Kategoriarkiv: fiskeoppdrett

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Mot redusert produksjon av laks på Vestlandet

De røde varsellysene blinker for oppdretterne på hele kyststrekningen fra Karmøy til Stad. På et møte med de lokale oppdretterne i interesseorganisasjonen Sjømat Norge nylig, varslet regiondirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland, at det er sannsynlig at produksjonen må ned, skriver Bergens Tidende. – Det er politisk vilje for at dere skal vokse. Regjeringen har laget gode politiske rammer for økt produksjon. Men da må dere først løse de store utfordringene med miljø, lus og sykdommer, var budskapet fra Mattilsynet. Fjetlands melding var at oppdretternes muligheter til økt volum ligger i å bedre produksjonen i dagens anlegg, og ikke i å øke antall fisk eller få flere merder. Lavere dødelighet, mindre sykdom og mindre lus, er oppskriften. Mål om femdobling Mens regjeringens mål er at næringen skal femdobles før 2050, ligger oppdretterne på Vestlandet an til at produksjonen skal ned seks prosent neste år. Oppdretts-Norge ble i fjor delt inn i 13 såkalte produksjonsområder. Disse fikk igjen trafikklys – grønt for fortsatt vekst, gult for vent og rødt for stopp og rygg tilbake. Det er mulig å øke produksjonen med opptil seks prosent i året om lyset blinker grønt, og redusere tilsvarende om det blinker rødt. Produksjonsområde tre strekker seg fra Karmøy til Sotra, og område fire fra Nordhordland til Stad. Dette er de eneste områdene der det blinker rødt. Mattilsynet tegner et alvorlig bilde: Ingen andre steder i Norge står oppdrettsanleggene så tett. Ingen andre områder i landet finnes så mye oppdrettsfisk per kvadratkilometer. Topper dødelighet Samtidig topper Vestlandet statistikken for dødelighet i merdene – i fjor var det såkalte svinnet over 20 prosent i Hordaland. Her er utbredelsen av den smittsomme virussykdommen Pancreas disease (PD) størst. Antall utbrudd av den andre farlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseemeni) i Hordaland og Sogn og Fjordane er nå seks, mens det i hele fjor bare var to utbrudd og året før ingen. ILA la i sin tid la hele laksenæringen i Chile og på Færøyene i ruiner. Ifølge fiskerimyndighetene er det heller ingen andre steder i landet at villfisken er mer påvirket av lakselus. – Spørsmålet er om det går i riktig retning. Mitt svar er at det ikke går merkbart raskt i riktig retning. Og i noen områder går det i feil retning, oppsummerte Fjetland. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden tynger oppdrettsselskapene i Hordaland. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix Han mener bedre situasjon i merdene er den mest økonomisk lønnsomme strategi. – Hordaland og Nordland er to ganske like oppdrettssoner, men ifølge IntraFish er produktiviteten betydelig bedre i Nordland der selskapenes driftsmargin er 12 prosent høyere. Utgifter til sykdomsbekjempelse og for å redusere lusemengden må tynge selskapene i Hordaland stort, påpekte Fjetland. Smitter hverandre Mattilsynet fører tilsyn med all fiskeoppdrett. De kan gjøre vedtak som begrenser produksjonen eller fører til utslakting av fisk, dersom driften ikke er i samsvar med akvakulturdriftsforskriften. – Jeg savner en større ydmykhet for biologien. Vi ser oppdrettsselskaper som bruker veldig store juridiske ressurser for å klage på vedtak fra Mattilsynet. Det er et viktig rettsprinsipp å kunne klage på statens vedtak, men nå klages det på absolutt alt. Det gir kortsiktig gevinst for den enkelte oppdretter, med påfører andre ulemper. I realiteten bruker dere masse juridiske ressurser for å få lov til å smitte hverandre – og så mye som mulig, sier Fjetland. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri for oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon. Slik kan området også tømmes for smitte og lus, og skape bedre biologiske forhold når neste generasjon oppdrettsfisk settes i sjøen. – For å holde fiskehelsen god og smittepresset lavt, trengs en god anleggsstruktur og gode brakkleggingsrutiner. Det har man ikke i dag. Faktisk er det en spesielt dårlig anleggsstruktur i området, mener Fjetland. Han synes spesielt Hardanger og Sunnhordland beveger seg i feil retning – Her har vi gått fra fire soner til ti soner. Det er veldig negativt med tanke på smittespredning. Vi kommer ikke unna å måtte endre anleggsstrukturen, mener Fjetland. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) vil høre hva forskerne sier, før han eventuelt ber oppdretterne på Vestlandet redusere produksjonen av laks og regnenbueørret. Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix Departementet avventende Det er Fiskeridepartementet som til syvende og sist avgjør om oppdretterne får vokse, etter råd fra blant annet Mattilsynet. Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) er forsiktig med å forskuttere avgjørelsen. – Jeg har ennå ikke fått oppdaterte tall på situasjonen. Av og til kritiseres politikere for ikke å høre nok på ekspertene. Denne gangen vil jeg først høre på forskningen, før jeg konkluderer, sier Nesvik. Men han er veldig tydelig på at produksjonen blir tatt ned i soner som får fargen rød. – Skal vi ha et vekstregime, så må vi også være veldig tydelige på at det får konsekvenser ikke å tilfredsstille kravene for vekst, sier Nesvik. Regionsjef Hans Inge Algrøy i Sjømat Norge mener oppdretterne har god dialog med Mattilsynet for å løse utfordringene. – Mattilsynet mener oppdretterne bruker klagemulighetene for ofte, og at dere bruker «masse juridiske ressurser for å smitte hverandre» med sykdom og lus? – Bildet er mer komplisert. Næringsaktørene er helt avhengige av forutsigbarhet i forvaltningen av regelverket. Dersom man ikke er enige i myndighetenes tolkning og ikke når frem gjennom dialog, så er det i denne næringen som andre, anledning til å klage, sier Algrøy. Regiondirektøren i Mattilsynet har flere ganger tatt til orde for at større deler av sjøområdene som brukes til oppdrett bør brakklegges samtidig. Det betyr at sjøen blir helt fri oppdrettsfisk i lengre perioder mellom hver generasjon fisk. Foto: Bergens Tidende

Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder

Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land. – Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal. Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Skal bygge for 300 millioner Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen. Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass. Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra – Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal. Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter. – Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra. 100 millioner laksemåltider Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal. Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019. Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner. – Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy. Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution Støtte fra Innovasjon Norge I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019. Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest. Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks. – Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: – Kapitalkrevende prosjekter Fakta I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen. Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen. Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA. – Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes. Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon. Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende. – Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.

– Før krangla bransjen som fillene fauk, men me haldt alltid saman

– Eg tek ti dagar fri med litt sol og varme, så får me sjå kva som gjer. Onsdag morgon kom Marine Harvest med ei pressemelding om at Solberg gir seg i Marine Harvest. Overfor iLaks presiserer ho at det er frå selskapet ho pensjonerer seg, men at ho ikkje nødvendigvis vert pensjonist. – Ikkje noko dramatikk – Kva eg skal gjere framover har eg ikkje planlagt enno. Eg får god tid etter 1. november. No skal eg gjere jobben min fram til då. Eg er veldig glad i næringa og laks, men det hadde vore veldig spanande å tenkje heilt nytt. Noko som har med realfag, klima og betydning for havet å gjera, seier Solberg. – Det er ikkje noko dramatisk i at eg sluttar. Dette har vore planlagt i lengre tid. Eg gjer det for å trappe ned, og er «fit for fight» – sjølv om eg sluttar i selskapet, legg ho til. No ser ho fram til å minske arbeidsmengda, og få meir fleksibilitet i kvardagen. Solberg starta i selskapet (den gang MOWI) i august 1985, og har sidan hatt ei rekkje leiarstillingar. Nøyaktig 30 år etter at ho starta, i 2015, vart Solberg heidra med diplom og medalje for lang og tru teneste, tildelt av Det Kongelige Selskap for Norges Vel. – Tøffe tider og oppturar Før ho vart administrerande direktør i Marine Harvest Norge i 2002 var ho både produksjonssjef og regiondirektør. Sidan har ho vore konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, og no sist som driftsdirektør for Marine Harvest sine operasjonar i Canada, Skottland, Irland og Færøyane. – Det vert sikkert heilt flott å slutte i Marine Harvest. Eg har hatt det fantastisk. No har eg jobba so lenge med laks, Marine Harvest og alle andre selskap. Det har vore eit eit privilegium. – Det har vore utruleg kjekt. Det har vore både tøffe tider med periodar kor me har tapt pengar, og store oppturar – men først og fremst har det vore fantastisk kjekt, seier ho. Å kombinere biologi og økonomi Solberg peiker på spesielt to ting som har vore spanande med dei ulike jobbane ho har hatt. – Det å ha jobba med folk ute på anlegg har vore det aller kjekkaste og gjort. Det har vore gøy uansett om me har tapt eller tent pengar, seier ho, og legg til: – Å ha fått lov til å kombinere biologi og økonomi, slik at ein kan få til noko som vert bra både for folk, inntening og fisken. Den er jo den kombinasjonen som driv bransjen. Det har vore fantastisk gøy, konstaterer 61-åringen. – Eg kjem til å sakne folka, men me kan jo ha kontakt innimellom. Eg har hjarta mitt i Marine Harvest, seier Solberg. Store forandringar Solberg kom sjølv inn medan oppdrettsnæringa var på veg til å profesjonaliserast. Medan ein for 30 år sidan hadde langt fleire enkeltselskap og mindre oppdrettarar, har fusjonar og oppkjøpt gitt færre aktørar, men likevel langt større produksjon. Næringa har vorte kritisert og debattert gjennom alle tiår. Den har vorte meir regulert, og det vert stilt stadig større krav til aktørane. Solberg har vore gjennom det meste, og er tydeleg på kva som står igjen som dei største skilnadane mellom fortid og notid. På godt og vondt – Største endringane frå første halvdelen av tida er at me plutseleg vart synleg som bransje. Først var me usynlege – og kanskje litt uglesett – men dei siste ti åra har me dagleg vore å lese om i finanspressa, og bransjen er vorte kjent i Oslo. Alle veit om bransjen og selskapa. Slik var det ikkje før, seier ho, og legg til: – Det er ei endring på godt og vondt. Solberg utdjuper: – Det gode med det er at det har vore kapital til å gå vidare. Det negative er at kvar minste småting me slit me skapar store overskrifter. – Og så var det kanskje endå betre samhald før. Alle jobba saman før. Me krangla som fillene fauk, men me haldt saman til det beste for bransjen. Det er litt annleis no.

Ho skal leie beskatningsutvalet for havbruk. – No vert det viktig å setje seg inn i næringa

Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks. Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet. NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka. Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019. – Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks. Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk. Uvisse rundt skatten – No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på. Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her: Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat. – Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe. Stor interesse – Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga? – Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer. – Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho. Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar) Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal Advokat Amund Noss, Oslo Professor Linda Nøstbakken, Bergen

Ho skal leie beskatningsutvalet for havbruk. – No vert det viktig å setje seg inn i næringa

Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks. Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet. NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka. Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019. – Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks. Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk. Uvisse rundt skatten – No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på. Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her: Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat. – Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe. Stor interesse – Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga? – Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer. – Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho. Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka. Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar) Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal Advokat Amund Noss, Oslo Professor Linda Nøstbakken, Bergen

Massedød av krepsdyr knyttes til fiskeoppdrett

Fiskere og lokalbefolkning har i årevis meldt om hendelser der krepsdyr, først og fremst krill, er funnet døde i store mengder langs kysten, skriver Bergens tidende. Krillen er et lite, rekelignende krepsdyr som har en viktig rolle i den marine næringskjeden. Etter funnene har havforskere gjentatte ganger uttalt til lokale medier at massedød-episodene kan skyldes naturlige fenomener. Eksempler er tidevannsstrømmer eller at de små krepsdyrene rett og slett er jaget på land av rovfisk eller andre predatorer. Visste ikke Da forskerne uttalte seg, visste de imidlertid ikke at det kun dager i forveien var brukt en særlig giftig legemiddel-kombinasjon på oppdrettsanlegg nær de fleste funnstedene. Det dreier seg om legemidlene deltametrin og azametifos. De to stoffene har vært hyppig brukt, både hver for seg og i kombinasjon, under avlusing av oppdrettsfisk. Dette er samme legemiddel-miksen som ble brukt dagen før fiskere fant teiner fulle av død hummer nær et oppdrettsanlegg i Øygarden. Fiskeridirektoratet ville forby bruken av slike stoffkombinasjoner i lusebehandling, men ble overprøvd av fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016. Metoden har vært i søkelyset fordi studier har vist svært høy dødelighet hos reker som blir utsatt for de to medikamentene i kombinasjon. Frykter mørketall Norges Fiskarlag roper nå varsku etter å ha undersøkt lusemiddelbruken ved oppdrettsanlegg som ligger nær steder der det er oppdaget massiv død av krill og hummer. – Frem til nå er vi blitt forklart at massedød av krepsdyr skyldes naturlige forhold. I høst begynte vi å se nærmere på disse sakene. En systematisk gjennomgang viser nå en klar sammenheng mellom de fleste av disse dødelighetsepisodene og kjemisk avlusning. Jeg er både forundret og rystet over de opplysningene som nå kommer på bordet, sier leder Kjell Ingebrigtsen til BT. Han sier de frykter store mørketall fordi andre krepsdyr som reker, hummer og raudåte – i motsetning til krill – synker til bunns når de dør. Les hele saken på Bergens tidende.

Tidoblar Sotra-konsesjonen

Nyleg fekk dei løyve av Hordaland fylkeskommune til å auke produksjonen på lokaliteten på Skålvik i Fjell kommune. Søknaden gjaldt utviding av akvakulturløyve til produksjon av settefisk av laks og aure frå ein biomasseproduksjon på 100 tonn i året, til 1000 tonn i året. – Me har generelle planar om å utvide settefiskproduksjonen. Me har fleire smoltanlegg og skal auke og sikre kapasiteten i smoltanlegga, fortel Øyvind Blom til iLaks. Selskapet hans, som driv smoltproduksjon på Askøy og Sotra gjennom selskapa, høvesvis, Strømnes Akvakultur AS og Austefjorden Smolt AS, er nemlig i ei utbyggingsprosess kor dei skal få fart på smoltproduksjonen. Pågåande prosess – Me søkjer om å auke produksjonen på alle anlegga. Det er ein del av eit større smoltutbyggingsprosjekt me driv med, seier Blom vidare. No held dei på og ruste opp anlegg, før dei skal setja ut større kar i hallane. – Det er ein pågåande prosess i alle anlegga, og me har i tillegg fått utvida konsesjonen på Askøy òg, held han fram. Store investeringar På Sotra-anlegget skal dei investera i om lag 25-30 millionar kroner, ifølgje Blom. Kor dyr satsinga blir totalt, på begge anlegga, vil han ikkje talfesta. – Men me har betydelege investeringar i smoltanlegga, slår han fast. Som ein del av satsinga vil dei òg få behov for arbeidskraft. – Ja, det vil koma nytilsetjingar, seier Blom på spørsmål frå iLaks om det vil bli behov for fleire folk. Ny teknologi – Det viktigaste for oss no blir likevel å få både meir, og større, smolt. Me ønskjer å minimere tida i sjøvatn. Det er det viktigaste me held på med om dagen. På Askøy-anlegget skal dei utvikla RAS-teknologi (Recirculating Aquaculture Systems), kor vatnet vert resirkulert og nytta fleire gongar. «Det er planlagt å bruke sjøvatn i produksjonen, noko som vil redusere ferskvassuttaket. I tørre periodar kan fisken kjørast på reint sjøvatn», heiter det i søknaden iLaks har fått innsyn i. Løyvet vart innvilga 4. august, medan søknaden vart send alt i oktober i fjor.