Klikk for større bilde. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Aker BP har meldt om et svært høyt aktivitetsnivå i 2018. I løpet av året skal de øke antall ansatte med over 80 personer.
Onsdag er alt lagt til rette for boring av tre nye brønner. Selskapet har nemlig fått grønn lys av Oljedirektoratet for boring av to avgrensingsbrønner og én undersøkelsesbrønn.
Det er Maersk Intreprid som skal i aksjon – den oppjekkbare riggen som nå borer produksjonsbrønner på Martin Linge-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen.
Første av sitt slag
Avgrensings- og undersøkelsesbrønnene skal bores i utvinningsløyve 028 B, som ble tildelt allerede i 1969, i den andre konsesjonsrunden på norsk sokkel.
Les også: Dette er grafene som viser hvorfor oljebransjen frykter 2020-tallet
Dette blir de tre første letebrønnene som bores i selve løyvet, selv om det ble boret to letebrønner da olje- og gassfunnet Hanz ble påvist og avgrenset for første gang i 1997.
Ti kilometer fra Ivar Aasen
Arealet i løyvet består av en del av blokk 25/10, hvor Aker BP er operatør men en 35 prosents andel.
De deler rettighetene til området med Equinor (50 prosent) og Spirit Energy (15 prosent).
De tre brønnene skal bores om lag ti kilometer nord for Ivar Aasen-feltet i midtre del av Nordsjøen.
Les flere nyheter om Maersk Intrepid her. Riggdata er Syslas nye verktøy som gir full oversikt over riggene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Her kan du sjekke hvilke rigger som borer ute på sokkelen og hvilke som ligger i opplag uten jobb. I tillegg finner du mye fakta og informasjon om de ulike riggene.
Auksjonen på laksetillatelser landet rundt er i gang. 18. juni kjørte Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet i gang, og allerede har den skapt rekordstore inntekter for oppdrettskommuner.
I alt 160 oppdrettskommuner kan så langt dele 2,6 milliarder kroner etter den nye veksten i laksenæringen. Det viser en oversikt fra iLaks.
– En velfortjent belønning til dem sin har lagt til rette for laksenæringen, sier fiskeriminister Per Sandvik.
Her kan du se en oversikt over alle selskapene som har lagt inn bud og fått tilslag i auksjonen så langt.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Oppsiktsvekkende nok var lille Lovundlaks som bød mest. Småoppdretteren fra Lovund på Helgeland sikret seg produksjonsvekst tilsvarende 2,37 konsesjoner for den nette sum av 466,2 millioner kroner.
– For oss er det godt å vite at en stor del av midlene som vi nå har investert går tilbake til lokalsamfunnene langs med kysten gjennom Havbruksfondet, sier daglig leder Jacob Palmer Meland til iLaks.
Omregnet til en ordinær konsesjon, på 780 tonn, koster hver konsesjon da 196,7 millioner kroner.
Dette er uten tvil et tegn på sterk fremtidstro.
Samtidig stiller Aslak Berge i iLaks spørsmål ved om ikke auksjonsvinnerne har kjøpt gullet for dyrt.
Til sammenligning har Marine Harvest kjøpt laksetillatelser for 427,6 millioner kroner, mens Norway Royal Salmon har punget ut 115,3 millioner.
Totalt er det 13 oppdrettere som nå kan øke sin produksjon med til sammen 11.879 tonn i maksimal tillatt biomasse (MTB). Tirsdag formiddag er auksjonen ennå ikke avsluttet.
Få også med deg:
Equinor og Microsoft inngår milliardsamarbeid – skal bygge datasentre for oljeselskapet i Stavanger og Oslo.
Petroleumstilsynet skal granske hvorfor flytende naturgass strømmet ut av sikkerhetsventilene på en tankbil på Melkeøya utenfor Hammerfest.
I fjor sommer sto Can AS i fare for å gå over ende. Nå sier administrerende direktør Lars Erik Berntzen nei til oppdrag for å unngå at det skal gå til himmels.
Henry (58) mener han har funnet opp maskinen som tar knekken på lakselus.
Miljøpartiet De Grønne vil få alle oppdrettsanlegg over på lukket teknologi. – Tøys, basert på myter, mener Høyre.
Handelsfeiden mellom Donald Trump og Kina skaper vinnere og tapere. Mens norsk laks har lite å tjene på kinesisk straffetoll på sjømat fra USA, kan etterspørselen etter norsk torsk øke. (DN)
Bloomberg New Energy Outlook mener halvparten av verdens elektrisitet vil komme fra sol og vind i 2050. Investeringer i fornybar energi og batterilagring danker ut kullkraft. (Finansavisen)
Fjord Line vil investere store summer i bygging av en ny fergeterminal i Sandefjord. Konkurrenten Color Line applauderer ikke planen. (Finansavisen)
Fred. Olsen Energy erkjenner for første gang at selskapet kan ha behov for ny egenkapital. Analytikerne anslår minst 100 millioner dollar. (Finansavisen)
Den gjennomsnittlige dagsproduksjonen på norsk sokkel i mai var på 1.629.000 fat olje, NGL og kondensat, melder Oljedirektoratet. Det tilsvarer en nedgang på 236.000 fat pr. dag målt mot måneden før.
Christen Sveaas-selskapet Norseman Offshore solgte et skip for 53 millioner dollar, kjøpte det tilbake for 20 millioner dollar og får nå etterbetalt ytterligere 2 millioner dollar. (Finansavisen)
Awilco Drilling har gjennomført en etterfølgende emisjon på 1,4 millioner aksjer med en tegningskurs på 27,35 kroner, opplyser selskapet. Det gir et proveny på cirka 38,3 millioner kroner. (Finansavisen)
Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet startet 18. juni en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen kommer etter at regjeringen innførte det nye trafikklyssystemet, som skal sikre forsvarlig og forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen.
– Auksjonen pågår fortsatt, men har allerede skapt rekordstore inntekter for landets oppdrettskommuner og -fylkeskommuner. Av det som hittil er solgt gjennom auksjonen, vil over 1,8 milliarder kroner fordeles til kommunal sektor gjennom havbruksfondet. I tillegg kommer 750 millioner kroner fra lakseveksten som ble solgt til fastpris i vinter. Dette er en stor, velfortjent belønning for de mange kommunene som i lang tid har gjort en utrolig viktig jobb med å legge til rette for denne framtidsnæringa, sier fiskeriministeren.
13 selskaper
Pengene fra lakseveksten går inn i Havbruksfondet. Fondet ble opprettet for at lokalsamfunnene skal få mer igjen for jobben de gjør for å legge til rette for oppdrettsnæringen. Kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet får 80 prosent av inntektene fra salg av lakseveksten, som fordeles gjennom Havbruksfondet.
Det er 13 selskaper som har kjøpt vekst. De har samlet sett kjøpt vekst for i alt 2,3 milliarder kroner.
– Det er et stort mangfold blant selskapene som så langt har vunnet fram. Det er alt fra store internasjonale konserner, til små, lokaleide oppdrettere. Det foreløpige resultatet reflekterer dagens næringsstruktur på en god måte, og faktisk har de små aktørene relativt sett økt sin andel av produksjonskapasitet. Auksjonen er på mange måter som et godt miniatyrbilde av oppdrettsnæringa: God nærings- og distriktspolitikk i ett, sier fiskeriministeren.
Solgt 77 prosent
Det er så langt solgt 11.879 tonn ny kapasitet gjennom auksjonen, som tilsvarer om lag 77 prosent av alt som er til salgs.
Etter at auksjonen har pågått i to dager, gjenstår det 3.480 tonn kapasitet, som vil bli lagt ut for salg onsdag 20. juni.
Tabellen under angir selskapene som så langt har vunnet tillatelseskapasitet, og til hvilken pris.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Fredag kom stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, med eit representatforslag for å endre norsk oppdrettsnæring.
Mellom anna vil han ha alle anlegg over på lukka teknologi.
– Dette er eit tøyseforslag. Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra, seier Nilsen (H), og legg til:
– Dette er politikk basert på mytar.
– Føreslår utan kunnskap
Stoknes vil òg endre «trafikklyssystemet», som han meiner ikkje er strengt nok i høve miljøkrava. Nilsen er einig i at systemet kan betrast, og peiker på at Stortinget allereie har vedteke å sjå på miljøpåverkninga i heilskap.
– For det første er det gjort eit vedtak i Stortinget at ein skal sjå på trafikklyssystemet, og sjå på andre sider av næringa. Her slår han inn opne dører, seier han, og legg til:
– Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap. Det er det som skjer her.
– Rettar ikkje bakar for smed
Nilsen er òg svært kritisk til forslaget om at trafikklyssystemet krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
Les også: 23 flytende lukkede anlegg er på gang
– Så han meiner at oppdrettsnæringa skal ta ansvar for alt anna som skjer òg? Dersom ein får eit oksygenutslepp frå eit kraftverk, som fører til at fisk døyr, så skal oppdrettsnæringa sin mengde fisk reduserast?
– I norsk forvaltning har me ein regel om at ein ikkje rettar bakar for smed (ordtak for å straffe ein uskuldig for det ein annan har gjort, journ.anm.).
– Næringa er løysinga, ikkje problemet
Høyre-politikaren tykkjer MDG har feil fokus når dei ynskjer ein miljøreform i norsk oppdrettsnæring. Han peiker mellom anna på at partiet er positiv til landbruk, men kritisk til oppdrett.
– Det dei legg vekt på gir eit karikert bilete av norsk oppdrettsnæring. Samstundes hyllar dei landbruksnæringa, som har eit mykje større klimaavtrykk. Dei hyllar den same metodebruken i landbruken som dei tek sterk avstand frå i merdane, seier Nilsen, og legg til:
– Frå desse partia hadde eg venta at den husdyrproduksjonen som gir minst avtrykk av alle, vert sett på som ei løysing heller enn eit problem.
– Dei har ein uakseptabel dyrevelferd, uakseptabel genetikktrussel og uakseptabel behandling av økosystemet, seier stortingsrepresentant for MDG, Per Espen Stoknes, til iLaks.
I eit representatforslag fredag kom Stoknes med åtte forslag til det han kallar ein «ekte miljøreform» i oppdrettsindustrien.
Mellom anna vil han at regjeringa kun tildeler nye oppdrettskonsesjonar basert på lukka teknologi, og at regjeringa i samarbeid med oppdrettsindustrien legg fram ein plan for overgang til lukka teknologi på alle oppdrettsanlegg som i dag opererer med opne merdar.
Les også: Høyre om MDG-forslag: – Tøys, basert på mytar
Vil skilje laks frå lus
I tillegg ber han regjeringa sørgje for at «trafikklyssystemet» krev reduksjon i mengda fisk når auka dødelegheit frå all menneskeleg påverknad overstig ti prosent.
– Kvifor vil du over i lukka anlegg?
– Dette ynskjer eg for å skilje laks frå lus. I tillegg kan fiskeslam og organisk avfall frå produksjonen gå tilbake til ein sirkulær økonomi og nyttast til biogass, seier Stoknes til iLaks.
– Dette vert svært dyrt?
– Sjølvsagt vil kostnadane ved dette bli ei utfordring. Men det eksisterer løysingar for dette allereie i dag, og lønsemda i næringa er god. Smoltanlegg i dag er lukka, så teknologien er til stades. Ein oppskalering av dette er innanfor marginane denne næringa har, svarar han.
– Teknologi under kontroll
Han meiner vegen er kort frå dagens teknologi til oppskalering til lukka matfiskanlegg.
– Mitt inntrykk frå leverandørar er at teknologien er under kontroll no. Det har vore sterk framdrift i teknologiutviklinga. Den er no klar for å skalerest opp. Det kan ikkje skje over natta, men me går hardt og tydeleg ut, seier Stoknes.
Han ynskjer ikkje å uttale seg bastant om miljøstatus i fjordane langs vestkysten, men meiner likevel at norsk oppdrett har mykje å gå på.
Drastiske endringar
Blant dei åtte punkta finn me òg forbod mot kobberimpregnering og kritinhrmmarar, behov for fleire genbankar, strengare miljøindikatorar i trafikklyssystemet og merking av oppdrettslaks, slik at rømt laks kan sporast tilbake til anlegget.
– No er det om lag 400.000 villaks, og 400 millionar oppdrettslaks. Det å ta vare på villaksen er eit avgjerande ansvar vår generasjon har for framtida.
– Og så er det det økologiske miljøet i fjordane. I tillegg til alt avfallet og kjemiikaliebruken, kjem dyrevelferd. Laksenæringa har ein svært høg dødelegheit.
Den siste oppfinnelsen han sto bak var snegleslukeren som skal rense hager for brunsnegl. De siste to årene har byens Petter Smart vridd hodet for å finne ut av hvordan knekke lakselusen.
Mekanisk leppefisk
– Snegleslukeren er solgt til et selskap i Oslo. Nå er fokuset mitt på denne maskinen som har fått navnet Licetube. Leppefisk fungerer mot lakselus, men leppefisk blir mette når de har spist. Det blir ikke maskinen min som er en mekanisk leppefisk. Den jobber 24 timer i døgnet, uten stopp, sier Helgheim.
Oppfinnerens interesse for å finne ut av problemet med lakselus ble vekket da han for et par år siden så en film der kjemikalier var i bruk for å ta bort lus fra oppdrettslaksen.
– Jeg synes det var for galt at man skulle bruke gift og kjemikalier for å få bukt med lakselusen. Jeg begynte å snakke med representanter for oppdrettsnæringen og knyttet etter hvert til meg flere eksperter på området som jeg sparret med. Ideen var født, sier Helgheim.
– Lovende, men langt igjen
Fiskeriminister Per Sandberg fikk presentert og demonstrert oppfinnelsen på Akvariet mandag.
– Lakselus er en av de største utfordringene næringen har i dag. Jeg synes denne oppfinnelsen virker lovende. Vi trenger folk som kaster seg inn i dette arbeidet med liv og lyst, sier Sandberg, som også hadde mange kritiske spørsmål til oppfinneren.
Her kommer fiskeriminister Per Sandberg til Akvariet sammen med direktør Geir Olav Melingen og styreleder ved Akvariet Erik Bøckmann. Foto: ØRJAN DEISZ
På Akvariet er maskinen kun testet ut på mindre fisk. Hvordan vil dette fungere i fullskala? Her har man kun testet det å få fisken til å gå gjennom maskinen. Hva når lusen skal plukkes av?
– Her gjenstår mye arbeid før man eventuelt kan sprette champagnen, men så langt ser dette veldig lovende ut, sier fiskeriministeren.
– Må sees på som mitt livsverk
Helgheim har konkurranse av mange andre som vil prøve å knekke koden og finne den optimale måten å kvitte seg med lakselus.
– Det er veldig mange som har prøvd over lang tid. Jeg ser at det kan komme mange mørke skyer over prosjektet før vi eventuelt er i mål, men jeg er optimist og har fått mange gode tilbakemeldinger på ideen.
– Får jeg dette til, så må det ses på som mitt livsverk som oppfinneren. Snegleslukeren var en grei oppfinnelse, men dette er en helt annen liga og vil få mye større konsekvenser om jeg får det til, sier Helgheim.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Dagens nyheter
Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard.
Etter en turbulent prosesss, hvor blant annet Sjømannsforbundet, næringsministeren og opposisjonen hev seg på, står nå dommen klar.
Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard.
Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg.
Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske.
NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord.
Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet.
Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort.
Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår.
SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet.
Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen.
Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen.
Sjøfartsdirektoratet slår fast at Hurtigruten brøt loven under ferden til Svalbard i mai. Det kan i teorien føre til både sletting fra skipsregisteret og bøter.
Men selv om direktoratet konkluderer med at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten.
– Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla.
Leder for Sjømannsforbundet stiller seg uforstående til denne begrunnelsen.
– Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier Johnny Hansen.
Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.
NIS-registeret ble innført i 1987 for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann.
Dette er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff.
Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai.
– Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette, sier Hansen.
Sjøfartsdirektoratet sier at de vil vurdere sanksjoner for denne type seilaser i fremtiden.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Få også med deg:
Ved siden av Equinor-folkene var det Baker Hughes-sjef Christopher W. Jones som smilte aller bredest etter milliardkontraktene i går. Men Schlumberger hadde håpet på enda flere oppdrag.
Vannkraftkjempen BKK satser på solenergi i regnbyen Bergen – også på taket av sitt eget hovedkvarter.
AKOFS Offshore blir halvt japansk og får milliardkontrakt av Equinor.
En signalfeil på sikkerhetssystemet på Gyda-plattformen førte til full stans i produksjonen.
Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina – Vil bruke over 770 millioner kroner på å forsyne 80.000 husstander med strøm.
M Vest Energy startet da oljeprisen var på bunn og sikret seg gode posisjoner på sokkelen. Denne uken fikk det lille oljeselskapet enda en letelisens.
Boreriggen Scarabeo 8 går fra jobb til jobb for A/S Norske Shell.
EØS-eksport økte med 30 milliarder på ett år.
Antall oppdrettslaks på rømmen sank fra 300.000 i 2014 til kun 15.000 i 2017.
Blueday Technology i Sandnes har begjært tvangsakkord. Hovedeieren gir avkall på 28,5 millioner og kreditorer kan tape 75 prosent av sine krav. (Finansavisen)
John Fredriksens norske administrasjonsselskap Seatankers Management økte forvaltningsinntektene kraftig i fjor. Samtidig steg lønnskostnadene med 138 prosent. (Finansavisen)
Forsyningsskipet «Brage Trader» som eies av en rekke bergensbaserte investorer og driftes av det Stavanger-baserte offshorerederiet Simon Møkster Shipping, har fått en lengre kontrakt med oljeselskapet Enquest. Den omfatter bistand ved boring av én brønn, samt en opsjon på ytterligere én brønn. (Hegnar)
– Vi ser etter en flyterrigg som har riktig kapasitet til å bore letebrønner på norsk sokkel. Kontrakten vil være brønnbasert og basert på et rammeavtalekonsept med den aktuelle riggleverandøren, sier Equinors kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel, Morten Eek, til Finansavisen.
Cruisegiganten Carnival skal samarbeide med Bellona i satsingen på bærekraftig skipsfart. (Finansavisen)
Ifølge meglerrapporter har skipsreder Atle Bergshaven avtalt å kjøpe den ti år gamle aframax-råoljetankeren «Sentosa River», en 115.000-tonner. (Finansavisen)
Vinden blåser riktig vei for Herbjørn Hanssons USA-noterte tankrederi Nordic American Tankers. Skipsverdier og rater er på vei opp og det samme er aksjekursen. (Hegnar)
Clarksons Platou og shippinganalytikerne Herman Hildan og Frode Mørkedal er overbevist om at den tørrlastoppgangen vi har sett så langt i år bare er starten. Frontline, Songa Bulk/Star Bulk og Golden Ocean er førstevalgene. (Finansavisen)
Nordeas mangeårige shippingsjef Hans Christian Kjelsrud går til SEB (Skandinaviska Enskilda Banken). Banken utpeker nye ledere av shippingavdelingen og vil øke sine utlån i sektoren. (Finansavisen)
– Vi tror på solenergi, også i regnbyen Bergen, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland til BT.
Mandag markerte selskapet åpningen av et nytt solenergianlegg på sitt eget lagerbygg på Kokstad. I duskregn og tett skydekke ble den gule snoren klippet av byråd Dag Inge Ulstein (KrF). De inviterte gjestene ble for sikkerhets skyld utstyrt med hjelm som vern mot småhissige måker som voktet ungene under solcellepanelene.
I nær 100 år har BKK produsert vannkraft på Vestlandet, men nå tar selskapet offisielt steget inn i solenergiens tidsalder som kommersiell aktør.
– Ikke bare miljøraddiser
– Stadig flere kommer til å bo og jobbe i bygg som blir forsynt med egenprodusert solenergi. BKK ønsker å ta en rolle i dette markedet. Når kundene etterspør nye energiløsninger, ønsker vi å være en pådriver for å utvikle og tilby totalløsninger, sier Hilland.
BKK-sjefen sammenlikner energirevolusjonen med det som skjer på elbilmarkedet.
– For noen år siden var det miljøraddiser som kjøpte elbil. Nå er det blitt litt gammeldags å kjøre fossilbil, sier Hilland, som er kjapp med å understreke at vannkraften fortsatt vil være ryggraden i selskapets energisystem.
«MILEPÆL»: – Solcellepaneler er ikke lenger bare for de spesielt interesserte, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland (helt til v.). Byråd Dag Inge Ulstein klippet den solgule snoren i gråværet under åpningen av det nye anlegget. BKKs konserndirektør for Entreprenør og Marked, Svein Kåre Grønås (til h.), har stor tro på den nye solsatsingen. FOTO: TOR HØVIK
– En milepæl
Byråd Dag Inge Ulstein representerer BKKs største eierkommune Bergen. Han kaller det nye anlegget en milepæl.
– Før har vi alltid tenkt at mye regn også betyr gode inntekter til BKK og Bergen kommune. Med solsatsingen blir det uansett godt BKK-vær, sier Ulstein, som er byråd for finans, innovasjon og eiendom i Bergen.
Ulstein sier kommunen, som eier av tusen bygg, må bli bedre til å utnytte mulighetene i solenergi og andre grønne løsninger.
– Vi har ikke noe valg hvis vi skal klare å løse den store klimautfordringen, sier Ulstein.
368 paneler
Solcelleanlegget til BKK er på langt nær stort nok til å dekke energiforbruket i hovedkvarteret på Kokstad. Det produserer 80.000 kilowattimer (kWh), det er fire-fem ganger mer enn forbruket i en vanlig norsk enebolig.
For å gi et annet bilde på størrelsesforholdet: BKKs største vannkraftanlegg produserer 17.500 ganger mer strøm enn det nye solcelleanlegget. De 368 panelene til BKK er likevel et av de største anleggene i Hordaland, og fungerer også som et testanlegg for ulike teknologier og løsninger.
Selskapet har som mål å levere totalløsninger av energianlegg og kommunikasjonsløsninger.
Les hele saken hos Bergens tidende.
Plattformsjefen tok avgjørelsen og stengte produksjonen fredag 1. juni. Plattformen er fortsatt nedstengt. Petroleumstilsynet er varslet, ifølge det spanske oljeselskapet.
Skulle ikke skjedd
– Dette er en uønsket hendelse, selv om den ble oppdaget under en test av anlegget i kontrollerte former. Siden dette relaterer seg til det instrumenterte sikkerhetssystemet valgte plattformsjefen å stenge ned produksjonen i påvente av utbedring, sier Grethe Foldnes som er pressekontakt i Repsol Norge.
Det er planlagt en vedlikeholdsstans fram til fram til 25. juni på plattformen. Innen den tid er planen at feilen skal være rettet.
– Repsol har etablert en egen arbeidsgruppe som vil følge opp hendelsen på en systematisk måte. Arbeidet med å finne feil pågår fortsatt, så det er for tidlig å konkludere med hva som er årsaken, sier Foldnes til Aftenbladet.
Nærmer seg slutten
Petroleumstilsynet holdes oppdatert på framdriften.
Gyda er et av flere felt på norsk sokkel som nærmer seg den siste olje.
Produksjonslisensen går ut i september i år, og da stanser produksjonen.
