Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Det siste året er 11 rigger fra Nordsjøbassenget solgt for å bli skrotet. Det viser informasjon fra databasen til Sysla nye verktøy “Riggdata”. Foreløpig er ikke alle disse riggene skrotet.
Her kan du selv teste betaversjonen av “Riggdata”.
Borr Drilling har vært den store driveren. Etter oppkjøpet av Paragon tidligere i år har selskapet solgt fire rigger – den ene til ombygging.
Inntjeningen har falt kraftig
Analytikerne peker på at flere rigger må skrotes dersom leieprisene for rigger skal bli høyere.
– Det må skrotes mer. Det kreves for at markedet skal bli bedre, sier Anders Bergland i Arctic Securities.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Det samme mener Janne Kvernland i Nordea Markets.
– For markedet som helhet vil det på sikt være positivt om det blir skrotet flere rigger. Inntjeningen har falt veldig fordi det er langt flere rigger enn det er behov for, sier Kvernland.
Sammenslåinger kan få fart på skrotingen
– Hvorfor er ikke flere skrotet allerede?
– Selskapene klamrer seg til håpet om at de kan få kontrakter med nok inntjening til at det vil lønne seg å sette riggene i aktivitet igjen. Samtidig har noen selskaper tatt opp lån med sikkerhet i riggene. Det kan gjøre det mer komplisert å skrote dem, sier Kvernland.
Hun peker videre på at det for små aktører med få rigger vil sitte lenger inne å kvitte seg med rigger. Derfor kan sammenslåinger og oppkjøp få fart på skrotingen. Tidligere i år ble Songa Offshore kjøpt opp av giganten Transocean, og flere har spekulert i at det vil komme flere fusjoner.
Songa-riggen Trym har av mange lenge vært ansett som en potensiell skrotekandidat.
– Den er blant riggene også vi har trukket fram en stund. Oppkjøpet øker nok sannsynligheten for at den blir skrotet, sier Kvernland.
Songa Trym. Foto: Jon Ingemundsen
Bestiller nye
Ifølge Anders Bergland er det siden 2014 skrotet 104 flyterigger globalt. Han er sikker på tallet vil stige framover.
– Jeg tror ytterligere 40 vil skrotes de neste tre årene, sier Bergland.
Samtidig peker han på paradokset i at det framover sannsynligvis vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Mer aktivitet
Ifølge Rederiforbundet begynner det å lysne litt i riggmarkedet.
– Vår vurdering er at opplagstoppen ble nådd i 2017, og vi skulle gjerne sett at antallet rigger uten oppdrag var vesentlig lavere. Selv om vi fortsatt har en del rigger i opplag, har vi grunn til å tro at opplagstallene vil fortsette nedover i løpet av året, blant annet som følge av økt aktivitet på sokkelen, sier administrerende direktør Harald Solberg i en epost fra kommunikasjonsavdelingen.
– Må det skrotes mer for at markedet skal bli bedre?
– Det er flere måter å få balanse i markedet på. Dette kan skje gjennom økt aktivitet, økt skraping eller en kombinasjon av disse. Dette er kommersielle vurderinger og beslutninger som hvert enkelt selskap tar basert på en helhetsvurdering av markedet på kort og lang sikt, mener Solberg.
Torsdag fortalte finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater om hvordan de ble kvitt cirka 12 milliarder i gjeld.
Den Houston-baserte giganten – verdens nest største målt i antall skip – søkte konkursbeskyttelse og lot en dommer få siste ord i restruktureringen av gjelden i selskapet.
Resultatet ble at kreditorene overtok 95 prosent av aksjene i selskapet, mot at Tidewater fikk sitte igjen med en nettogjeld på cirka null.
Les også: Den amerikanske giganten mener de har et solid overtak på norske rederier
Fanning mener det setter dem i en helt unik posisjon.
– Nå følger vi en strategi vi kan kalle “aggressiv vindus-shopping” når det gjelder oppkjøp. Vi ser på mulighetene, sier han.
Artikkelen fortsetter under figuren
Denne oversikten la Tidewater frem i mars. Den viser størrelsen på gjelden i de forskjellige rederiene (grått felt) sammenlignet med børsverdien (grønt felt). Hvis en for eksempel legger sammen nettogjelden og børsverdien til Solstad Farstad, kommer en i denne oversikten frem til at sistnevnte kun utgjør fem prosent av den totale summen. Slide fra Tidewater-presentasjon.
– Kan få skip ut av opplag raskt
– Når du ser fremover – på hvilke måter vil Tidewater skille seg fra norske rederier som Solstad Farstad og DOF, som fortsatt har mye gjeld?
– Ved å opprettholde likviditet og en sterk balanse har selskapet muligheter. Tidewater er nå godt posisjonert for organisk vekst gjennom å reaktivere skip i opplag, og også ved å se på mulige oppkjøpskandidater.
Norske rederier har i stor grad løst gjeldsproblemene med avdragsutsettelser, uten å gjøre kutt i bankgjelden av betydning.
Fanning mener det er en feilslått strategi.
En av de mange utfordringene rederier med mye gjeld kommer til å møte, inntreffer dersom offshore service-markedet bedrer seg, sier han.
Før et skip i opplag kan reaktiveres og returnere til markedet, må eieren betale for klassing og vedlikehold som i noen tilfeller har blitt utsatt i flere år.
– Når vi vet at dette koster mellom 1,5 og 2 millioner dollar per skip, vil det bli svært vanskelig for eiere med lite kontanter og høy gjeld å investere i disse prosessene uten ytterligere støtte fra bankene, sier Fanning.
Ser på oppkjøpskandidater
Han tror også investorer vil favorisere selskaper med lav gjeld.
– For høy gjeld gjør at kunder, ansatte og andre stakeholders blir nervøse. Den potensielle oppsiden for aksjeinvestorer er i stor grad knyttet til en dramatisk og snarlig bedring i offshore service-markedet. Generelt er det ikke forventet at det vil skje, sier Fanning, som betegner Tidewater som en bedre motpartsrisiko.
– Vi er bedre posisjonert for å øke den aktive flåten i et offshore-marked som bedrer seg, og vi er bedre posisjonert for å gi aksjeeierne verdi over tid.
Artikkelen fortsetter under bildet
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
– Hvilke muligheter ser dere fremover?
– Med en nettogjeld på null og en global tilstedeværelse er vi i posisjon til å generere verdi gjennom oppkjøp.
Det er mye på markedet som er av høy kvalitet, og som er aggressivt priset for øyeblikket, sier Fanning.
– Men vår prioritet er ikke at opplagsflåten skal vokse. Dersom vi skal kjøpe skip, må det generere verdi, for eksempel ved at ordreboken vår vokser.
Gjelden må ned først
I den posisjonen Tidewater er nå, og slik markedet er, er oppkjøp av selskaper mer sannsynlig av interesse, sier han.
– Det kommer av at rasjonalisering på kostnadssiden er der vi kan generere verdi av betydning. Som vi har sagt klart de siste kvartalene, er vår prioritet å nå «break even» på kontantstrømmen. Nå som vi nærmer oss dette målet, styrker vi posisjonen vår med tanke på å se på mulighetene for oppkjøp og sammenslåinger.
– Organisk vekst for Tidewater og ethvert selskap vi måtte kjøpe vil komme gjennom reaktivering av skip som nå ligger i opplag. Vi er i en unik posisjon til å finansiere reaktivering av skip når det kommersielt gir mening å gjøre det.
Fanning svarer på oppfølgingsspørsmål via kommunikasjonsavdelingen at de har ganske spesifikke kriterier når de vurderer oppkjøpsmuligheter.
– Et oppkjøp må øke verdien på flåten vår, ikke påføre oss gjeld av betydning og bevare likviditeten vår.
– Høy kvalitet på den norske flåten
De ser også på norske rederier, som besitter mye av den mest avanserte offshore-tonnasjen i verden.
– Når det gjelder våre norske konkurrenter har mange av dem flåter av svært høy kvalitet, både når det gjelder spesifikasjoner og alder.
Men flesteparten av dem har fortsatt høy gjeld i forhold til inntjening, mener Fanning. Det vil gjøre det vanskelig med videre sammenslåing av rederier her til lands, tror han.
– Selv om skipene deres er gode, åpner generelt ikke den finansielle profilen til norske rederier for oppkjøp.
– Bankene må ta tap
Dersom ytterligere konsolidering skal finne sted i offshore service-sektoren, må vi se mer finansiell restrukturering av betydning, understreker han.
– Så langt ser det ikke ut til å være særlig fremgang på dette feltet i Norge.
Fanning tror det vil komme. Bankene må ta tap.
– På et tidspunkt mistenker jeg at de som har lånt ut penger til de norske rederiene kommer til å innse at det er de som er de økonomiske eierne av mange av disse rederiene, som har for høy gjeld. På den bakgrunnen bør kreditorene ta en mer aktiv rolle for å legge til rette for konsolidering i offshore service-industrien, sier han.
Det er også verdt å legge merke til at til og med selskaper som har kommet seg helskinnet gjennom en restrukturering må ha en klar strategi hvis de skal posisjonere seg for en eventuell opptur, understreker han.
– Selskaper med tilstedeværelse i flere olje- og gassmarkeder bør være bedre posisjonert til å ta del i en opptur, når den måtte komme.
Det kan imidlertid bli en stund til det skjer noe.
– For øyeblikket er realiteten den at mange av våre konkurrenter har høy gjeld. Det medfører at det er få ordentlige muligheter å vurdere før det blir gjennomført mer «reell» restrukturering i bransjen.
12. juni kommer Liv-Runi Syvertsen til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
– Tidligere designet vi et juletre til hvert felt. Nå har vi et standard juletre for norsk sokkel, sier Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions.
På selskapets hovedkontor snakker senior visepresident Syvertsen om juletrær. Solsteken ligger over Fornebu, og følgelig er det ikke grønne, glitrende trær hun snakker om, men selskapets undervannsløsninger som installeres på havbunnen.
Juletrær er også kalt ventiltrær, og er en innretning som installeres på brønnen, og består av ventiler, måleinstrumenter og sikkerhetsbarrierer. Treet tar imot trykket fra brønnen, og sender olje- og gasstrømmen til en manifold, og deretter videre til produksjonsenheten.
Juletreet er en viktig del av Aker Solutions produktportefølje innen produksjonssystemer under vann. Selskapet er blant de største leverandørene til norsk olje- og gassnæring.
Syvertsen har fulgt Equinor sitt Johan Castberg-prosjekt siden 2013, fra tidligfase med studier og konseptutvikling, til godkjenning og kontraktstildeling 5. desember fjor, da utbyggingssøknaden (PUD) ble levert for feltet.
Standardisering til et nytt nivå
Som Equinors prosjektleder for subsea på Johan Castberg, Benedicte Nordang, tidligere har sagt, ble leverandører invitert til å diskutere de tekniske kravene som ble satt fra operatørenes side. Syvertsen i Aker Solutions forteller at de har brukt tid på å utvikle smartere og lettere produkter og løsninger.
– Det har vært en veldig spennende reise. Sammen med Equinor har vi fjernet krav, og Aker Solutions har kuttet kostnadene med opp mot 50 prosent. Vi har designet et helt nytt juletre som er vesentlig lettere, sier Syvertsen.
Liv-Runi Syvertsen i Aker Solutions. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Også bunnrammer og manifolder er gjort lettere.
– Det er viktig for oss at kostnadskuttene er bærekraftige. Kutter du stål og vekt, så fjerner du kostnad for alltid, sier hun.
Det nye standard-treet for norsk sokkel er vertikalt og ikke horisontalt. Ved bruk av vertikale trær vil riggtiden ved installasjon av en brønn reduseres, og juletreet kan trekkes opp igjen uten å dra produksjons-tubingen. For vedlikehold kan man da trekke treet dra treet uten å trekke brønnkompletteringen. I tillegg forlenges levetiden på brønnhodet.
– Det nye vertikale treet setter en ny standard for juletrær, spesielt tilpasset norsk sokkel. I tillegg til Johan Castberg, skal dette treet leveres til Ærfugl, Troll og Askeladd. Vi har tatt standardisering til et helt nytt nivå gjennom denne prosessen, sier hun.
– Vi måtte tenke nytt
I en tid der oljeprisen falt fra 110 dollar fatet i 2014 til 30 dollar fatet i 2016, gjennomførte hele oljebransjen kostnadskutt i stor stil. Omsetningen i Aker Solutions sank fra 32,9 milliarder kroner i 2014 til 22,5 milliarder kroner i år. Rundt 5000 er gått de siste årene.
På samme tidspunkt posisjonerte flere leverandører seg i det nye markedet. Selskaper slo seg sammen eller inngikk allianser av flere slag. For Aker Solutions del, betød dette at en av deres hovedkonkurrenter FMC slo seg sammen med Technip, og fikk et integrert selskap for både produksjonssystemer under vann (SPS), og «SURF-tjenester», som kobler undervannsteknologien til overflaten.
Selv gikk Aker Solutions inn i subseaallianseavtale med Aker BP (da Det norske), og befant seg side om side med Subsea 7. Aker Solutions har også en global subseaallianse med Saipem.
– Tidligere jobbet vi mer adskilt og leverandørene hadde ikke noe særlig med hverandre å gjøre før kontraktsinngåelse. Det meste av kommunikasjonen gikk via oljeselskapene, sier Syvertsen.
– Da markedet endret seg og oljeprisen sank måtte vi tenke nytt. Vi ser at vi, i tillegg til å fokusere på forbedringer, digitalisering og kostnadseffektivitet, har oppnådd mye gjennom samarbeid med både kunder og andre leverandører i forkant av kontraktstildelinger, sier hun.
Torsdag formiddag gikk to inspektører fra Norsk Sjømannsforbund ned på kaien i Tromsø. Planen var å gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet MS Spitsbergen.
– Vi ville sjekke forholdene om bord med tanke på arbeidsavtaler, hviletidsregistrering og lønn for de ansatte. Dette er noe vi gjør regelmessig, sier Jeanette Gutierrez-Lorentzen.
Les også: Hurtigruten anklaget for lovbrudd – myndighetene ber om redegjørelse
Hun gikk om bord i hurtigrutens nyeste skip sammen med en kollega, og henvendte seg i resepsjonen for å få snakke med kapteinen om bord.
– Kapteinen møtte oss, før han gikk for å ta noen telefoner, sier Gutierrez-Lorentzen.
Ferdig med kontroversiell seilas
MS Spitsbergen flagget om fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) 16. mai i år.
NIS-flagg åpner for å ha ansatte på internasjonal tariff om bord, noe som gir besparelser for rederiet sammenlignet med å ha norske ansatte om bord.
Les også: Nå begynner Hurtigruten på denne seilasen med utenlandske ansatte
Da skipet ankom Tromsø, etter en tur langs norskekysten til Svalbard som Sjømannsforbundet tidligere har hevdet var ulovlig, skal 55 av 70 ansatte om bord ha vært utenlandske.
Kapteinen og de andre offiserene om bord var imidlertid norske.
– Har aldri skjedd før
Da kapteinen hadde tatt noen telefoner og kom tilbake til inspektørene, hadde han uventede nyheter.
– Han sa han hadde snakket med rederiet, og fått beskjed om at vi ikke kunne være om bord.
Begrunnelsen var at de ikke hadde noen avtale med Norsk Sjømannsforbund for mannskapet som var på skipet.
Les også: Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard
Dermed måtte Gutierrez-Lorentzen og kollegaen forlate fartøyet, ett kvarters tid etter at de kom om bord, uten å ha fått sjekket noe som helst.
– Jeg har jobbet med dette siden 2010, og kan telle på én hånd de gangene vi har blitt nektet å inspisere. Med Hurtigruten har dette aldri skjedd før, sier hun, og sier det som skjedde er i brudd med avtaleverket.
– Hårreisende
Punkt 4.13 i Hovedavtalen stadfester at «Når representanter for LO eller NSF ønsker adgang til en arbeidsplass for å ivareta tariffmessige gjøremål, skal virksomheten medvirke til at det gis slik adgang når det er mulig.»
– Jeg synes det er hårreisende. Da vi ble avvist om bord gjentok jeg gjentatte ganger at dette var i strid med Hovedavtalen, men vi ble ikke hørt. Spesielt bekymringsfullt er det at dette etter alt å dømme kom fra rederikontoret, sier Gutierrez-Lorentzen.
Les også: Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig i Hurtigrute-saken
Også sjef i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, reagerer sterkt på at de ikke fikk gjennomføre inspeksjonen toradag.
– Det er bortimot første gang jeg har opplevd dette. Det er høyst spesielt, sier han til Sysla.
Har ikke medlemmer om bord
– Kapteinen skal ha begrunnet avslaget med at det ikke er medlemmer i Sjømannsforbundet om bord. Har dere medlemmer om bord?
– Nei, men vi trenger ikke å ha medlemmer om bord for å gjennomføre inspeksjon. Vi har sjøfolk om bord som er omfattet av en avtale som vi er part i. Da har vi en plikt til å etterse at den blir fulgt, og rederiet har ikke rett til å nekte oss informasjon, sier Hansen.
– Hvorfor gjorde dere en uanmeldt inspeksjon?
– Vi foretar alltid uanmeldte inspeksjoner. Vi har seks inspektører langs kysten som tar skipsbesøk og inspeksjoner der det passer.
– Hvorfor akkurat dette skipet nå?
– Det er på grunn av at vi har hatt en sak om lovligheten til å ha NIS-flagg på denne båten. Da er det helt naturlig å gjennomføre en inspeksjon for å se hva som er situasjonen om bord.
– Viktig å få komme om bord
– Har dere grunn til å tro at noe ikke er som det skal være om bord?
– Hvis vi hadde fått sett avtalene kunne vi svart på det. Men når man blir kastet på land er det i alle fall grunn til å stille spørsmål om hvorfor, uten at jeg dermed skal si at det har vært noe galt her.
Hansen sier de kontaktet Norges Rederiforbund, som har bedt dem henvende seg til Hurtigruten per e-post for å få tilsendt dokumentasjonen de etterspør.
– Hvorfor er det dårligere enn å få snakke med de ansatte?
– Det er alltid viktig å snakke med dem om bord. Da får du ikke bare se papirene, men får også høre om det er andre ting mannskapet er opptatt av.
Hansen sier de nå har henvendt seg til rederiet for å be om informasjonen de ville ha under inspeksjonen.
– Så får vi se hva de kommer med, sier han.
– Skyldes misforståelse
– Vi kjenner oss ikke helt igjen i Sjømannsforbundets fremstilling av saken. De fikk snakke med ansatte, de fikk dele ut brosjyrer om bord. Men det som er synd, er at det oppsto en misforståelse, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.
Det uanmeldte besøket ble nemlig oppfattet som et brudd på ISPS-reglene av rederiet – altså at Sjømannsforbundet hadde tatt seg inn på ulovlig område på havna – og kapteinen fikk råd om å høflig be dem dra.
– Det skyldes rett og slett en misforståelse. Så fort vi ble klar over denne misforståelsen, tok vi umiddelbart kontakt med Sjømannsforbundet, beklaget og inviterte dem om bord igjen. Vi har også oversendt dokumentasjon som de har spurt om, sier Ege.
Hansen sier invitasjonen om å komme om bord igjen kom til dem to timer før skipet igjen skulle forlate kai, og at de dermed ikke hadde anledning til å gjennomføre inspeksjonen.
– Hurtigruten er en av Norges største maritime arbeidsplasser. Alle våre kontrakter og arbeidsavtaler, både med våre norske og utenlandske sjøfolk, er i henhold til alle lover, regler og tariffer. Vi seiler under norsk flagg, med alle forpliktelsene som følger med, sier kommunikasjonssjef Ege i Hurtigruten.
Torsdag morgen presenterte SSB sin rapport Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Her kommer det frem at etterspørselen etter varer og tjenester fra sektoren har gått kraftig opp siden 2002, da den var på sitt laveste nivå siden starten av 80-tallet.
Les også: Oljeopptur kan gi knallhard kamp om arbeidskraften
Ifølge rapporten fra SSB har etterspørselen fra petroleumsnæringen falt, og i 2017 var samlet ressursbruk i petroleumsnæringen på rundt ni prosent av fastlands-BNP
– Det ventes at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil holde seg om lag på dette nivået fram til 2021, skriver SSB.
Hentet fra SSB-rapport – Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Kilde: SSB
Produktkostnadene til løpende drift i næringen har falt fra omtrent tre til to prosent siden 2014.
Sysselsettingen markant ned
SSB har beregnet at nesten 21 prosent av investeringene i olje- og gassnæringene ble levert av utenlandske leverandører, mens resten kommer fra norske bedrifter i 2015. Samme år ble 195 000 personer sysselsatt i tilknytning til næringen, et tall som inkluderer syselsatte i andre næringer som direkte eller indirekte leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen.
Ifølge tall fra SSB har det forsvunnet 24.800 oljejobber siden 2015. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
I 2017 har dette tallet sunket til 170 200, en nedgang på 24.800 personer. Ifølge SSB betyr dette at samlet sysselsetting som kan knyttes til petroleumsnæringen har falt fra 7,1 prosent i 2015 til 6,1 prosent i 2017 av alle sysselsatte i Norge.
Privat tjenesteproduksjon størst
Boreplattformen til Johan Sverdrup-feltet er bygget av Aibel i Haugesund, men fraktet ut ved hjelp av skipet Pioneering Spirit, eid av det sveitsiske rederiet Allseas Group. Foto: Adrian Søgnen / Sysla
Av leveranser av investeringsvarer og tjenester til petroleumsnæringen stikker segmentet privat tjenesteprodusjon av med 31,6 prosent, som er den største enkeltandelen. Her finner vi alt fra oljeservice-selskapene til vitenskapelig og teknisk tjenesteyting.
Deretter kommer produksjon av verkstedsprodukter, skip og oljeplattformer med en andel på 15,3 prosent av de direkte leveransene. Men tallet er mindre når man tar hensyn til leveranser fra andre norske og utenlandske bedrifter til næringen.
– Siden denne næringen benytter seg av store mengder produktinnsats fra andre innenlandske næringer og fra utlandet, står den bare for 6,8 prosent av leveringene når vi korrigerer for produktinnsats, skriver SSB i rapporten.
Tjenester knyttet til olje- og gassutvinning, som vil si lete- og produksjonsboring og tjenester fra ingeniørselskaper, leverer 26,1 prosent av direkte leveranser. Imidlertid står de bare for 9,4 prosent av verdiskapingen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
12. juni kommer Arne Kjørsvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
I et basseng fra Hagebasseng svømmer en stor mekanisk ål. Kjelleren hos selskapet Eelume i Trondheim er blitt testarena for ålen, og litt lekeplass for de ansatte. Med en 360-joystick prøver operatøren å fange en liten ring som vakler på bassengoverflaten.
– Dette har jeg aldri klart før, sier han.
Omsider fanges ringen med en hempe som er på toppen av slangen.
Slange fanget ring. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– På sikt skal ingen styre den, men den skal gis oppdrag og være autonom, sier administrerende direktør i Eelume, Arne Kjørsvik.
Selskapets største aksjonærer er Kongsberg Maritime og NTNU. Kongsberg er samarbeidspartner i utvikling av den autonome teknologien.
Brannslange
Historien bak farkosten startet på begynnelsen av 2000-tallet, da forskere ved NTNU ville lage en styrbar brannslukningsslange som skulle ta seg inn i brennende bygninger. Den ble det ingenting av, men teknologien levde videre. I 2015 ble Eelume startet av gründer Kristin Ytterstad Pettersen, som fortsatt er inne på eiersiden.
Eelume la bak seg brennende hus, og hadde et iskaldt industrimarked som utviklingsarena.
– Man gjorde eksperimenter hvor den fikk påsatt gummihud for å se hvordan den svømte, forteller Kjørsvik.
Arne Kjørsvik, administrerende direktør i Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I bassenget i Trondheim ligger en testvresjon av farkosten, to-tre meter lang i hvitt og svart, hvor hvor ledd dekket av svarte gummimansjetter gjør at maskinen er fleksibel. Derav «ål» eller slange. Meningen er at den skal erstatte mye av arbeidet en ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) gjør i dag, som inspeksjonsarbeid og enkle vedlikeholdsoppgaver.
Med verktøy festet til farkosten kan eksempelvis vri på ventiler, mens kameraer og sonar navigerer den rundt på havbunnen.
Har begynt salg
Tre år senere har Eelume begynt å rulle ålen ut på markedet. Det trondheimsbaserte selskapet tar 550.000 dollar (4,6 millioner norske kroner) for en enkel versjon av farkosten, og 3000 dollar dagen for tjenester knyttet til drift.
At de har valgt dollar som valuta, viser de internasjonale ambisjonene de sitter med langs Nidelva.
– Det er mye lettere å bare bestemme oss for at vi skal være internasjonale, og da går det i dollar. Det er alltid en risiko med kursen, selvfølgelig, men dollar er mye brukt i olje- og gassnæringen, sier han.
Arne Kjørsvik viser frem en litt mer avansert versjon av Eelume. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Skal sendes til Åsgard
Den siste tids utvikling innen subseateknologi har gått lynraskt. Kjørsvik tror ikke at autonome subseastrukturer ligger rett rundt hjørnet, og er ikke redd for at farkosten er dyttet ut på dypt vann, i overført betydning.
– Jeg tror det ligger langt frem i tid hvis subseastrukturer skal være såpass autonome at de kan modifisere og vedlikeholde seg selv. Dessuten er det mange subsea-installasjoner i dag som trenger vedlikehold og ettersyn, sier han.
Gjennom Eelumes samarbeid med Equinor, skal farkosten testes i fullskala på Åsgard-feltet til neste år. Ålen skal settes på havbunnen og utføre vedlikeholdsoppgaver på subsea-installasjoner.
Fordelen med å kunne sette den ut og la den ha et liv på havbunnen, er at man slipper å frakte undervannsfarkoster ut for hver operasjon.
– Med verktøy og sensorer blir den som en svømmende manipulatorarm, som kan svømme fra en subsea-installasjon til en annen, gjøre vedlikehold og skru på ventiler som en arbeids-ROV, sier Kjørsvik.
Siv Bente Haukanes sitter foran pulten sin og smiler.
Fra kontorlokalet på Midtunhaugen i Bergen har bergensselskapet Sharecat spesialisert seg på å levere dokumentasjon for oljeproduksjonsanlegg.
Det var lenge lukrativt, før oljeprisfallet omtrent fikk det hele til å havarere.
Sharecat måtte kutte over halve staben. Underskuddene økte.
Men så snudde pilene. Det har fått Haukanes tilbake i jobb.
– Jeg ble ansatt i mars og er veldig glad for det, sier hun til Bergens Tidende.
Kuttrunde på kuttrunde
Lenge så det mørkt ut. I nesten to år gikk Haukanes arbeidsledig.
Først mistet ingeniøren jobben i WesternGeco i Knarvik. Oljejobbene forsvant etter at selskapet la produksjonen til Malaysia. Deretter måtte hun gå fra offshoreselskapet ShoreConnection i Austevoll.
– Jeg søkte og søkte, og var på masse intervjuer. Både førstegangs og annengangs. Men det var vanskelige tider og mange om beinet.
Så ble hun en del av den pågående oppturen i næringslivet på Vestlandet.
Melder om rekordresultat
Selv om oljeprisfallet resulterte i massive nedbemanninger og enorme kostnadskutt for bedrifter innen olje og gass, peker pilene rekordhøyt oppover.
Det viser Vestlandsindeksen til Sparebanken Vest.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vestlandsindeksen
Kvartalsvis rapport levert av Sparebanken Vest og Respons Analyse.
Vestlandsindeksen forsøker å fortelle om hva som har skjedd i bedrifter i Hordaland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal de siste tre månedene, og hvordan bedriftene ser på fremtiden i de neste seks.
Vestlandsindeksen består dermed av en resultatindeks og en forventningsindeks.
Resultatindeksen har sin kraftigste oppgang fra ett kvartal til det andre siden indeksen ble presentert første gang i 2012. Også forventningsindeksen viser høyeste nivå siden andre kvartal 2013.
Det er særlig i bygg- og anleggsbransjen og oljenæringen som står for oppgangen.
Alle næringsgrupper viste positiv utvikling i resultatindeksen, bortsett fra bedrifter innenfor shipping, transport og lagring.
Jordbruk, skogbruk og fiske er den eneste næringsgruppen som har nedjusterte forventninger for de kommende månedene.
Bedrifter i olje- og gassnæringen melder også om betydelig økt investeringsvilje. Nesten halvparten av bedriftene som har sin hovedaktivitet innenfor olje- og gassvirksomhet, melder om økte investeringer de siste tre månedene. Til sammenlikning meldte bare 17 prosent av bedriftene det samme i første kvartal.
Bedrifter i andre næringer har latt seg påvirke av oljenæringen, og forventer økte investeringer i månedene som kommer.
Temperaturmåleren kommer hvert kvartal og tar for seg resultater og forventninger hos 700 bedriftsledere på Vestlandet:
Like mange bedrifter som før oljebremsen sier at de vil få kapasitetsproblemer hvis etterspørselen øker enda mer.
Flere bedrifter forteller om økte lønnskostnader.
Økende lønnsomhet og gode fremtidsutsikter har fått investeringslysten tilbake.
GODE RESULTATER: De to siste kvartalene har vestlandsbedriftene hatt positive forventninger for fremtiden. – Nå kan vi se at positiviteten har ført til gode resultater også, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Foto: ØRJAN DEISZ (ARKIV)
– Lover godt for fremtiden
Resultatindeksen, som viser hvordan bedriftene har opplevd den økonomiske situasjonen de siste tre månedene, når også sitt høyeste nivå siden andre kvartal 2014. Da lå oljeprisen på 110 dollar fatet, mot rundt 75 dollar nå.
Kilde: Sparebanken Vest
– Det er gode resultater på tvers av hele vestlandsøkonomien. Nesten alle næringsgrupper viser positiv utvikling. Og forventningene er på det beste nivået siden før oljeprisen falt. Det lover godt for fremtiden, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.
Søker ingeniører og IT-folk
I løpet av noen få år gikk den internasjonale bedriften Sharecat fra 100 til 45 ansatte. Driftskontorene i Aberdeen, Houston og London ble lagt ned.
Ennå står store deler av lokalene i Bergen tomme. Kontorpulter og stoler står stablet, som om de raskt ble forlatt, og venter på å bli brukt.
Det er i ferd med å skje. Siden i fjor sommer har Sharecat tjent penger på driften.
– Vi skal sakte, men sikkert vokse til 60 personer i løpet av ett til to år, sier Pettersen.
Solstad Farstad melder også i dag om kontrakter for to av sine offshoreskip. Nå skal supply-skipet Normand Skude og Normand Arctic støtte en av Aker BP sine operasjoner i norsk farvann, det kommer frem i en melding fra rederiet.
Les også: Sikrer sju år med arbeid for disse skipene
Oppstartstiden er satt til juli 2018 og skal vare i fire måneder. Selskapet har også opsjon på fire ytterligere måneder.
Les også: Over 1000 har mistet jobben. Nå ansetter Solstad Farstad for første gang på flere år.
Solstad Farstad skriver at dette er nok en bekreftelse på at markedet for offshore-skip er i bedring.
Solstad Farstad melder også i dag om kontrakter for to av sine offshoreskip. Nå skal supply-skipet Normand Skude og Normand Arctic støtte en av Aker BP sine operasjoner i norsk farvann, det kommer frem i en melding fra rederiet.
Les også: Sikrer sju år med arbeid for disse skipene
Oppstartstiden er satt til juli 2018 og skal vare i fire måneder. Selskapet har også opsjon på fire ytterligere måneder.
Les også: Over 1000 har mistet jobben. Nå ansetter Solstad Farstad for første gang på flere år.
Solstad Farstad skriver at dette er nok en bekreftelse på at markedet for offshore-skip er i bedring.
Like før jul leverte Aker BP tre utbyggingsplaner for prosjekter på norsk sokkel – Valhall Vestflanke, Ærfugl og Skogul.
I går ble det første stålet til Ærfugl kuttet ved Aker Solutions’ anlegg i Sandnessjøen.
– Vi ser fram til å få Ærfugl i produksjon. Nå kutter vi første stål, og dette er en stor dag for Aker BP, Aker Solutions og næringslivet på Helgeland. Utbyggingen styrker Skarv-feltet og gir store regionale ringvirkninger, sier Kyrre Sørensen i Aker BP i en pressemelding.
Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen.
– Vi gleder oss over å være navet i Ærfugl-prosjektet. For Aker Solutions i Sandnessjøen betyr dette at vi sikrer arbeid og kompetanse på Helgeland, uttaler plassjef Annbjørg Skjerve ved Aker Solutions i Sandnessjøen.