Olje- og energiminister Terje Søviknes går av som statsråd, melder Dagens Næringsliv.
Hans avgang skal være knyttet til at han ønsker å gå tilbake til lokalpolitikken.
Mannen som overtar etter Søviknesk, skal være Frps stortingsrepresentant Kjell-Børge Freiberg (47). Freiberg var i mange år ordfører i Hadsel i Nordland før han i 2015 ble statssekretær i Olje- og energidepartementet. I 2017 ble han innvalgt på Stortinget, og han sitter i dag i næringskomiteen.
Etter den tragiske hendelsen i Hirtshals, hvor flytedokken fiskebåten Hardhaus stod i veltet, bekreftet rederiet at båten ville miste høstens sild- og makrellfiske.
Nå har Hardhaus-rederiet fra Austevoll fått løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene fra båten Hardhaus til båten Harvest.
– Vi har søkt Fiskeridirektoratet om løyve etter havarikvoteordningen, og fått det løyvet i dag, sier Inge Møgster i rederiet til Sysla.
Flytedokken. Foto: Bente Poder/Nordjyske
I praksis betyr det at Harvest skal fiske Hardhaus-båtens kvoter for sild og makrell. Harvest hadde tid til overs i høst, men vil nå få det langt mer travelt.
– Det er god kapasitet på disse båtene, og jeg har tro på at dette skal gå bra, sier Møgster.
Håper å minske økonomisk tap
Fakta
Hardhaus
Bygget ved Fitjar Mekaniske Verksted
Eies av Møgster-rederiet Hardhaus AS
Er 68,8 meter lang, 13,8 meter bred
Har en maksfart på 17 knop
Båten har en lastekapasitet på om lag 2000 tonn
Mannskap fra Hardhaus og Harvest vil vekselvis skifte på å være på sjøen. I tillegg vil noe nøkkelmannskap fra Harvest holde stand på båten.
Møgster håper nå at det økonomiske tapet de la an til å gå på, vil begrenses.
– Vi håper å minimere tapet så mye vi kan. Å få løyvet på plass er en viktig brikke i det. Vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, sier Møgster.
Harvest er et rignotfartøy og pelagisk tråler, som ble levert av Fitjar mekaniske verksted i 2014. Båten er 67 meter lang, og 14,8 meter bred.
Skader for millioner
BT besøkte Hardhaus i går, og skrev at båten har skader for flere titalls millioner kroner.
Skadene oppstod etter at flytedokken den stod i fikk slagside natt til fredag 17. august.
Sjøvann trakk inn i maskineriet. Båten lå i dokken uten bunnventiler, som var tatt ut for vedlikehold.
Flytedokken startet å krenge mellom klokken 04.30 og 05.00 fredag morgen, viser webkameraet fra havnen. Skjermdump: Hirtshals havn
Under et tokt for Universitetet i Bergen fikk forskningsbåten «Kristine Bonnevie» en mine i trålen i Sognefjorden onsdag, melder Havforskningsinstituttet.
Forskere og studenter ble satt i land i Rutledal, og militært personell uskadeliggjorde minen, før den ble senket.
– Mannskapet har håndtert denne situasjonen på en god måte, og i tråd med retningslinjene for uventede hendelser, sier rederisjef Per Nieuwejaar.
Politiet er varslet om hendelsen, og militært personell kom raskt til Rutledal.
Minen er engelsk og fra andre verdenskrig.
Etter at den var uskadeliggjort, ble den senket i fjorden på ti meters dyp på vestsiden av Rutledal.
Da minen var fjernet og dekket ryddet rundt klokken 20, kunne toktet fortsette som planlagt.
Sammen med det havbruksselskapet Ecomerden har Hydro utviklet et nytt konsept for lukkede merder.
Det skriver Hydro i en pressemelding torsdag.
Mens den flytende ringen rundt merden normalt er laget av stål, har de to selskapene nå funnet ut hvordan de kan produsere den i aluminium.
Ved å utnytte materialets egenskaper vil aluminiumringen gi en dramatisk økning i merdens effektivitet og anvendelighet, i tillegg til at den vil gi imponerende kostnadsbesparelser, skriver selskapet.
Ringen vil leveres av Hydros anlegg i Finspång, Sverige.
Hydro ser nå nærmere på nye markedsmuligheter for aluminium innenfor havbruk, selv om strukturer til havs tradisjonelt er bygget i stål.
Selskapet påpeker at aluminium er godt egnet for bruk i sjøen, da det ikke ruster, krever lite vedlikehold, og veier en tredjedel av det stål gjør.
– Vi jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i næringen når det gjelder fordelene ved å bruke aluminium til havs. Ettersom Norge er verdensledende på aluminiumproduksjon, og også innenfor olje og gass, skipsbygging og oppdrett, er det bokstavelig talt et hav av muligheter for bruk av aluminium offshore, sier Marijn Rietveld, markedsansvarlig for Marine og Offshore i Hydro.
Brunvoll betegner kontrakten som “stor”, men oppgir ikke kontraktsummen.
Skipet, som fortsatt det prosaiske navnet “nybygg 314” ved Ulstein Verft, skal være levert til Nexans Subsea Operations i 2021. Skipet er av typen ST-297 CLV, designet av Skipsteknisk i Ålesund.
Leveransen består av tre såkalte Azimuth fremdriftstrhrustere, to tunnelthrustere og en opptrekkbar azimuth thruster. Thurstere er sidepropeller på båter, og er vridbare som kan kjøres med variabelt turtall. Slik kan skipet kjøre med lavere støy og vibrasjonsnivå om bord og samtidig redusere energiforbruket sitt, heter det i pressemeldingen. Kontrakten fordrer helt nye produkter for Brunvoll.
Det 150 meter skipet skal med denne pakken kunne ligge på DP3 i ekstreme værforhold, skriver Brunvoll i pressemeldingen.
Transportkonsernet Torghatten har i første halvår et resultat før skatt på 344,5 millioner kroner, mot 308,3 millioner for samme periode i fjor.
Omsetningen har økt til 4,9 millioner kroner første halvår, mot 4,7 millioner i fjor.
I 2018 forventer Torghatten mer enn 70 millioner passasjerer, skriver selskapet i en pressemelding.
Transportkonsernet satser på videre vekst, og har åtte nye fartøy under bygging.
Torghatten Nord har kontrahert fem nye gass- og hybridferger, som skal settes inn i sambandet Halhjem-Sandvikvåg neste år.
FosenNamsos Sjø har bestilt to nye ferger til sambandet Flakk-Rørvik i Trøndelag, og Torghatten Trafikkselskap har signert kontrakt om bygging av en ny, miljøvennlig ferge til sambandet Vennesund-Holm i Nordland.
Torghatten Trafikkselskap vant også kontraktene for Lille Helgelandspakken og Vennesund-Holm, til en verdi av om lag 400 millioner kroner.
Nordea rår norske reiarar til å ikkje signere kontrakt om bygging av skip i Tyrkia no, på grunn av den store politiske og økonomiske uvissa knytt til situasjonen i Tyrkia, skriv Nett.no.
I følgje banken vil europiske bankar ikkje stille garantiar for forskotbetaling til tyrkiske verft.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
– Vi anbefalar våre kundar å avvente Tyrkia, seier Mads Erik Eriksson i Nordea.
Han arbeider med internasjonal handel, og har på kort tid sett eit kraftig forverring i vilkåra for tyrkisk økonomi.
– Det som har skjedd dei siste vekene er at europeiske bankar har slutta at ta risiko på tyrkiske bankar, seier Eriksson.
Ikkje problem
Bakgrunnen er den politiske konflikten mellom USA og Tyrkia, på toppen av fallet i den tyrkiske valutaen og uvisse om den politiske og økonomiske utviklinga i Tyrkia.
Sakir Erdogan, direktør for forretningsutvikling i Tersan Shipyard, seier han verftet ikkje har kjent på problem og at ein kunde så seint som i førre veke fekk garantien på plass som sikrar at verftet kan gå i gang med kontrakten.
Les også: Ervik bygger to nye autolinebåter i Tyrkia
– Vi har eit stor mengde prosjekt under bygging for kundar i Noreg. Vi merkar ikkje noko til desse vanskane, seier Erdogan.
Han trur det er snakk om ei kortvarig uro.
– Min spådom er at det ikkje er snakk om ein langvarig eller mellomlang turbulens, knappast ein kortvarig, seier Erdogan.
15 skip under bygging
Tersan Shipyard var første gang på Nor-Fishing i 2012 som det første verftet frå Tyrkia.
I år er fire tyrkiske verft på plass. På topp har åtte verft frå Tyrkia vore samla på Nor-Fishing, men byggearbeida på messeormrådet i år har reduserte plassen og det har vore med på å redusere deltakinga frå Tyrkia, trur Erdogan.
Tersan Shipyard har 15 skip under bygging, 11 av dei for norske kundar.
– Vi jobbar med ei rekkje prosjekt. Det kjem nye oppkjøp før årsskiftet. Vi har allereie tilsett fleire med tanke på dei oppkjøpa vi skal gjere, seier Berge, til Nett.no.
Færre veke var Berge på Nor-Fishing i Trondheim. Mørenot, som tidlegare i år fekk investeringselskapet FSN Capital som største eigar, sikra seg ein av dei største og mest synlege standane på heile messa.
Les også: Mørenot opnar kontor i Måløy
Går alt etter planen vil det vere eit større Mørenot som kjem til Trondheim neste år, når oppdrettsnæringa samlast på Aqua Nor. Med nøter, garn, teiner og tauverk er Mørnot ein stor leverandør til begge deler av sjømatnæringa, men skal bli større.
Dei nye eigarane vil ha vekst, og det skal mellom anna skje ved å kjøpe selskap som står på Berge si liste over oppkjøpskandidatar.
Les også: Drøymer om å børsnotere verdas største
– «Gamechanger»
Det første oppkjøpet etter at FSN Capital blei storeigar i Møreno kom i månadskiftet juli/juli i år, då Mørenot kjøpte 86,4 prosent av aksjane i selskapet Plastfabrikken i Bodø og døypte det om til Mørenot Robotics.
Mørenot Robotics lagar ein reingjeringsrobot som rensar oppdrettsnøter i sjøen og blir utgangspunktet for Mørenot si satsing på robotisering og automatisering.
Berge kallar vaskeroboten ein mogleg «gamechanger» i bransjen. 10-15 modellar er ute til testing hos potensielle kundar og Berge seier ei lansering truleg ikkje er langt unna.
Roboten vandrar rundt på innsida av oppdrettsnota etter same prinsipp som ein plenklipperobot, og børstar nettet slik at det ikkje gror til. Gevinsten er redusert vedlikehald, mindre forstyrring av oppdrettsfisken og at behovet for å impregnere nøtene med koparhaldige middel kan falle bort.
Kjøpe eller leige
Berge seier selskapet ikkje har avgjort korleis det skal tene pengar på robotane. Både sal og utleige kan vere eit alternativ, eventuelt ein kombinasjon.
Mørenot har samarbeidd med Plastfabrikken om å utvikle roboten i to og eit halvt år, eit samarbeid som altså til slutt enda med at Mørenot kjøpte majoriteten av aksjane.
Satsing på flytende vindmøller til havs er musikk i ørene til en lang rekke leverandører i oljesektoren som nå ser for seg et nytt bein å stå på.
Et av selskapene som allerede har satset sterkt på offshore vindkraft, er Dr. techn. Olav Olsen.
– Dette er et forretningsområde som vi tror har en stor framtid, sier administrerende direktør Olav Weider til Aftenbladet.
15 prosent av omsetningen
– Allerede i dag er inntil 15 prosent av omsetningen vår vindmøller til havs, både flytende og bunnfaste konstruksjoner.
– Det er et gjennombrudd når vi nå klarer å lage flytende vindmøller. Da utvider vi selvsagt markedet betydelig ettersom 70 meters dybde er det maksimale for vindmøller som er festet til sjøbunnen, sier Weider.
Foruten fornybar energi, har ingeniørselskapet oppdrag innen alle typer bygg, samferdsel, industri og havner, dammer, marine og offshore konstruksjoner og havbruk.
Enorme betongkonstruksjoner ble bygget av Norwegian Contractors i Jåttåvågen. Her Gullfaks C i 1987. Foto: Øyvind Ellingsen
Betong tilbake
For Dr. techn. Olav Olsen, som i dag har ca 100 ansatte på Lysaker og i Trondheim, er det spesielt interessant at betong kan brukes til hav-vindmøller.
– Selskapet vårt ble etablert på teoriene til stavangermannen Olav Olsen og hans doktorgrad om skallkonstruksjoner i betong. Selskapet ble grunnlagt i 1964, og vi var svært sentrale under konstruksjonen av Condeep-plattformene.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Vindmøller til havs består gjerne av betong i fundamentet, enten den er flytende eller festet til bunnen. Selve masten er stål.
– Det er mye bedre økonomi å bruke betong ganske enkelt fordi betong er holdbart i kanskje 100 år, mens stål «bare» holder i 25 år, sier Weider.
Stort ute
Selv om havvind aldri vil bli en viktig leverandør i den norske kraftforsyningen som jo baserer seg på rent vannkraft, så vil hav-vindmøller ha en stor framtid internasjonalt.
– De fleste byer i verden ligger jo ved havet. Dermed kan havvind være et høyaktuell kraftprodusent. Et aktuelt område er Karibia, der en lang rekke øyer får mye av elektrisiteten sin fra forurensende dieselaggregat eller kullkraftverk.
Her kan du se hvordan en flytende vindmølle med betongfundament ser ut.
Her er Statfjord A-plattformen under slep fra Leirvik på Stord. Året er 1977. Foto: Egil Eriksson
Viktig for industrien
Ifølge en rapport som ble lagt fram av Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea i fjor, så eksporterte norske industriselskaper teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016.
Les også: Miljøbevegelsen applauderer planer om flytende havvindpark
Målet er at norske fornybarleverandører skal eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates har laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.
