Analyseselskapet Menon har sammen med DNV GL utarbeidet en rapport om fornybarnæringen i Norge på oppdrag fra olje- og energidepartementet.
Den viser at fornybarnæringen totalt sysselsetter mer enn 26.000 nordmenn, og at litt over 6.000 av disse jobbene er innen produksjon av fornybar kraft og varme. Totalt omsatte næringen for 23 milliarder kroner i 2016. Det er inkludert 6 milliarder kroner eksport, men ikke inkludert eksport av strøm eller varme til utlandet.
– Fornybarsektoren i Norge er viktig både som næring og infrastruktur, med mange sysselsatte over hele landet. Menon-rapporten dokumenterer at det har vært en økning både i antall sysselsatte og omsetning de seneste årene. Dette er viktig for nasjonal og lokal verdiskaping, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, i en pressemelding.
Han og regjeringen mener at det ligger gode muligheter for Norge i denne næringen.
– I en tid med sterk global vekst i investeringene i fornybar energi gir internasjonalisering av næringen nye vekstmuligheter. Regjeringen har derfor lagt til rette for styrking av internasjonaliseringsarbeidet gjennom å øke det statlige bidraget til Norwegian Energy Partners (NORWEP). Økt satsing de senere årene på forskning innen fornybar har også bidratt til å øke konkurransekraften til næringen, sier olje- og energiminister Søviknes.
Her kan du laste ned og lese rapporten om fornybarnæringen i Norge.
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
S&P Global Clean Energy Index måler hvordan 30 selskaper innen fornybar teknolgi, utstyr og kraftproduksjon klarer seg på verdens børser. Siden 2008 har indeksen sunket med 80 prosent.
På samme tid har S&P500 – en oversikt over børsverdien til de 500 største selskapene i USA – steget med 90 prosent, mens den generelle energiindeksen til S&P har gått ned litt over åtte prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aksjemarked-indeks
Er et mål på en del eller hele aksjemarkedet, utregnet av prisene på et utvalg av aksjer. Normalt er den et vektet gjennomsnitt.
Et verktøy for å beskrive markedsutvikling og for å sammenligne avkastning på investeringer innen ulike segmenter.
Noen av de mest kjente indeksene: Nikkei, S&P500 og Dow Jones.
https://en.wikipedia.org/wiki/Stock_market_index
– Grunnen til at det har vært så svak avkastning er at det er åpenbart at man skal mot mer fornybar energi. Vi ser en tydelig overinvestering i solenergi, og årsaken ligger i at det er et åpenbart alternativ. Det er det samme som når vi visste at alle ville gå for flatskjermer.
Det sier mangeårig investeringsdirektør i Nordea Investment Management, Robert Næss.
Indeksene til S&P er ment å reflektere summen av utviklingen til selskaper innenfor et segment. Kursene er omregnet til basisverdi 100 (31.01.08) for å kunne sammenlignes.
Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil den globale etterspørselen etter kraft øke med 58 prosent fra nå og til 2040, og en stor del av dette vil komme fra fornybare ressurser. Prisene på elektrisitet produsert fra solcellepanel synker ifølge Bloomberg med 66 prosent frem mot 2040.
Spetalen ut av hydrogen
Det norske hydrogenselskapet NEL har siden oljeprisen stupte sommeren 2014 steget 250 prosent på Oslo Børs. Hadde man gått inn i selskapet for ti år siden hadde imidlertid utviklingen lignet veldig på indeksen, med et tap på 77 prosent.
Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
En av dem som kom godt ut av investeringene i NEL var Øystein Stray Spetalen. Han solgte seg ut av selskapet i mars i fjor, og tok med seg en gevinst på 177 millioner kroner, ifølge DN sine beregninger. Spetalen kom inn i selskapet første gang i 2011.
REC kan rammes av Trumps handelsbarrierer
Et annet selskap innen norsk fornybar industri er solcelleprodusenten REC Silicon. Selskapet har sunket dramatiske 99 prosent på Oslo børs de siste ti årene, og vil få store problemer om president Donald Trump opprettholder sin anbefaling om toll på importerte solceller til USA. Selskapet er ifølge The Washington Post en av de tre store leverandørene av polysilikon til det amerikanske markedet.
Tidligere i år kjøpte Jens Ulltveit-Moe-kontrollerte Umoe AS 35 500 000 aksjer i REC Silicon til en kurs på 1,16 kroner per aksje av Kagra Gruppen AS, som også er eid av Ulltveit Moe, det skriver Hegnar.no. Tilsammen eier da Umoe AS 21 prosent av aksjene i REC.
Kursutvikling siste fem år: REC og NEL. Kilde: Oslo Børs
Ifølge Robert Næss i Nordea er mange av selskapene i fornybar-industrien priset for høyt, og viser til høye price/earning-tall (P/E). Forholdstallet viser forholdet mellom aksjepris og inntjening i selskapet.
Et selskap som er korrekt priset har en P/E på rundt 16, mens mange av fornybar-selskapene ligger på rundt 30, ifølge Næss. Han mener at noe av grunnen til dette er at statlige investeringer blant annet blir brukt som et klimavirkemiddel.
Foto: Odin Drønen / Bergens Tidende
– Det betyr ikke at det er dårlige selskaper, men de er nødt til å tjene mer i fremtiden enn de gjør i dag.
Ser mot en solrik fremtid
Investeringsdirektøren ser en klar vridning fra dagens kull- og atomkraft til solenergi. Som følge av at utbyggingskostnadene for solenergi er langt lavere enn utbygging av anlegg for dagens energikilder.
– Selskaper som har en langsiktig utbyggings-strategi innen fornybar energi har hatt mye fokus på solenergi. Det er definitivt det rimeligste å bygge ut, billigere enn både kull og atomkraft. Sannsynligheten er stor for at energi-selskapene kommer til å utvide andelen av kraft produsert av sol.
I mai var det to år siden oljeselskapet skilte ut den fornybare satsingen i et eget, nytt forretningsområde for Nye energiløsninger (New Energy Solutions NES), skriver Aftenbladet.
Brorparten av 18,5 investerte fornybar-milliarder er brukt på offshore vind, for det meste bunnfaste turbiner, viser en oversikt Aftenbladet har fått laget.
Men den virkelig store konkurransefordelen har norsk olje og gassindustri, leverandørbedrifter inkludert, i et marked for flytende vindparker, mener konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.
– Vi har egentlig satt en turbin på en oljeplattformunderstell. Så bruker vi mye av den samme teknologien rundt og systemer for å holde turbinene flytende, sier Rummelhoff til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oversikten viser fornybar-prosjekter som Statoil har investert rundt 18 milliarder kroner i:
Arkona, Tyskland (vind): 5,5 milliarder kroner
Hywind Pilotpark, Skottland (vind): 1,5 milliarder kroner.
Sheringham shoal, Storbritannia (vind) : 4 milliarder kroner
Dudgeon, Storbritannia (vind): 5 milliarder kroner
Empire Wind, New York (havvindlisens): 342 millioner kroner
Statoil Energy Venture (investeringsfond): 1,7 milliarder kroner
Apodi, Brasil (sol): 448 millioner kroner
Andre prosejekter der investeringsbeslutning ikke er tatt:
Doggerbank, Storbritannia (vind)
Hydrogen-konvertering
CO2-lager på norsk sokkel
Statoils ambisjon er å bruke cirka 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030.
Kilde: Statoil
Hawaii neste?
Noen steder i verden utpeker seg for flytende havvind, blant annet et par amerikanske stater, ifølge konserndirektør Rummelhoff.
– Vi ser på både California og Hawaii. Hawaii er interessant fordi alternativer for strømproduksjon er dyre. California har ikke så mange grunne havområder så de må over på flytende. Begge stater har et veldig ambisiøst mål om å ta i bruk fornybar energi. De har vist mye interesse for Hywind-prosjektet, sier Irene Rummelhoff.
Statoils første tweet på japansk var faktisk om fornybar-prosjektet Hywind.
– Grunnen til interessen fra Japan er det store potensiale for flytende vind. De har veldig få områder med grunne havdyp som en tradisjonelt trenger for å bygge ut havvind. Med en gang en kommer over 40 eller 50 meters dyp, må en over på flytende vind.
Snart nytt prosjekt
Statoil er interessert i å selge havvinden sin til øysamfunn som sliter med energiforsyningen.
– Både til Karibia og ander steder hvor en ikke har store nok områder på land til hverken sol eller vind. Disse stedene har ofte ganske høye strømpriser, noe som gjør at vi kanskje kan konkurere allerede nå, sier Rummelhoff.
Statoil forventer også at det kommer opp en flytende havvind-lisens utenfor Frankrike med det første.
– Vi har folk som løpende jobber med identifisere de neste attraktive havvind- prosjektene. Jeg håper vi får realisert det neste prosjektet i løpet av de neste årene.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Forklaringen på prishoppet ligger i Kina, mens grunnen til at strømmen vil bli billigere, er utviklingen av fornybar energi.
Det første halvåret i år lå gjennomsnittprisen i det nordiske energimarkedet 5,3 euro per megawattime over prisen i første halvår i fjor, en økning på 22 prosent.
Kinesisk kullkraft setter prisen i det globale kullmarkedet fordi landet er verdens største forbruker av kullenergi. Strømprisen er knyttet tett opp mot kullprisen.
Priser vannet nær kullkraften
Det meste av strømmen i Norge kommer fra fornybar energi, som vannkraft. Men fornybar energi avhenger av vær og temperatur, og klarer ikke alltid å møte etterspørselen. I disse periodene henter Norge energi fra det såkalte nordeuropeiske energibassenget, som omfatter Danmark, Tyskland, Nederland og Polen. Noen av disse landene er i stor grad avhengig av kull for å dekke sitt behov.
– Norske vannkraftverk priser sitt vann nær opp til kullkraften for å balansere kraftmarkedet i alle værsituasjoner, og dermed blir norsk kraft priset som kull store deler av tiden, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til NTB.
I perioder med kraftoverskudd i Norge eksporterer vi til bassenget og stopper dermed noen av de dyreste kullkraftverkene.
Kinesiske kutt økte prisen
De siste fire årene har de globale kullprisene falt kraftig, og mange kinesiske gruveselskaper sto på konkursens rand.
– For å berge industrien, som sysselsetter mange millioner mennesker, grep myndighetene inn og kuttet arbeidstiden i gruvene med 15 prosent. Det reduserte også utvinningen av kull med 15 prosent, noe som medvirket til dobling og tredobling av kullprisen fram mot november i fjor, forklarer Botnen.
Markedsutviklingen i Kina ga dobbelt så høye priser i det meste av Europa – men det nordiske kraftmarkedet økte ikke like mye, fordi regn og vind bidro i motsatt retning.
Mer fornybart gir lavere priser
I framtida vil ikke opp- og nedturer i kinesisk kullproduksjon være like viktig.
– Nei, slik vil det ikke være i framtiden. Når du har omlegging i det europeiske bassenget med mindre kullbruk og mer fornybar energi, kobles strømprisen fra kullprisen, sier Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy, til NTB. LOS Energy er den største energileverandøren i landet.
Fordi man kan handle energi fram i tid, kan krafthandeldirektøren slå fast at prisene framover kommer til å falle under prisnivået i 2016.
– Det kommer til å falle med 20 til 30 prosent fram mot 2020, sier han.
På spørsmål om hva som likevel kunne tenkes å bidra til høyere priser, svarer Myhre at det globale økonomiske nivået kan stige og energietterspørselen dermed øke og at hete- og kuldeperioder kan gjøre at man er nødt til å bruke mer kull enn ventet.
Det er en økning på 1,1 prosent fra 2015, ifølge en ny rapport fra det internasjonale energibyrået, Irena.
Veksten innen solenergi og vindkraft er størst. 3,1 millioner var i fjor ansatt i solcelleindustrien, opp 12 prosent fra året før. Veksten kom hovedsaklig fra Kina, USA og India. Antall ansatte innen vindkraft økte med syv prosent, her var veksten størst i USA, Tyskland, Brasil og India.
Selv om veksten fortsetter, har den flatet noe ut de siste to årene sammenlignet med de tre foregående, noe denne grafen viser:
Grafikk: Irena
Noen av årsakene til dette lavere investeringer, mer automatisering og endringer i reguleringer i ulike land.
I rapporten understrekes det at stabile politiske rammeverk er viktig for jobbveksten innen fornybar energi.
Ett av eksemplene som trekkes frem er hva som skjedde da Storbritannia annonserte kutt i feed in-tariffer for sol, vind, vannkraft og biogass: Dette førte til et rush for å fullføre prosjekter før endringene trådte i kraft i april 2016.
Slik fordeler fornybarjobbene seg:
Grafikk: Irena
Solenergi er både øverst og nederst på listen, med flest jobber innen solcelleindustrien og færrest innen konsentrert solkraft (CSP).
Kina har flest fornybaransatte med 3,64 millioner i 2016. Det kinesiske jobbmarkedet innen fornybar energi vokste med 3,4 prosent fra 2015 til 2016, først og fremst på grunn av veksten i solcelleindustrien.
Som nummer to på listen kommer Brasil på grunn av at landet er stort innen flytende biodrivstoff. Men andelen ansatte innen biodrivstoff sank med 5 prosent fra 2015 til i fjor.
I USA var rundt 777.000 ansatt i fornybarsektoren, med sol og vind som vekstmotorene her. Allerede i dag er flere ansatt innen fornybar enn innen kull.
Solkraft står for litt mer enn en prosent av strømkapasiteten og kull for 26 prosent. Men det er allerede dobbelt så mange soljobber på grunn av at kullindustrien er svært automatisert, ifølge Irena-rapporten.
Grafikk: Irena
Marius Holm
er daglig leder i miljøorganisasjonen Zero og tidligere nestleder i Bellona. Holm er utdannet samfunnsøkonom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Norge har perfeksjonert rollen som det internasjonale klimaarbeidets janusansikt.
På den ene siden i første rekke i kampen for mer ambisiøse internasjonale klimaavtaler, og generøs donor til klimatiltak i andre land.
På den andre siden ett av bare to land i Europa som har økt klimautslippene siden århundreskiftet, og et land som plasserer sparepenger og skattepenger i energiinvesteringer som kun vil bli lønnsomme dersom verden mislykkes med klimapolitikken.
Fokusert på mål
I stedet kunne vi vært landet som viste verden at det er mulig å fase ut all fossil energi. For at hele verden skal klare det i 2050 må noen ha klart det tidligere. Sektor for sektor kan vi demonstrere at det finnes utslippsfrie alternativer til all bruk av kull, olje og gass.
Den norske nasjonale klimadebatten har i stor grad fokusert på mål. Og de har hatt en rekke fellesnevnere.
For det første at de har vært satt langt fram i tid. Så langt, at man lett kan skylde på andre når man ikke når dem – og erstatter dem med nye mål, enda lenger fram i tid.
For det andre at de har vært så kompliserte at de er umulig for folk flest å skjønne noe særlig av. Et virvar av henvisninger til prosenter, referansebaner, kvotepliktig og ikke-kvotepliktig, og andeler som skal tas hjemme og ute, kan fremmedgjøre selv de mest politisk interesserte.
For det tredje et utgangspunkt i at vi bør prioritere områdene der den marginale kostnaden per kilo redusert utslipp er lavest. En politikk som lett premierer effektivisering av forurensende teknologi, fremfor fremme av helt utslippsfrie alternativer.
En omvei
Det er på tide at norske politikere ser i øynene at klimapolitikken framover må handle om hvilke tiltak man er villig til å gjennomføre – ikke hvilke mål man har satt seg.
Samtidig må vi ta inn over oss at verden er i ferd med å bruke helt opp karbonbudsjettet vi har til rådighet om vi skal begrense klimaendringene. Da holder det ikke å fokusere på enkleste vei til å kutte 5, 15 eller 40 prosent.
Tiltakene må utformes med tanke på hva som er mest effektive måte å bli 100 prosent fornybare. Da kan tiltak for å kutte 40 prosent noen ganger være en omvei.
Ti krav
Klimapolitikken trenger heller ikke være så vanskelig å forstå for alminnelige velgerne. Den handler i bunn og grunn om hvordan vi skal fase ut all bruk av olje, kull og gass.
Forut for denne valgkampen har derfor ZERO gått sammen med Framtiden i våre hender om å utforme ti krav til førstekandidatene til alle de ni største partiene. Kravene tar for seg hvordan politikerne sektor for sektor kan fase ut bruken av fossil energi – i alt fra biler og tungtransport til industri og plastproduksjon, og gjøre Norge 100 prosent fornybart.
Vi har allerede fått offensive svar fra over halvparten av dem. Håpet er at vi kan bidra til at årets valgkamp får en klimadebatt fokusert på det den faktisk bør handle om. Og at norske politikere skal bli like gode på tiltak, som de har vært på ambisiøse mål.
Oljeselskapet har i dag lansert sin syvende Energy Perspectives-rapport. Her kommer det frem at Statoil venter betydelige endringer i energimiksen.
– Vi mener at det er mulig å oppnå utslippsreduksjoner som er i tråd med togradersmålet, men det vil kreve umiddelbare tiltak og koordinert global innsats. Vi bør ikke undervurdere de endringene som er nødvendig innenfor energieffektivitet, energimiks og forbrukeratferd. Dessverre ser vi i dag mange faktorer som motvirker en slik endring, sier sjeføkonom i Statoil, Eirik Wærness i en melding.
Tre scenarier
Statoil beskriver tre ulike scenarier i rapporten.
Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario, som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp i tråd med togradersmålet.
Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.
Bærekraftig retning
I scenariet som er i samsvar med togradersmålet reduseres oljeandelen fra 31 til 23 prosent, mens gass holder seg på rundt 20 prosent.
– Dersom vi ikke klarer å endre verdens energisystemer, vil det ha negativ påvirkning på hele verden og alle deler av samfunnet. Vi støtter en utvikling der verden beveger seg i en bærekraftig retning, der klimamål nås sammen med andre viktige mål FN har fastsatt for en bærekraftig utvikling, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i meldingen.
Etterspørselen etter olje ventes å øke inn på 2020-tallet. Avhengig av scenario, varierer etterspørselen etter olje i 2050 fra under 65 til over 120 millioner fat per dag, sammenlignet med rundt 97 i dag.
Investeringer i olje og gass
Uavhengig av scenario vil det ifølge Statoil fortsatt være behov for store investeringer i olje og gass, på grunn av en naturlig nedgang i forsyningen fra dagens felt. I Renewal-scenariet vil oljeforsyningen i 2050 fra nye reserver, som ikke er i produksjon i dag, være 15-25 ganger høyere enn dagens produksjon i Norge.
– Elektriske biler og ladbare hybridbiler kan utgjøre rundt 90 prosent av privatbilene i 2050, og effektiviteten vil være mye høyere enn i dag. Men økning i tungtransport og sjøtransport, en voksende luftfartsnæring og petrokjemisk industri, bidrar til at etterspørselen etter olje ligger over 60 millioner fat per dag, sier Wærness.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
Europa besluttet å bygge ut havvind-prosjekter for 163 milliarder kroner i fjor, noe som er ny rekord. Stadig fallende kostnader gjør at dette ventes å øke ytterligere i tiden fremover.
Innlegget Rekordinvesteringer i havvind dukket først opp på Petro.no.
