– Vi har ein opsjon, og den tenkjer eg vi kjem til å ta, seier administrerande direktør Roger Halsebakk i brønnbåtreiarlaget Sølvtrans til nett.no.
Det betyr i så fall eit oppdrag på mellom 200 og 250 millionar kroner for verftet og kontrakt nummer 30 med Sølvtrans og dotterselskapet Bømlo Brønnbåtservice.
Ein milliard på halvt år
Medrekna opsjonen hos Aas Mek. Verksted har Sølvtrans inngått nybyggingskontrakter på i underkant av ein milliard kroner i løpet av eit halvt år.
I mai offentlegjorde Sølvtrans ein kontrakt på rundt ein halv milliard kroner for bygging av verdast største brønnbåt, Ronja Storm”.
Dette verftet har hatt nok eit knallår
I juni signerte reiarlaget avtale om ein brønnbåt til 200-250 millionar kroner (nett.no sitt anslag) hos Aas.Mek. Verksted, og det er eit søsterskip av dette skipet som Sølvtrans har opsjon på.
Brønnbåten er av Aas Mek. Verksted sitt eige design, og har ein kapasitet på 2500 kubikkmeter.
Skip for to milliardar kroner
Medrekna skipet Sølvtrans no ligg an til å skrive kontrakt på har reiarlaget 22 skip i drift og tre under bygging.
Lakse-oppdrettere har bestilt båter for over 3 milliarder
Halsebakk anslår at Sølvtrans har investert rundt to milliardar kroner i nye farty frå og med 2015 og fram til i dag.
Noe forventninger til omstillingspenger hadde ikke direktør Bernt Arne Breistein i Sub Sea Services til framleggingen av neste års statsbudsjett torsdag. Samtidig påpeker han at ingen innen oljeservice lenger bør sitte stille i båten og vente på at tidene bedrer seg eller at statlige penger skal ordne opp.
– Vi driver butikk, ikke politikk og må selv ta ansvar for vår egen utvikling. Det er ingen grunn til å tro at markedet blir det samme igjen og at olje vil ha en like sentral posisjon framover som den hadde før. Klimautfordringen og satsingen på fornybar energi underbygger dette. Vi har ikke tatt sjansen på å være en nisjebedrift som utelukkende er avhengig av oljebransjen, sier Breistein til Aftenbladet.
Bedre utsikter i økonomien er årsaken til at regjeringen normaliserer finanspolitikken uten ekstraordinære motkonjunkturtiltak.
Sveiser Jan Skjeldal klargjør nye rør til borerigger. Foto: Jonas Haarr Friestad
Tiltakspenger inn i nye prosjekt
Oljeservicebedriften Sub Sea Services ser lysere tider komme. Det sveises, bankes og males i verkstedhallene i Dusavik i Stavanger. Nye rør er i ferd med å klargjøres hos bedriften, som siden starten i 1989 har hatt oljeindustrien som sitt område. I Dusavik har de nemlig spesialisert seg på å levere utstyr til borerigger.
For to år siden besøkte finansminister Siv Jensen bedriften i Dusavik. Samme år kom det friske penger i tiltakspakken som blant annet medførte at Sub Sea Services fikk omstillingspenger via fylkeskommunen til nye satsingsområder.
Nå er bedriften i full gang med å se på nye næringsveier etter den eventyrlige perioden med begge beina godt plantet i olje og gass.
Blant de aller siste nyvinningene er oppkjøpet av Stavanger-selskapet Reemsys, som satser på utvikling av redningsprodukter. Nå er selskapet i fasen hvor prototype for redningsutstyr for spedbarn testes ut, «rescue poden» skal hindre rask nedkjøling i vann samtidig som den forhindrer drukning. Produktet retter seg mot private, kommersielle og offentlige aktører innen båt- og ferjemarkedet.
Reddet av utlandet
Nesten 150 personer sysselsatte Sub Sea Services på sitt meste i 2014. Nå er det vel 70 igjen.
Omsetningen har falt fra 323 millioner kroner og et resultat før skatt på 40 millioner i 2014 til 163 millioner og 16 millioner kroner i 2016. Den internasjonale eksponeringen har gått fra 25 prosent av driftsinntektene i 2012 til 75 prosent i 2016, og har ifølge Breistein vært selskapets redning.
For at bedriftens opp- og nedturer ikke skal følge oljeprisens takt lenger, har bedriften kjøpt opp andre småbedrifter eller gründervirksomheter for å minske eksponeringen mot oljebransjen. Konsernet fikk derfor i sommer et morselskap – Acerdo – med flere underselskap, hvor Sub Sea Services naturlig nok er lokomotivet i konsernet.
-Siden vi startet med dette, har vi vurdert en rekke muligheter og ideer fra gründermiljø. De vi mener er best har vi satset på, men vi regner også med at en del prosjekter ikke vil lykkes, sier Julie Vold, leder for Ineosito, enheten som ser på nye markedsmuligheter for konsernet.
Julie Vold viser fram bagen med redningsutstyr for spedbarn. Prototypen er fortsatt så hemmelig at den ikke kan pakkes ut ennå. Foto: Jonas Haarr Friestad
Tar tid
I løpet av to-tre år har selskapet dermed gått fra å være en rendyrket leverandør til olje- og gassindustrien til å ha flere bein å stå på. Men omstilling er tungt. Det er ikke snakk om et snarlig skifte til noe annet, mer som en evolusjon, understreker Breistein.
-Framover så vil vi ikke omtale oss som et oljeserviceselskap, men vel så mye som et energiserviceselskap med leveranser til områder som havvind, vannkraft og energisystemer, sier direktør Breistein.
– For oss vil olje og gass fortsatt være det viktigste, men vi kommer til å bruke kompetansen vår innenfor dette feltet til å gå inn i andre områder også, noe som vil gjøre oss mindre sårbare for svingningene i oljenæringen, påpeker Breistein.
Les hele saken på aftenbladet.no.
– Heldigvis går det bedre nå, sier administrerende direktør Heidi Wulff Heimark i Bristow Norway.
Fakta
Bristow Norway
Leverer helikoptertjenester på norsk sokkel
Hovedkontor på Sola ved Stavanger
402 ansatte
Hun ser tilbake på flere svært tøffe år for selskapet som leverer helikoptertjenester til oljeselskapene på norsk sokkel. På tre år ble det bokført et underskudd før skatt på 360 millioner kroner.
– Mye av årsaken var oljeprisfallet som begynte i 2014, som ga konsekvenser for alle aktører i bransjen. Det førte til kutt hos oljeselskapene, som igjen rammet oss. De etterspurte rett og slett mindre av våre tjenester som følge av lavere aktivitet på norsk sokkel. I tillegg forventet kundene lavere priser. Vi kunne ikke holde på som vi hadde gjort tidligere, sier Heimark.
Sorte tall
De siste to årene har selskapet ifølge Heimark derfor snudd hver stein for å redusere kostnadene. De ansattes pensjonsordning er endret, avtaler er effektivisert, og i fjor ble det gjennomført en omstrukturering som medførte at om lag ti medarbeidere måtte gå.
– Nå begynner vi å se resultatene av den harde jobben som er gjort, sier Heimark.
Giganttap for helikopterselskapene
Nylig leverte selskapet tallene for forrige regnskapsår, som gikk fra 1. april 2016 til 31. mars i år. For første gang på fire år ble det positive tall på bunnlinjen – et overskudd før skatt på knappe 28 millioner kroner.
– Jeg føler at bunnen nå er passert. Det er veldig bra at vi nå endelig går i pluss igjen.
Bristow Norway – nøkkeltall
Infogram
Storkontrakter
Heimark vedgår imidlertid at et overskudd på 28 millioner fra en omsetning på 1,9 milliarder kroner gir små marginer og bare et lite pusterom for selskapet.
– Derfor er det så viktig at vi fortsetter å være opptatt av effektiv drift og reduserte kostnader. Våre ansatte er innstilt på omstilling. De er innforstått med at dette ikke er en «engangsdiett», men at en livsstilsendring må til.
Også framover ser det litt lysere ut for helikopterselskapet. I mai startet milliardoppdrag for Statoil i Bergen og for Shell og Engie i Florø, og i tillegg er det signert en stor avtale med Statoil og Eni i Hammerfest. Disse avtalene viser ikke igjen i regnskapet som nylig ble levert.
Nå er Bristow i gang med milliardkontrakten
– Dette er avtaler som gir oss forutsigbarhet for flere år framover. Det er viktig, for markedet er fortsatt utfordrende.
– Vi har økt markedsandelene våre i Norge og er i dag den ledende aktøren på norsk sokkel. Nå må vi fortsette det gode arbeidet for å opprettholde posisjonen, sier Heimark.
– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Mener kritikken er overdrevet
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken.
– Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
– Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han.
Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS.
Ber Stortinget ta grep
Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
«En grønnere fremtid for Norge»
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Tesla og CO2-rensing
To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere.
Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår.
Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.
Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent, skriver Aftenbladet.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
Dette kommer frem i den årlige oversikten over kostnadene for olje- og gassutbygginger på norsk sokkel i statsbudsjettet.
To overskridelser
Oversikten fra olje- og energidepartementet viser at det er to prosjekter under utbygging på norsk sokkel som har gått på en skikkelig smell.
Det prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Kostnadene ble anslått til 25,6 milliarder 2011-kroner i utbyggingsplanen, som ble godkjent av stortinget i 2012. Men det er nå ventet at det vil koste 41,3 milliarder kroner.
Avhengig av høy oljepris
Ifølge utbyggingsplanen fra Total ville Martin Linge hatt en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Det er 8,6 milliarder 2017-kroner når man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen.
Operatørens økonomiske analyse viste dengang at utbyggingen hadde en forventet verdi før skatt på 7,6 milliarder 2011-kroner. Prosjektet er avhengig av en oljepris på 59 dollar per fat for at det skal lønne seg.
Total har utsatt oppstarten av Martin Linge flere ganger, etter en rekke problemer med byggingen av plattformen på verftet i Sør-Korea.
Også fra Asia
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen.
Kostnadene ble anslått til 34 milliarder kroner i utbyggingsplanen. Men det er nå ventet at prosjektet vil koste 38 milliarder kroner.
Det er en oppgang på 4 milliarder kroner, eller 12 prosent.
Dyrere for staten
For prosjekter som er ferdige, og som startet produksjonen etter 1. august 2016, er de samlede investeringene beregnet til 69 milliarder kroner.
Dette er 613 millioner kroner, eller 1 prosent lavere enn utbyggingsplanene.
Grunnen til at dette er inkludert i statsbudsjettet er at når prosjektene blir dyrere enn antatt, fører det til ekstra utgifter for staten.
Skatteordningen er nemlig sånn at oljeselskapene kan skrive av 78 prosent av alle investeringer, mot at de betaler 78 prosent tilbake i form av skatt når feltet kommer i produksjon.
Det betyr at staten betaler 78 prosent av alle overskridelser.
Statoil har fullført boringen av brønnen Koigen Central i Barentshavet, om lag 100 kilometer nordvest for Johan Castberg-funnet.
Brønnen var tørr og befester dermed en skuffende Statoil-kampanje i de nordligste områdene av sokkelen.
Skuffende resultat for Statoil i Barentshavet
– Vi har ikke fått den uttellingen vi håpet på, med tanke på at målet var et funn som kunne gi en ny selvstendig feltutbygging, sier Statoil-talsmann Morten Eek til Dagens Næringsliv.
Selskapet har imidlertid allerede signalisert at det vil gjøre nye forsøk i Barentshavet neste år.
Store forhåpninger
Da Statoil startet boringen av totalt fem brønner i Barentshavet i vår, var det første gang på over to år at selskapet leter etter olje og gass i Barentshavet. Etter skuffende leting i 2013 og 2014, der totalt 12 brønner bare ga ett vesentlig funn, tok selskapet en letepause helt nord.
– Det er flere grunner til at vi har hatt et opphold i letingen i Barentshavet. Vi har brukt tiden til å ta skikkelig lærdom fra forrige runde og å tolke seismiske data, sier konserndirektør for leting, sa Tim Dodson, konserndirektør for leting, til Sysla før letingen startet.
Dodson la ikke skjul på at Statoil hadde høye forventninger til årets leting i de aller nordligste havområdene.
Resultatet av de øvrige øvrige tre brønnene som er gjort kjent, ble som følger:
Blåmann: Gassfunn på 1,5-3 milliarder standard kubikkmeter gass. Kan gi ekstra ressurser til Snøhvit, men resultatet var skuffende for Statoil
Gemini nord: Gassfunn på 0,4 – 1 milliarder standard kubikkmeter gass, ikke drivverdig funn.
Kayak: Oljefunn på mellom 25 og 50 millioner utvinnbare fat. Kan gå inn som ekstraressurser i Johan Castberg-funnet. Den mest vellykkede brønnen i årets letekampanje.
Korpfjell: Brønnen det var stilt størst forventninger til, men resultatet ble et lite, ikke drivverdig funn
Brønnene i Barentshavet er boret av flyteriggen Songa Enabler, som nå skal jobbe for Aker BP på Skarv-feltet.
Oljeserviceselskapet PSW Group, med hovedkontor på Mongstad utenfor Bergen, har spesialisert seg på å støtte bore- og havbunnsoperasjoner på norsk sokkel.
Fakta
PSW Group
Etablert i 2007
Hovedkontor på Mongstad
Har også kontorer på Ågotnes og i Liverpool. I ferd med å etablere seg i Stavanger
Leverer hovedsakelig tjenester knyttet til bore- og havbunnsoperasjoner
Har 70 prosent av omsetningen fra olje og 30 prosent fra marin sektor
200 fast ansatte
Herkules Capital er største eier med om lag 96,5 prosent av aksjene
Som for så mange andre aktører har oljekrisen rammet hardt, blant annet som følge av lavere leteaktivitet hos oljeselskapene. De to siste årene har gitt et samlet underskudd før skatt på knappe åtte millioner kroner og totalt har om lag 40 medarbeidere blitt permittert eller sagt opp.
– Vi har måttet omstille for å begynne å tjene penger igjen. Det blir bedring i år. Vi ligger an til å doble omsetningen sammenlignet med fjoråret, sier administrerende direktør Oddbjørn Haukøy, som var med på å stifte bedriften i 2007.
Tålmodige eiere
Han forklarer at fremgangen både skyldes oppkjøp og økt aktivitet i den eksisterende virksomheten, såkalt organisk vekst.
– Det er likevel ikke sånn at markedet er friskmeldt. Det er hard kamp om jobbene, og marginene er lavere enn de var før, sier Haukøy.
PSW Group kjøper SEC AS
– Ingen lever med underskudd i lang tid, heller ikke vi. Men eierne våre har vært tålmodige i de dårlige tidene vi har vært gjennom. De har vært ute en vinternatt før, og har vist tillit til at vi i ledelsen skulle klare å snu situasjonen. Det er vi glad for, sier Haukøy.
PSW Groups hovedeier er i dag oppkjøpsfondet Herkules Capital.
PSW Group – nøkkeltall
Infogram
Ny teknologi
Til tross for trange tider og underskudd har bedriften brukt mye penger på produktutvikling de siste årene. Haukøy ønsker ikke å oppgi nøyaktig hvor mye, men beskriver det som en vesentlig investering sett i lys av bedriftens størrelse.
– Det handler om å posisjonere oss innenfor flere segmenter for å få større bredde og flere bein å stå på, sier Haukøy.
Mye av pengene har gått til utvikling av en «capping stack» – et verktøy som raskt skal bidra til raskt å stenge brønner dersom de kommer ut av kontroll. Det var en slik hendelse som forårsaket den alvorlige Macondo-ulykken i Mexicogulfen i 2010.
Vedlikeholdskontrakt til PSW Group
Myndighetene og industrien selv stiller i dag krav til at systemer for brønnkontroll er på plass ved boring av brønner.
– Med vårt nye system har vi svært kort responstid og tilgjengelig mannskap døgnet rundt. En brønn skal kunne være stengt innen 72 timer, forklarer Haukøy.
Nylig ble utstyret testet i Fensfjorden i samarbeid med Wellesley Petroleum, og de to selskapene har nå skrevet under kontrakt for bruk av utstyret.
– Vi har også fått positive signaler fra andre selskaper. Vi satser også på å nå ut i det internasjonale markedet. Målet er at denne teknologien kan stå for 30 prosent av omsetningen vår om noen år, sier Haukøy.
Ansetter igjen
Som følge av bedre marked har PSW den siste tiden hentet tilbake permitterte medarbeidere og begynt å ansette nye. Den utviklingen fortsetter i tiden framover. I dag har selskapet om lag 200 fast ansatte.
Etablering av nytt kontor i Stavanger er også like om hjørnet.
– Vi ser at operatørene begynner å lete mer. I kjølvannet av det blir det mer å gjøre også for oss. Det er også tydelig at sikkerhetsaspektet tidlig blir en del av planleggingen av brønnoperasjoner.
Om lag 210 kilometer fra nordlandskysten ligger produksjonsskipet Skarv, som ble satt i drift i desember 2012.
Under et tilsyn i juni ble det funnet regelbrudd knyttet til helseberedskapen på feltet, viser en rapport fra Fylkesmannen i Rogaland.
Fakta
Skarv-feltet
Ligger i Norskehavet, om lag 210 kilometer vest for Sandnessjøen
Kom i produksjon i desember 2012
Aker BP er operatør
Statoil, DEA og PGNiG er partnere
Fylkesmannen har på vegne av Statens helsetilsyn ansvaret for tilsyn med helsemessige forhold knyttet til petroleumsvirksomheten.
– Slike tilsyn er en kontroll av at selskapene har orden på styringen av helseberedskapen på petroleumsinstallasjoner. Dette må være på plass, fordi avvik kan føre til at den akuttmedisinske beredskapen ikke fungerer som forutsatt dersom situasjoner oppstår, forklarer fylkeslege Janne Dahle-Melhus, som understreker at tilsynet ikke hadde bakgrunn i noen spesiell enkelthendelse.
Manglet numre
I tilsynsrapporten trekkes det blant annet fram at dokumentasjon ikke var oppdatert i henhold til interne krav, for eksempel beredskapsplanen for Skarv-feltet. Det var heller ikke etablert et system som sikrer at faglig ansvarlig lege dokumenterer at medikamentinnholdet i akuttsekk til enhver tid er oppdatert og i tråd med akuttmedisinske behandlingsprotokoller.
I tilsynsrapporten kommer det også fram at det i en øvelse like før tilsynet ble oppdaget at Hovedredningssentralen (HRS) ikke hadde oppdaterte telefonnumre til Skarv-organisasjonen. Dette ble notert som et internt avvik etter øvelsen.
– Dette kunne gitt tidstap i en reell nødsituasjon. Det er fint at det ble fanget opp. Det er jo også poenget med øvelser. Det er bra at slike ting avdekkes da, og ikke ved reelle hendelser, sier Dahle-Melhus.
Har ordnet opp
Etter fusjonen mellom BP Norge og Det norske er det i dag Aker BP som er operatør på feltet.
– Aker BP hadde riktige telefonnumre til HRS men dessverre hadde HRS gamle telefonnumre til Skarv. Telefonnumrene skulle ha vært oppdatert ved omlegging av interne telefonnummer. Øvelser vil alltid kunne avdekke forbedringer. I dette tilfellet ble feilen umiddelbart rettet opp etter at dette ble oppdaget, uttaler pressetalsmann Ole-Johan Faret.
– Aker BPs overordnede mål er å oppfylle alle regelverk og sikre en sikker og pålitelig drift. Dette tilsynet illustrerer samtidig et viktig element som vi verdsetter, nemlig samspillet med myndigheter både i konkrete forhold og i forståelse av regelverk. Hovedinntrykket fra tilsynet på Skarv-feltet er at helseberedskapen var og er godt ivaretatt. De aktuelle avvik er håndtert.
Integrering tar tid
Ifølge Faret var fusjonen mellom BP og Det norske noe av årsaken bak regelbruddet som Fylkesmannen avdekket.
– Sammenslåingen ble gjennomført 1. desember 2016. I en integrasjonsfase kan ikke all dokumentasjon bli oppdatert samtidig. Dette arbeidet pågår fortsatt. Nevnte dokumenter i tilsynsbrev og oppdatering av avtale var klare for publisering kort etter at tilsynet ble gjennomført, sier Faret.
Ifølge fylkeslege Dahle-Melhus er representanter for Fylkesmannen i Rogaland er ute på tilsvarende tilsyn minst en gang i måneden.
Historien om Control Cutter startet i 2010. Det vil si, egentlig begynte alt tre år tidligere. 12. april 2007 kantret ankerskipet «Bourbon Dolphin» fra Fosnavåg under flytting av anker for flyteriggen Transocean Rather nordvest for Shetland. Syv besetningsmedlemmer ble reddet opp fra havet i live, men åtte kom aldri hjem fra oppdraget på britisk sokkel.
Det var flere årsaker til ulykken, blant dem at en av skipets ankerkjettinger aldri løsnet. Det ga gründer Petter Birkeland ideen til teknologien som sikkert og raskt skulle kutte ankerkjettinger på båter og rigger dersom det oppsto farlige situasjoner.
Ulykken
I 2010 ble Control Cutter, navnet på både teknologien og selskapet, stiftet. Utviklingen startet for alvor.
Men i november 2011 smalt det.
Control Cutter hadde leid plass hos bedriften Malm Orstad i Klepp kommune og gjennomførte den siste testen på pilotsystemet før det skulle installeres på første fartøy neste dag. Så gikk det galt.
Et knapt minutt etter at den aller siste testen var gjennomført, eksploderte det inne i produksjonshallen. Seks personer ble skadet. Birkeland og Tjerand Tveit, Control Cutters eneste ansatte, ble fløyet til Haukeland sykehus i Bergen. Der lå Birkeland 22 dager i koma med tredjegrads forbrenning på nesten 65 prosent av kroppen.
Da han våket igjen, sverget Birkeland på at han aldri skulle jobbe med Control Cutter igjen.
Malm Orstad etter ulykken. Arkivfoto: Hilde Moi
Krise
Det løftet klarte han ikke å holde. At selve produktet ikke var årsaken til ulykken, gjorde det lettere å ta opp hansken igjen. Og sommeren 2013 ble den tøffe kampen for å komme tilbake kronet med selskapets første kommersielle kontrakt. Kuttesystemet skulle i samarbeid med Statoil installeres på ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Vega».
Birkeland trodde utviklingsfasen var over og at bedriften kunne begynne å tjene penger.
Så begynte oljeprisen å falle og bransjen gikk inn i den verste krisen på mange år.
– Vi hadde reist oss etter ulykken i 2011 og posisjonert oss for det kommersielle gjennombruddet vi trodde var på vei. Så stoppet alt. Det var veldig tøft for oss alle.
– Vi ble veldig hardt rammet og måtte kutte drastisk. Vi var fire ansatte, men til slutt var det bare meg igjen, forteller Birkeland.
Markedet for ankerskip, som Control Cutter hadde satset mest på, gikk helt i stå.
– De fleste fartøyene lå til kai uten arbeid, og det ble ikke gjort investeringer. Da ble det vanskelig, sier Birkeland.
I 2013 trodde Birkeland (t.v) at det kommersielle gjennombruddet hadde kommet og presenterte nyheten for kronprinsparet og oljeminister Ola Borte Moe på oljemesse i Houston. Foto: Privat
Ny strategi
Sammen med styret prøvde gründeren å få inn investorer som kunne bidra med frisk kapital, men måtte etter hvert konstatere at forsøkene var tidkrevende og resultatløse.
Tilbake etter dødskampen
Neste skritt ble en betydelig omlegging av strategien. Ankerskipene ble lagt på vent, mens offshoresatsingen ble rettet mot subsea og avvikling av installasjoner.
I tillegg ble søsterselskapet Aqua Cutter etablert, med mål om å ta en bit av den voksende havbruksnæringen.
– Alt er basert på samme teknologi, men det tar tid å utvikle nye systemer. På mange måter gruset vi hele forretningsplanen og bygget den opp på ny med satsing på andre markeder.
– Det dårlige markedet presset oss til å tenke nytt. Det skapes litt nytt i veldig gode tider. I motgang skapes ny teknologi og nye ideer blir til, mener Birkeland.
Gjennombruddet
Mot slutten av 2016 ble det full klaff for nysatsingen. Oljegiganten ExxonMobil tok kontakt og lurte på om Control Cutter kunne kutte løs den nybygde Hebron-plattformen i Newfoundland i Canada.
Prosjektet innebar en stor mulighet for den lille bedriften.
– Det var bare et par små problemer. Vi hadde aldri gjort tilsvarende før, og vi hadde aldri tidligere jobbet under vann, forteller Birkeland.
Control Cutter reiste til Canada og presenterte en løsning for ExxonMobil. Etter ytterligere tester hjemme på Jæren, som kvalifiserte teknologien for bruk under vann, valgte den amerikanske giganten å ta sjansen på den uprøvde teknologien fra Norge.
– På 14 uker skulle vi produsere seks store kuttere. Da vi startet, hadde vi ikke en gang hele designet på plass. Men vi klarte det i tide.
Utstyr og folk ble sendt til Canada, der åtte store slepebåter lå klare for å slepe plattformen ut av fjorden. Systemene ble installert på 100 meters dyp, men på grunn av is- og værforhold skulle det gå en hel måned før klarsignalet for kutting ble gitt.
– Da vi endelig fikk ja til å starte, var riggen raskt fri og klar for avreise. Det var en kjempesuksess for oss, og alt gikk som planlagt.
Tjærand Tveit (t.v.) og Petter Birkeland i 2013. Foto: Fredrik Refvem
Rask vekst i havbruk
Med referanse fra Exxon kom nye interessenter på banen.
I juni kvalifiserte Control Cutter seg for kutting av rørledninger for Statoil, og i september ble det utført seks vellykkede kutt på 310 meters dyp på Troll-feltet.
– Vi ser at verktøyet er mer effektivt, men det er for tidlig å konkludere med hvor mye tid som spares, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil.
I tillegg til avtalen med Statoil jobbes det med flere andre konkrete kontrakter.
Også for Aqua Cutter løsnet det raskt. Etter lanseringen i april er fem systemer solgt, og målet er å doble til ti før året er over.
– Man er avhengig av at noen tør å ta sjansen på teknologien. Som gründer må man også ha litt flaks. Vi har hatt mye uflaks til nå, så det var kanskje på tide med litt hell.
Birkeland anslår at inntektene totalt vil komme opp i 30 millioner kroner i 2017. Det er mye for en bedrift som i realiteten ikke har hatt inntekter før helt mot slutten av 2016.
– Blir det også positivt resultat?
– Ja, det skal det bli.
Ny fase
Til nå er det investert i underkant av 50 millioner kroner på utviklingen av kutteteknologien. 12 millioner er hentet fra ulike støtteordninger, men resten er private midler fra Birkeland og de andre aksjonærene.
– Vi håper på videre vekst neste år. Målet er å øke omsetningen med 50 prosent for Control Cutter, men i Aqua Cutter regner vi med en dobling, sier Birkeland.
– Vi kan ikke lenger kalle oss et utviklingsselskap, vi er blitt en kommersiell bedrift som er i gang.
Etter at pilene begynte å peke oppover, ble det også rom for å ansette igjen. Tjerand Tveit, som i mange år var bedriftens eneste ansatte sammen med Birkeland, kom tilbake.
– Jeg er veldig glad for å være tilbake. Det var vanvittig frustrerende at vi ikke fikk gjennombruddet for noen år siden. Jeg følte vi hadde noe ugjort og at teknologien måtte kunne komme til nytte. Da ting begynte å røre på seg, var det en enkel beslutning å komme tilbake, sier Tveit.
– Han hadde ikke noe valg. Egentlig ryddet han aldri kontoret sitt, svarer Birkeland og bryter ut i latter.
Hebron-plattformen under flytteoperasjonen. Foto: ExxonMobil
Nyttig krise
Framover blir det flere nyansettelser. I løpet av 2018 vil det trolig være 4-5 ansatte i Aqua Cutter og det dobbelte hos storesøster Control Cutter.
Selv om oljekrisen kunne tatt knekken på hele gründerprosjektet, mener Birkeland den også har medført mye positivt. Han peker på at selskapet i dag nesten utelukkende bruker lokale leverandører, og trekker fram Aarbakke og Envirex. Tidligere ble teknologien produsert i Tyskland.
– Det er veldig kjekt. Lokale bedrifter er blitt mer konkurransedyktige enn tidligere. Før måtte vi ut av Norge – nå er det mulig å få til her.
– Krisen har vært bra for hele næringen. Når utgiftene ved å produsere olje blir høyere enn oljeprisen, går det ikke lenger. Control Cutter har fått sjansen på grunn av nedturen i bransjen, fordi vi kan levere et produkt som sparer selskapene for penger.
Venter på ankerskip
Likevel – den viktigste årsaken til at motgang er snudd til suksess er hardt arbeid.
– Det er beintøft å være en gründerbedrift. Man må bare stå på. Det er ingen andre som synes synd på deg og kommer for å hjelpe. Slik skal det heller ikke være.
Og til tross for at strategien er endret, har ikke Control Cutter gitt opp ankerskipene for godt.
– Den opprinnelige planen er lagt på hylla til markedet kommer tilbake. Slik det ser ut nå, vil det komme internasjonale krav om sikrere utstyr i 2020. Da er vi klar for å levere, sier Birkeland.
Dagens nyhetsbrev
Aasta Hansteen-plattformens dekk har startet reisen fra Sør-Korea til Norge, melder Statoil.
Det er tungløftfartøyet «White Marlin» som skal frakte dekket til Stord i Hordaland.
Allerede i slutten av august markerte Hyundai-verftet og Statoil-ansatte at dekket var ferdigstilt og snart på vei mot Norge. I tiden etterpå er dekket gjort klart for transport.
Det er ventet at transporten til Stord vil ta om lag to måneder. Dermed er dekket trolig på plass i Norge sent i høst.
– Etter ankomst starter man forberedelsene til å sammenstille plattformdekket med skroget, har pressekontakt Eskil Eriksen tidligere fortalt Sysla.
Første del av operasjonen skal skje i Ølen i Rogaland, mens selve sammenstillingen vil foregå i Digernessundet på Stord.
I produksjon i 2018
Understellet ble fraktet fra Korea på løftefartøyet «Dockwise Vanguard», og to måneder senere var det framme i Norge. I løpet av sommeren ble skroget flyttet av løftefartøyet og senere snudd til stående posisjon.
Det ble gjort ved at skroget ble vippet og 50 millioner liter vann pumpet inn i tankene. 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen er nå under vann.
Aasta Hansteen-feltet er blant prosjektene som skaper optimisme rundt oljevirksomheten i Nord-Norge. Feltet ligger om lag 300 kilometer fra land, vest for Sandnessjøen i Nordland. Feltet skal driftes fra Harstad.
Feltet skal etter planen komme i produksjon i siste kvartal 2018.
Få også med deg:
Ny teknologi vil endre hverdagen til den norske oljearbeideren, ifølge Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv.
Faroe skal være i markedet på jakt etter riggkapasitet og frister med to riggjobber, skriver Petro.
Oljeprisen snur opp igjen og Børsen følger med, skriver E24.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
