Budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene fastslår at datasentre som produserer kryptovaluta må betale normal elavgift. Datasentre har fram til nå hatt samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Denne rabatten fjernes nå.
Advokat- og rådgivningsselskapet Deloitte vurderer mulighetene for Kryptovault og mener selskapet kan ha en god sak, skriver E24.
Les også: Har utvunnet bitcoin for millioner
Fakta
Kryptvault AS har 30 ansatte, og kontorer i Stavanger, Hønefoss og Dalekvam.
Leverandør av datasenter-tjenester.
Kundene er primært asiatiske aktører som driver med kryptominering
Eierne og personene bak: Norsk Vind AS 31 prosent, Rein-Owe Flister 21 prosent, Per Øyvind Berge 9 prosent, Stian Førre-Wold 9 prosent, Stig Myrseth 7 prosent, Heidar Engebet 1 prosent
Deloitte mener at alle datasentre i prinsippet gjør samme jobben, de drifter kundenes datamaskiner, hvor noen oppdrag krever mer kraft enn andre. Selskapet mener skillet mellom datasentre med kryptokunder og datasentre mellom andre kunder ikke er nok til å diskriminere selskap gjennom ulik statsstøtte.
Verken Finansdepartementet eller Henrik Asheim (H), leder i Stortingets finanskomité, ønsker å kommentere muligheten for at endringen kan være lovstridig før de har sett mer nøye på saken.
Da budsjettavtalen ble kjent i november, uttalte Kryptovaults talsmann Gjermund Hagesæter til Dagens Næringsliv at en del ansatte i selskapet sannsynligvis kom til å miste jobben som følge av denne endringen.
Les også: Skal utvinne bitcoin fra nedlagt tekstilfabrikk
DEA Deutche Erdöel AG har valgt norske Cognite som selskapets globale digitaliseringspartner. Samarbeidet vil starte med å ta i bruk Cognites dataplattform på DEAs egenopererte felt, Mittelplate, i Vadehavet, nordvest i Tyskland. – Det strategiske samarbeidet mellom DEA og Cognite vil sette fart i DEAs digitaliseringsinnsats. Som olje- og gasselskap må vi hele tiden forbedre […]
Innlegget Cognite skal digitalisere DEA dukket først opp på Petro.no.
– Vi fikk internett hjemme da jeg var åtte-ni år, så min interesse for teknologi begynte tidlig, forteller 30-åringen.
Hun ble sittende mye foran PC-en, og lagde nettsider fra bunnen av da hun var 10-11 år gammel.
– Jeg var nysgjerrig på hvordan ting fungerte, forklarer hun.
Interessen for teknologi spilte en stor rolle da hun senere skulle begynne å studere.
– Man legger grunnlaget for hva man bestemmer seg for seinere. Jo tidligere interessen kommer, jo bedre er det, mener hun.
Allsidig jobb
Hun har en bachelorgrad i informasjonsvitenskap og en mastergrad i Advanced Information Systems fra Universitetet i Aberdeen. Som nyutdannet startet hun som utvikler i Evry – og der har hun nå vært i fem år.
– Jeg trives veldig godt. Det er et stort selskap med mange kunder, så jeg er involvert i veldig mye forskjellig. Akkurat nå holder jeg på å lage en nettbank, men det kan være alt mulig, nettsider, apper, forteller Snyen.
Hva skjer med teknologi når én del av befolkningen får bestemme hvordan den skal se ut? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Tidligere denne måneden ble hun intervjuet på scenen da arrangementet Jenter og Teknologi ble holdt i Bergen. Med NITO og NHO som arrangører, var målet å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.
– Jeg sa til jentene at de måtte følge sitt eget hjerte, og ikke gjøre som alle andre. Hvis du er interessert i teknologi, så gå for all del gå den veien, selv om ikke alle venninnene dine gjør det samme, sier hun.
Saken fortsetter under bildet
Bortimot 300 jenter i ungdomsskolealder var til stede på arrangementet Jenter og Teknologi i Bergen. Her er Cecilie Cathrine Grimelund Snyen, utvikler i Evry på scenen. Foto: Sigrid Haaland
Flest menn
Lenge har teknologibransjen vært dominert av menn – omlag én av fem er kvinner.
– Når vi ser på andre land, velger kvinnene oftere teknologi enn det norske jenter gjør. Hvis de får vite om mulighetene som finnes, og man gir de litt inspirasjon på hva som faktisk er mulig å gjøre, håper jeg vi får flere jenter inn i teknologibransjen, sier Snyen.
I Evry er imidlertid kvinneandelen høyere. Den totale andelen kvinner er på 30,1 prosent, og kvinner utgjør 32,3 prosent av lederne.
– Blant alle nyansatte i 2018 så langt, er 35 prosent kvinner – blant alle nyansatte som er nyutdannet er kvinneandelen på 47 prosent. Det er en en god og riktig utvikling i en mannsdominert industri, sier HR-ansvarlig i Evry, Trond Vinje.
I tillegg til at selskapet jobber aktivt med lederutvikling for kvinner, har de også sett at bruk av spillteknologi i rekrutteringsprosessen har ført til at flere kvinner blir valgt ut.
– Denne vitenskapsbaserte teknologien blir brukt til å vurdere evner, personlighet og egenskaper hos kandidatene. Den menneskelige vurderingen kommer ikke inn før på slutten av prosessen, forteller Vinje.
– Som å lære seg et nytt språk
Snyen mener mangfold er viktig for at teknologien skal bli best mulig.
– I en bransje hvor vi skal løse problemer og utvikle nye ting, trenger vi forskjellige perspektiver på problemet. Jeg tror kvinner av og til har litt andre måter å tenke på enn menn – vi er gjerne mer detaljstyrte. Derfor tror jeg at med flere kvinner i teknologibransjen, så skaper vi bedre løsninger for verden og samfunnet, sier Snyen.
Utvikleren kommer også med en oppmuntring til de som velger en slik utdanning.
– Teknologiutdanning kan virke vanskelig. Å lære seg å kode er som å lære seg et helt nytt språk, og det kan virke litt trått i begynnelsen. Men når man først får det til, er det utrolig gøy, så man må ikke gi opp, understreker hun.
Etter å drevet selskapet Frac Technology i knappe to og et halvt år solgte oljegründeren Viggo Brandsdal hele virksomheten. Ingen av partene ønsker å oppgi salgssummen, men Finansavisen erfarer at prisen ligger mellom 50 og 100 millioner.
– Vi fikk rimelig greit betalt, forteller Brandsdal til Sysla.
Han startet arbeidet med ventilprodukter rettet mot det amerikanske skiferolje-markedet allerede i 2016, da oljeprisen var på et bunnivå og norsk oljeindustri var i krisemodus.
– Da markedet i USA boomet tenkte vi at her måtte det finnes muligheter, sier han.
Store deler av årsaken til oljeprisfallet var nettopp den enorme økningen av amerikansk skiferolje på verdensmarkedet.
Mengden produsert skiferolje har eksplodert de siste syv årene. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Les mer om den amerikanske skiferoljeproduksjonen: Dette har ikke skjedd på 48 år
Denne uken annonserte bergenserne i Frac Technology at de har solgt virksomheten til det amerikanske fracking-selskapet Nine Energy Solutions.
Kan fjernstyre ventilene
Fra et lokale i Arna like utenfor Bergen har selskapet utviklet et system for å aktivere ventiler i de opp til ti kilometer lange rørene som går horisontalt under bakken.
– For å si det enkelt klarte vi å lage et produkt som kunne fjernstyre ventilene i rørene, sier Brandsdal.
Det er såkalt «sleeve-» og pluggteknologi brukt i forbindelse med komplettering av skiferbrønner som selskapet har brukt norsk ingeniørkompetanse for å utvikle.
Den amerikanske skiferoljen er tema i «Det vi lever av» – Sysla sin nye podkast om næringsliv. Hør Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og Linda Nøstbakken, prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole diskutere effekten skiferolje har på verdens oljemarked under.
Viggo Brandsdal reiste tidlig til USA for å undersøke hvilke problemer og utfordringer skifer-bransjen hadde. Han oppdaget raskt at bedre løsninger knyttet til ventiler i skifer-rør, kunne bidra til å spare store kostnader for skiferoljeselskapene.
Dette trigget interessen til skiferolje-produsenten Nine Energy Solutions.
– Nine Energy Solutions viste stor interesse for teknologien vår, og sa rett ut at hvis produktet fungerte i praksis så ville de kjøpe teknologien eller til og med hele selskapet, forteller Brandsdal.
Herman Friele ble skiferolje-investor
Han mener selskapet gjorde lurt i å forstå at de var et lite selskap i det enorme skifermarkedet i USA, og at de trengte hjelp til å komme inn i markedet.
– Det er tungt å komme gjennom i USA når man er et lite selskap, sier Brandsdal.
Nine Energy Solutions ble introdusert for teknologien på en skiferolje-messe i Denver, Colorado.
Friele Capital, en av storinvestorene i Frac Technology, mener det er kombinasjonen av felles ambisjoner, unik teknologi og markedstilgang som har vært oppskriften for å nå gjennom.
Siden amerikanerne ble interessert i den norske teknologien har produktet blitt gjennomtestet i et fungerende brønnmiljø med svært gode resultater, ifølge Brandsdal.
– Jeg var ikke villig til å diskutere noe salg før vi kunne vise at dette fungerte, forteller gründeren.
Å få kapital til å drive utvikling ordnet selskapet med blant annet Herman Friele og hans datter som eier investeringsselskapet Friele Capital.
– At vi gikk inn med kapital gjorde mulig å få realisert det som hadde vært på tegnebrettet, sier Renate Hjortland i Friele Capital.
Friele var allerede inne som investor i TCO, et av Viggo Brandsdals selskaper, og hadde allerede et forhold til teknologigründeren. For en 34 prosent eierandel betalte Friele rundt fem millioner mot slutten av 2015, og verdsatte selskapet til 14,7 millioner den gang.
Godt fornøyd med prisen
Verken Brandsdal eller Nine Energy Solutions vil si noe om hvor mye selskapet ble solgt for, men både Brandsdal og Friele Kapital er godt fornøyd.
– Vi fikk rimelig greit betalt, sier en tydelig fornøyd Brandsdal som hadde en 44 prosent eierandel i selskapet.
Renate Hjortland i Friele Capital forteller at også de er godt fornøyd med salget.
– Vi selger tidlig og det synes vi sier mye om at vi er fornøyd med prisen.
Finansavisen skriver fredag at de erfarert at selskapet er solgt for et sted mellom 50 og 100 millioner kroner.
Skal fortsette å jobbe fra Bergen
For Friele er det ikke hverdagskost å investere i oljeindustrien. I hovedsak investerer selskapet i eiendom og aksjer.
– Her gikk vi veldig tidlig inn i selskapet, og det er en helt annen risiko sammenlignet med våre vanlige investeringer. Samtidig er dette veldig spennende, forteller Hjortland.
Etter kjøpet skal selskapet fortsatt ha base i Arna i Bergen.
For øyeblikket består selskapet kun av de to gründerne, men planen er å utvide, bemanne opp og lage en dedikert forskning og utviklingsavdeling. Selve fabrikasjonen vil ikke skje i Bergen, forteller Hjortland.
Norsk petroleumsnæring har helt siden starten for mer enn 50 år siden utviklet og implementert ny teknologi for å utvikle næringen. Den omstillingen næringen nå står overfor, handler om mer enn teknologi. Det er tilgangen til store mengder data, og muligheten til å utnytte disse effektivt på tvers av funksjonelle siloer og tekniske disipliner, som gir de store mulighetene.
Dette oppnås ved å ta i bruk kraften som ligger i skytjenester og den muligheten det gir til å skalere opp en IT-arkitektur som knytter sammen hele organisasjonen og gir full tilgang til data og effektive løsninger for smart anvendelse av slike data. Gevinsten av denne integrasjonen vil være lavere kostnader gjennom økt effektivitet og automatisering, bedre HMS og en mer forutsigbar og driftssikker produksjon. Det betyr mindre risiko for ulykker og utslipp, i tillegg til økt verdiskaping.
I dag er oljebransjen i en brytningstid med fortsatt høyt press på effektivitet og kostnader. Energisystemene endres, med økte krav til reduksjon av karbonavtrykket fra produksjonen og overgang til fornybare energikilder. Samtidig er det fortsatt mange eldre systemer og arbeidsprosesser som setter begrensninger for både fleksibilitet og effektivitet. Gevinstpotentialet fra transformasjon drevet av digitale teknologier er derfor høyaktuell og tidskritisk.
Dessverre forsinkes muligheten for å ta ut gevinsten av manglende evne til å skalere opp fra tekniske pilotløsninger til en fullintegrert digital virksomhet. Olje-, gass- og energiproduksjon er store, komplekse og sikkerhetskritiske prosesser som består av ulike komponenter bygget opp over flere tiår. Volumet og kompleksiteten i seg selv blir en barriere for å transformere disse prosessene inn i en digitalisert arkitektur som knytter sammen hele produksjonen.
De forsinkelsene som oppstår i gjennomføringen er likevel naturlige. Sikkerhetsfokuset er, og må være, høyt. Og endring vil alltid være forbundet med en viss usikkerhet. I tillegg er nødvendige endringer i kultur og adferd en forutsetning for å gjennomføre transformasjonen effektivt. Å bygge en ny kultur og nye arbeidsmåter i store organisasjoner tar lenger tid enn å utvikle teknologien. Men derfor kan også petroleumsnæringen bli hengende etter.
En gjennomgripende digitalisering av komplekse prosesser som olje-, gass- og energiproduksjon krever derfor en radikal endring av hvordan næringen jobber, og hvordan den deler kunnskap og data. Digitaliseringen av næringen vil nødvendigvis måtte gjøres gradvis. En evolusjon mer enn en revolusjon. Mange arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker, kan automatiseres med teknologi. Det gjør ikke mennesker overflødige, men det krever tettere samspill mellom menneske og teknologi. Ny teknologi forsterker og utvider menneskets evner, gir potensiale for økt verdiskapning og for nye typer jobber. Det krever kompetanseheving, prosessinnovasjon, en interaktiv og eksperimentell tilnærming, samt en sterk ledelse for å sette retning for sikker, etisk og effektiv bruk av teknologien.
Det vil likevel ikke være tilstrekkelig og effektivt å gjennomføre tiltakene kun i hvert enkelt selskap. For å lykkes med en gjennomgående digitalisering av petroleumssektoren, må det også implementeres nye samarbeidsformer og nye forretningsmodeller på tvers av næringen. Det er nødvendig å dele data på tvers av organisatoriske enheter i større grad enn det som gjøres i dag.
Dette må løftes opp på strategisk nivå. Aktørene på norsk sokkel må samarbeide for å utnytte dagens allerede etablerte samarbeidsformer og fora, samt skape nye for å utnytte potensialet for å bidra til økt konkurransekraft, fortsatt verdiskapning og samtidig et minimalt karbonavtrykk fra produksjonen.
Det var gjennom samarbeid og kunnskapsdeling det norske oljeeventyret ble realisert, og tillit til sektoren ble etablert. Den digitale transformasjonen av oljebransjen krever også samarbeid og kunnskapsdeling, basert på tillit.
Få også med deg:
Dette blir den første bemannede plattformen som styres fra land
Nå selger pumpegiganten oppetid
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Pumpegiganten Framo er verdensledende innenfor næringer som har vært gjennom store endringer de siste årene. Kriseår og digitalisering har tvunget frem nye måter å jobbe på.
I slutten av august inngikk selskapet en helt ny type kontrakt, som utfordrer deres tradisjonelle forretningsmodell.
– Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren?
– På en måte selger vi oppetid. Vi har også spøkt med at vi på sikt kommer til å selge kjølevann, fordi de pumpene som er omfattet i denne kontrakten leverer kjølevann til plattformen, sier Morten Sivertsen, som jobber med kundestøtte innen olje og gass.
Skal jobbe smartere
Det er med Aker BP og IT-selskapet Cognite at Framo har inngått en såkalt smartkontrakt. Den innebærer at selskapet får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse.
Fakta
Forlenge
Lukke
Ytelsesbaserte forretningsmodeller
Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppmuntrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester til kunder.
Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse eller leveranse, har både kjøper og selger større insentiv til å forbedre produktene.
Hensikten med denne type forretningsmodell er å betale for det som blir levert, som for eksempel oppetid.
Flymotorfabrikanten Rolls-Royce PLC regnes som ett av de første selskapene til å ta i bruk denne typen forretningsmodell.
Rolls-Royce PLCs “Power by the Hour”-kontrakter med flyselskapene går ut på at flymotorfabrikanten får betalt for kontinuerlig oppetid, i stedet for salg av motorer og vedlikehold.
Denne type kontrakter reduserer uforutsette kostnader ved vedlikehold.
Utfordringen ved ytelsesbaserte forretningsmodeller er at det krever store mengder informasjon, og hvordan tjenestene skal prises.
Kilde: The Strategy and Tactics of pricing, Nagle and Müller (2018)/Rolls-Royce
Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet.
– Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig.
Selskapet har definert noen parametere som de mener er viktig for å sikre oppetid, og bruker algoritmer og maskinlæring for å understøtte vedlikeholdsaktivitetene.
– Hele tankegangen er at vi skal jobbe smartere, sier Sivertsen.
Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppfordrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse, har både kjøpe og selger større insentiver til å forbedre produktene.
Flytter risiko til leverandørene
Forretningsmodellen har blant annet blitt benyttet av flymotorfabrikanter, men er ny i oljeindustrien.
Det man gjør ved å bruke ytelsesbaserte forretningsmodeller er å flytte risikoen til leverandørene i betydelig grad, og dermed øke forutsigbarheten for kunden, forteller Lasse Lien, som er professor i strategi ved Norges Handelshøyskolen.
– Den som leverer har gjerne den fremste ekspertisen og påvirkningsmuligheten, og det kan derfor være mer effektiv og de bærer mye av risikoen. Samtidig vil leverandørene ha sterke insentiver til å levere det kontrakten tilsier, og man får en mer effektiv fordeling av risiko, sier han.
Ifølge Lien er har digitalisering ført til at muligheten for å benytte nye forretningsmodeller er blitt større.
– Rommet du kan innovere i er blitt enormt mye større. Samtidig er det både gulrot og pisk. Man har sett at oppsiden av nye forretningsmodeller kan være enormt stor, ved at de mest verdifulle bedriftene i verden er et resultat av nye forretningsmodeller. Samtidig har det ført til at store, etablerte foretak utkonkurreres fullstendig, sier han.
Ivar Aasen-plattformen i Nordsjøen pumper mer enn bare olje. Herfra sendes også store mengder data tilbake til fastlandet. Foto: Aker BP.
– Klarer ikke se konsekvensene
Tradisjonelt sett gjøres utskiftninger og vedlikehold på utstyret til Framo hvert femte år, og medfører store kostnader for oljeselskapene.
Med nøye overvåking av utstyret håper selskapet å kunne utsette vedlikeholdsintervallene, og unngå havari.
Såkalte smartkontrakter er bare begynnelsen på de store endringene som ny teknologi fører med seg i oljebransjen, mener Sivertsen.
På sikt ser selskapet for seg at kundene vil komme til å lease pumpene, og betale en årlig sum for den mengden kjølevann de trenger.
– For store konsern er det nødvendig å eie alt utstyr, men de vil likevel ha behov for tjenesten. Leasing av utstyr vil også være nyttig for Framo, da vi kan bruke pumpene et annet sted etter at leieperioden er over, sier Sivertsen.
Hvor styr betydning denne utvikling vil få for bransjen og selskapet, er de usikker på.
– Vi klarer ikke helt å se konsekvensene av en sånn type ordning ennå. Vi driver fortsatt veldig tradisjonelt med forespørsel- og tilbudssekvens, og så selger vi service etterpå. Men vi føler oss ganske sikre på at dette vil endre seg, sier Sivertsen.
Morten Sivertsen jobber med kundestøtte innen olje og gass i Framo. Foto: Framo
Flere utfordringer
Smartkontraktene har vekket stor oppsikt i bransjen, og Sivertsen forteller om stor interesse både internt i selskapet og fra andre aktører i bransjen.
Men en helt ny kontrakt byr også på flere utfordringer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Framo
Bergensbasert industrikonsern som leverer pumper og service til offshore- og maritim næring,
Etablert av Frank Mohn i 1938
Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy
I April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner.
Selskapet har om lag 1200 ansatte
– Det har vært krevende å fastsette de kommersielle vilkårene. Nå bruker vi tid på å få det rette grunnlaget for å drifte en smartkontrakt, både rent praktisk og kommersielt. Oppetid er viktig for oljeselskapene, samtidig vil de ikke øke kostnadene sine utover det de er i dag. Vi opplever at det fremdeles er et veldig sterkt kostnadsfokus i bransjen, sier han.
Framo er leverandør til om lag 350 olje- og gassinstallasjoner, og mottar så langt sanntidsdata fra Ivar Aasen, Alvheim og Skarv.
På sikt håper selskapet å kunne bruke informasjonen til å kjenne igjen vedlikeholdsmønstre. Hvis en pumpe feiler på ett felt, håper de teknologien kan brukes til å kjenne ingen mønstre for å unngå at det samme skjer på et annet.
– Deling av data er ikke vanskelig, men det er ikke så lett å gi den fra seg igjen. Når vi har kjørt den gjennom våre algoritmer og maskinlæring ønsker vi å beholde rettighetene. Hvem som skal eie dataen er også noe vi jobber med å avklare, sier Sivertsen.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
I fjor produserte familiebedriften Eide Fjordbruk laks og regnbueørret for over 900 millioner kroner. Nå vil de utvikle en «big data»-plattform som kan øke produksjonen ytterligere.
– Det er for tidlig å snakke om oppdrett av matfisk på land i Norge. Vårt fortrinn er fjordene, kystlinjen og strømmene i havet. Vi tror på åpne sjømerder, men med ny teknologi der vi kan kontrollerer alt som skjer, sier Sondre Eide til Bergens Tidende.
Fiskeoppdretter og Tesla-eier Sondre Eide vil ta elbilprodusentens teknologiske løsning til oppdrettsmerdene på vestlandskysten. Foto: Jil Yngland
Tredje generasjon
Fra kontorbygget i Eidestøa driver Eide Fjordbruk ti oppdrettsanlegg i Hardanger og Nordhordland.
Nå har tredje generasjon overtatt driften. De har ambisjoner. Det handler om datainnhenting, datadeling og teknologi som oppdrettsindustrien aldri før har sett.
Sondre Eide (28) kom hjem til Hålandsdalen for tre år siden med jusseksamen fra Oslo og en MBA (Master of business administration) fra San Francisco. Han er proppfull av inspirasjon etter å ha stiftet bekjentskap med Silicon Valley og Tesla-gründer Elon Musks teknologi.
Faren Knut Frode Eides sykdom gjør at han nå leder selskapet sammen med broren Erlend Eide (26), som nylig avla sin master ved NTNU i Trondheim i RAS-teknologi (resirkulerende akvakultursystem).
Det oppdretterne i Hålanddsalen snakker mest om kaller de havets Tesla-prosjekt – hvordan alt som skjer rundt et oppdrettsanlegg i sjøen kan lagres i stordata, og hvordan informasjonen kan brukes til å få anlegget til å oppføre seg slik at det skåner fisken og miljøet.
Mange forhold påvirker fisken i merdene – sykdom, lus, alger, strøm, klima, bunnforhold og været.
Data om alt dette vil de hente inn via sensorer og lagre i en stordataplattform.
– Det er selvfølgelig en sjanse for at dette ikke går, men det er også en stor risiko hvis vi ikke prøver å finne løsning på miljøproblemene, mener oppdretter Sondre Eide. Foto: Jil Yngland
Som en selvstyrt bil
Informasjonen skal varsle når problemer nærmer seg. Automatisk utløses tiltak enten det er mot lus og sykdom, eller justering i fôringssystemet eller utslipp av avfall.
– Det skal bli som Teslas selvstyrte biler. Data samles inn og tolkes. Algoritmer som forteller hva som skal gjøres for å løse problemet, utvikles. Gradvis blir systemet mer og mer intelligent, og utvikler mange handlingsmønstre, sier Eide.
Det kan skje på flere måter:
Lus befinner seg i øvre lag i sjøen. Når dataene forteller at lus er på vei mot anlegget, blir fisken presset ned i sjøen under det nivået lusen vil treffe.
Data kan fortelle om tegn til at fisken er i ferd med å bli syk. Tiltak settes i gang og sykdomsutbrudd stoppes.
Eide Fjordbruk har søkt om godkjenning for konseptet hos Fiskeridirektoratet, og såkalt utviklingskonsesjon.
– Jeg er overbevist om at det ligger langt flere muligheter i ny teknologi enn det oppdrettsnæringen har tatt i bruk til nå, sier Sondre Eide. Foto: Jil Yngland
En ordinær konsesjon for å produsere laks i sjøen koster mellom 100 og 200 millioner kroner. En utviklingskonsesjon koster bare ti millioner, men da må oppdretteren i tillegg selv investere penger for å bevise at teknologien virker.
Direktoratet mener prosjektet ikke egner seg til utviklingskonsesjon, og har oppfordret Eide Fjordbruk til å utvikle det på egen hånd.
Høy økonomisk risiko
Sondre Eide har ikke gitt opp, og anket videre til Fiskeridepartementet.
– For en liten oppdretter ved et vann i Hålandsdalen er dette et for stort og kompleks prosjekt med for høy økonomisk risiko til å bære alene. Vi må ha med oss flere. Det finnes mange kloke hoder i Norge. Problemet er at de ikke slipper til, mener Eide.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
BP og Aker BP inngår et strategisk samarbeid for utvikling og utrulling av avansert teknologi. Gjennom alliansen skal de to selskapene investere i teknologi og innovasjon, blant annet innen utvikling av digitale tvillinger, avansert seismikk samt subsea- og robotteknologi. – Denne alliansen gjør oss i bedre stand til å identifisere innovative teknologiselskaper som kan hjelpe […]
Innlegget BP og Aker BP skal sammen finne innovativ teknologi dukket først opp på Petro.no.
Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime.
– Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen.
Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje.
Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd.
– Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Klimaentusiast
Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet.
– Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han.
Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i.
– I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han.
Tidlegare kaptein
Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen.
Teikningar på servietter
Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son.
– Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han.
– Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet.
Satser på oppdrett
Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange.
Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda.
– 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han.
Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret.
Dobbelt så dyr som vanleg motor
Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt.
Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand.
For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt.
Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype.
Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten.
– Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han.
Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner.
Angrar ikkje
No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben.
– Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han.
– Men eg har ikkje angra eit sekund.
