I slutten av august la Equinor fram sine planer for å fornye norsk sokkel. Norsk sokkel er i ferd med å bli moden, og selskapet må møte nye utfordringer. Derfor har de oppdatert sitt veikart, og ser nå lenger fram i tid enn tidligere.
Arne Sigve Nylund har reist land og strand den siste tiden for å fortelle om veikartet. Han forteller om stor optimisme for veien videre.
– Vi er på god vei til å nå de mål vi satte oss mot 2030. Nå må vi se forbi det, mot 2040, sier han.
Veikartet skal sørge for at det blir funnet mer olje og gass, at rammebetingelser fortsatt er konkurransedyktige, at de møter klimautfordringene, og at forståelsen for og støtten til industrien fortsatt er der.
Skal gjøre alt
Equinor skal gjøre alt, høres det ut som. De skal bore 3000 brønner de neste 20 årene. Det er nesten like mange som de foregående 50 årene. De skal forlenge levetiden på over 20 installasjoner, de skal kutte klimautslippene og de skal bore mellom 20 og 30 letebrønner årlig.
Samtidig skal de bli et bredt energiselskap, de skal utrede havvind og elektrifisering, øke tempoet i digitalisering og bruk av ny teknologi og investere i flere sol- og vindprosjekter.
Og mannen som er sjef for det hele på norsk sokkel og trekker på kunnskap og ressurser fra hele Equinor-organisasjonen, er Arne Sigve Nylund. Hans offisielle tittel er konserndirektør for utvikling og produksjon Norge i Equinor.
– Å sikre verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i tiår framover blir ingen enkel oppgave. Vi snakker om større endringer enn noen gang før, sier Nylund til Stavanger Aftenblad.
Hardt arbeid
Nylund ble født på Østhusvik på Rennesøy i Rogaland i 1960, ni år før det første oljefunnet på norsk sokkel.
Der bodde han til han måtte flytte til byen for å begynne på gymnas da han var 16 år.
– Far var sjømann og var mye borte. Mor var hjemme og jobbet hardt. Det lærte meg at ingen har vondt av litt hardt arbeid. Og jeg lærte litt om det å snu litt på kronen. Du må yte før du kan nyte.
Nylunds mor drev, i tillegg til å ta seg av barn og hjem, et privat pleiehjem. Det betydde at eldre mennesker med mentale utfordringer til enhver tid bodde hjemme i huset. De var som var som en del av familien, sier Nylund.
– Jeg tror dette har hjulpet meg å verdsette også de som ikke er helt A4, og å ha respekt for medmennesker.
Leder i mange ledd
Nylund begynte sin karriere i oljå i 1983 som vedlikeholdsingeniør i Mobil. Han ble tidlig leder, og i 1987 kom han inn bakveien i Statoil, etter at de tok over operatøransvaret på Statfjord-feltet.
Han har vært med på Sleipner-utbyggingen, fra den var på tegnebrettet, har vært plattformsjef på Gullfaks, produksjonssjef på Statfjord B, sjef for Statfjord-feltet. Videre leder for de store feltene i Tampen-området, Statfjord, Gullfaks og Oseberg. Han ledet integreringen av Statoil og Hydros olje- og gassaktivitet, og ble senere sjef for alle landanleggene i Statoil.
Norgessjef har han vært siden 2014.
Verdiene han har med seg fra barndommen, har han også med seg inn i rollen som leder, sier Nylund.
– Jeg vil ikke være en leder som ikke respekterer andre. Alle har forskjellige syn på ting. Vi må derfor ta hensyn til og lytte til andres syn og meninger. En tidligere sjef sa til meg en gang at som leder må du bruke organisasjonen og stole på den. Det har jeg prøvd å ta med meg. Men når en beslutning er tatt, må du og kunne stå hardt ved den.
Harde beslutninger
Og harde beslutninger har det ikke manglet på de siste årene. Nylund fikk så vidt prøvd seg som sjef i de gode tidene, før oljeprisen falt dramatisk fra juni 2014 og kuttrundene i hele industrien begynte.
Nå er det i ferd med å ta seg opp igjen. Oljeprisen er i skrivende stund på rundt 82 dollar per fat, like høyt som i 2014. Det betyr at Equinor, og resten av bransjen, tjener gode penger.
Men faren er at iveren for ny aktivitet etter nedgangen under oljekrisen blir for stor, sier Nylund.
– Blir aktiviteten for høy, og vi ikke får en jevn utvikling, kan det føre til en ny prisgallopp. Det store spørsmålet er om vi klarer å lære. Norsk leverandørindustri har gjort en formidabel jobb, og er nå konkurransedyktige også globalt. Det må vi sørge for at fortsetter.
Utfordringer
I fjor leverte Equinor syv utbyggingsplaner på norsk sokkel med en verdi på over 92 milliarder kroner. 70 prosent av kontraktene er tildelt norske leverandører.
– Men denne bransjen er global. Klarer oljeindustrien i Norge å holde igjen hvis resten av verden ikke klarer det?
– Det globale perspektivet er selvfølgelig en risiko, sier Nylund.
– Et viktig arbeid for oss blir tett samarbeid om Konkraft-tiltakene, som er at industriaktørene på norsk sokkel skal jobbe videre med forbedringsarbeid også i tider hvor olje- og gassprisene øker.
– Vi har blitt beskyldt for å skvise leverandørene. Men det er ikke sånn jeg opplever det. Noen er nok ikke fornøyde, men jeg har inntrykk av at vi har et gjennomgående godt forhold til de som leverer for oss.
Arne Sigve Nylund
Igjen i bakken
For å nå målet om å begrense oppvarmingen av kloden til 2 grader, er det etterhvert bred enighet om at to tredjedeler av det som er igjen av olje og gass må ligge igjen i bakken.
Miljøbevegelsen mener derfor at all leting på norsk sokkel, spesielt i nord, er forbundet med uforsvarlig økonomisk risiko. Nylund er likevel ikke bekymret for såkalte stranded assets, eierandeler som plutselig mister sin verdi.
Hør Sysla-podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet:
– Alt tyder på at det fortsatt vil være behov for olje og økt etterspørsel etter gass i mange tiår framover. Det er kjekt og viktig med fremgangen for sol og vind, men verden har fremdeles også behov for betydelig med olje og gass.
– Vi kan selvfølgelig ta feil på enkelte områder, heller ikke vi har fasiten med svar på framtiden. Men hvert år utarbeider vi våre egne framtids-scenarier for energimarkedene. Og selv i det scenariet med lavest etterspørsel, vil vi fremdeles ha behov for ny olje og gass siden gamle ressurser tømmes. 50 prosent av oljen går i dag til transportsektoren. Men vi må huske på at av den øvrige halvparten blir mye brukt i petrokjemisk industri, til å lage alt fra plastikk, sjampo, legemidler, møbler, klær, ja nær sagt alt vi omgir oss med i hverdagen, sier Nylund.
Behov for olje og gass
Nylund sier at i dette scenariet fram mot 2050 legges det til grunn en oljeetterspørsel som er rundt 60 prosent av dagens nivå. Men det betyr likevel at det kan bli behov for 450 milliarder nye fat som må bygges ut.
– Sjefen for energibyrået Fatih Birol sa under ONS at vi i Norge må slutte å ha skyldfølelse for at vi produserer olje og gass. Vi produserer 2 prosent av verdens behov for olje og gass. Nå gjør vi mye med å ta ned klimaavtrykket, i stedet for å stenge ned produksjonen, og vi må redusere utslipp ytterligere framover.
– Dette ser vi på som ett av våre viktigste bidrag, å sørge for at vår produksjon har lavest mulig utslipp. Vi kan ikke legge vekk det faktum av verden trenger olje og gass, også i tiden framover.
Gassen
Før sommeren la Oljedirektoratet fram sitt regnskap for gjenværende ressurser på norsk sokkel. De hadde invitert letedirektører i Lundin, Aker BP og Equinor. Equinors letedirektør sa at de leter etter det som er kommersielt. De to første var tydelige på at det er olje de leter etter, ikke gass.
Det førte til kritikk fra oljeekspert Bjørn Vidar Lerøen, som skrev i et innlegg at «oljelobbyens påstand har i flere år vært at norsk sokkel inneholder mye gass, og at gass er et mye bedre alternativ enn kull. Argumentet er sterkt, men det svekkes betydelig når store deler av industrien sier at de ikke er interessert i å lete etter gass».
Nå sier Nylund at Equinor vil ha leting etter gass som et av sine fokusområder.
– Vi er blant annet den nest største leverandøren av gass til Europa, og den største til Storbritannia. Vi har for tiden eksportrekord på gass. Gass fra norsk sokkel er etterspurt i EU, og eksempelvis vet vi at i Kina og Asia ellers vokser gassetterspørselen.
– Det ligger et stort utbygd rørtransportsystem fra norsk sokkel, derfor skal vi framover lete etter mer gass. Det er blant annet mer gass i området rundt Aasta Hansteen i Norskehavet, og det er ledig kapasitet i Polarled. I Barentshavet skal vi også prøve å finne gass. Men vi skal finne noe før vi begynner å snakke om infrastruktur.
Arne Sigve Nylund. Foto: Fredrik Refvem
I Lofoten og Vesterålen sier Nylund at han fremdeles håper på en konsekvensutredning som kan vise om det er forsvarlig å bore i disse områdene.
– Samtidig får de politiske prosessene gå sin gang, sier Nylund, som ikke vil spekulere i om det noen gang blir en konsekvensutredning.
Nok fornybar?
Equinor har fått kritikk for at de ikke investerer nok i fornybar energi. I dag ligger de totale investeringene på rundt 3 prosent. Målet er mellom 15 og 20 prosent innen 2030.
– Det er en kritikk vi hører en del. Men vi er på god vei, og vi må begynne et sted. Det er mye bedre å være på vei enn å ikke gjøre noe i det hele tatt. Det tar tid å utvikle dette, både på teknologi, kompetanse og mot energimarkedene, sier Nylund.
Han sier at det ikke bare er på fornybar energi at selskapet kan bruke kompetansen fra olje og gass. Også innen karbonfangst- og lagring og hydrogen er det store muligheter.
– Denne bredden kan også være med på å få de unge til å synes vi er attraktive som selskap. Vi har en bredde i det vi holder på med.
– Vi ser blant annet på hvordan vi kan bruke de flytende Hywind-møllene på Tampen-området og erstatte 35 prosent av energiforbruket der med vindkraft. I tillegg har Equinor nettopp åpnet et kontor blant annet i Japan. Der er målet å få et fotfeste i markedet for vindenergi. Og mulighetene er store, dersom vi lykkes med flytende vindmøller.
Livets dessert
Jobben tar mye tid, men Nylund forteller at han også synes det er viktig å klokke ut og ha litt fritid. Da prøver han å trene, å jogge og padle kajakk.
– Fysisk fostring er bra for kropp og sjel. Da får jeg ryddet litt i tankene.
Nylund forteller om familiehytten i Suldal, og om å være båtmann. Han har ett barnebarn, en gutt på to år.
– Det er veldig kjekt å se hvordan han utvikler seg og vokser til. Det å få lov til å være med på det, er litt som livets dessert, sier han.
Nylund sier at han er skrudd sammen sånn at han mener de fleste bekymringer ikke blir realitet. Så selv om ting er vanskelige, går det som regel bra til slutt.
– Per Fugelli sa: «Hvis vi forventer null risiko og total beskyttelse, blir vi evig redde.» Det er kloke ord.
Det skjer en batterirevolusjon til sjøs.
En oversikt Enova har utarbeidet for Sysla viser at det statlige foretaket har delt ut 1,4 milliarder kroner til skipsprosjekter siden 2015.
1,3 milliarder av dette har gått til prosjekter som involverer skip med batteri om bord.
I tillegg har Enova tildelt over 440 millioner kroner til landstrømanlegg langs kysten i den samme perioden.
Klikk på faktaboksen under for å se alle tildelingene til batteritiltak. Fergesambandene er merket med fet skrift.
Fakta
Forlenge
Lukke
Søker
Støtte (MNOK)
Årstall
Prosjekttittel
Troms Fylkeskommune
80.9
2018
Elektrifisering av fergesamband i Troms fylke: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
West Supply III AS
19.6
2018
Edda Fauna – Batterihybridsystem med landstrøm, Elektrisk winch og Rim-truster: Energi- og klimatiltak i skip
Teekay Norway AS
13.2
2018
Hybrid Powered Shuttle Tankers: Energi- og klimatiltak i skip
Hardhaus AS
12.0
2018
MS Hardhaus: Energi- og klimatiltak i skip
Rem Ship AS
10.8
2018
Normand Ocean – batteri: Energi- og klimatiltak i skip
H P Holmeset AS
7.6
2018
Grønt framdriftssystem på Gei III: Energi- og klimatiltak i skip
Liafjord AS
7.0
2018
Nye Libas: Energi- og klimatiltak i skip (Batterisystem, men ikke for fremdrift)
Green Wave Holding AS
6.8
2018
Brim – Hybridelektrisk Katamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Bio Feeder AS
3.2
2018
NSK 3823 Fish Pellets Carrier: Energi- og klimatiltak i skip
Nordlaks Transport AS
3.1
2018
Støtte til energieffektiviseringstiltak – NSK 4126 -Live fish carrier – LNG Hybrid: Energi- og klimatiltak i skip
Bjørøya AS
3.1
2018
Batterihybrid servicefartøy: Energi- og klimatiltak i skip
Marinus Aquaservice AS
0.9
2018
Enova støtte for klimatiltak til nybygg FMV 239: Energi- og klimatiltak i skip
Yara Norge AS
133.6
2017
Zero emission logistical solution: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Teekay Norway AS
133.0
2017
New Shuttle Spirit: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
54.6
2017
Støtte til lav og nullustlippsløsninger til fergedrift i Nordmørspakken: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
Color Line Transport AS
50.5
2017
Color Hybrid. Energifeffiktiviseringstiltak.: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
46.5
2017
Romsdalspakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester – ferjetjenester : Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
North Sea Giant AS
36.8
2017
Hybridisering av North Sea Giant: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Møre og Romsdal Fylkeskommune
30.0
2017
Indre Sunnmøre-pakken – Støtte til infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester: Infrastruktur for kommunale og fylkeskommunale transporttjenester
The Fjords DA
17.8
2017
Vision Zero: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Johannes Østensjø DY AS
16.3
2017
Batteridrevet servicefartøy for Offshore Vind : Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Eidesvik Seven AS
15.3
2017
BatteriHybrid – MV Seven Viking: Energi- og klimatiltak i skip
The Fjords Fartøy II DA
7.0
2017
Powerdock: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi (Batterisystem på land til elektrisk turistbåt)
Eidesvik MPSV AS
6.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Avant: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til energi -og klimatiltak i skip – Skandi Flora: Energitiltak i skip
Dof Rederi AS
6.8
2017
Støtte til Energi- og klimatiltak i skip – Skandi Mongstad: Energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
6.6
2017
Batterihybrid Erstatter Generatorset – Viking Princess: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Techno Dive AS
6.0
2017
Elektrisk 15m arbeidskatamaran: Energi- og klimatiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.9
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Lady Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Seracher : Energitiltak i skip
Farstad Supply AS
5.7
2017
ESS (Batteri) Installasjon, PSV fartøy Far Serenade: Energitiltak i skip
Eidesvik Supply AS
5.6
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Prince: Energitiltak i skip
Brødrene Bakken AS
5.6
2017
SK 3388 Framtidens kystringnot fartøy – båt 2: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Oddvar Nes AS
5.6
2017
SK3388 – Framtidens kystringnot fartøy: Fullskala innovativ energi- og klimateknologi
Havila Charisma AS
5.5
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Charisma: Energitiltak i skip
Osterøy Ferjeselskap AS
5.3
2017
Ombygging av fergen MF Ole Bull fra diesel- til hybrid drift : Energi- og klimatiltak i skip
Havila Ships AS
5.2
2017
Batterikontainer og landstraumstilkopling til forsyningsskipet Havila Foresight: Energitiltak i skip
Rem Stadt AS
5.2
2017
Battery Power – Rem Eir : Støtte til energitiltak i skip
Eidesvik Shipping AS
5.1
2017
Batterihybrid – «Battery Power» – Viking Queen: Energitiltak i skip
Atlantic Longline AS
4.7
2017
Støtte til energitiltak i skip: Energi- og klimatiltak i skip
Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl
4.2
2017
Hybridløsning for Seilskipet Statsraad Lehmkuhl- Powered by Nature: Energi- og klimatiltak i skip
Hordaland Fylkeskommune
90.1
2016
Infrastruktur til lading av ferger – rutepakke 2: Støtte til energitiltak i anlegg
Møre og Romsdal Fylkeskommune
88.2
2016
Null/lav-utslipp på ferjesambanden Hareid-Sulesund og Magerholm-Sykkylven: Støtte til energitiltak i anlegg
Trøndelag Fylkeskommune
51.3
2016
Investering i kaianlegg for reduksjon i energiforbruk på sambandet Flakk – Rørvik: Støtte til energitiltak i anlegg
Hordaland Fylkeskommune
50.8
2016
Ladeanlegg ferger – rutepakke 3: Støtte til energitiltak i anlegg
Hurtigruten AS
45.1
2016
Energieffektivisering gjennom hybridteknologi i Nybygg Explorer Skip: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Trøndelag Fylkeskommune
13.0
2016
Investering i kaianlegg for redusere energiforbruket på sambandet Brekstad – Valset: Støtte til energitiltak i anlegg
Windpartner AS
6.9
2016
Markedsintroduksjon av ny daughter craft for offshore vind: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hav Line Vessel AS
6.6
2016
Mest bærekraftig transport av laks og ørret fra mærd til marked: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Olympic Green Energy KS
5.8
2016
Olympic Green Energy KS – Installasjon av Maritime batteri og landstrøms anlegg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hans Angelsen og Sønner AS
2.8
2016
Ny fiskebåt med plugg-in hybrid framdriftsanlegg : Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stenoil KS
1.4
2016
Batteripakke & permanent magnet aksel generator: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Stentank AS
1.4
2016
Permanent magnet aksel generator & batteripakk til nybygg: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Hordaland Fylkeskommune
133.6
2015
Miljøferjer i Hordaland: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Eidesvik Offshore ASA
7.4
2015
Batterihybrid Installasjon – Viking Energy: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Fosennamsos Sjø AS
4.6
2015
Instalasjon av hybrid løsning på vår LNG-drevne bilferge MF Selbjørnsfjord: Støtte til energitiltak i skip
Salmar Farming AS
2.0
2015
Lokalitetsbåt med hybrid fremdrift og plugin-lademulighet: Støtte til ny energi- og klimateknologi i transport
Grieg Star AS
1.2
2015
Hybriddrift av Elektriske Kraner : Introduksjon av ny teknologi (Batteri til krandrift, ikke fremdrift)
SUM:
1323.8
Kilde: Enova
Det er på fergefronten det skjer
Og det er spesielt ett segment som leder an:
Cirka halvparten av batteri- og landstrøm-millionene har gått til å fremme bygging av elektriske ferger som krysser norske fjorder.
Her støtter ikke Enova byggingen av fartøyene direkte, men pengene de gir i støtte til fylkeskommunene gjør dem i stand til å bygge ut infrastrukturen for lading på landsiden.
Uten den infrastrukturen ville det blitt vanskeligere for fylkeskommunen å stille krav om hybriddrift og batteripakker på fergene som skal leveres.
Les også: Leif (39) forlot millionlønn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
70 el-ferger innen 2022
Det har vært brukt batterier på båter i mange tiår, men det er først de siste årene utviklingen har eksplodert.
Startskuddet gikk med byggingen av Ampere, den batteridrevne fergen som har krysset Sognefjorden siden februar 2015.
Derfra har det bare gått én vei.
– Vi bruker cirka en tredjedel av midlene våre på transport, hvor maritim virksomhet utgjør den desidert største delen.
Det sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i det statlige foretaket Enova til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å se alle landstrømtildelingene siden 2015
Fakta
Forlenge
Lukke
Prosjekttittel
Vedtatt støtte (kr)
Fylke
Kommune
Runde
Arendal Havnevesen KF: Losse og hvilehavn for fiskeflåten i Arendal
1,445,000.00
5
BioMar AS: Landstrøm ferdigvarekai
1,450,000.00
5
Buksér og Berging AS: Landstrøm på Kalhammeren
1,292,250.00
5
Drammensregionens interkommunale havnevesen: Landstrøm Holmen
8,912,512.00
5
Moss Havn KF: Moss Havneterminal
4,500,000.00
5
Skipavika Næringspark AS: Landstrøm til Skip Skipavika
4,900,947.00
5
Stord Hamn, Nattrutekaien
3,040,000.00
5
Tromsø Havn KF: Breivika Fiskerihavn
2,270,000.00
5
Trondheim Havn – Pir I – Kai 1 (Hurtigrutekaien)
6,015,438.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn IKS: Landstrøm – Pir II – Trondheim
1,505,147.00
Trøndelag
Trondheim
5
Trondheim Havn: Landstrøm Orkanger
16,335,409.00
Trøndelag
Orkdal
5
Breviksterminalen, landstrøm Tangenkaia: Landstrøm
1,235,550.00
Telemark
Porsgrunn
4
Coast Center Base (ccb Ågotnes): Landstrøm
3,723,750.00
Hordaland
Fjell
4
Husøy, Karmøy Kommune (Gnr. 86 Bnr. 93): Landstrøm
1,575,000.00
Rogaland
Karmøy
4
Landstrøm Hammerfest Havn: Landstrøm
13,020,000.00
Finnmark
Hammerfest
4
Landstrøm, Lanes terminal: Landstrøm
2,455,000.00
Troms
Tromsø
4
Landstrømanlegg Egersund Havn – Kaupanes: Landstrøm
9,000,000.00
Rogaland
Eigersund
4
Mosjøen Havn KF i Vefsn Kommune: Landstrøm
2,275,000.00
Nordland
Vefsn
4
Omya Hustadmarmor, Elnesvågen: Landstrøm
10,500,000.00
Møre og Romsdal
Fræna
4
Stord Hamn, Eldøyane: Landstrøm
3,263,000.00
Hordaland
Stord
4
Båtsfjord Havn KF: Landstrøm
25,455,155.00
Finnmark
Båtsfjord
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,000,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,600,000.00
Hordaland
Bergen
3
Bergen og Omland havnevesen: Landstrøm
5,500,000.00
Hordaland
Bergen
3
Halsnøy Dokk: Landstrøm
5,769,831.00
Hordaland
Kvinnherad
3
Harstad havn (Larsneset og Stangnes): Landstrøm
5,515,120.00
Troms
Harstad
3
Landstrøm Storneset Pirkai, Ålesund.: Landstrøm
5,954,400.00
Møre og Romsdal
Ålesund
3
Mo i Rana: Landstrøm
2,972,300.00
Nordland
Rana
3
Norcem Brevik Landstrøm: Landstrøm
5,070,586.00
Telemark
Porsgrunn
3
Slemmestad: Landstrøm
4,791,000.00
Buskerud
Røyken
3
Stavangerregionen Havn IKS, offshore terminal Risavika: Landstrøm
6,411,000.00
Rogaland
Sola
3
Stavangerregionen Havn IKS, Stavanger sentrum: Landstrøm
6,994,000.00
Rogaland
Stavanger
3
Storkaia, Kristiansund og Nordmøre Havn IKS: Landstrøm
6,712,000.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
3
Tromsø Havn: Landstrøm
7,261,668.00
Troms
Tromsø
3
Wergeland Base AS: Landstrøm
4,332,600.00
Sogn og fjordane
Gulen
3
Westcon Yards Florø: Landstrøm
3,004,426.00
Sogn og fjordane
Flora
3
Ålesund: Støtte til landstrøm
595,000.00
Møre og Romsdal
Ålesund
2
Bergen og Omland havnevesen: Støtte til landstrøm
6,700,000.00
Hordaland
Bergen
2
Dusavik base: Støtte til landstrøm
15,749,000.00
Rogaland
Stavanger
2
Dusavika Oljebase, Tananger Oljebase, Ågotnes CCB, Mongstad Base, Fjordbase/Florø, Vestbase/Kristiansund, totalt 10 punkter: Støtte til landstrøm
3,845,000.00
Landsdekkende
Landsdekkende
2
Havyard Ship Technology`s verft med kaiar og tørrdokk. Addresse 6953 Leirvik i Sogn: Støtte til landstrøm
3,780,000.00
Sogn og Fjordane
Hyllestad
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Bøvågen: Støtte til landstrøm
1,455,325.00
Rogaland
Karmøy
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Garpeskjær: Støtte til landstrøm
5,625,360.00
Rogaland
Haugesund
2
Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS, Killingøy: Støtte til landstrøm
2,830,200.00
Rogaland
Haugesund
2
Kolstøvågen, Håvik Karmøy. v/Karmsund Havn.: Støtte til landstrøm
1,299,600.00
Rogaland
Karmøy
2
Kværner Stord havn: Støtte til landstrøm
6,867,000.00
Hordaland
Stord
2
Mongstad Base: Støtte til landstrøm
20,020,313.00
Hordaland
Lindås
2
Oslo Havn KF – Norges største gods- og passsjerhavn: Støtte til landstrøm
9,000,000.00
Oslo
Oslo
2
Polarbase: Støtte til landstrøm
8,950,000.00
Finnmark
Hammerfest
2
Semco Maritime Hanøytangen: Støtte til landstrøm
3,289,314.00
Hordaland
Askøy
2
Skipsservice Rubbestadneset: Støtte til landstrøm
5,887,000.00
Hordaland
Bømlo
2
Tananger: Støtte til landstrøm
10,596,278.00
Rogaland
Sola
2
Tromsø Havn – Havneterminalene Grøtsund og Breivika: Støtte til landstrøm
2,756,900.00
Troms
Tromsø
2
Vestbase: Støtte til landstrøm
17,232,548.00
Møre og Romsdal
Kristiansund
2
Vorlandsvegen 45, 5443 Bømlo Gnr/Bnr 59/107: Støtte til landstrøm
256,050.00
Hordaland
Bømlo
2
Westcon Yards Ølen: Støtte til landstrøm
7,737,400.00
Rogaland
Vindafjord
2
Aibel Yard Haugesund: Støtte til landstrøm
5,500,000.00
Rogaland
Haugesund
1
Arendal Havn: Støtte til landstrøm
15,177,080.00
Aust-Agder
Arendal
1
Averøy Industripark: Støtte til landstrøm
7,765,000.00
Møre og Romsdal
Averøy
1
Bømlo Skipsservice kai, Langevåg 5443 Bømlo: Støtte til landstrøm
11,250,000.00
Hordaland
Bømlo
1
Coast Center Base, Ågotnes: Støtte til landstrøm
15,669,600.00
Hordaland
Fjell
1
Kolstøneset i Karmsundet sør for HGSD.: Støtte til landstrøm
2,500,000.00
Rogaland
Karmøy
1
Kristiansand Havn KF – Landstrømanlegg: Støtte til landstrøm
3,855,000.00
Vest-Agder
Kristansand
1
Landstrøm Fjord Base kai A: Støtte til landstrøm
11,615,142.00
Sogn og Fjordane
Flora
1
Sandefjord Havn: Støtte til landstrøm
1,300,000.00
Vestfold
Sandefjord
1
Til sammen:
414,162,199.00
Kilde: Enova
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger her til lands, ifølge Vegdirektoratet.
– Ting skjer ganske raskt nå, det er veldig positivt. Virkemiddelet har vært utløsende, sier Leistad.
Les også: Disse skipene skal drives frem av strøm
Container på dekk
Miljøkrav fra fylkeskommunene, som lyser ut anbudene, har drevet fergeutviklingen i retning av batteri. Og i den andre enden har Enova stått klare til å støtte denne elektrifiseringen med penger.
Nå begynner andre skipsegmenter å komme etter.
Av dem er forsyningsskipene til offshorebransjen kommet lengst.
De bruker batterier på en annen måte: Mens fergene skal krysse fjordene med kraft fra batteriene, bruker offshorebåtene batteri som en buffer for energi som kan ta unna toppene i de mest energihungrige oppgavene. Resultatet er at motorene kan gå med jevnere og gunstigere belastning, noe som gir besparelser i drivstoff og mindre slitasje.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Enova
Fakta
Forlenge
Lukke
Enova
Det statlige foretaket med 77 ansatte forvalter Energifondet. Energifondet er et statlig fond hvor de viktigste finansieringskildene i 2017 er påslag på nettariffen og avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Enovas forvaltning av Energifondet er regulert gjennom vedtektene, samt gjennom rullerende avtaler med OED og årlige oppdragsbrev.
Hvert år tilføres Energifondet nye midler. Fram til og med 2017 kom inntektene i Energifondet fra avkastningen på Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, bevilgninger i statsbudsjettet, påslaget på nettariffen samt renteinntektene fra de midlene som står på Energifondet. Totalt utgjorde disse inntektene nærmere 2,7 milliarder kroner i 2017.
Fra og med 2018 er Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging besluttet avviklet og overføringene til Energifondet erstattes med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Fra samme tidspunkt endrer Energifondet navn til Klima- og energifondet. I inneværende avtaleperiode er det angitt at den årlige bevilgningen til Energifondet trappes opp til 2 milliarder kroner.
Enova kan disponere overførte midler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra kansellerte prosjekter. I 2017 utgjorde disse postene i underkant av 1,7 milliarder kroner. Enova disponerte en samlet ramme på 4,4 milliarder kroner i 2017. I tillegg har Enova hatt mulighet til å gi tilsagn for inntil 400 millioner kroner utover disponible midler i Energifondet, i henhold til tilsagnsfullmakt.
Når Enova vedtar støtte til prosjekter, reserveres beløpene i Energifondet som forpliktelser. Det vedtatte beløpet blir deretter utbetalt etterskuddsvis, basert på faktiske kostnader i prosjektet. Når et prosjekt har kommet så langt at utbetaling fra Enova starter vil det ha passert mange kritiske beslutningspunkter, og risikoen for at prosjektet vil bli kansellert synker kraftig. 4 prosent av prosjektene som ble tildelt støtte i 2017 har startet utbetaling, men er enda ikke sluttrapportert. Disse prosjektene er relativt store og utgjør 14 prosent av totalt vedtatt støtte.
Kilde: Enova
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore plasserte et batteri om bord på et av skipene i 2016. I fjor tok de det et steg videre, og erstattet det ene generatorsettet om bord på fartøyet Viking Princess med en batteripakke.
Nå har de fleste norske offshorerederiene flere fartøy med batteripakker, som typisk monteres som ferdige containere på dekk.
Syv nye båter med batteri
Også i dette segmentet er det en kombinasjon av pisk og gulrot som har gitt resultater.
Da Equinor lyste ut kontrakter for nye forsyningsskip i fjor sommer, krevde de at det skulle installeres batteri på båtene. Rederne søkte støtte gjennom Enova og Nox-fondet til NHO.
I sommer fikk den siste av de syv båtene som fikk kontrakt installert battericontainer.
I tillegg bygges servicebåter til oppdrett, trålere og linebåter, taubåter og turistbåter med batteripakker om bord. Den havgående flåten er fortsatt i startgropen. Og snart kommer de første cruise-skipene som kan slå av motorene og slå over på strøm fra batterier i perioder.
– På et eller annet tidspunkt blir de ekstra kostnadene ved batteri avløst av skalafordeler, at produsentene kan ta seg råd til å sette opp mer effektive produksjonslinjer.
Nærmer oss vendepunktet?
Det er i ferd med å skje nå. Siemens etablerer en batterifabrikk i Trondheim. Konkurrenten Corvus skal i løpet av kort tid etablere en fabrikk i Bergensområdet.
De skal riktignok ikke produsere battericeller, men importere dem og montere dem sammen til enorme batteripakker for skip.
Les også: Regjeringen foreslår økte rammer for Enova i statsbudsjettet
Enova ser det som sin rolle å være med så lenge at markedet tippes i favør av at elektrifisering blir billig nok til å gi mening kommersielt, uten støtte.
– Når kommer vendepunktet?
– Det er vanskelig å si. Det er noe av usikkerhetsmomentet her, når det punktet kommer. Vi må bare fortsette å bygge volum, sier Leistad.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Hitecvision-eide Global Maritime er tildelt kontrakt på Njord-feltet av Equinor. Kontrakten har en verdi på mellom 60 og 80 millioner kroner.
Fakta
Global Maritime
Etablert i 1988
Hovedkontoret i Stavanger
Har virksomhet i 14 land
250 ansatte
Leverer hovedsakelig tjenester til oljenæringen, men også til bransjer som havbruk, infrastruktur og vindkraft
Hitecvision har vært hovedeier siden 2012
– Dette er en av de største kontraktene vi noensinne har fått, sier administrerende direktør Egil Kvannli.
Til 2020
Han forteller at de fleste av selskapets kontrakter er mindre avtaler verdt mellom én og ti millioner.
– Det er nesten unødvendig å si det, men dette er en veldig viktig kontrakt for oss. Den er i et relativt nystartet forretningsområde, den varer i flere år, og Equinor er den største og viktigste kunden vi har. Mange bokser kan hukes av her, sier Kvannli.
Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
Arbeidet skal pågå til 2020. Da skal både plattformen Njord A og lagerskipet Njord B slepes ut i Norskehavet igjen. Begge installasjonene er nå under oppgradering, henholdsvis på Stord og i Haugesund, for å forlenge Njord-feltets levetid.
Global Maritime skal utføre en rekke oppgaver knyttet til oppgraderingen. Selskapet har ansvaret for prosjektledelse, ingeniørarbeid, utstyrsinnkjøp og ledelse av alle tilhørende marine operasjoner.
Arbeidet skal koordineres fra selskapets kontorer i Stavanger og Oslo. Global Maritime har tidligere hatt flere andre oppgaver knyttet til fornyelsen på Njord-feltet.
Egil Kvannli og norgessjef Helge Hydle under årets ONS. Foto: Jon Ingemundsen
Ny modell
Mats Olsvik, direktør for marine operasjoner, har hatt ansvaret for arbeidet med avtalen.
– Vi skal blant annet installere femten nye ankerliner på feltet, inkludert ti sugeankere, koble opp en såkalt STL-bøye, som brukes for å laste olje fra produksjonsplattformen Njord A til lagerskipet Njord B, og løfte totalt 700 meter med oljerør som skal understøttes, sier Olsvik.
Global Maritime “tar over” flåten til Solstad Farstad
Han forteller at selskapet prøver ut en helt ny kontraktsmodell i dette tilfellet.
– Vanligvis slåss vi mot de store, som Subsea 7, som har egne fartøyer. Her gjør vi forarbeidet og finner i samarbeid med Equinor ut hvilket fartøy som passer best. Deretter leier Equinor selv inn skipet. Det gjør at kostnadene blir lavere, sier Olsvik.
– Det er en spesiell måte å gjøre det på, jeg tror vi er det eneste prosjektet i Equinor som gjør det slik. For denne typen oppgaver er dette en veldig kostnadseffektiv metode. Vi sparer mye penger på å leie skip direkte fra rederen. I tillegg drar vi nytte av at markedet er tøft, med mange ledige fartøy. Det presser prisene ned, sier Ole Jørgen Johansen, som har prosjektansvaret for de marine operasjonene i Equinor.
Krise
Som mange andre virksomheter ble også Global Maritime hardt rammet av oljekrisen. I 2015 omsatte selskapet for 632 millioner kroner og hadde et underskudd på over 200 millioner. I år ventes en omsetning på 385 millioner, men overskudd for første gang siden 2012.
Oljenedturen var brutal. Nå er de klar for nytt løft med Equinors vindsatsing
På topp hadde selskapet mer enn 700 medarbeidere, men i dag er antallet 250.
– For oss har det vært brutalt. Men vi har klart å kutte uten å ramme det kommersielle for hardt. Så derfor har vi også klart omstillingen. Nå har vi økt ordrereserven med 300 prosent det siste året, samtidig som vi har kuttet kostnadene med 55 millioner kroner. Derfor har vi også begynt å ansette igjen, sa Egil Kvannli til Aftenbladet tidligere i år.
Mats Olsvik. Foto: Global Maritime
Lavere oljeandel
Det siste året har ordrereserven vokst fra 100 til 400 millioner kroner.
– I tillegg har vi mange nye tilbud ute på anbud. Det ser lysere ut enn på lenge, sier Kvannli.
Hitecvision: – Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Tidligere kom omtrent alle Global Maritimes inntekter fra olje og gass, men i dag er andelen 60 prosent. Resten kommer fra blant annet havbruk og vindkraft.
Selskapet har virksomhet i 14 land. 40 prosent av omsetningen stammer fra aktiviteten i Norge.
Equinor forlenger kontrakten de har med Safe Boreas på Mariner , som ligger øst for Shetlandsøyene i britisk del av Nordsjøen, varsler Prosafe i en børsmelding. I førte omgang forlenges kontakten med åtte måneder, fra november 2018 til juni 2019, men Equinor har også sikret seg opsjon på ytterligere seks måneder.
Verdien på kontraktsforlengelsen er på rundt 45 millioner amerikanske dollar.
Det er bare noen dager siden boligriggselskapet signert kontrakt med et oljeselskap for bruk av riggen Safe Caledonia.
Bedre marked
Rigganalytiker i Nordea, Janne Kvernland, sa nylig til Sysla at boligriggmarkedet er på vei opp, etter flere år nede i dalen.
– Det har vært nesten helt stille i flere år nå, så de siste kontraktene tyder på at markedet har tatt seg mer opp til normalen. Fremover vil vi se en en bedring i utnyttelsen av flåten, og etter hvert vil også ratene ta seg opp, sa Kvernland i forrige uke.
Oljedirektoratet har gitt Equinor tillatelse til leteboring i brønnen Intreprid Eagle i Barentshavet.
Brønnen ligger om lag 30 kilometer nordvest for Gemini Nord, der selskapet gjorde et lite gassfunn i fjor.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Equinor er operatør på Intreprid Eagle og eier 55 prosent av lisensen. OMV og Petoro er partnere.
Det er riggen West Hercules som skal bore brønnen.
Skuffelse
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sa pressekontakt Morten Eek til Sysla i sommer.
To milliarder
I år gjør selskapet et nytt forsøk og skal bore fire brønner – Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Oljeoptimisme i Barentshavet
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, uttaler Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling i Equinor.
Selskapet melder i dag at produksjonsstart for Visund Nord IOR er planlagt allerede 2. september. Dette er to måneder før plan.
Fakta
Forlenge
Lukke
Visund-feltet
Ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaks
Startet produksjon i 1999
Er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform
Oljen går i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport
Visund Nord
Startet produksjon i november 2013
Ligger 10 kilometer fra Visund A-plattformen
Består av en standard havbunnsramme med to brønner koblet til Visund A
Forventede utvinnbare reserver: 29 mill. fat o.e
Visund Nord IOR er en utbygging på havbunnen med to nye brønner, begge boret av riggen Deepsea Bergen.
[Les mer om riggen Deepsea Bergen og andre rigger på vår nye tjeneste Riggdata]
Deepsea Bergen, en Aker H-3.2-rigg har boret de to brønnene.
Ved hjelp av en brønnramme, som er knyttet opp til eksisterende bunnramme på Visund, sendes oljen videre til Visund-plattformen.
Dette skal ifølge selskapet gi 13,3 millioner ekstra oljefat til det 19 år gamle Visund-feltet.
Sparte 200 millioner
Equinor skriver at Visund Nord IOR vært en hurtigutbygging med fokus på forenkling og standardisering. Kostnadene har sunket fra budsjetterte 1,5 milliarder til 1,3 milliarder.
Prosjektdirektør Tone Kristin Børslid i Equinor forklarer innsparingene slik:
– Vi utnytter eksisterende infrastruktur på en effektiv måte ved å gå via bunnrammen Visund C som ligger 70 meter unna. Den nye bunnrammen er en kopi av denne, uttaler direktøren.
– Vi har oppnådd synergieffekter med andre prosjekter og vi har til og med vært heldig med været under installasjonene.
Sikrer lengre levetid
Technip FMC har hatt ansvaret for selve arbeidet som har foregått på havbunnen gjennom en såkalt EPCI-kontrakt, som betyr at selskapet har gjort ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Bilde fra installasjonen av brønnrammen på havbunnen. Foto: Equinor
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor mener mindre utbygginger som kobles opp mot eksisterende infrastruktur er et eksempel på noe man vil se mer av fremover.
– Slik kan vi bygge ut nye funn til en lavere kostnad, og vi sikrer lengre levetid og dermed også arbeidsplasser på de eksisterende feltene, uttaler han.
– Det som er gitt, er at 10.000 ansatte skal pensjonere seg eller forlate selskapet ved naturlig avgang de neste ti år. Om det vi da ser for oss, at vi skal være rundt like mange da som i dag, skal vi da ha 10.000 inn, sier Magne Hovden til Dagens Næringsliv.
Etter kuttene under oljekrisen er de nå rundt 21.000 ansatte.
– Digitalisering betyr like mange nye muligheter som færre, tror jeg, så størrelsen på arbeidsstokken blir relativt stabil. Den store jobben vi har foran oss, er å finne ut hvilke vi skal ansette, hvor mange, og hvor, i Norge eller internasjonalt, tilføyer personaldirektøren i Equinor – tidligere Statoil.
Folk helt nede i 58 års alder kunne under kuttene spasere ut med 70 prosent lønn til ordinær pensjonsalder, hovedsakelig finansiert av skattebetalerne over petroleumsskattesystemet. Å unngå forgubbing var et sentralt poeng i nedbemanningen.
Nå er aldersgjennomsnittet i selskapet på 47 år. Ifølge Hovden har det gått litt opp de siste fem årene.
De siste årene har oljebransjen vært preget av store nedbemanninger. Årsaken er krisen som startet da oljeprisen begynte å falle i 2014.
Fakta
Forlenge
Lukke
Forpleining i Equinor
Driver primært renhold og kantinedrift
858 ansatte i dag
Betjener 26 installasjoner
Håndterer over én million overnattinger årlig
Men den siste tiden har nyhetene i større grad fått positivt fortegn. Kuttene har avtatt og mange bedrifter har heller begynt å ansette.
Flere nye enn på lenge
Nå skal Equinor, tidligere Statoil, ansette 79 nye medarbeidere innen forpleining. Det vil i hovedsak si kokker og renholdere på plattformene. Medarbeiderne fungerer i tillegg som mannskap på helikopterdekket og har andre beredskapsoppgaver om bord.
Det er den største rekrutteringsrunden på lenge innen disse fagområdene.
Snart har 2400 personer sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Vi har søkt litt i arkivene, men ikke funnet tilsvarende. Det er definitivt den største oppbemanningen siden Statoil ble slått sammen med Hydro i 2007, forteller Tor Egil Hopen Saue til Sysla.
Han er direktør for Equinors forpleiningsvirksomhet. Avdelingen har totalt 858 ansatte og leverer i dag tjenester til 26 installasjoner på norsk sokkel.
Gigant gir arbeid
Det er spesielt det nye gigantfeltet Johan Sverdrup som gjør at det nå er behov for flere medarbeidere. Feltet skal starte produksjonen neste år.
– Med nye installasjoner på trappene blir det behov for flere forpleiningsarbeidere. I tillegg skal vi erstatte folk som har gått av med pensjon, sier Saue.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Selv om Johan Sverdrup er hovedgrunnen til at det er behov for flere folk, skal de nyansatte jobbe på mange ulike steder.
– De blir fordelt på alle våre installasjoner etter behov, sier Saue.
Effektivisering
Som resten av bransjen har Equinor de siste årene vært svært opptatt av effektivisering og kostnadskutt. Som følge av ulike forbedringer har selskapet klart å drive forpleining på fire nye plattformer uten å ansette nye medarbeidere i avdelingen.
– Vi har klart å betjene Gudrun, Valemon, Gina Krog og Aasta Hansteen ved å bruke eksisterende personell, sier Saue.
Nå er Sverdrup-plattformen på plass
Ifølge direktøren har forpleiningsavdelingen vært litt berørt av nedbemanningene selskapet har vært gjennom de siste årene.
De første nye medarbeiderne skal være på plass allerede i oktober.
Vil ha langsiktighet
I fagforeningen Safe blir nye arbeidsplasser møtt med glede.
– Det er veldig positivt at vi er på vei ut av den dypeste dalen og at det kommer nyansettelser, sier Safe-leder Hilde-Marit Rysst.
– Forpleiningsleddet har merket krisen godt og har tatt sin store del av kuttene på norsk sokkel. Det har vært veldig utfordrende, sier hun.
Se ferske bilder fra Sverdrup-feltet
Samtidig har Rysst en oppfordring til Equinor og de andre oljeselskapene.
– Vi ser mange korte kontrakter i bransjen, noe som fører til mye innleie og midlertidig ansettelser. Dette rammer også forpleiningsleddet. Det er vanskelig å gi folk forutsigbarhet i en slik situasjon, og det er ødeleggende for rekrutteringen til næringen. Operatørene må tenke mer langsiktig, sier Safe-lederen.
De 79 som nå skal ansettes i Equinor, blir imidlertid fast ansatt i selskapet og er dermed blant de heldige som unngår uforutsigbarheten Rysst sikter til.
– Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt, sier leder for store operasjoner i Equinor, Morten Ruth.
Sysla har tidligere skrevet om den omfattende operasjonen for å få plattformmodulene installert på feltet.
Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn.
Les også: Snart jobber 800 arbeidere på Martin Linge-plattformen
Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet.
– Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth (les hele saken her)
De neste månedene vil inntil 800 arbeidere jobbe på Martin Linge-feltet til enhver tid, før plattformen kan begynne å produsere gass.
Kjøpte for 12 milliarder
Det som er spesielt med dette prosjektet for Equinor, er at de offisielt tok over som operatør på prosjektet idet modulene ankom Rogaland.
Fakta
Forlenge
Lukke
MARTIN LINGE
Funnår: 1978.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Estimert 2019.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet.
I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut.
Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Aftenbladet.
So far so good
Det er en omfattende jobb å ta over som operatør.
– Det er en krevende overgang. Vi kan ha forskjellige syn på tekniske løsninger og status, for eksempel, sier Ruth.
For det første må informasjonen og dokumentasjonen på prosjektet overføres til Equinor sine systemer.
En del av jobben er også å gå gjennom jobben som er gjort, og sjekke at status faktisk er lik det som er oppgitt i dokumentasjonen.
– Alt tyder på at ting er i henhold til den standarden vi forventer. Det har ikke dukket opp noen spesielle ting i forbindelse med overtakelsen, sier Ruth.
Har funnet noe ekstraarbeid
Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet.
– Vi har oversikt ned på detaljnivå nå. Så skal vi massere og utfordre litt. Vi har et godt samarbeid med Technip og Total, som har folk som er blitt med over.
I store trekk var funnene som Equinor forventet ut fra papirene.
– Det var ikke noe spesielt foruroligende, men vi har funnet noe ekstraarbeid, slik vi alltid gjør, sier Ruth.
Fortsatt uklart om oppstart
De siste månedene har de også jobbet med å få oversikt over hvor mye arbeid som faktisk gjenstår før produksjonen kan starte.
De som er spente på oppstartsdatoen for Martin Linge-feltet, må smøre seg med tålmodighet en stund til.
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge-plattformen
Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet.
I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea.
Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge.
I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av.
I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt.
Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben.
Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter.
Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent.
I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet.
I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie 70 prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut.
Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad.
– Vi trenger en måned eller to til før vi har klarhet i hvor mange arbeidstimer som gjenstår, og hvilken effektivitet vi forventer i arbeidet på plattformen. Først da kan vi si når produksjonen starter på feltet, sier Ruth.
Se bildene fra installasjonen av modulene på feltet under
