Navnet betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk. Båten har vakt oppsikt allerede før den ble døpt.
Om bord finnes en teknologisk løsning som kan komme til å endre oppdrettsbransjen.
Laksebåten kan nemlig legge inn til hvilket som helst oppdrettsanlegg og gjennom et stort rør kan den suge laksen om bord. Der slaktes fisken og kjøles ned i sjøvann som holder minus 0,5 grader.
– Dette er et helt spesielt skip. Vi kan ta fisken i merdene, kjøle den ned og frakte den til frem til mottak. Slik hopper vi over mange ledd og laksen blir mindre stresset, forteller reder Kjell Haugland til BT.
Det var en stor dag for reder Kjell Haugland.
Det er oppdrettsselskapene Haugland Gruppen og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen.
Eierne har tidligere uttalt til BT at båten vil gi betydelige miljøgevinster.
– Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sa Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til BT i september.
Rederne Olav Østervold og Helge Møgster var til stede under dåpen lørdag.
Totalt har selskapene bak investert rundt 800 millioner kroner for båt og fabrikk. Båten alene koster en plass mellom 400 og 500 millioner kroner.
– Det er mange penger. Men dersom planen med henting, slakting, frysing og levering funker, kommer dette til å bli et bra prosjekt, sier han.
Utstyrt med 14 store sløyemaskiner har den vesentlig større kapasitet enn et hvilket som helst landbasert lakseslakteri i Norge. Teoretisk sett kan «Norwegian Gannet» sluke unna hele slaktebehovet til Hordaland, 160.000 tonn laks per år. Foto: Trine Forsland, Ilaks
Første tur ut til oppdrettsanleggene og til videre til Danmark skjer innen 20 dager.
Les også: Her er den revolusjonerende laksebåten i Hirtshals for første gang
INTERIØRET: Det skal også være mulig å slappe av om bord på «Norwegian Gannet» .
I en oppdatering fredag skriver Forsvaret at det fortsatt er risiko for at fregatten kan gli ut på dypere vann. Det jobbes med å sikre skipet på midten, men været er fremdeles en utfordring. Det er dessuten ikke mulig å jobbe i akterenden av skipet på grunn av spenningene som oppsto i sikringene da skroget flyttet seg tirsdag.
– Det er fortsatt betydelig risiko for at fartøyet kan gli ut på dypere vann. Det er store krefter i sving, og flere faktorer påvirker situasjonen. Personell kan derfor ikke arbeide i nærheten av de aktre festepunktene på land. Belastningen på disse vaierne økte da fartøyet flyttet på seg natt til tirsdag. Publikum anmodes innstendig om ikke å bevege seg inn i forbudssonen, skriver forsvaret i oppdateringen fredag.
Traumebehandling
Offiserene som sto på broen da KNM Helge Ingstad havarerte, får ikke navigere alene når mannskapet igjen skal til sjøs med søsterskipet KNM Roald Amundsen skriver VG.
Hele mannskapet fra det kollisjonsrammede fregatten skal på ny ut og seile med den andre fregatten. De er innkvartert på KNM Roald Amundsen på samme måte som de var om bord i Helge Ingstad.
Dette er en del av traumebehandlingen etter det dramatiske havariet, opplyser flaggkommandør Rune Andersen overfor avisen.
Ikke alene
Marinesjefen svarer imidlertid at ingen av offiserene som sto på broen da fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS, vil få ansvar for å føre fregatt alene inntil videre.
– Personell fra broteamet på KNM Helge Ingstad er blant dem som er sterkest berørt, og det tas hensyn til at de behøver ytterligere tid til å bearbeide hendelsen, sier Andersen til VG.
– For at seilasen skal skje på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, vil jeg derfor legge konkrete føringer for gjennomføringen. Det inkluderer blant annet at fartøyet tilføres støtte på navigasjonssiden, sier flaggkommandøren videre.
99 prosent av de fremmøtte aksjonærene stemte for sammenslåingen, skriver Tidewater på sine hjemmesider.
Avtalen mellom Tidewater og Gulfmark resulterer i verdens største offshore-flåte på totalt 245 skip med en gjennomsnittsalder på cirka 11 år.
– Vi ser frem til å begynne arbeidet med å integrere flåtene og landorganisasjonene, sier administrerende direktør John Rynd i meldingen.
Umiddelbart etter sammenslåingen ble administrerende direktør Quintin V. Kneen i Gulfmark ansatt som visepresident og finansdirektør i det nye selskapet.
Tidligere finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater fratrådte sin stilling, men skal bistå selskapet i en periode.
Fanning var sentral i gjeldssaneringen til Tidewater, som la grunnlaget for en sammenslåing.
Frier fra sidelinjen
En sammenslåing har vært på trappene i lengre tid, men det har vært usikkert hvem som skulle slå seg sammen.
Etter at Tidewater og Gulfmark annonserte intensjonen i juli i år, kom selskapet Harvey Gulf på banen med et frieri til Gulfmark.
Styret i Gulfmark anbefalte aksjonærene å holde seg til Tidewater-tilbudet, og slik ble det altså.
Som en følge av sammenslåingen forventer de to USA-baserte rederiene å spare inn 30 millioner dollar innen utgangen av neste år.
448 millioner dollar i gjeld
Den planlagte giganten vil ha en markedsverdi på 1,25 millioner dollar – drøyt ti milliarder norsk kroner etter dagens vekslingskurs.
Oppgjøret skal gjøres i aksjer.
Tidewater-merkevaren videreføres, og det er deres administrerende direktør John Rynd som skal lede giganten.
Den samlede gjelden i det nye selskapet blir 448 millioner dollar, mens kontantbeholdningen er på 371 millioner dollar.
Til sammenligning har den norske offshoregiganten Solstad Offshore, med en flåte på 140 skip, nesten 30 milliarder kroner i gjeld.
100 fartøy i opplag
Tidewater har i dag en flåte på rundt 180 skip, mens Gulfmark har en flåte på 65. Til sammen blir det 245 skip.
Dermed går de forbi Bourbon, som verdens største offshorerederi, ifølge oversikten de selv la frem i forbindelse med sammenslåingen.
Skjermdump fra presentasjonen
Om lag 100 av fartøyene ligger i opplag.
Begge rederiene har datterselskaper i Norge, og Nordsjøen er sentral i planene deres.
Ser en nærmere på flåtene deres, består den av en rekke aldrende skip som ikke har særlig høye spesifikasjoner sammenlignet med skipene eid av de største norske rederiene.
Varierende kvalitet
102 av de 245 båtene er det Tidewater omtaler som «tier 1-fartøy», som er de beste, nyeste og mest avanserte i flåtene.
Det vil si at de er yngre enn ti år gamle og har DP2, som vil si at to separate systemer er i drift for å holde posisjonen til fartøyet så konstant som mulig.
I tillegg vil det for forsyningsskip si at lastedekket er større enn 700 kvadratmeter, og for ankerhåndteringsskip vil det si trekkraft (bollard pull) på mer enn 80 tonn.
Satser i Nordsjøen
21 av de 65 fartøyene som kommer inn med Gulfmark, havner i denne kategorien.
Og seks av dem som nok ligger helt i toppen av listen, ligger i det norske datterselskapet deres Gulfmark Rederi AS, med kontor i Sandnes.
Gulfmark kom inn i Norge allerede i 1998, da de kjøpte Oslo-baserte Brøvig Supply AS. I 2001 økte de flåten, ved å kjøpe opp Sandnes sitt eneste skipsrederi Sea Truck Holding AS.
Også Tidewater har tilstedeværelse i Norge. Gjennom det heleide datterselskapet Troms Offshore har de ifølge nettsidene til selskapet en flåte på ti skip.
Selskapet oppsto i mars 2013. Da solgte private equity-selskapet Hitec Vision Troms Offshore-flåten sin på seks forsyningsskip til amerikanske Tidewater.
Les mer om tilstedeværelsen i Norge her.
I løpet av oktober ble det foretatt 87 tilsyn på skip i Norge og på norskregistrerte skip i utlandet.
23 av tilsynene resulterte i enten pålegg om utbedringer, eller avdekking av forhold som kan føre til overtredelsesgebyrer, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Dette er første gang Sjøfartsdirektoratet har gjennomført så mange tilsyn mot mulige miljøovertredelser i en konsentrert periode.
Under den internasjonale tilsynsaksjonen ble det gjennomført 23 svovelkontroller, hvorav en er meldt inn som mulig brudd på svovelreglene.
Dette kan resultere i overtredelsesgebyr dersom mistanken bekreftes gjennom prøver som er tatt under kontrollen, skriver Sjøfartsdirektoratet.
I forbindelse med aksjonen ble det også foretatt 45 søppelinspeksjoner, som resulterte i 17 pålegg.
Det ble i tillegg fire ulovlige utslipp av olje fra skip i oktober, og et utslipp fra en offshore-installasjon.
Utslippenes størrelse varierte fra noen få liter til 500 liter marine diesel.
– To av disse sakene er av en slik karakter at de vurderes ileggelse av sanksjoner overfor rederier, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Oljekrisen som startet sommeren 2014 er snart i bakspeilet. I den største møtesalen til hotell Ørnen har publikum de siste par dagene for en gangs skyld vært fri for slips. Når LO arrangerer olje- og gasskonferanse, stiller selv Equinor-toppene uten dressjakke, skriver Bergens Tidende.
Og denne gangen var oppmerksomheten til mange tillitsvalgte, bransjetopper og politikere rettet mot hvordan få unge til å velge oljebransjen igjen.
Oljedirektør Bente Nyland påpekte fra scenen at hun hadde forståelse for hvorfor unge valgte bort næringen.
– Med fallende oljepris og masseoppsigelser, så fremsto jo petroleumsnæringen ikke så forutsigbar og lovende. Og på toppen av dette slo klimadiskusjonen inn for fullt, sa sjefen i Oljedirektoratet.
Hun la til at nå har trenden snudd for næringen.
– Men hva med rekrutteringen? Den har dessverre ikke snudd. I hvert fall ikke på universitetsnivå. Nedgangen har fortsatt i 2018. Undersøkelser viser at næringen står sterkere i befolkningen enn mediene gir inntrykk av, men likevel må det jobbes med omdømme, sa Nyland.
Oljedirektør Bente Nyland mener oljekrisen er over for denne gang. – Nå har trenden snudd, sa hun. Foto: Stavanger Aftenblad
Bekymret for utenlandsk arbeidskraft
Alexander Torsvik og Andreas Nieuwejaar er klubbledere hos henholdsvis StS Gruppen AS og Onesubsea Processing, og sitter begge i styret til avdeling 5 i Fellesforbundet.
De mener litt av utfordringen til bransjen ligger i hvordan de ansatte behandles. Spesielt er de bekymret for at unge arbeidstakere ikke vil ønske seg inn i en næring hvor det i stor grad brukes utenlandsk arbeidskraft.
– Vi trenger utenlandske arbeidere i vår næring, men da er det viktig at vi tar vare på dem i form av å gi dem reise, kost og losji, anstendig lønn og gode arbeidsforhold. På den måten unngår vi å gå i samme fellen som bygg- og anleggsbransjen har gått i tidligere, sier Nieuwejaar.
– Kan få elendig rykte
Klubblederen frykter for ryktet til leverandørnæringen.
– Næringen kan få et elendig rykte: Utdanner du deg innen olje og gass så vil du jobbe med utlendinger som ikke snakker norsk, som ikke er opptatt av HMS, som bare er innom og så stikker de igjen.
Men han legger til at det ikke nødvendigvis er slik i dag.
– Det finnes mange utenlandske arbeidstakere som har lyst til å lære seg norsk, har lyst til å bidra, har lyst å være en del av lokalsamfunnet. De er en stor ressurs, så lenge vi bruker dem rett. Men da må vi ikke gå i de fellene med å spinke og spare på tulleutgifter sånn som reise, kost og losji for da forringer vi vår egen næring. Da er det vi selv som raserer vår egen næring, sier han.
Vedtok å si opp EØS
Alexander Torsvik legger til at han mener reallønnen til arbeidstakerne hos leverandørene også må opp.
– Vi må få bedre kjøpekraft. Bedrifter som jobber med overflatevedlikehold blir fremdeles sett på som nederst på rangstigen i oljebransjen, og det må vi gjøre noe med, sier han.
At de tillitsvalgte tar opp dette temaet nå, er ikke tilfeldig. I forrige uke vedtok avdeling 5 i Fellesforbundet et krav om å si opp EØS-avtalen, etter at den statlige tariffnemnden vedtok å støtte arbeidsgiverne i at de ikke trenger å betale for blant annet hjemreiser til utenlandske arbeidere på norske skipsverft. Dette skjedde etter påtrykk fra ESA.
De to selskapene har undertegnet en intensjonsavtale for å se nærmere på muligheten for å slå sammen hovedvirksomhetene i de to konsernene.
«En samling vil styrke evnen til å gi utbytte til eierkommunene og til kontinuerlig forbedring og innovasjon i et energisystem i rask endring», heter det i en felles pressemelding.
Det nye selskapet vil opprette to ny selskaper; et nytt nett selskap som vil få nærmere én million kunder og et produksjonsselskap som samlet vil produsere rundt 16,4 terawattimer.
Det er fortsatt langt fram til en endelig avtale og i månedene framover er selskapene enige om å utarbeide forslag til aksjonæravtaler og vurderinger av hva verdiene i selskapene er.
Denne avtalen skal eierne skal ta stilling til før myndighetene til slutt skal se gjennom avtalen, som er avhengig av myndighetenes godkjennelse for å bli noe av.
Anne Jortveit
Nestleder i Norsk klimastiftelse. Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima nyhetssaker fra uken som er gått.
Regjeringen i Spania la denne uken frem en ny klimaplan som skal vedtas før jul.
Den slår fast at regjeringen vil slutte å dele ut lisenser til å lete etter ny olje og gass, forby fracking og dessuten droppe nye fossile subsidier. Det skriver nettstedet euractiv.com. Spania er ikke noen stor oljenasjon, men denne politiske dreiningen er likevel interessant som politisk signal og fordi det faktisk ikke vil bli lett etter fossile ressurser. I mai i år meldte for øvrig det spanske olje- og gasselskapet Repsol at det ikke lengre ville vokse innen olje og gass, skrev Bloomberg den gang.
Den spanske regjeringen setter seg også mål om et 100 prosent fornybart energisystem innen 2050. Delmålet er 70 prosent innen 2030. Slik kan landet innen 2030 redusere klimagassutslippene med minst 20 prosent i forhold til 1990-nivået. I 2050 vil utslippene være redusert med 90 prosent. Som Norge har Spania økt sine utslipp i forhold til 1990-nivået (som er det årstallet som ble brukt som utgangspunkt for å måle utslipp da Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997). Spanias økninger er på hele 17 prosent. Leder for European Climate Foundation, Laurence Tubiana, sier at Spania med denne planen viser vei for den europeiske kommisjonen. Den skal offentliggjøre sin egen 2050-plan senere denne måneden.
Storbritannia med eget kvotesystem etter Brexit?
Mye tyder på at britene kommer til å forlate EU ETS (Emissions Trading System – EUs system for handel med kvoter for utslipp av klimagasser) dersom Brexit-avtalen som nå ligger på bordet blir vedtatt. I så fall vil britene etablere sitt eget tilsvarende kvotehandelssystem som er minst like effektivt som dagens system, det skriver Reuters og viser til dokumenter publisert av den britiske regjeringen onsdag denne uken.
Storbritannias statsminister Theresa May under pressekonferansen torsdag. Foto: Matt Dunham/Reuters
Reuters mener dette innebærer at britene vil stå ved sine internasjonale forpliktelser om å kutte CO2-utslipp. Samtidig unngår man at britiske firmaer får et økonomisk fortrinn i forhold til sine konkurrenter i EU. Ulempen er at man med denne løsningen risikerer at prisen på EUs CO2-kvoter synker fordi UK per i dag er en stor kjøper av disse. Torsdag sank kvoteprisen med fem prosent til 18.68 euro per tonn.
Hvis den fremforhandlede Brexit-avtalen ikke blir vedtatt vil Storbritannia automatisk forlate ETS og innføre en karbonskatt på 16 britiske pund per tonn CO2.
Kina med nytt «kvotesystem» for å øke antall elbiler
Nye utslippsregler vil tvinge alle bilprodusenter i Kina – nasjonale som globale – til å endre sine framtidsplaner. For nå lanserer Kina en så streng bilpolitikk at døsige bilprodusenter som tenkte at de kunne omstille til elproduksjon sakte, men sikkert, må skru opp tempoet mange hakk om de skal gjøre business i Kina de neste årene.
Verdens allerede største marked for elkjøretøy skal bli enda mye større, derfor gir kinesiske myndigheter bilprodusentene noe nær et ultimatum: En betydelig andel av produksjonen eller importen deres må være grønn i 2019, og etter det øker kravene og målene år for år, enten du heter Toyota Motor og General Motors eller BYD og BAIC Motor. Det skriver Bloomberg Businessweek i artikkelen «China Is Leading the World to an Electric Car Future».
En syklist på Den himmelske freds plass. Denne uken var det gult smog-varsel i Beijing. Foto: Thomas Peter/Reuters
Kravene er bygget opp omtrent som et kvotesystem, bilprodusenter som ikke oppfyller egne krav kan berge seg ved å kjøpe «kreditter» fra konkurrentene som produserer en større andel lavutslippsbiler enn de strengt tatt må. Får man ikke kjøpt nok «kreditter», truer myndighetene med bøter og i verste fall med å skru av samlebåndene i produksjonslokalene – inntil man har fått alt på stell i form av en høy nok andelen elbiler, hybrider eller hydrogenbiler.
Yunshi Wang – direktør for China Center for Energy and Transportation at the University of California at Davis – mener måten kineserne stiller krav på overfor bilindustrien, kan bli en modell for andre land og dermed en global «game changer». Den nye bilpolitikken vil føre til mindre helsefarlig smog samt at behovet for import av olje synker.
Vil halvere antall sau og storfe
Antallet storfe og sauer i Storbritannia må kanskje halveres – i alle fall reduseres med minimum 20 prosent – om britene skal nå sine klimamål. Det anbefaler regjeringens Committee on Climate Change (CCC) i en ny rapport. CCC mener tiltaket er påkrevd fordi en stor andel av klimagassutslippene i landbruket skyldes sauehold og storfehold. Det skriver BBC.
Britisk sau. Foto: Lefteris Pitarakis/AP Photo
I tillegg vil en slik politikk frigjøre areal som kan omdannes til skog som igjen har en rolle i å binde CO2. Komitéens Chris Stark sier til BBC at «Climate change is going to change the way the UK looks – and we also have to alter the way we use land so we don’t make climate change worse». Han sier videre at «Brexit offers the government the opportunity to introduce fundamentally new policies that will reward farmers for producing less greenhouse gases and for capturing carbon emissions.»
Miljøvernere mener komitéen er alt for lite hard i klypa, mens National Farmers’ Union (NFU) på sin side synes at rapporten er ensidig og uten nok fokus på matvaresikkerheten.
California, dødsbranner og klimaendringer
Jeg kan nesten ikke skrive Fem på fredag denne uken uten å nevne de grufulle dødsbrannene som har herjet i California de siste dagene. Er det en sammenheng mellom brannene og klimaendringene? President Donald Trump er skråsikker på at elendig skogsrøkting og for lite hogst har skylden. Avisen The Guardian har en mer saklig tilnærming og publiserte denne uken to gode artikler som tar opp skogbrannens sammenheng med klimaendringene.
I California fires: what is happening and is climate change to blame? vises det til at 15 av de 20 største brannene i Californias registrerte historie har skjedd siden år 2000, på samme tid som skogene har blitt tørrere og varmere. I artikkelen vises det til en rapport på statlige GlobalChange.gov – utarbeidet av forskere ved ulike universiteter i USA. I rapporten heter det blant annet: «Given strong relationships between climate and fire, even when modified by land use and management, such as fuel treatments, projected climate changes suggest that western forests in the United States will be increasingly affected by large and intense fires that occur more frequently.»
I The Guardian-artikkelen Fire chief: climate change helped make California wildfires more devastating kan du lese om brannledelsens vurdering av miljøendringene som oftere enn før leder til storbranner. På nettstedet Inside Climae News anbefaler jeg artikkelen California’s Wildfire and Climate Change Warnings Are Still Too Conservative, Scientist Says.
Næringslivet skal digitaliseres og selskapene tørster etter dyktige datahoder. Dermed er det gode tider for IT-studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Vi får veldig mange henvendelser fra bedrifter som vil komme i kontakt med oss. Det er større interesse enn noen gang, og de er stadig tidligere ute for å rekruttere, sier Mari Håland fra Nærbø.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
23-åringen er inne i sitt siste år som sivilingeniørstudent i informasjonsteknologi. Hun er også bedriftskontakt i linjeforeningen for IT-studenter.
– I fjorårets kull hadde omtrent alle studentene sikret seg jobb før de leverte masteroppgaven, sier Håland til Sysla.
Internett på sokkelen
Selv jobber 23-åringen deltid i Tampnet, som sørger for at plattformer og rigger ute på sokkelen har tilgang til internett. Der overvåker hun blant annet nettet i Nordsjøen og kontrollerer at alt er som det skal. Selv om det er over et halvt år til hun er ferdig utdannet, har hun allerede snakket med sjefen om videre jobb i selskapet.
– Men jeg har ikke skrevet under på noe ennå. Det er en spennende jobb, så jeg ønsker å fortsette der, sier Håland.
Nå får Framo betalt for oppetid
Situasjonen er lik for mange av hennes medstudenter.
– Veldig mange har allerede signert kontrakter for jobb etter studiene, sier Håland.
Det er likevel ikke så mange av hennes studiekamerater som har en like direkte oljerelatert jobb.
– De fleste begynner å jobbe i konsulentselskaper. Der jobber nok mange opp mot oljebransjen, men ikke på samme måte som meg, sier hun.
Mari Håland og Stian Døhlen Berntsen. Foto: Jon Ingemundsen
Kan velge og vrake
Selv hadde hun ingen erfaring fra IT og programmering da hun valgte studieretning for noen år siden.
– Det virket spennende og har vært enda kjekkere enn jeg trodde på forhånd. Men det har også vært en del tunge fag, spesielt på masternivå, sier hun.
Håland legger ikke skjul på at det er deilig å være ettertraktet.
– Det er veldig fint å kunne velge fritt hva du vil gjøre. Jeg har tidligere jobbet med programmering, men det passet ikke helt for meg. Nå har jeg havnet på rett hylle. Det er luksus å kunne teste forskjellige jobber, sier Håland.
Rask bedring
Stian Døhlen Berntsen er leder i linjeforeningen for IT-studentene. 25-åringen fra Sandnes studerer robotteknologi og har allerede fått fast jobb etter studiet. Neste høst flytter han til Oslo for å begynne i konsulentselskapet Acando.
– Der skal jeg jobbe som utvikler. Vi merker at vi er attraktive. Seks av 13 i klassen min har allerede sikret seg jobb, sier Døhlen Berntsen.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Han forteller at situasjonen har endret seg kraftig på kort tid.
– Spesielt det siste året har jeg merket en forskjell. Da jeg var ferdig med bachelorgraden, var markedet dårlig. Men nå er mulighetene store, sier robotstudenten.
En av linjeforeningens viktigste oppgaver er å være bindeledd mellom studenter og bedrifter.
– Du kan jo si at det går ganske bra når alle får jobb, sier Døhlen Berntsen.
– Ekstrem vekst
Forus-bedriften Cegal leverer IT-teknologi til olje- og gassbransjen. Selskapet omsatte i fjor for 530 millioner kroner og fikk et marginalt overskudd etter to år med røde tall.
For et år siden jobbet 260 personer der, men i dag er antallet 365 – inkludert 65 innleide. Dermed har rundt 40 nye fått fast jobb i selskapet i perioden.
– Vi har en ekstrem vekst for tiden, sier konsernsjef og gründer Svein Torgersen, som også har lyst ut 20 nye stillinger.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Konsernsjefen merker at det er stadig mer krevende å finne medarbeidere.
– Tidene har endret seg veldig, og det er tøff kamp om de gode hodene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i folk, sier Torgersen.
Svein Torgersen. Foto: Ola Myrset.
Vanskeligst i Rogaland
Han har merket seg at det er spesielt utfordrende på hjemmebane.
– Vi har hatt store rekrutteringskampanjer i Oslo og Aberdeen fordi det er så vanskelig å få tak i nye medarbeidere i Rogaland. Vi må tenke nytt og går bredt ut i jakten på folk, sier gründeren.
Han mener årsaken er digitaliseringsbølgen som nå skyller over oljebransjen.
– Det er veldig mange som nå setter i gang aktiviteter og etterspør ny teknologi samtidig. Det er et enormt trøkk i markedet, sier Torgersen.
Først og best
Aker BP er blant oljeselskapene som har satset mest på digitalisering. Tidligere i år gjennomførte selskapet en stor rekrutteringskampanje for å ansette ulike digitale spesialister. For å finne de riktige menneskene ble framgangsmåten endret.
– Vi gikk mye bredere ut enn tradisjonelt. Blant annet henvendte vi oss til teknologimiljøer i andre bransjer og akademia. Budskapet er at vi er et teknologiselskap som jobber med olje og gass, sier pressekontakt Ole-Johan Faret.
Så langt er ti spesialister hentet inn og nye ansettelser vurderes.
– Det å være først og best på digitalisering er nødvendig for å være et vellykket selskap, sier Faret.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
– Det var veldig stas å få henne. Det har skapt interesse for digitalisering i avdelingen, sier Lena Myklebust til Sysla.
Hun snakker om en av sine ferskeste kolleger, dataroboten Roberta. Myklebust jobber i Equinors finansavdeling og leder der et team på 14 medarbeidere som har ansvaret for alle selskapets utbetalinger. I fjor høst kom Roberta inn.
Fakta
Digitalisering i Equinor
Fram mot 2020 skal Equinor investere mellom én og to milliarder kroner på digital teknologi.
Målet er mer effektiv ?drift og bedre sikkerhet.
Equinor venter at satsingen gjennom høyere produksjon vil øke selskapets verdiskapning med 2 milliarder dollar (17 mrd. kroner) innen 2025.
– Det er mye manuelt arbeid her, og de oppgavene passet det godt å få hjelp til, sier Myklebust og viser til at roboten blant annet kan sende betalinger, overvåke at betalinger er korrekte og rapportere avvik.
– Hva kan Roberta ikke gjøre?
– Hun kan ikke foreta selvstendige vurderinger, og er derfor kun egnet til operasjoner som er gjentagende og alltid like, sier Myklebust.
Skaper verdi
Lars Terje Vaaland er linjeleder for robotene i Equinor. Totalt har han 40 av dem i stallen sin – Rob, Roberta og 38 andre som ikke har fått navn.
– Dette er virtuelle medarbeidere som vi kan programmere til å gjøre en del av de samme oppgavene som mennesker på datamaskiner. Det er stor interesse for slike roboter i mange avdelinger, forklarer han.
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Det er nemlig mye tid å spare.
– Roboten bruker nesten samme tid som mennesker på enkelte oppgaver, siden de bruker de samme systemene. Da frigjøres den menneskelige arbeidskraften til andre ting. Dette skaper verdi for selskapet, sier Vaaland.
Han viser til at for eksempel banknæringen har utstrakt brukt av lignende hjelpemidler.
Frigjør kapasitet
Siden det fortsatt er tidlig i testingen, ønsker ikke Equinor å oppgi hvor mange arbeidstimer som er spart totalt. Vaaland avviser imidlertid at robotene tar arbeidsplasser fra folk.
– Men de tar over noen kjedelige oppgaver. Medarbeidere kommer selv med forslag til arbeidsprosesser de vil ha hjelp av roboter til. De ønsker å bruke tiden på mer inspirerende fagarbeid. Denne teknologien frigir kapasitet til andre oppgaver – det er det digitalisering handler om, sier Vaaland.
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Robotene kan likevel redusere behovet for nyansettelser.
– Uten dem måtte vi ansatt flere for å få unna alt arbeidet, sier Lena Myklebust.
Hun legger til at robotene også arbeider lenger dager enn menneskene i avdelingen. Det er nyttig når Equinors virksomhet foregår i ulike tidssoner.
– Arbeidsdagen deres varer fra 7.00 til 23.30. Da gjennomføres de siste dollarutbetalingene, sier Myklebust, som i tillegg til Roberta har fått fire nye roboter i avdelingen sin.
Jobber bedre
Hvor flinke er så de nye, digitale medarbeiderne i Equinor? Ifølge robotsjef Vaaland gjør de færre feil enn mennesker.
– De er regelstyrte og gjør akkurat det de er programmert til. Vi har økt treffsikkerheten på denne typen dataoperasjoner, sier han.
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
Robotene har også fått egne ansattnummer.
– Er det en gimmik?
– Nei, det har en reell funksjon og er en kontrollmekanisme. Datarobotene trenger ulike IT-tilganger, og da må de ha slik identifikasjon.
Sikkerhet knyttet til dataoperasjoner er også en av årsakene til at det er behov for flere roboter i de samme avdelingene.
– Samme robot kan for eksempel ikke både godkjenne og gjennomføre et innkjøp. Derfor er det behov for flere, sier Vaaland.
Få også med deg:
Her sparer oljeselskapene millioner av kroner
Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger
– Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen
Nå får Framo betalt for oppetid
Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann
Båten har slakteri om bord, noe som betyr at båten kan frakte fisk rett fra merdene og ikke gå til land. Dette har av ansatte i foredlingsindustrien skapt frykt, mens nyvinningen er hyllet av andre.
Uansett er «Norwegian Gannet» et fartøy som kan endre norsk oppdrett.
Nå er båten et steg nærmere drift, med gjennomført testing i Hirtshals. Båten kom direkte fra verftet i Spania gjennom den engelske kanal og til Hirtshals.
En ny lakseterminal er bygget i den danske havnebyen, hvor den ferdig slaktede fisken skal tas imot og settes på trailere.
For å få fisken ut av båten og inn på dansk land, må den gjennom rør. Påkoblingen av disse rørene var en del av testingen som ble utført på kaien i Hirtshals tirsdag.
Norwegian Gannet. Foto: Hirtshals havn
Vellykket testing
Testingen gikk som de hadde håpet, sier Carl-Erik Arnesen, adminstrerende direktør i Hav Line Gruppen.
– Vi har enda noen uker igjen med testing før vi begynner å operere. Dette er en port i løypen frem til ferdig båt, sier Arnesen.
Det var riktignok ikke fisk om bord i båten, da slakterfabrikken om bord ikke er helt ferdig.
– Det er den første i verden, og det er å forvente at det tar litt tid å teste og korrigere, sier Arnesen.
Han forventer at båten vil være i drift innen årsskiftet.
Carl-Erik Arnesen utenfor et nytt svært laksemottak på Industrikaj i Hirtshals. Foto: Eirik Brekke/Bergens Tidende
Kan spare 7000 turer med vogntog
Skipet ble bygget ved Balenciaga i Spania tidligere i år, og døpt i mai.
Båten er 94 meter lang, og kan ta opp mot 1.000 tonn fisk om gangen. Den vil gå 140 turer i året mellom oppdrettsanlegg langs vestlandskysten og Hirtshals.
Rederiet har tidligere sagt at båten kan redusere trafikken på landeveien med 7000 vogntog i året. Hav Line sa tidligere i år at de trengte 100 nye medarbeidere til slaktebåten.
