Torsdag fortalte finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater om hvordan de ble kvitt cirka 12 milliarder i gjeld. Den Houston-baserte giganten – verdens nest største målt i antall skip – søkte konkursbeskyttelse og lot en dommer få siste ord i restruktureringen av gjelden i selskapet. Resultatet ble at kreditorene overtok 95 prosent av aksjene i selskapet, mot at Tidewater fikk sitte igjen med en nettogjeld på cirka null. Les også: Den amerikanske giganten mener de har et solid overtak på norske rederier Fanning mener det setter dem i en helt unik posisjon. – Nå følger vi en strategi vi kan kalle “aggressiv vindus-shopping” når det gjelder oppkjøp. Vi ser på mulighetene, sier han. Artikkelen fortsetter under figuren Denne oversikten la Tidewater frem i mars. Den viser størrelsen på gjelden i de forskjellige rederiene (grått felt) sammenlignet med børsverdien (grønt felt). Hvis en for eksempel legger sammen nettogjelden og børsverdien til Solstad Farstad, kommer en i denne oversikten frem til at sistnevnte kun utgjør fem prosent av den totale summen. Slide fra Tidewater-presentasjon. – Kan få skip ut av opplag raskt – Når du ser fremover – på hvilke måter vil Tidewater skille seg fra norske rederier som Solstad Farstad og DOF, som fortsatt har mye gjeld? – Ved å opprettholde likviditet og en sterk balanse har selskapet muligheter. Tidewater er nå godt posisjonert for organisk vekst gjennom å reaktivere skip i opplag, og også ved å se på mulige oppkjøpskandidater. Norske rederier har i stor grad løst gjeldsproblemene med avdragsutsettelser, uten å gjøre kutt i bankgjelden av betydning. Fanning mener det er en feilslått strategi. En av de mange utfordringene rederier med mye gjeld kommer til å møte, inntreffer dersom offshore service-markedet bedrer seg, sier han. Før et skip i opplag kan reaktiveres og returnere til markedet, må eieren betale for klassing og vedlikehold som i noen tilfeller har blitt utsatt i flere år. – Når vi vet at dette koster mellom 1,5 og 2 millioner dollar per skip, vil det bli svært vanskelig for eiere med lite kontanter og høy gjeld å investere i disse prosessene uten ytterligere støtte fra bankene, sier Fanning. Ser på oppkjøpskandidater Han tror også investorer vil favorisere selskaper med lav gjeld. – For høy gjeld gjør at kunder, ansatte og andre stakeholders blir nervøse. Den potensielle oppsiden for aksjeinvestorer er i stor grad knyttet til en dramatisk og snarlig bedring i offshore service-markedet. Generelt er det ikke forventet at det vil skje, sier Fanning, som betegner Tidewater som en bedre motpartsrisiko. – Vi er bedre posisjonert for å øke den aktive flåten i et offshore-marked som bedrer seg, og vi er bedre posisjonert for å gi aksjeeierne verdi over tid. Artikkelen fortsetter under bildet Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten. – Hvilke muligheter ser dere fremover? – Med en nettogjeld på null og en global tilstedeværelse er vi i posisjon til å generere verdi gjennom oppkjøp. Det er mye på markedet som er av høy kvalitet, og som er aggressivt priset for øyeblikket, sier Fanning. – Men vår prioritet er ikke at opplagsflåten skal vokse. Dersom vi skal kjøpe skip, må det generere verdi, for eksempel ved at ordreboken vår vokser. Gjelden må ned først I den posisjonen Tidewater er nå, og slik markedet er, er oppkjøp av selskaper mer sannsynlig av interesse, sier han. – Det kommer av at rasjonalisering på kostnadssiden er der vi kan generere verdi av betydning. Som vi har sagt klart de siste kvartalene, er vår prioritet å nå «break even» på kontantstrømmen. Nå som vi nærmer oss dette målet, styrker vi posisjonen vår med tanke på å se på mulighetene for oppkjøp og sammenslåinger. – Organisk vekst for Tidewater og ethvert selskap vi måtte kjøpe vil komme gjennom reaktivering av skip som nå ligger i opplag. Vi er i en unik posisjon til å finansiere reaktivering av skip når det kommersielt gir mening å gjøre det. Fanning svarer på oppfølgingsspørsmål via kommunikasjonsavdelingen at de har ganske spesifikke kriterier når de vurderer oppkjøpsmuligheter. – Et oppkjøp må øke verdien på flåten vår, ikke påføre oss gjeld av betydning og bevare likviditeten vår. – Høy kvalitet på den norske flåten De ser også på norske rederier, som besitter mye av den mest avanserte offshore-tonnasjen i verden. – Når det gjelder våre norske konkurrenter har mange av dem flåter av svært høy kvalitet, både når det gjelder spesifikasjoner og alder. Men flesteparten av dem har fortsatt høy gjeld i forhold til inntjening, mener Fanning. Det vil gjøre det vanskelig med videre sammenslåing av rederier her til lands, tror han. – Selv om skipene deres er gode, åpner generelt ikke den finansielle profilen til norske rederier for oppkjøp. – Bankene må ta tap Dersom ytterligere konsolidering skal finne sted i offshore service-sektoren, må vi se mer finansiell restrukturering av betydning, understreker han. – Så langt ser det ikke ut til å være særlig fremgang på dette feltet i Norge. Fanning tror det vil komme. Bankene må ta tap. – På et tidspunkt mistenker jeg at de som har lånt ut penger til de norske rederiene kommer til å innse at det er de som er de økonomiske eierne av mange av disse rederiene, som har for høy gjeld. På den bakgrunnen bør kreditorene ta en mer aktiv rolle for å legge til rette for konsolidering i offshore service-industrien, sier han. Det er også verdt å legge merke til at til og med selskaper som har kommet seg helskinnet gjennom en restrukturering må ha en klar strategi hvis de skal posisjonere seg for en eventuell opptur, understreker han. – Selskaper med tilstedeværelse i flere olje- og gassmarkeder bør være bedre posisjonert til å ta del i en opptur, når den måtte komme. Det kan imidlertid bli en stund til det skjer noe. – For øyeblikket er realiteten den at mange av våre konkurrenter har høy gjeld. Det medfører at det er få ordentlige muligheter å vurdere før det blir gjennomført mer «reell» restrukturering i bransjen.