Oljedirektoratet melder i dag at Wellesley Petroleum har avsluttet boringen av to avgrensningsbrønner ved Grosbeak. Brønnene ble boret omlag ti kilometer nordøst for Fram-feltet, og 84 kilometer sørvest for Florø, i den nordlige delen av Nordsjøen.
Resultatene viser at det finnes mer ressurser enn tidligere antatt.
Allerede i 2009 ble det oppdaget store mengder petroleumsforekomster i området. Før avgrensningsbrønnene ble boret, var ressursanslaget på mellom 1,8 og 16 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje, i tillegg til mellom 0,2 og 2,5 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass.
Oljedirektoratet skriver mandag at nye beregninger av størrelsen på funnene nå er på mellom 7 og 17 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Dette gir en økning i minimumsanslaget på litt over 40 millioner, og en økning i maksimumsanslaget på rundt 15 millioner.
– Dette gir en signifikant reduksjon av risikoen i arbeidet med dette reservoaret, skriver toppsjefen i Wellesley, Chris Elliot i en melding.
Brønnene avslutter en borekampanje på 159 dager. Tilsammen har selskapet boret 13.000 meter i totalt fem borehull, og samlet store mengder data til analyse.
Les også: Disse får sommerjobb på sokkelen
Transocean Arctic-riggen ble benyttet til boringen av brønnene. Riggen startet boringen 1. juli og varte i 76 dager. Den skal nå videre til en undersøkelsesbrønn i nordlige Nordsjøen for operatør Faroe Petroleum.
Tre brasilianske selskaper innen fiskefôrbransjen knyttes til grov kriminalitet. Disse leverer soyaproteinkonsentrat til fem norske selskaper.
Det er i en ny rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, med bistand fra organisasjonen Reporter Brasil, at opplysningene kommer fram, skriver Dagbladet.
Rapporten beskriver alvorlig miljøkriminalitet, slavelignende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige og illegale sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse.
Det er de tre selskapene Caramura, Selecta og Imcopa som får kritikk i rapporten. Disse tre leverer soyaproteinkonsentrat til flere store norske fiskefôrgiganter.
De brasilianske selskapene bestrider i all hovedsak anklagene i rapporten. Caramura innrømmer imidlertid at de har kjøpt soya fra en kontroversiell produsent, mens Imcopa sier at de har kuttet kraftig ned på leveransene fra denne produsenten. Selecta bestrider anklagene og mener det som framkommer i rapporten er feil
Dagbladet har kontaktet de norske selskapene Marine Harvest, Cargill, Polarfeed, BioMar og Skretting, som alle får leveranser fra de tre selskapene nevnt i rapporten. Samtlige sier de tar funnene svært alvorlig – og flere varsler oppvaskmøter og sier avtaler kan være i fare, skriver avisen.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, mener at soyaproduksjonen i Brasil truer livsgrunnlaget til fattige småbønder og urfolk.
– Dette kan vi ikke akseptere. Vi forventer at norske myndigheter satser på de bærekraftige råvarene og at fiskefôrprodusentene faser ut soyaen, sier hun.
Omtrent 8 kilometer nord for en av funnbrønnene ved oljefeltet Johan Castberg og 225 kilometer nordvest for Hammerfest har Equinor boret og funnet olje, ifølge Oljedirektoratet.
– Funnet er viktig. Det bidrar til å avklare ressursgrunnlaget for Johan Castberg-feltet som nå er under utbygging. Leting etter ressurser nær infrastruktur er en sentral del av Equinors ambisjon og strategi for norsk sokkel, sier Equinors letedirektør for norsk og britisk sokkel, Nick Ashton.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør mer om dette i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør nå:
Ved boring påtraff selskapet en total oljekolonne på rundt 35 meter i Støformasjonen. Effektivt reservorar var 30 meter sandstein med «moderat til god reservoarkvalitet», skriver direktoratet.
Foreløpige beregninger viser at funnet er mellom 2 og 4 millioner standard kubikkmeter med utvinnbar olje. Dette tilsvarer mellom 12 og 25 millioner utvinnbare fat med olje.
Hvis man skal hente ut denne oljen vil det bli vurdert tilknytning til Johan Castberg, skriver Oljedirektoratet.
Det var riggen Songa Enabler som boret brønnen og fant olje. Den skal videre og bore fem produksjonsbrønner på Trestakkfeltet, hvor Equinor er operatør. Feltet befinner seg i sørlige del av norskehavet.
Havila Kystruten seier ja, Hurtigruten seier nei.
No seier Marine Harvest, verdas største oppdrettsselskap, eit klart ja til Stad skipstunnel.
– Stad skipstunnel er viktig for oss for å sikre logistikken mellom våre anlegg og fabrikken på Eggesbønes, seier regiondirektør Asgeir Hasund i Marine Harvest til Nett.no.
Hasund er regiondirektør i Region Midt, som går frå Nordhordaland til og med Nord-Trøndelag.
Fremmar veksten
På Eggesbønes på nordsida av Stadlandet ligg eitt av verdas største mottaksanlegg for laks, og Marine Harvest har planar om å byggje fabrikken vidare ut.
Asgeir Hasund viser til at Norge har som mål å vekse kraftig innanfor sjømat, og han meiner at bygging av tunnelen er viktig for å fremme denne veksten.
– Vi er avhengige av gode og sikre transportløysingar for å ta unna denne veksten. Difor støttar vi Stad skipstunnel, seier Hasund.
Han opplyser at årleg har Marine Harvest 300-400 rundingar av Stad med ulike fartøy.
– I snitt vert 15-25 av desse påverka av vêrtilhøva.
Kritisk med levande laks
Han seier at mest kritisk er frakt med levande laks.
– Dette utgjer rundt 150 lastar per år, og vi må alltid vere ekstra på vakt når det er dårlege vêrmeldingar.
– Stad er ei utfordring for både servicefartøy, behandlingsfartøy og ikkje minst slep av utstyr til næringa som må gå over det utsette havområdet.
– Framtidsretta prosjekt
Hasund viser også til at tunnelen også vil gi betre forhold for transport av smolt og reinsefisk.
– Stadhavet er utfordrande, og tunnelen gir betre sikkerheit også for mannskapet på båtane.
Han håper tunnelen vert bygt.
– Vi meiner at dette er eit framtidsretta prosjekt som vil gi store positive ringvirkningar – ikkje minst for norsk sjømatnæring.
Forskere ved Universitetet i Stavanger har i en studie tatt for seg de konfidensielle produksjonsprognosene oljeselskapene har rapportert inn til Oljedirektoratet i forkant av 56 oljeutbygginger på norsk sokkel fra 1995 til 2017, skriver Dagens Næringsliv.
Studien viser at 75 prosent av oljefeltene produserer mindre olje de første fire produksjonsårene enn planlagt. Studien viser videre at to av tre utbygginger havner under den laveste produksjonen i usikkerhetsspennet de er pålagt å oppgi til myndighetene.
Tapet er på cirka 200 milliarder i nåverditap sammenlignet med produksjonsestimatene, ifølge studien.
Studien viser også at de 56 utbyggingene i snitt var forsinket med 202 dager sammenlignet med datoen i utbyggingsplanene, noe som også bidrar til et økonomisk tap.
– Dette er en sak som har en vanskelighetsgrad langt utover det vanlige. Den er juridisk sett svært krevende, sier førstestatsadvokat Lars Fause til NTB.
Han forteller at han har gjort hjemmeleksene grundig foran ankesaken som tirsdag kommer opp til behandling i Høyesterett. Saken gjelder den latviske båten Senator, som i januar i fjor ble tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse.
Senator hadde med seg EU-lisens, men ble likevel ilagt millionbot i Norge.
EU-fartøyer ble kastet ut
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Les også: Snøkrabbe kan sette store interesser på spill
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Det provoserte EU, som nektet å godta forbudet. Som mottiltak begynte EU å gi egne lisenser til EU-fartøyer. Disse lisensene ble blankt avvist av Norge.
To parallelle spor
Arrestasjonen av Senator førte til en kraftig tilspissing av konflikten. Siden har saken fulgt to parallelle spor – det ene i rettsvesenet, det andre i diplomatiet.
Men EU har ikke opptrådt som noen enhetlig aktør i konflikten, mener Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Sammen med FNI-kollega Andreas Raspotnik har han sett nærmere på hvordan EU-siden har gått fram.
Konklusjonen er at særinteresser nærmest klarte å «kuppe» EUs interesse, forteller Østhagen.
– Opprinnelig var ikke dette en sak der EU som system gikk inn for å utfordre Norge. Men saken ble drevet fram av enkeltinteresser, hovedsakelig i Latvia, Litauen og Polen, som sakte, men sikkert fikk tannhjulene i gang, sier han.
Steile fronter
Etter hvert ble alle de store EU-institusjonene trukket inn: EU-kommisjonen, ministerrådet og EU-parlamentet. Konflikten vokste til å bli en kraftig hodepine i forholdet mellom EU og Norge.
Men i ministerrådet er det i første rekke enkeltland med berørte fiskere som har presset på. Flere andre land har ifølge Østhagen ønsket å dempe konfliktnivået. På samme måte er saken blitt løftet opp i EU-parlamentet av noen få representanter med stort personlig engasjement, med fiskelobbyen som aktiv pådriver i kulissene.
EUs fiskerisjef Karmenu Vella har sagt at de steile frontene gjør det vanskelig å finne en løsning. Forhandlingene mellom EU og Norge har i praksis stått bom fast siden i fjor.
Uenighet om Svalbardtraktaten
Det bakenforliggende problemet er uenighet om hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes.
EU mener traktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som Norge. Det avvises av Norge, som mener Svalbardtraktaten ikke gjelder i de fjerne havområdene der fangsten foregår.
Har EU rett, kan det i siste instans bety at Norge også må dele på olje- og gassressursene i området.
Men saken mot Senator kan trolig avgjøres uten at Høyesterett trenger å ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skal fortolkes, mener Fause.
Han foretrekker å holde storpolitikken utenfor.
– Min oppgave er å prosedere en straffesak mot en skipper og et rederi. Jeg ønsker å holde saken på det nivået, sier han.
Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? Denne episoden handler om etableringen av landanlegg for oppdrett, og hva det kan bety for den norske oppdrettsnæringen.
– Hydrogensulfid har vært et stort problem både for produksjon av storsmolt og landbaserte oppdrettsanlegg, sier sjømatanalytiker i DNB Markets, Alexander Aukner.
Han mener denne giftige gassen er en av de største biologiske utfordringene i oppdrett på land.
– Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort, og mye av fisken dør, forteller han.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Utfordringen kan oppstå på grunn av problemer knyttet til designet.
– Det kan være vanskelig å rengjøre under et filter, og det blir liggende slaggstoffer og annet, og det bygger seg hydrogensulfid. Kall det gjerne for en boble. Når den boblen sprekker, blir det et plutselig utslipp av en giftig gass som tar livet av fisken relativt kjapt, forteller han.
Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
Må lære av feil
I fjor døde rundt 300.000 laks i Atlantic Sapphires landanlegg i Hvide Sande i Danmark på grunn av hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. Selskapet har i etterkant av hendelsen innhentet tekonologi fra oljeindustrien for overvåking.
Ved Fredrikstad Seafoods skal de snart sette den første fisken i vannet ved sitt landbaserte oppdrettsanlegg. Roger Fredriksen, sjef for produksjon ved anlegget, forteller at hydrogensulfid er en kjent problemstilling.
– Vi jobber selvfølgelig hardt for å både forebygge og avdekke dette. Jeg har inntrykk av at dette er noe bransjen har fokus på, sier han.
Nekst-gründer sier at det kan spøke for landanlegget
Av konkurransehensyn vil han ikke utdype mer konkret om hvordan de jobber rundt dette. Han mener en av de største fallgruvene for bransjen vil være å ikke lære av det som har blitt bygget så langt.
– Teknologien og biologien må prate sammen i designfasen. Der har næringen hatt noen smeller, det har vært noen uhell de siste årene, sier han.
Slik skal anlegget i Fredrikstad se ut. Illustrasjon: Nordic Aquafarms
Prøver å forebygge
Fredriksen peker også på tidlig kjønnsmodning og geosmin som utfordringer.
– Tidlig kjønnsmodning jobber vi hardt med hele veien for å finne gode løsninger på. Det har vært, og kan bli en utfordring, der konsekvensen kan bli betydelig, både med tanke på redusert tilvekst og kvalitet, sier han.
Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder
Det er geosmin som forårsaker dårlig smak på fisken. Om problemet oppstår, kan man løse det ved å rense fisken ved å la den gå i en annen type vann før slakting. Men dette er kostbart.
– Nøyaktig hvor geosmin kommer fra, og hvordan den akkumulerer i systemet, prøver vi å finne ut av. Kanskje kan vi klare å forebygge dette, sier han.
Finpusser fremdeles
I tillegg trekker Fredriksen fram teknisk svikt som et risikomoment.
– Det er komplisert teknikk, så risikoen for teknisk svikt vil alltid være der. Det kan redusere vannkvaliteten vesentlig, med økt dødelig og redusert tilvekst som resultat. Men dette er ting man kan løse ved backupsystemer og godt trent personell, påpeker han.
Han understreker at de i Fredrikstad er godt forberedt like før oppstart.
– Og vi har ennå litt tid til å finpusse formen, sier han.
Flere landanlegg
Stadig flere landanlegg for oppdrett er under planlegging, både på verdensbasis og i Norge. Men ennå vet vi ikke om denne produksjonsmodellen kan være på et stabilt høyt nivå over tid, påpeker Aukner i DNB Markets.
– Spørsmålet er om man kan gjøre det i en skala som er økonomisk attraktiv, det vet man ikke før man har noen som produserer i stor skala, sier sjømatanalytikeren.
Få også med deg denne episoden om Det vi lever av, som handler om skattlegging av oppdretterne. Er det på tide at de betaler mer til fellesskapet?
Fredag slapp Kongsberg Gruppen resultatene for tredje kvartal.
Omsetningen falt fra 3,28 milliarder kroner for samme periode i fjor til 3,15 milliarder kroner.
Brutto driftsresultat (EBITDA) økte fra 274 millioner til 347 millioner.
Brutto driftsmargin steg fra 8,4 prosent for samme periode i fjor til 11,0 prosent.
Ordreinngangen var på 4,48 milliarder, opp fra 2,4 milliarder kroner, og løftet ordrereserven til 17,6 milliarder.
Kongsberg signerte maritime kontrakter for mer enn 3 milliarder, og annonserte i juli at de kjøper Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder.
– Vi har hatt et godt kvartal med en sterk maritim ordreinngang. Oppkjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine er en milepæl som vil gjøre oss til en mer fullverdig leverandør i det globale markedet, sier Geir Håøy, konsernsjef i Kongsberggruppen.
Selskapet melder at ordreinngangen er god for alle områder av Kongsberg Maritime i tredje kvartal.
De største kontraktene var 150 millioner for leveranser til en halvt nedsenkbar plattform til Awilco Drilling, mer enn 400 millioner kroner i leveranser til Grimaldi Group, og om lag 110 millioner kroner for leveranser til kranfartøy og offshore tungtransport.
– Selv om ordreinngangen er sterk dette kvartalet er det viktig å påpeke at markedet fortsatt er utfordrende, noe som betyr at både marginer og ordreinngang kan variere kraftig fra et kvartal til et annet, sier Håøy.
– Batterier er interessant, det, sier driftsdirektør Tor Inge Dale i Solstad Offshore.
– Men per i dag er det kun relevant for norsk sektor av Nordsjøen, fortsetter han.
Skudeneshavn-rederiet er Norges største, etter at Farstad, Rem, Deep Sea Supply og Solstad smeltet sammen til ett i fjor sommer.
Giganten eier og drifter 140 offshoreskip over hele verden.
Kun to av dem har batteri.
– Så har vi tre vi skal installere batteripakker på etter nyttår, sier Dale.
18 batteripakker
Og foreløpig stopper det der.
– Hvorfor ikke flere?
– Den enkle grunnen til det er at det kun er i Norge vi har støtteordninger som gir bidrag til å installere batteripakker. Og teknologien er fortsatt så dyr at vi ikke får regnet det hjem uten betydelig støtte, sier Dale.
Far Searcher (bildet) og Far Sun har fått batterier om bord. Foto: Solstad Offshore
Som Sysla har belyst de siste ukene skjer det en batterirevolusjon til sjøs.
Innen utgangen av 2021 vil vi ha 70 batteridrevne ferger her til lands. Batterier gjør også sitt inntok i fiskefartøy. Syv nye, norske passasjerskip som er i bestilling skal seile med gigantiske batterier om bord.
Også på offshoresiden skjer det ting: NOx-fondet har gitt støtte til 18 batteri-installasjoner på forsyningsskip. Noen av dem er gjennomført, mens de fleste er under planlegging.
Dette koster en battericontainer
Dales prosjekter er blant disse. Han forteller at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
– Cirka halvparten av investeringen er selve pakken, sier Dale.
Den er oftest på cirka 500 KWh, og bygges inn i en container på dekk.
Resten av investeringen går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som Dynamisk posisjonering.
– Vi får typisk cirka 5 millioner kroner i støtte fra NOx-fondet. Det er blitt vanskeligere få støtte fra Enova, da dette begynner å bli ganske kjent teknologi på offshorebåter, sier Dale.
Mindre støtte i vente
Tidligere denne uken fortalte sjefen for NOx-fondet at også de vil bli mindre ivrige på å støtte hybridifisering av offshoreskip.
Normand Supporter (bildet), Normand Server og Normand Fortune skal få installert batteri etter nyttår. Foto: Solstad Offshore
Det er slutt på fast støttebeløp på fem millioner – isteden skal støtten beregnes ut fra den faktisk NOx-reduksjonen.
Det kan innebære en halvering av støtten. Dale er ikke fornøyd med det.
– Ordningen med fast beløp til batterinstallasjon var mye enklere og bedre for oss. Tilsagn ble raskt gitt uten behov for mye kalkyler, beregninger og verfikasjon. Den opprinnenlige ordningen, slik det er blitt igjen nå, krever mer dokumentasjon på faktisk effekt, noe som gir økt usikkerhet for oss, sier Dale.
Kan spare 700.000 liter diesel
Han ser helt klart at batteripakker har noe for seg på båtene.
Et forsyningsskip kan bruke cirka 3,5 millioner liter diesel i året. Med en batteripakke om bord kan drivstoffbesparelsen ende på inntil 20 prosent. Det er over 700.000 liter diesel spart.
Selv når NOx-fondet dekker en del av investeringen, blir det vanskelig å regne hjem.
Grunnen til det er en særegenhet ved offshorebransjen: Det er ikke rederiet som betaler drivstoffutgiftene. Det er befrakteren – oljeselskapene og operatørene – som står for drivstoffet mens de har skipet på kontrakt.
– Det er antageligvis ingen offshorerederier nå som har penger til investeringer som ikke gir ekstra inntekter, sier Dale.
– Science fiction
Denne uken annonserte Skudeneshavn-rederiet at de må tilbake til forhandlingsbordet med eiere og kreditorer.
Og nå som markedet er såpass dårlig som det er, er kontraktene gjerne korte. En kontrakt på noen måneder eller ett år er ikke lang nok til å spare inn batteri-installasjonen gjennom lavere drivstoffutgifter.
– Og da klarer ingen å forsvare investeringen. Mesteparten av gevinsten med batteri kommer på bunkerssiden, og det har ikke rederiene noen glede av, sier Dale.
Når de likevel installerer batterier på noen fartøy, er det fordi det har vært krav fra befrakteren, som også har vært med på å betale for investeringen.
Og selv om Solstad Offshore opererer i et globalt marked, er det altså kun her i Norge batterier i det hele tatt er et tema.
– I utlandet er dette science fiction. Dette er et særnorsk fenomen, sier Dale.
Landstrøm gir penger i kassen
Allerede når han krysser skillelinjen til britisk side av Nordsjøen, møter han tomme blikk hvis han begynner å snakke om batteri.
– Det er ikke tema i det hele tatt. I Australia har de så vidt begynt å snakke om gassdrift og batteri, men uten støtteordningene vi har her til lands, har de lite igjen for det. Det er ingen som vil ta en slik investering i dagens marked med korte kontrakter
Businessen i landstrøm er bedre for offshorerederiene.
Investeringen er mye mindre, typisk mellom en halv og én million kroner. Du kan få støtte fra Enova og NOx-fondet, og besparelsen går rett i lommen på rederiet.
Det er nemlig rederen som betaler drivstoffet mens båten ligger i havn uten kontrakt.
– Så spesielt på båtene som går i spotmarkedet sparer vi inn de pengene veldig kjapt. Det er bra for lokalmiljøet, vi får redusert vedlikehold og mannskapet er og veldig fornøyde med løsningen på båtene som har landstrøm, sier Dale.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
