skulle være ute.
En 17 år gammel gutt som onsdag ble kritisk skadd etter en gassulykke ved Stureterminalen, er nå på bedringens vei.
Innlegget 17-åring ikke lenger i livsfare etter gassulykke dukket først opp på Petro.no.