Kategoriarkiv: Offshore.no

“Alle” tror shipping skal digitaliseres innen få år

Foran et bilde av Norges totale areal, altså også medregnet havrommet, blir partner i Pwc, Fredrik Gabrielsen ivrig. – Vi er verdens tiende største land målt i areal, når man inkluderer havrommet. Det skulle bare mangle at vi blir ledende på det maritime, sier han. Troen på selvstyring øker Med seg har han en nylig publisert rapport med tittelen “Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor”. Han mener den peker på sentrale utviklingstrekk som vil skje raskt fremover. Som Sysla tidligere har omtalt, er tilbyderne allerede på banen. Fakta Forlenge Lukke Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor Rapport utarbeidet av konsulentselskapet Pwc. Til sammen 40 sentrale beslutningstakere i rederier fra Norge og Hellas har svart på undersøkelsen. Ifølge Pwc er alle de sentrale rederiene i begge land representert. Syv prosent tror at shippingbransjen vil fortsette å stå for hele transportkjeden om fem-ti år. 93 prosent mener det vil skje ekstrem grad av automatisering fremover. Undersøkelsen er den tredje av sitt slag, de to foregående har utelukkende vært basert på svar fra tyske redere.   Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene at autonome, altså selvgående, skip var sannsynlig i overskuelig fremtid. Fredrik Gabrielsen foran kartet som viser Norges totale areal.  Foto: Chris Ronald Hermansen – I årets rapport svarer over en tredjedel det samme. Når vi samtidig ser at hele 93 prosent mener det vil skje en ekstrem automatisering fremover, er det lett å konkludere med at shippingnæringen står overfor vanvittige omveltninger, sier Gabrielsen. Ber redere åpne øynene Han mener det er stor variasjon i hvor langt norske rederier har kommet i den forestående “transformasjonen”. På spørsmål om hvem som har kommet lengst, er Wilhelmsen, med digitaldirektør Inge Andre Sandvik i spissen, det første han kommer på. Digitale løsninger, sensorer, selvstyrte fartøyer er noe mange har snakket om lenge. Ifølge Gabrielsen må norske redere kaste seg på. Abonner på podkasten Sysla Teknologi her! Podcast link Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den – De som er redere i dag må orientere seg. Selv om denne næringen har rykte på seg for å være noe tradisjonell, er det få andre næringer som har vist tilsvarende evne til omstilling. Nå er tiden moden for at norske redere ser at dette ikke er en utfordring, men en massiv mulighet, sier han. – Har ikke sett lyset Et overveldende flertall mener altså, ifølge undersøkelsen, at shippingnæringen står overfor enorme omveltninger drevet frem av teknologi i årene som kommer. Men som Gabrielsen er inne på, er det ennå stor variasjon i hvor langt ulike rederier er kommet, også i Norge. Styreleder i Bergens rederiforening, Geir Mjelde, forteller at mange av foreningens medlemmer fortsatt sitter på gjerdet i det såkalte “digitale kappløpet”. Les også: – Nå skjer det! – Jeg har inntrykk av at mange rederier ennå sliter med å klart se for seg hvordan disse nye, datadrevne verktøyene skal kunne gi faktiske resultater innenfor virksomheten sin. Det kan godt være at det kommer en ketchup-effekt hvor mange plutselig ser lyset, men jeg tror på ingen måte vi er der ennå, sier Mjelde. Dårlig timing Han trekker frem at shipping-næringen, innenfor stort sett alle segmenter, er inne i en økonomisk bølgedal. – Hvis alle hadde en eventyrlig inntjening, hadde utviklingen nok godt raskere. Se for eksempel på lakse-næringen som, uten sammenligning for øvrig, kan “ta seg råd” til å utforske eksperimentelle områder, sier han og legger til: – Det å bruke ressurser og tid på noe som kanskje ikke vil gi umiddelbar gevinst sitter nok særlig langt inne for rederiene, i den fasen man er inne i nå, sier han. Tror endringene kommer Denne uken omtalte Sysla blant annet resultatene som Odfjell har oppnådd etter å ha analysert havneanløp. Rolls Royce har også annonsert at de vil bruke norske fjorder som test-anlegg for selvgående skip. Gabrielsen fra PwC tror endringene vil skje raskt fremover. – Undersøkelsen viser at forsvinnende få tror shipping vil bestå som i dag fremover, sier han. Podcast link

Nedturene har stått i kø, men nå tjener gründeren penger

Historien om Control Cutter startet i 2010. Det vil si, egentlig begynte alt tre år tidligere. 12. april 2007 kantret ankerskipet «Bourbon Dolphin» fra Fosnavåg under flytting av anker for flyteriggen Transocean Rather nordvest for Shetland. Syv besetningsmedlemmer ble reddet opp fra havet i live, men åtte kom aldri hjem fra oppdraget på britisk sokkel. Det var flere årsaker til ulykken, blant dem at en av skipets ankerkjettinger aldri løsnet. Det ga gründer Petter Birkeland ideen til teknologien som sikkert og raskt skulle kutte ankerkjettinger på båter og rigger dersom det oppsto farlige situasjoner. Ulykken I 2010 ble Control Cutter, navnet på både teknologien og selskapet, stiftet. Utviklingen startet for alvor. Men i november 2011 smalt det. Control Cutter hadde leid plass hos bedriften Malm Orstad i Klepp kommune og gjennomførte den siste testen på pilotsystemet før det skulle installeres på første fartøy neste dag. Så gikk det galt. Et knapt minutt etter at den aller siste testen var gjennomført, eksploderte det inne i produksjonshallen. Seks personer ble skadet. Birkeland og Tjerand Tveit, Control Cutters eneste ansatte, ble fløyet til Haukeland sykehus i Bergen. Der lå Birkeland 22 dager i koma med tredjegrads forbrenning på nesten 65 prosent av kroppen. Da han våket igjen, sverget Birkeland på at han aldri skulle jobbe med Control Cutter igjen. Malm Orstad etter ulykken. Arkivfoto: Hilde Moi Krise Det løftet klarte han ikke å holde. At selve produktet ikke var årsaken til ulykken, gjorde det lettere å ta opp hansken igjen. Og sommeren 2013 ble den tøffe kampen for å komme tilbake kronet med selskapets første kommersielle kontrakt. Kuttesystemet skulle i samarbeid med Statoil installeres på ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Vega». Birkeland trodde utviklingsfasen var over og at bedriften kunne begynne å tjene penger. Så begynte oljeprisen å falle og bransjen gikk inn i den verste krisen på mange år. – Vi hadde reist oss etter ulykken i 2011 og posisjonert oss for det kommersielle gjennombruddet vi trodde var på vei. Så stoppet alt. Det var veldig tøft for oss alle. – Vi ble veldig hardt rammet og måtte kutte drastisk. Vi var fire ansatte, men til slutt var det bare meg igjen, forteller Birkeland. Markedet for ankerskip, som Control Cutter hadde satset mest på, gikk helt i stå. – De fleste fartøyene lå til kai uten arbeid, og det ble ikke gjort investeringer. Da ble det vanskelig, sier Birkeland. I 2013 trodde Birkeland (t.v) at det kommersielle gjennombruddet hadde kommet og presenterte nyheten for kronprinsparet og oljeminister Ola Borte Moe på oljemesse i Houston. Foto: Privat Ny strategi Sammen med styret prøvde gründeren å få inn investorer som kunne bidra med frisk kapital, men måtte etter hvert konstatere at forsøkene var tidkrevende og resultatløse. Tilbake etter dødskampen Neste skritt ble en betydelig omlegging av strategien. Ankerskipene ble lagt på vent, mens offshoresatsingen ble rettet mot subsea og avvikling av installasjoner. I tillegg ble søsterselskapet Aqua Cutter etablert, med mål om å ta en bit av den voksende havbruksnæringen. – Alt er basert på samme teknologi, men det tar tid å utvikle nye systemer. På mange måter gruset vi hele forretningsplanen og bygget den opp på ny med satsing på andre markeder. – Det dårlige markedet presset oss til å tenke nytt. Det skapes litt nytt i veldig gode tider. I motgang skapes ny teknologi og nye ideer blir til, mener Birkeland. Gjennombruddet Mot slutten av 2016 ble det full klaff for nysatsingen. Oljegiganten ExxonMobil tok kontakt og lurte på om Control Cutter kunne kutte løs den nybygde Hebron-plattformen i Newfoundland i Canada. Prosjektet innebar en stor mulighet for den lille bedriften. – Det var bare et par små problemer. Vi hadde aldri gjort tilsvarende før, og vi hadde aldri tidligere jobbet under vann, forteller Birkeland. Control Cutter reiste til Canada og presenterte en løsning for ExxonMobil. Etter ytterligere tester hjemme på Jæren, som kvalifiserte teknologien for bruk under vann, valgte den amerikanske giganten å ta sjansen på den uprøvde teknologien fra Norge. – På 14 uker skulle vi produsere seks store kuttere. Da vi startet, hadde vi ikke en gang hele designet på plass. Men vi klarte det i tide. Utstyr og folk ble sendt til Canada, der åtte store slepebåter lå klare for å slepe plattformen ut av fjorden. Systemene ble installert på 100 meters dyp, men på grunn av is- og værforhold skulle det gå en hel måned før klarsignalet for kutting ble gitt. – Da vi endelig fikk ja til å starte, var riggen raskt fri og klar for avreise. Det var en kjempesuksess for oss, og alt gikk som planlagt. Tjærand Tveit (t.v.) og Petter Birkeland i 2013. Foto: Fredrik Refvem Rask vekst i havbruk Med referanse fra Exxon kom nye interessenter på banen. I juni kvalifiserte Control Cutter seg for kutting av rørledninger for Statoil, og i september ble det utført seks vellykkede kutt på 310 meters dyp på Troll-feltet. – Vi ser at verktøyet er mer effektivt, men det er for tidlig å konkludere med hvor mye tid som spares, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil. I tillegg til avtalen med Statoil jobbes det med flere andre konkrete kontrakter. Også for Aqua Cutter løsnet det raskt. Etter lanseringen i april er fem systemer solgt, og målet er å doble til ti før året er over. – Man er avhengig av at noen tør å ta sjansen på teknologien. Som gründer må man også ha litt flaks. Vi har hatt mye uflaks til nå, så det var kanskje på tide med litt hell. Birkeland anslår at inntektene totalt vil komme opp i 30 millioner kroner i 2017. Det er mye for en bedrift som i realiteten ikke har hatt inntekter før helt mot slutten av 2016. – Blir det også positivt resultat? – Ja, det skal det bli. Ny fase Til nå er det investert i underkant av 50 millioner kroner på utviklingen av kutteteknologien. 12 millioner er hentet fra ulike støtteordninger, men resten er private midler fra Birkeland og de andre aksjonærene. – Vi håper på videre vekst neste år. Målet er å øke omsetningen med 50 prosent for Control Cutter, men i Aqua Cutter regner vi med en dobling, sier Birkeland. – Vi kan ikke lenger kalle oss et utviklingsselskap, vi er blitt en kommersiell bedrift som er i gang. Etter at pilene begynte å peke oppover, ble det også rom for å ansette igjen. Tjerand Tveit, som i mange år var bedriftens eneste ansatte sammen med Birkeland, kom tilbake. – Jeg er veldig glad for å være tilbake. Det var vanvittig frustrerende at vi ikke fikk gjennombruddet for noen år siden. Jeg følte vi hadde noe ugjort og at teknologien måtte kunne komme til nytte. Da ting begynte å røre på seg, var det en enkel beslutning å komme tilbake, sier Tveit. – Han hadde ikke noe valg. Egentlig ryddet han aldri kontoret sitt, svarer Birkeland og bryter ut i latter. Hebron-plattformen under flytteoperasjonen. Foto: ExxonMobil Nyttig krise Framover blir det flere nyansettelser. I løpet av 2018 vil det trolig være 4-5 ansatte i Aqua Cutter og det dobbelte hos storesøster Control Cutter. Selv om oljekrisen kunne tatt knekken på hele gründerprosjektet, mener Birkeland den også har medført mye positivt. Han peker på at selskapet i dag nesten utelukkende bruker lokale leverandører, og trekker fram Aarbakke og Envirex. Tidligere ble teknologien produsert i Tyskland. – Det er veldig kjekt. Lokale bedrifter er blitt mer konkurransedyktige enn tidligere. Før måtte vi ut av Norge – nå er det mulig å få til her. – Krisen har vært bra for hele næringen. Når utgiftene ved å produsere olje blir høyere enn oljeprisen, går det ikke lenger. Control Cutter har fått sjansen på grunn av nedturen i bransjen, fordi vi kan levere et produkt som sparer selskapene for penger. Venter på ankerskip Likevel – den viktigste årsaken til at motgang er snudd til suksess er hardt arbeid. – Det er beintøft å være en gründerbedrift. Man må bare stå på. Det er ingen andre som synes synd på deg og kommer for å hjelpe. Slik skal det heller ikke være. Og til tross for at strategien er endret, har ikke Control Cutter gitt opp ankerskipene for godt. – Den opprinnelige planen er lagt på hylla til markedet kommer tilbake. Slik det ser ut nå, vil det komme internasjonale krav om sikrere utstyr i 2020. Da er vi klar for å levere, sier Birkeland.

– Robotene tar ikke jobbene våre

Jacobs bruker Estland som eksempel. – Det er et land som var fulldigitalisert i 2006. Estland har redusert sitt brutto nasjonalbudsjett med 2 prosent i kostnader. Hvis du overfører det til Norge, kunne vi spart 54 milliarder kroner ved å effektivisere prosessene våre, sier han til Aftenbladet. – Må planlegge Atea er et teknologiselskap med 7000 ansatte, og jobber innenfor en rekke sektorer. – Teknologiutviklingen går veldig raskt, så det er viktig å planlegge. Hvis teknologien kommer fortere enn det du klarer å planlegge for, risikerer du å bli hengende bak. Det gjelder både kommuner og bedrifter, sier Jacobs. Digitalisert Mange er bekymret for at digitaliseringen og robotiseringen av samfunnet vil føre til større arbeidsledighet, i og med at jobber vil forsvinne. Jacobs, derimot, sier at han ikke er bekymret for at det ikke skal være nok jobber i framtidens samfunn. – Jeg tror at jobbene vil flytte seg. Hvis du ser for eksempel på bomringen. Før satt det en person der, det gjør det ikke nå. Nå er det digitalisert. De ressursene passer på litt viktigere ting nå, som byggene våre og livene våre. Nok oppgaver Men da må bedriftene samtidig ta ansvar for sine ansattes kompetanse, mener Jacobs. – Jeg tror at det som er viktig for organisasjoner som er tvunget til å omstille seg for å klare seg, er å skape en bedriftskultur som gjør at folk utvikler seg. Hvis vi vet at vi kommer til å innføre en teknologi som kommer til å føre til at en oppgave forsvinner, må bedriften sørge for å omskolere den personen som har denne oppgaven. – Men det er alltid nok oppgaver der ute. Les hele artikkelen på Aftenbladet. Torsdag neste uke er Sysla Live en del av Atea Community i Bergen. Her kan du lese mer.

Vil seile langs norskekysten uansett

Dagens nyhetsbrev Samferdselsdepartementet lyste ut anbudet i forrige uke. Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten har tidligere sagt til Sysla at Hurtigruten har bestemt seg for å kjempe om denne jobben. Men nå vurderer rederiet om de i det hele tatt skal delta i anbudskonkurransen. – Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS til Klassekampen. Mange har sagt at de er interessert i å overta båtruten, som kan bli delt mellom tre rederier. Målet med den nye oppdelingen skal være å unngå at overvåkingsorganet ESA igjen reiser spørsmål om utbetaling av ulovlig statstøtte. Få også med deg: – Alle trodde vi var gale da vi skulle spare 100 millioner dollar, sa Odfjell-sjef Kristian Mørch på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen i dag. Der var også Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. Han mener det grønne skiftet er både en forpliktelse og en inspirasjon. Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip får 133 millioner i støtte fra Enova. Det greske tankrederiet Aegan Shipping Management bestiller opp til åtte nye tørrlastskip. Det er første gang rederiet, som først og fremst driver med olje- og kjemikalietankere, investerer i tørrlastskip, skriver Shippingwatch. Wallenius Wilhelmsen Logistics har plassert et nytt femårig usikret obligasjonslån på én milliard kroner i det norske markedet, skriver Hegnar.no. Verftet Simek vurderer å sikre langsiktig likviditet og arbeidskapital med å hente inn ny egenkapital, skriver Finansavisen. Ble liggende ubrukt I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal. Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om. Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke. Men nå er ferjen klar til bruk. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

Nå er Aasta Hansteen på vei mot Norge

Dagens nyhetsbrev Aasta Hansteen-plattformens dekk har startet reisen fra Sør-Korea til Norge, melder Statoil. Det er tungløftfartøyet «White Marlin» som skal frakte dekket til Stord i Hordaland. Allerede i slutten av august markerte Hyundai-verftet og Statoil-ansatte at dekket var ferdigstilt og snart på vei mot Norge. I tiden etterpå er dekket gjort klart for transport. Det er ventet at transporten til Stord vil ta om lag to måneder. Dermed er dekket trolig på plass i Norge sent i høst. – Etter ankomst starter man forberedelsene til å sammenstille plattformdekket med skroget, har pressekontakt Eskil Eriksen tidligere fortalt Sysla. Første del av operasjonen skal skje i Ølen i Rogaland, mens selve sammenstillingen vil foregå i Digernessundet på Stord. I produksjon i 2018 Understellet ble fraktet fra Korea på løftefartøyet «Dockwise Vanguard», og to måneder senere var det framme i Norge. I løpet av sommeren ble skroget flyttet av løftefartøyet og senere snudd til stående posisjon. Det ble gjort ved at skroget ble vippet og 50 millioner liter vann pumpet inn i tankene. 160 meter av den 200 meter lange konstruksjonen er nå under vann. Aasta Hansteen-feltet er blant prosjektene som skaper optimisme rundt oljevirksomheten i Nord-Norge. Feltet ligger om lag 300 kilometer fra land, vest for Sandnessjøen i Nordland. Feltet skal driftes fra Harstad. Feltet skal etter planen komme i produksjon i siste kvartal 2018. Få også med deg: Ny teknologi vil endre hverdagen til den norske oljearbeideren, ifølge Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv. Faroe skal være i markedet på jakt etter riggkapasitet og frister med to riggjobber, skriver Petro. Oljeprisen snur opp igjen og Børsen følger med, skriver E24. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }

– Alle trodde vi var gale da vi skulle spare 100 millioner dollar

– Alle trodde vi var gale, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch da han snakket under ShipCon-konferansen torsdag formiddag. – Men vi hadde gått høyt ut i markedet og til våre investorer, satt en streng tidslinje og hadde egentlig ingen mulighet for å gå tilbake. Dansken hoppet fra Clipper Group og rett inn i en omfattende omstruktureringsprosess hos bergensrederiet for to år siden. Laginnsats Med blodrøde tall etter flere beinharde år i kjemikalietankmarkedet måtte rederiet snu på hver stein for å kutte kostnader. Rederiet identifiserte 400 ulike tiltak gjennom “prosjekt Felix”, solgte ulønsomme skip og slanket organisasjonen. Målet med å spare 100 millioner dollar ble nådd. I første kvartal 2016 kunne kjemikalietankrederiet vise til sitt sterkeste driftsresultat på åtte år. Det har ifølge Mørch vært en formidabel laginnsats i alle ledd. – Hele organisasjonen var med på å løse opgaven. I den forbindelse var årets mål utelukkende konsentrert rundt implementering av Felix. Det vil si at hvis målet ble nådd, ble det bonus, sier Mørch. Det var også en driver. – Et krystallklart mål som alle deler, er en veldig effektiv måte å sikre fremgang. Løse utfordringer som konkurransefortrinn Rederiet har brukt erfaringene fra Felix videre, og etablert “Project Moneyball”. Her så Odfjell raskt at de hadde mye å hente på havneanløpene. Et tilfeldig anløp i Houston hadde 14 ulike stopp, ut og inn, i en havnerotasjon. – Vi ville løse dette for odfjell. Ikke for industrien. Det binder opp mye ressurser når vi skal utvikle oss. Derfor ligger vi litt lavt, fordi vi vet konkurrentene våre følger med. Prosessen har likevel kostet på andre områder. – Samtidig som vi sparte penger, har vi også mistet markedsandeler. Vi har ikke fornyet oss, og det må vi gjøre nå, sier Mørch. – Dette jobber vi med hver dag.

Her skal det produseres laks på land

Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo, skriver Bergens Tidende. I de fleste andre landbaserte oppdrettsanlegg produseres det småfisk, som settes ut i sjøanlegg for å nå slaktestørrelse. – Anlegget på Bulandet skal ikke bruke kjemiske midler. Fisken vil være helt fri for lus, sier prosjektleder Ola Sveen. Han har i en årrekke drevet flere ulike oppdrettsanlegg på Vestlandet, og mener de nye konsesjonene representerer et gjennombrudd for landbasert produksjon av laks og ørret. Ønsker mer landproduksjon Mens en vanlig oppdrettskonsesjon i sjøen omsettes for mellom 50 og 100 millioner kroner, deler myndighetene gratis ut konsesjoner på land. Årsaken er et politisk ønske om mer landbasert produksjon. Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjæret sjø. Sjøvann skal pumpes inn i anlegget fra 25 meters dybde. Når det renner tilbake i sjøen går det først gjennom et rensefilter, og deretter gjennom en rensehage av alger og tare. – Vi har brukt erfaringer fra både matfisk- og settefiskanlegg for å utvikle et enkelt og helt nytt system for landbasert akvakultur. Når sjøvann hentes fra 25 meters dybde, unngår man lus. Vi henter vann fra en dybde som er under lusenivået, sier Sveen. Mangler penger Bulandet Miljøfisk har selv ikke kapital til å starte utbyggingen og skal nå fri til ulike investorer. Selve utbyggingsperioden er anslått til rundt åtte måneder. Etter dette er intensjonen at produksjonen i anlegget bli bygget opp over tre år. Fullt utbygget mener Bulandet Miljøfisk det vil gi jobber til mellom åtte og ti personer på Bulandet. Les hele artikkelen på bt.no.

Robotene kommer!

Dagens nyhetsbrev Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noe av det konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef mener vil være med på å endre arbeidslivet i årene fremover. – Alle jobber vil preges av dette og bli annerledes. En del jobber vil bli borte, men forhåpentligvis erstattes av nye stillinger som er tilpasset en hverdag preget av digitalisering, sier Bech Gjørv. Sjeføkonom Eirik Wærness i Statoil har tidligere vært inne på det samme. Roboter, digitalisering, kunstig intelligens og «skrivebordsindustri» muliggjør automatisering og fjerning av arbeidsplasser «ingen» vil ha, men også en rekke arbeidsplasser som er populære og selve grunnlaget for inntektsskapende aktivitet for mange, skrev han i fjor. For å få alt dette til er maskinlæring essensielt. Knut Melvær, interaksjonsdesigner i Netlife Research er opptatt av at maskinlæring også må inkludere mennesker. – Det å hevde at man mestrer og kan bruke maskinlæring er nå markedets svar på påfuglens vifting med en alt for stor halestjert, skriver han i denne kommentaren. Få også med deg – Å bidra til mindre utslipp gir det vi driver med både en større mening og store maritime muligheter, sa Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen i dag. Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip får 133 millioner i støtte fra Enova. Hurtigruten vurderer å droppe statens anbud. Rederiet vil heller seile langs kysten uten avtale med staten. Tross inntektsvekst 12 prosent i årets første halvår, ble Hurtigrutens driftsresultat svekket, skriver Finansavisen. Northvolt skal bygge Europas største og mest avanserte litium-ion-batterifabrikk i Sverige. Nå får de ABB med på laget. IMS Group kjøper restene etter teknologiselskapet Oceansaver for rundt 20 millioner kroner, skriver DN. Bulandet Miljøfisk har fått tildelt fem landbaserte konsesjoner for laks og aure i Askvoll kommune, skriver iLaks. Höegh Autoliners godtar bot på 21 millioner, og innrømmer prissamarbeid knyttet til transport av amerikanske biler til Midtøsten, skriver Finansavisen. Ble liggende ubrukt I midten av juli ble ferjen «Vannes» levert fra Fiskerstrand Verft i Møre og Romsdal. Ferjekaiene på sambandet var imidlertid ikke tilpasset skipets baug, og derfor måtte de bygges om. Dermed har «Vannes» blitt liggende til kai ved oljemuseet i Stavanger de siste månedene istedenfor å frakte passasjerer og biler i Ryfylke. Men nå er ferjen klar til bruk.

Bidrar med 133 millioner til dette selvstyrte skipet

Yara og Kongsberg Gruppen bygger et hel-elektrisk, selvkjørende containerskip som skal erstatte biltransport med gjødsel. Enova har nå gitt tilsagn om 133,6 millioner kroner i støtte. – Dersom de lykkes, betyr dette ei ny tid for godstransport til sjøs, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad i en melding. Kutter 750 tonn CO2 Ved Herøya industripark i Telemark produserer Yara mineralgjødsel. Noe av gjødselen fraktes i dag videre med bil til containerterminaler i Brevik og Larvik. – Interessen for autonom transport er stor, men samtidig er mange skeptiske til om det er mulig i praksis og om det er trygt. Det aller viktigste dette prosjektet vil bidra til, er å vise at selvkjørende godstransport til sjøs er gjennomførbart, og gir de effektene vi ønsker, sier Nakstad. Det finnes i dag ingen helautonome fartøy i verden og det er få hel-elektriske båter. Samtidig er det bred interesse for et slikt konsept, og spredningspotensialet er derfor stort. Skipet, som får navnet Yara Birkeland, har en kapasitet på 105 TEU (tyvefots containere) og vil erstatte ca. 40 000 årlige lastebilturer med en kjørt distanse på rundt en million kilometer. Løsningene på sjø og land kutter til sammen 750 tonn CO2 i året og reduserer energibruken betraktelig. Bemannet i starten Yara har gjort beregninger som viser at en flytting av gods fra vei til sjø ikke vil være lønnsom før både fartøy og logistikk både er helelektrisk og helautonomt. Tilsagnet fra Enova bidrar til å senke den økonomiske risikoen ved prosjektet. – For oss i det private næringsliv er det en nødvendig trygghet å ha myndighetene ved vår side når vi utvikler ny teknologi og skaper nye næringer. Det gir oss mulighet til å være vågale. Yara Birkeland er et svært godt eksempel på offentlig-privat samarbeid i praksis, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara i meldingen. Det selvkjørende skipet utfordrer også regelverket, eller rettere sagt mangelen på regelverk. Yara er i dialog med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket om nødvendige dispensasjoner for å kunne sjøsette et skip uten mannskap. Det er Kongsberg Gruppen som utvikler og leverer det autonome utstyret. Skipet sjøsettes etter planen rundt årsskiftet 2018/2019, og vil i starten være bemannet.

AF Gruppen utvider silikonfabrikk

Tyske Wacker Chemie AG har valgt AF Gruppen (AFG) som entreprenør for utførelsen av grunnarbeid og oppføring av ny smelteovn i forbindelse med utvidelsen av Holla Smelteverk på Kyrksæterøra. Silikonet går til Wackers produksjon av silikon og polysilisium, som brukes blant annet i solceller, datamaskiner og telefoner.  Anlegget planlegges ferdigstilt i første halvår av 2019. AFs arbeid vil pågå frem til oktober 2018. – Vi ser frem til å være med å bygge en av verdens største silikonovner med vår bygg- og anleggskompetanse i tett samarbeid med kunden, sier Morten Grongstad, konsernsjef i AF Gruppen i en melding. Totalt budsjett for utvidelsen er 800 millioner kroner.