Termisk avlusning blir stadig mer brukt for å fjerne lakselus. I 2014 ble det foretatt tre termiske behandlinger, mens det i fjor ble foretatt 1.308 behandlinger. Metoden er i dag den vanligste formen for ikke-medikamentell behandling av laks og regnbueørret mot lakselus.
Ved termisk avlusning holdes fisken i vann på 28–34 grader i 30 sekunder, men i en ny fagartikkel i Norsk veterinærtidsskrift kommer det fram at laksen kan ta skade av denne behandlingen.
Les også: Slår fast at lakselus og rømt fisk er de største miljøproblemene
– Økt dødelighet forekommer etter slik behandling, sier Trygve T. Poppe, som er en av forfatterne av artikkelen, i en pressemelding.
Artikkelen dokumenterer at det forekommer alvorlige skader på fisken etter at den har vært utsatt for termisk avlusing. Sannsynligheten er også høy for at metoden er smertefull for fisken, ifølge forfatterne.
Les også: Alt du trenger å vite om lakselus
Proserv skal først oppgradere det nåværende undervannskontrollsystemet på det skandaleomsuste Yme-feltet.
Operatør Repsol betaler 45 millioner kroner for tjenestene.
Proserv skal designe og produsere utstyr både på plattform og på havbunnen. Både oppgradering og service av kontrollmoduler, bygging av kontrollkabinetter subsea og elektronikk vil utføres fra deres subseakontrollører i Trondheim og Stavanger.
Feltet inneholder rundt 65 millioner fat oljeekvivalenter, og første olje er ventet i 2020. Proserv skal levere over to år.
Yme-feltet har vært krevende for Repsol og norske skattebetalere, der prosjektets kostnad økte fra fem milliarder kroner til elleve milliarder.
Yme-plattformen var kraftig forsinket, og ble skrotet før den produserte en dråpe.
Det skriver Solstad Farstad i en børsmelding.
Ankerhåndteringsfartøyet (AHTS) Sea Badger er solgt til nye, ukjente eiere, og ble overlevert fredag 13. april. Skipet har vært eid av Deep Sea Supply Shipowning AS, et Solstad Farstad-eid selskap.
Skipet, som er bygd i 2011, har ligget i opplag i Indonesia.
Også de tre ankerskipene Sea Fox, Sea Vixen og Sea Stoat er også overlevert til den brasilianske marinen, etter salget i september.
Han setter seg fram i stolen. Roger Agersborg-Hansen legger ikke skjul på at han ikke er fornøyd. På ny har Aftenbladet skrevet om Goliat-plattformen, «slår igjen på skandaletromma» og kverner «gammel møkk om igjen», som Agersborg-Hansen skriver i et leserinnlegg.
Les også: Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen
– Vi ansatte i Eni har klart å få Goliat-plattformen robust og klar for mange år med sikker produksjon. Situasjonen er langt fra så helsvart som en kan få inntrykk av fra media, sier Agersborg-Hansen til Stavanger Aftenblad.
Fakta
Forlenge
Lukke
PETROLEUMSTILSYNETS RAPPORT
Stenge ned: 5. oktober 2017 varslet Ptil oljeselskapet Eni om at de ikke kunne starte opp Goliat før kartlegging av tennkilder i eksplosjonssikre motorer var fullført. Eni var da i gang med oppstart etter vedlikeholdsstans.
Avvik 1: I rapporten etter Ptils tilsyn kom det fram at Eni ikke har korrigert og fulgt opp flere forhold tidligere påpekt. Mangler lukkes uten korrigerende tiltak. Tennkildekontrollen om bord var ikke tilstrekkelig ivaretatt, og det er uklart om Eni har en samlet oversikt over feil og mangler relatert til tennkildekontroll.
Avvik 2: Ansvar innen elektrisk anlegg ikke entydig definert, mangler og svakheter ved utarbeidelse og etterlevelse av prosedyrer, retningslinjer og instrukser knyttet til drift av elektriske anlegg.
Avvik 3: Mangler ved styring av sikkerhet innen elektriske anlegg. Helt siden plattformen kom ut på feltet har det vært utfordringer med feil og mangler knyttet til tennkildekontroll.
Roger Agersborg-Hansen mener mye skjedde da Eni Norge fikk inn Phillip Hemmens som ny sjef. Foto: Kristian Jacobsen
Han er prosessteknikker i Eni og jobber til vanlig i kontrollrommet på Goliat-plattformen i Barentshavet. Mange har beskrevet den som en skandaleplattform – og dessuten livsfarlig. Agersborg-Hansen har fulgt Goliat-prosjektet fra før byggestart i Sør-Korea.
At det har vært mye som ikke har fungert som det skulle, og at det var en uferdig plattform som kom til Norge fra Sør-Korea, har han ingen problemer med å være enig i. Agersborg-Hansen beskriver det som ble levert fra Hyundai-verftet som «noe ruskete».
Les også: Nordmenn ble truet med sparken: – Vi kalte de bare for «mafia italiano»
Men det var nettopp dette Agersborg-Hansen mener at de fikk ryddet opp i – og som gjorde at produksjonsstarten ble utsatt.
– Vi har ikke vært redde for å ta mange kamper for å gjøre Goliat klar til produksjon. Det har gått både på det tekniske og organisasjonen. Men i Norge tør og kan ansatte stå opp mot ledelsen og si nei, fordi vi har et system som støtter oss og gir oss den muligheten, sier han.
Alt blir krise
Agersborg-Hansen viser til at da de italienske sjefene i Eni Norge ønsket en snarlig oppstart etter at plattformen kom til norge, visste de norske fagarbeiderne at det ikke kom til å skje.
– Vi så hva som måtte gjøres. Og etter at vi fikk inn Phillip Hemmens som ny sjef i Eni Norge, fikk vi også en ledelse som skjønte hva vi snakket om, sier Agersborg-Hansen.
For ham er det vanskelig å akseptere at det skapes et inntrykk av at Eni-ansatte i Norge går på akkord med sikkerheten.
Med sin erfaring fra kontrollrommet på Goliat er Agersborg-Hansen helt overbevist om at plattformen fungerer som den skal – og at sikkerhetsssystemene slår ut når de skal.
– Situasjonen nå er at alt med Goliat framstilles som krise. Når vi sender folk i land ved for eksempel strømutkobling, så har det handlet om komfort. Det er mindre kapasitet til lys og andre ting. Men det handler ikke om at sikkerheten er truet.
Les hele saken her.
Odfjell Drilling har signert en intensjonsavtale med Statoil for boring av seks brønner. Estimert lengde på oppdraget er satt til 18 måneder, det skriver Odfjell Drilling i en børsmelding.
Kontraktsverdien er estimert til 160 milioner dollar, omtrent 1,2 milliarder norske kroner.
– Kontrakten er en viktig milepæl for Odfjell Drilling med tanke på å opprettholde et nært forhold til våre nøkkelklienter på den norske kontinentalsokkelen, sier Simen Lieungh, administrerende direktør i Odfjell Drilling.
Det er riggen Deepsea Atlantic som skal bore de seks brønnene, og arbeidet er satt til å starte tidlig i første kvartal 2019. I intensjonsavtalen ligger det også opsjonsmuligheter for Statoil.
I en trading update offentliggjort mandag morgen, opplyser Marine Harvest å ha tjent om lag 155 millioner euro (1,5 milliarder kroner) i operasjonell EBIT i første kvartal 2018. Det er en nedgang fra 220 millioner euro i samme kvartal i 2017.
Slaktevolumet på 81.000 tonn i Q1 fordelte seg slik:
Norge 51.000 tonn
Skottland 8.500 tonn
Canada 6.500 tonn
Chile 12.500 tonn
Irland 1.500 tonn
Færøyene: 1.000 tonn
Totalt: 81.000 tonn
Marine Harvest opplyser samtidig om følgende inntjening per kilo (i euro) per produksjonsregion:
Norge 2,25
Skottland 1,85
Canada 1,10
Chile 1,35
Irland 4,35
Færøyene 1,20
Marine Harvests netto rentebærende gjeld var omlag 860 millioner euro ved utgangen av kvartalet.
Fullstendig rapport for første kvartal 2018 vil bli offentliggjort 9.mai.
Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene nå en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. I november i fjor produserte amerikanske oljeselskaper 22 000 fat mer olje per dag enn den tidligere rekorden fra 1970. Mye av årsaken til den økende oljeproduksjonen kommer fra skiferoljeproduksjonen.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Dette fører til økonomisk vekst, arbeidsplasser, energisikkerhet og en større diplomatisk frihet for USA enn tidligere, skriver Financial Times.
Les også: Fracking – en oljerevolusjon?
– I flere år har spørsmålet vært hvor fort amerikansk oljeimport vil stige, sier Daniel Yergin, nestleder i IHS Markit til Financial Times.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Nå synker nemlig amerikansk oljeimport som følge av økt innenlands produksjon.
Betydelig produktivitetsvekst
Ved mange av skiferfeltene i USA har produktiviteten økt markant siden oljeprisfallet i 2014. Ved Permian Basin-feltet i Texas og New Mexico har produksjonen økt fra 208 fat per rigg i juni 2014 til 635 fat i mars i år. Dette tilsvarer en økning på 205 prosent.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Da skiferoljen for alvor gjorde sitt inntog i oljemarkedene rundt 2014, førte den til en rask og dyp nedgang i oljeprisen. For OPEC var det sannsynligvis en strategi å holde prisen nede, for å gjøre det ulønnsomt å produsere for amerikanske skiferoljeprodusenter.
Les også: – Skiferolje kommer til å bli større enn Saudi-Arabia
Ved å kutte kostnader, opprettholde finansiell støtte og ta i bruk ny teknologi for å bore mer effektivt, klarte en rekke skiferoljeprodusenter – til tross for press fra OPEC – å overleve prisnedgangen, ifølge Bloomberg.
Skiferbrønner kan bores på et par uker, og kostnadene knyttet til produksjon er i nærheten av et par millioner dollar, ifølge Financial Times. Dette står i sterk kontrast til oljeproduksjonen på norsk sokkel, som ofte planlegges mange år før produksjon og krever betydelig større investeringer.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Amerikanske skiferoljeprodusenter kan med andre ord følge prisene, og tilpasse driften etter forholdene i mye større grad enn ved prosjekter på norsk sokkel.
Til tross for optimisme rundt skiferolje den siste tiden finnes det analytikere som ikke har særlig tro på at selskapene i virkeligheten er lønnsom.
Sysselsetting ned 25 prosent
Oljeproduksjonen har holdt seg over 8,5 millioner fat siden oktober 2014, og økt til 9,9 millioner fat i januar 2018. Samtidig har det skjedd en kraftig nedgang i antall ansatte i sektoren for olje- og gassproduksjon. Siden 2014 har antall ansatte sunket med 25,2 prosent.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
USA produserer altså mer olje med bare tre fjerdedeler av den arbeidsstokken de trengte tidligere.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Økt etterspørsel etter rigger
Antall rigger totalt i USA har økt med 142 prosent til 989 rigger siden bunnen i mai 2016, da oljeprisen var rundt 45 dollar fatet. I midten av april i år dupper prisen rundt 67 dollar fatet.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Advarer om «brutal oljepriskollaps» neste år
– Vi får enten en brutal oljepriskollaps eller forlengede og dypere kutt fra OPEC, sa oljeekspert Jarand Rystad under et seminar i forrige uke, ifølge DN.
Han peker på at nettopp økt skiferoljeproduksjon kan gi en samlet oljeproduksjon i USA på rundt 11,4 millioner fat – det høyeste noensinne. Forrige uke lå prisen på nordsjøolje på mellom 68 og 72 dollar fatet.
Illustrasjon: Adrian B. Søgnen
Farene ved økt skiferoljeproduksjon
Den økte oljeproduksjonen fra USA bidrar til å senke oljeprisene, og øker dermed etterspørselen. Dette kan føre til konsekvenser for tilbudet av olje på sikt, mener analytiker Robert McNally.
– Hvis etterspørselen vokser, kommer vi til å trenger mye mer olje å tilby i 2020-21. Det kan være vi ikke har den oljen å tilby fordi skiferproduksjonen har ført til at en rekke prosjekter har blitt kansellert eller utsatt, sier han til Financial Times.
Det ser ikke ut til at produksjonen ved skiferfeltene avtar med det første. ExxonMobil har planer om å utvide sin produksjon ved Permian-feltet til 500 000 fat per dag i løpet av de neste syv årene. Det annonserte selskapet, som er USAs største energiselskap, i slutten av januar i år.
Utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050 fra nivået i 2008. Samtidig er målet at skipsfarten skal bli helt karbonfri så fort som mulig i løpet av dette århundret.
– Dette er Parisavtalen for skipsfarten, og det er et stort gjennombrudd at strategien inneholder en visjon om nullutslipp. Det er også viktig at strategien inneholder både konkrete utslippsmål og en plan for hvordan de skal oppfylles, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Norge var blant landene som tok initiativet til en slik strategi i 2016. Selve forhandlingene har vært ledet av fagdirektør Sveinung Oftedal i Klima- og miljødepartementet. Det har vært stort sprik mellom ulike lands ambisjonsnivå, men etter ett år med omfattende forhandlinger er strategien nå vedtatt. Fredag kom man altså i mål.
Les også: Om de ikke blir enige, får det store konsekvenser for shipping i Europa
– Norge har jobbet hardt for å hale i land denne avtalen. Nå starter jobben for alvor på det enkelte skip med å kutte utslippene. Her håper jeg at norsk skipsfart skal vise vei og vise verden at det er fullt mulig å drive miljøvennlig og samtidig tjene penger, sier Elvestuen.
Norges Rederiforbund har arbeidet aktivt for IMO-avtalen. I 2016 vedtok forbundet en CO2-posisjon i tråd med Parisavtalen.
– Et felles rammeverk for utslippsreduksjon betyr at vi gjør det uten negativ konkurransevridning. Dette er en milepæl for skipsfarten og vil sende et tydelig signal til markedet om at næringen i årene som kommer vil etterspørre drivstoff og løsninger med et så lavt karbonavtrykk som mulig, sier forbundets administrerende direktør Harald Solberg.
Denne uken ble to gule giganter slept inn Byfjorden og lagt til kai i Stavanger sentrum. De drøyt 80 meter høye stålkonstruksjonene ruver i landskapet og preger bybildet.
Det kommer de trolig til å gjøre en stund.
– De kan bli liggende helt til 17. mai, og kanskje enda litt lenger, sier havnedirektør Merete Eik i Stavangerregionen Havn.
Vindmøllebeinene ruver i Vågen. Foto: Jon Ingemundsen
Hun har imidlertid ingenting imot at de to vil dominere havnen hennes en stund.
– Jeg synes de er et artig innslag i bybildet, sier Eik.
Cruiseskip
Den ene konstruksjonen ligger på en lekter ved Konserthuskaien i Bjergsted, mens den andre ligger ved Skansekaien på motsatt side av Vågen.
Etter hvert kan det bli nødvendig å flytte lekteren i Bjergsted til en annen kai.
Når cruisetrafikken starter for fullt, kan det bli behov for å flytte den for å gjøre plass til skipene, sier Eik.
Utover det kommer ikke lekterne i konflikt med den øvrige aktiviteten i havnen.
– Vi har tilpasset oss de bestillingene vi har fått, sier havnedirektøren.
84 vindmøller
Mange har kanskje tenkt at de to gigantene tilhører oljeindustrien, men denne gangen er det snakk om fornybar energi. Etter oppholdet i Stavanger skal de nemlig videre til Skottland og havvindparken Beatrice.
Om lag 13 kilometer fra Caithness-kysten, helt nord i landet, skal stålkonstruksjonene plasseres på havbunnen. Deretter skal vindturbiner installeres på toppen.
Byggingen av vindparken startet i 2016, og arbeidet offshore ble satt i gang i 2017. Neste år skal parken være i full drift. Da skal den bestå av 84 vindmøller, noe som vil gjøre Beatrice til Skottlands største havvindpark.
I full drift vil vindmøllene produsere energi til 450.000 hjem. Den totale investeringen er på 2,7 milliarder pund – om lag 30 milliarder kroner med dagens kurs.
Vindparken eies av det britiske energiselskapet SSE, investeringsfondet Copenhagen Infrastructure Partners og kraftselskapet Red Rock Power.
Dagens nyhetsbrev
Det skriver selskapet i en pressemelding.
– Hybridløsningen gjør at vi kan kjøre på batteridrift om natten på lokaliteter hvor det ikke er mulig å etablere landstrøm. Dette gir store gevinster både med tanke på miljø og redusert vedlikehold, sier Hugo Nilsen, driftssjef i Lerøy Aurora i meldingen.
Battericellene er produsert av Samsung og brukes blant annet i elektriske biler fra BMW. Teknologien som styrer batteriene kommer fra Kverneland Energi på Bryne.
– Dette er allerede utprøvd teknologi som vi vet fungerer. Det som er nytt, er måten dette blir brukt på i havbruksbransjen. Her ser vi et stort potensiale, både i Norge og internasjonale markeder, sier Kverneland.
Flåten er på plass i Vorterøya i Skjervøy kommune for testing. Innen kort tid skal den komme i normal drift på anlegget.
Reduserer forbruk av diesel
For å lade batteriene brukes overskuddsenergi fra generatorene. Det er også mulig å koble til og bruke andre energikilder som for eksempel solceller eller vindturbiner, sier Lerøy i meldingen.
Forflåten er bygget ved skipsverftet Marketex Marine i Estland, og levert av AKVA Group. Den er selskapets første hybridflåte. Per Kåre Fuglestad i AKVA tror etterspørselen etter hybridflåter kommer til å øke i fremtiden på grunn av potensiale for sparte vedlikehold- og drivstoffkostnader.
– Med en hybridflåte vil du også redusere dieselforbruket og vedlikeholdet av generatorene om bord. Det betyr at den ekstra investeringen kunden gjør i batteripakken betaler seg inn i løpet av få år, sier Fuglestad i meldingen.
Få også med deg:
Stoppet Aasta Hansteen-slepet: Måleren som skal registrere strømforholdene på 196 meters dyp måtte byttes ut. I 6 timer lå slepet dønn i ro, før de startet opp igjen i formiddag. Følg slepet live nederst i saken!
Høyere avkastning på aksjer og obligasjoner sikret overskudd for Rederiforbundet i fjor. (Finansavisen)
Rederiene skremmes av handelskrig og sikkerhetssituasjonen i verden. Rederipresidenten har gått fra optimisme til å være usikker. (Finansavisen)
Stolt Tankers leverte et driftsresultat på 10,9 millioner dollar i tremånedersperioden desember-februar. På samme tid i fjor var resultatet 28,5 millioner dollar. Mye av svekkelsen skyldes økte drivstoffkostnader. Merkostnadene er beregnet til 14 millioner dollar. Bare siden fjerde kvartal har bunkersprisen steget med 12,5 prosent. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
