Det Stavanger-baserte selskapet Global Maritime har hanket i land to nye kontrakter med Equinor på prosjektene Johan Castberg og Snorre Expansion.
Arbeidet på Johan Castberg startet i juni og skal vare frem til 2022. Snorre-jobben startet også i juni, men varer kun til 2020.
På Castberg skal Global Maritime blant annet bidra med aktiviteter knyttet til verifisering på undervannsinstallasjonene.
Sleper og kobler opp Castberg
De skal også hjelpe til med å bygge bygge det flytende produksjonsskipet (FPSOen) ved å transportere moduler, inkludert det endelige slepet og oppkobling på feltet.
Administrerende direktør Egil Kvannli i Global Maritime påpeker i en melding at dette er snakk om store strukturer:
– Ti undervanns rammestrukturer, ti manifolder og to satelittstrukturer, oppsummerer han.
Les også: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Eksempel på arbeid med manifold fra Global Martime. Foto: Global Maritime
Har delt ut 9 mrd. med Snorre-kontrakter
Arbeidet som skal utføres av Global Maritime skjer i forbindelse med at Equinor har fått godkjent oljeutvinning på Johan Castberg.
Feltet ligger i Barentshavet og Equinor forventer å starte opp i 2022.
Snorre Expansion er en større utbygging av Snorre-feltet som Equinor leverte PUD på sent i fjor, sammen med kontrakter for ni milliarder kroner. Utbyggingsplanen ble godkjent i forrige uke og skal forlenge levetiden med 25 år.
Global Maritime skal også her bidra med verifikasjonsaktiviteter og blant annet overse installasjon av 31 rørspolere og en del subsea-strukturer.
Les mer: Nye milliarder fra Castberg. Disse får en bit av kaken.
Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet. Som en kan lese av oversikten under har selskapet levert noen svært røde resultater siden 2014.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Onsdag publiserte Fred. Olsen Energy resultatene sin for andre kvartal.
Omsetningen har falt helt fra 69,5 millioner dollar ned til 17,2 millioner.
Brutto driftsresultat har sunket fra pluss 31,8 i andre kvartal 2017 til et underskudd på 51,4 millioner dollar i år.
Resultat etter skatt ser ikke noe penere ut: 207,2 millioner dollar i underskudd i andre kvartal 2018 mot 42,6 millioner minus i samme periode i fjor.
Pengebingen er snart tom
Fred. Olsen Energy har en flåte på tre boreenheter og fire rigger, men per i dag er det kun dyptvannsenheten Blackford Dolphin som er i arbeid.
Den er på jobb for BP på britisk sokkel fra mai til oktober, med opsjon for forlengelse til desember. Dagraten er 98.000 pund.
Situasjonen for riggselskapet begynner å bli kritisk. Kontantbeholdningen i andre kvartal er 192,6 millioner dollar, og med underskudd av typen Fred. Olsen leverer nå om dagen er det bare et spørsmål før pengebingen er tom.
Sluttet å betale gjeld
Selskapet er i forhandlinger med kreditorene sine om restrukturering. I en melding forrige helg opplyste Fred. Olsen at de ikke fikk betalingsutsettelse, og at de nå tar konsekvensene av dette ved å stanse utbetalinger av renter og avdrag til sine finansielle kreditorer umiddelbart.
Selskapet vil likevel fortsette virksomheten sin som normalt, og har forsikret leverandører og handelskreditorer om at de vil få sin betaling som vanlig.
Det kommer ingen ny informasjon om forhandlingen med kreditorene i kvartalsrapporten 11. juli. I stedet gjentar selskapet sin forrige melding om at en langsiktig løsning på de finansielle problemene vil kreve ny egenkapital, justeringer i bank- og obligasjonslån, og nedskrivning av gjeld.
Totalt kastes omkring 30 millioner tonn fisk, en tredel av all fiskefangst, hvert år.
Rundt en firedel av det som kastes, skyldes at fiskerne kaster fisken tilbake på havet fordi den er for liten eller av feil art, skriver NRK , som først omtalte rapporten fra Verdens matvarefond (FAO).
Resten av svinnet skyldes at fisken blir dårlig før den rekker å havne på en tallerken.
– Jeg er ikke overrasket over tallene. Stort svinn mellom produsent og forbruker ser man på mange andre matvarer også, sier fagrådgiver Jorunn Vallestad i Naturvernforbundet til NRK.
I 2012 ble det oppstyr da John Fredriksen bestemte at riggselskapet Seadrill skulle flytte hovedkontoret fra Stavanger til London. To år senere flyttet også North Atlantic Drilling (NADL), eid 70 prosent av Seadrill, hovedkontoret fra Stavanger til Lysaker utenfor Oslo.
Nå er sistnevnte kontor flyttet tilbake til Stavanger. Samtidig blir NADL en del av Seadrill-konsernet og skifter navn til Seadrill Europa. Samtidig strykes North Atlantic Drilling som selvstendig selskap på Oslo Børs.
Kontoret i Stavanger blir dermed hovedkontor for Seadrills europeiske virksomhet. Endringene ble formelt gjennomført i forrige uke.
– Dette er en naturlig følge av restruktureringen selskapet går gjennom, sier europasjef Tommy Johnsen i Seadrill.
Reddet fra konkurs
Seadrill er blitt hardt rammet av oljekrisen, og måtte sist høst søke konkursbeskyttelse i USA. Det rammet også North Atlantic Drilling. I forrige uke ble det imidlertid kjent at Seadrill har avsluttet den såkalte Chapter 11-prosessen, en amerikansk ordning for konkursbeskyttelse, i amerikansk rettsvesen etter å ha blitt enig med alle involverte parter.
Nå tror han på å få Seadrill hjem til Stavanger
Det var denne løsningen som utløste sammenslåingen mellom North Atlantic Drilling og Seadrill.
– For de riggansatte medfører ikke dette så mye mer enn at navnet på kjeledressen endres, sier Johnsen.
Kontoret i Stavanger har i dag 55 ansatte, etter at om lag 20 jobber ble flyttet fra Oslo.
Ingen London-diskusjon
Klubbleder Arild Berntsen har tidligere uttalt at han er tilfreds med flyttingen.
– Vi er godt fornøyde med at vi har fått samlet alle på et sted, sa Berntsen til hegnar.no.
Det internasjonale hovedkontoret blir imidlertid værende i London.
– Det har aldri vært en diskusjon om at det skal flyttes, sier europasjef Johnsen.
Seadrill Europa har i dag fire rigger i operasjon på norsk sokkel. I tillegg ankommer nybygget West Mira i 2019, som skal på kontrakt med Wintershall.
– Vi har sagt flere ganger at vi ønsker å lede an når det gjelder hugging av skip.
Det skriver Jason Stanley, direktør for investeringsreleasjoner i Tidewater, i en e-post til Sysla.
I februar tok den amerikanske offshoregiganten nok et jafs av flåten sin, og sendte åtte båter til hugging. Det nyeste var bygget i 2006 (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Skipene som ble skrapet
De tre største skipene skal være ankerhåndteringsfartøy av typen VS 486, som er bygget i Kina mellom 2004 og 2006
Alle de fem minste skal være norskbygde forsyningsskip av typen UT 755, levert mellom 1998 og 2001 fra Brattvaag Skipsverft og Brevik Construction.
Ingen rederier har skrapet flere offshorebåter enn den amerikanske giganten de siste årene.
– Alle vet at mange av de gamle skipene må ut av markedet for godt. Hvis ikke vil det ta mye lenger til før vi får balanse mellom tilbud og etterspørsel, skriver Stanley.
Les også: Derfor mener Tidewater-sjefen han har et solid forsprang på de norske rederiene
Foretrekker å hugge fremfor å selge
Når det gjelder de åtte skipene som ble sendt til hugging i India tidligere i år, sier Tidewater-direktøren at økonomien ble avgjørende for den beslutningen.
– Dersom vi tror at skipene kan komme i arbeid med anstendige rater, uten at vi må gjøre for mye arbeid på dem, beholder vi dem i opplag.
I dette tilfellet var vurderingen at det ikke ville skje.
– Eldre fartøy med lavere spesifikasjoner vil sannsynligvis ikke være konkurransedyktige nok til å gjøre en reaktivering lønnsom.
Da står valget mellom å selge eller skrape.
Les også: – De aller fleste båtene kommer aldri ut av opplagsbøyene igjen
– Der det er mulig har vi foretrukket å skrape. Men alt bunner i hva som er den beste økonomiske løsningen for selskapet, skriver Stanley.
Artikkelen fortsetter under bildet. Klikk på det for full oversikt over den norske offshore-flåten, inkludert skipene som ligger i opplag.
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
Amerikanerne skraper mest
Til forskjell fra store tank- og bulkskip, er det ikke mye stål i et forsyningsskip eller et ankerhåndteringsfartøy. Dermed er det oftest et tilnærmet nullprosjekt å kvitte seg med et skip på denne måten.
Atlantic Offshore er ett av rederiene som har skrapet skip her til lands. De sendte det da 40 år gamle Ocean Swift på sin siste reis til Danmark i 2015, noe de i beste fall gikk i null på.
Også danske Maersk har sendt relativt unge skip til hugging. Det gikk ikke så bra.
– Har dere tjent eller tapt på å skrape disse skipene?
Foto: Fred Wilkinson
– Generelt har vi kommet ut i pluss når vi har hugget skip, og den nylige økningen i stålprisene har hjulpet oss, sier Stanley i Tidewater.
Les også: Fearnley-sjef: – Veldig mange er desperate og vil ut av offshore
Ifølge en oversikt Vesselsvalue har utarbeidet for Sysla, har de amerikanske rederiene sendt desidert flest offshoreskip til hugging etter 2014.
Til sammen 37 skip er sendt østover til skraping, og 19 av dem er fra flåten til Tidewater, ifølge Vesselsvalue.
Tidewater skal selv ha oppgitt i mars at hadde hugget 27 skip siden nedturen startet, så oversikten fra Vesselsvalue må tas med en klype salt. Den gir likevel en indikasjon på hva de store linjene er.
– Alt før 2000 må vekk
Ifølge oversikten deres er gjennomsnitsalderen på skipene som er skrapet fra USA drøye 23 år, mens Tidewater-båtene som er hugget har en snittalder på litt over 16 år.
Til sammenligning har norske offshore rederier skrapet til sammen 10 båter siden 2014, med en snittalder på nesten 37 år, ifølge oversikten til Vesselsvalue.
Klikk her for å sjekke ut Riggdata!
Flest til India
Globalt har skrapingen av offshoreskip eskalert de siste årene.
Analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux har tidligere sagt til Sysla at han tror de fleste store ankerhåndteringsskip som er bygget før år 2000 ikke vil bli å se i markedet igjen.
Mens kun 7 skip ble hugget i dette segmentet i 2014, var det 91 i 2017, og 75 så langt i år, ifølge Vesselsvalue.
De langt fleste tas opp på strendene i India, etterfulgt av Tyrkia og Danmark.
Analysebyrået IHS Markit har tidligere uttalt at 1000 av verdens 3000 forsyningsskip i oljesektoren må skrapes for at markedet skal komme i balanse.
Fornybarfondet, som skal ha tilhold i Stavanger, begynner å ta form.
I april fikk Siri M. Kalvig jobben som administrerende direktør, og i juni ble det kjent at navnet blir Nysnø Klimainvesteringer AS.
Nå er det klart hvem som skal sitte i den øvrige ledergruppen i selskapet:
Bjørn Munthe blir finansdirektør. Munthe kommer fra tilsvarende stilling ved Stavanger Universitetssykehus
Frances Eaton blir juridisk direktør. Hun kommer fra Nansen Capital Partners og har tidligere jobbet i Skagenfondene, advokatfirmaet Schjødt og oljeselskapet Total.
Eivind Egeland Olsen blir investeringsdirektør. Han er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Warwick Business School. Har i dag en lederstilling i SR-Bank Market.
– Eivind, Frances og Bjørn er alle motivert av samfunnsoppdraget og muligheten til å bidra positivt til å løse et globalt klimaproblem og bidra til verdiskaping i Norge. Disse tre kombinerer faglig dyktighet og ekspertise med åpenhet og respekt for andre fagområder, uttaler Siri M. Kalvig i en pressemelding.
«Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Nysnø er et 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette.
I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget 400 millioner kroner til investeringsaktivitet i 2018. Det er varslet en opptrapping av rammene for selskapet i kommende år.
Siri M. Kalvig. Foto: Jarle Aasland
Onsdag slapp oljeservicekonsernet resultatene for andre kvartal.
De viser en nedgang i omsetning fra 1,99 milliarder til 1,85 milliarder, og en reduksjon i brutto driftsresultat (EBITDA) fra 230 til 118 millioner kroner, sammenlignet med samme kvartal i fjor.
– Vi leverer i tråd med vår planlagte utvikling i år. Resultatene fra andre kvartal gjenspeiler at vi ikke har startet å ta marginer på nylig tildelte prosjekter. Tallene reflekterer også at vi nå er i en periode med mindre betydelige effekter fra bonuser og insentiver sammenlignet med de siste kvartalene, sier Karl-Petter Løken, Kværners konsernsjef i pressemeldingen.
Ordreinngangen var på 1 941 millioner kroner i siste kvartal 2018, mer enn fem ganger mer enn i andre kvartal 2017 med 370 millioner kroner.
Selskapet skriver at hovedprioriteringene fortsette vil være sikker og forutsigbar gjennomføring av pågående prosjekter, i tillegg til å videreutvikle Kværners virksomhet og ordrereserve.
– I markedet forventer vi en rekke små og mellomstore prospekter, hovedsakelig i våre definerte vekstsegmenter. Vi ser også noen få større prospekter i vårt tradisjonelle marked for plattformdekk og understell, og vi regner med å se utfallet av disse i løpet av året og neste år, sier Løken.
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
Safe er forberedt på at streiken kan bli langvarig og mener Rederiforbundet må “ta til vett” for at det skal bli bevegelse i konflikten.
– Urimelig
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Disse kravene kommer på toppen av betingelser som allerede er gode, mener han.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Forhandlingslederen vil ikke spekulere i hvor lenge konflikten kan vare.
– Det er umulig å spå om det videre forløpet. Det er bare å håpe at man kommer til fornuft og tar sitt ansvar, sier Korsgaard.
– Må ta ansvar
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
– Siden krisen startet i 2014, har vi jobbet hardt med bransjens renommé, attraktivitet og konkurranseevne. Denne konflikten er det siste vi trenger nå.
Korsgaard viser også til at de andre aktuelle fagforbundene, Industri Energi og DSO, allerede har skrevet under på avtalen.
– Hva betyr dette økonomisk?
– Det får store konsekvenser, både direkte og indirekte. Jeg kan ikke tallfeste det, men situasjonen er svært alvorlig, sier Korsgaard.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Så langt er ni installasjoner rammet av streiken. Ifølge Korsgaard vil trolig alle måtte stenge ned.
Disse installasjonene rammes dersom streiken utvides i helgen
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Disse installasjonene er så lang rammet av streiken:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Streik
Infogram
Natt til tirsdag ble 669 offshorearbeidere tatt ut i streik da fagforbundet Safe og bransjeorganisasjonen Norges Rederiforbund brøt meklingen i årets lønnsforhandling. Det berører ni installasjoner på norsk sokkel.
– Kampviljen er veldig god. Streiken er godt forankret hos medlemmene, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst til Sysla.
Konflikten står om lønn og pensjonsordning. Safe mener Rederiforbundet vil svekke en gavepensjonsordning riggarbeiderne har i dag, og mener i tillegg at lønnsutviklingen har vært dårligere enn for andre oljearbeidere.
Spiller ballen til motstanderen
Ifølge Rysst er det langt fra sikkert at streiken er over med det første.
– Vi satser på at Rederiforbundet tar til vett, men er forberedt på at streiken kan bli langvarig, sier hun.
– Du framstiller det som at hele ballen ligger på Rederiforbundets banehalvdel. Er dere ikke villige til å jenke på kravene selv?
– I en forhandlingssituasjon må man være villige til det. Men da må det også være reell vilje til det hos motparten.
Shell stenger Knarr-feltet på grunn av streiken
Hos Rederiforbundet har man en ganske annen oppfatning av saken.
– Meklingen stopper fordi vi blir møtt med urimelige lønnskrav. Vi har rett og slett ikke mulighet til å innfri dem, og det vet Safe, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard, som til daglig er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
Han mener Safe viser lite ansvarlighet, gitt krisen oljenæringen har vært gjennom de siste årene. Riggselskapene er blant dem som har blitt hardest rammet av nedturen, og mange riggarbeidere har mistet jobben.
Varsler opptrapping
Hilde-Marit Rysst er uenig i at Safe ikke tar ansvar.
– Vi føler på det, og mener vi har vært ansvarlige gjennom hele krisen. Nå er det på tide at vi får noe tilbake, sier hun.
Disse installasjonene rammes hvis streiken utvides
Knarr-feltet i Nordsjøen er foreløpig det eneste produserende feltet som er rammet av streiken. Allerede tirsdag formiddag meldte operatør Shell at feltet ble stengt ned fordi 106 arbeidere på produksjonsskipet Petrojarl Knarr streiker.
Safe har varslet at streiken trappes opp dersom det ikke er enighet innen midnatt søndag. Da vil ytterligere 901 personer på 20 installasjoner legge ned arbeidet. Da vil også flere produserende felt tas inn i konflikten.
Det var i 2014 at Global Salmon fekk klager frå japanske importørar om at laksen dei hadde kjøpt hadde kvalitetsmanglar. Det førte til reklamasjon og eit økonomisk tap på 10,9 millionar kroner for selskapet.
Fisken var prosessert hos Romsdal Processing, og ifølgje Global Salmon var årsaka for sein innfrysning, då kuldeanlegget ikkje var kopla til då laksen vart frakta frå Midsund til Ålesund før transport til Japan.
Retten, derimot, avviser påstandane og meiner hard prosesseringsgrad (etter tilvising frå Global Salmon) og lang lagringstid er meir sannsynlege årsakar til kvalitetsmanglar.
– Me er sjølvsagt ikkje einig i retten si vurdering. Me har ikkje teke stilling til om me skal anke saka, seier advokat og styreleiar i selskapet, Jon Ketil Gjørtz, til iLaks.
Dyrt for Global Salmon
Advokat og styreleiar i Global Samon, Jon Ketil Gjørtz. FOTO: Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz.
Å anke saka kan nemleg bety ytterlegare kostnadar for kriseramma Global Salmon, som har store økonomiske utfordringar etter reklamasjonen frå mottakarane Global Salmon Japan Inc (ikkje tilknyt det norske selskapet) og Sakanya Inc.
Global Salmon er dømd til å betale 392.884 i produksjonskostnadar til Romsdal Processing, 332.576 kroner i forseinkingsrente i tillegg til 1.946.226 kroner i sakskostnader. Det utgjer totalt 2,67 millionar kroner.
Kvalitetsmanglane
iLaks har utan hell forsøkt å få kontakt med dagleg leiar i Romsdal Processing, Hugo Vegar Heggdal.
«Ifølge de japanske kjøperne mistet laksefiletene ved tining etter kort tid celleveske og olje. I tillegg var filetene pa?ført betydelig spalting/gaping (revner i fiskekjøttet). (…) Dette medførte at de japanske kjøperne holdt tilbake betaling av leveransene, med den følge at Global Salmon stod i fare for a? lide et betydelig økonomisk tap», står det i rettsdokumenta.
Les mer: Gjeldsmarerittet fortsetter for Global Salmon
«Romsdal Processing hadde en egen kvalitetsmanual, og Global Salmon ma?tte kunne forvente at Romsdal Processing fulgte denne. (…) Innfrysing til – 18 grader skulle ifølge kvalitetsmanualen skje innen 36 timer», heiter det i Global Salmon sitt påstandsgrunnlag.
– Fullstendig klar over behandlinga
Slik svarar Romsdal Processing i retten:
«Global Salmon har ikke klart a? sannsynliggjøre feil eller mangler ved bearbeidingen og innfrysingen av partiene med laks som omhandles i denne saken. Bevisføringen etterlater seg mange «sorte hull». (…) Fryselagringstemperaturen under sjøfrakten til Japan og under lagring i Japan foreligger ikke. Det samme gjelder hvordan fisken ble tinet opp etter den kom til Japan.»
«Dag Ryste var til stede under produksjonen, og han var fullstendig klar over at den behandlingen fisken ble utsatt for, kunne medføre kvalitetsmessige problemer», står det vidare.
Slik vurderte retten det
Det fekk dei medhald i. Når retten avviser Global Salmon sitt hovudkrav, peiker dei på at det ikkje er tilstrekkeleg bevisført at kvalitetsmanglane skuldast feil innfrysing hos Romsdal Processing.
«Det er mer sannsynlig at skadene har sammenheng med den relativt harde prosesseringsgraden som fisken, etter anvisning fra Global Salmon, ble utsatt for under produksjonen, samt belastninger som fisken ble utsatt for som følge av opptining og lang lagringstid (17–18 ma?neder)», står det i rettens vurdering.
Les mer: Fem år på rad med underskudd, negativ egenkapital og høy gjeld.
Romsdal Processing er eigd av Lerøy Aurora, SalMar Nord og Midsund Kommune. Dei to oppdrettselsskapa eig 44,4 prosent kvar, medan Midsund kommune har ein andel på 11,1 prosent.
Dagleg leiar Ryste er største askjonær i Global Seafood.
Mot konkurs?
Advokat Gjørtz fortel om ein svært alvorleg økonomisk situasjon i selskapet.
– Selskapet, gjennom heile denne affæra, har tapt eit betydeleg beløp, seier han og peiker på at selskapet oppførte verksemda i 2016.
– Er ein konkurs nært føreståande?
– Umogleg å seie. Situasjonen er som den er, svarar han.
– Kva vil skje vidare no?
– Det er ikkje godt å seie. Me får sjå kva me bestemmer oss for. Med dei problema me fekk i Japan og med utfallet rettssaka fekk er det ikkje enkelt.
