Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland påpeker at det allerede er samlet inn seismikk på russisk side, slik at Russland per nå har mer kunnskap enn Norge om havbunnsstrukturen som krysser delelinjen.
– Denne seismikkinnhentingen vil gi oss bedre kunnskap om mulige olje- og gassressurser som krysser delelinjen med Russland og er særdeles viktig for å kunne ivareta norske interesser på en god måte, sier Halleland.
Han mener at undersøkelsen også vil gjøre at man også får mer kunnskap om mulighetene i Barentshavet.
– Viktig med høyt tempo
– Et fortsatt høyt tempo innen leting og kartlegging på norsk sokkel er svært viktig. Når andre del av Johan Sverdrup og Johan Castberg-utbyggingen er ferdigstilt tidlig på 2020-tallet, så har vi ingen store enkeltutbygginger igjen. Det vil i sin tur ramme norsk leverandørindustri hardt og investeringene på norsk sokkel vil falle, mener Frp-politikeren.
Delelinjen mellom Norge og Russland ble til etter over 40 års tautrekking om hvilke havområder som tilhørte hvem.
Til slutt ble linjen lagt midt mellom det norske og det russiske kravet.
Det innebar at Norge fikk et nytt område på rundt 85 000 km² som kunne åpnes for petroleumsvirksomhet.
Miljøorganisasjoner imot
I fjor anslo Oljedirektoratet at mer enn 50 prosent av de uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel finnes i Barentshavet.
De aller mest spennende områdene er mot Russland i Sørøst og mot nord i Barentshavet, ifølge direktoratet.
Flere miljøvernorganisasjoner er imot mer oljeleting i Barentshavet, noe som kom til syne senest i vår da regjeringen utlyste 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet.
Hva blir viktigst for oljebransjen fremover? Det er et av spørsmålene vi stiller når vi tar journalistikken på scenen under Sysla Live: Ocean 2018. Les mer om arrangementet her.
Rolls-Royce har signert en kontrakt om levering av fem motorer og fire store UUC thrustere til en ny offshorerigg som skal bygges ved Keppels Fels i Singapora for Awilco Drilling plc.
Det melder selskapet i en pressemelding fredag.
Utviklet for tøffe værforhold
Den nye halvt nedsenkbare boreriggen får MOSS CS60 MW design. Riggen er utviklet med tanke på drift i tøffe værforhold, og vil bli utstyrt og sertifisert for boreoppdrag på norsk sokkel, inkludert Barentshavet, i vanndybder på inntil 1500 meter, skriver selskapet.
Riggen er planlagt levert fra verftet i 2021.
Torsdag ble det kjent at Kongsberg Maritime sikret en kontrakt på 151 millioner kroner på riggen.
Det var i juni at konsernet inngikk avtalen om kjøpet av Rolls-Royce Commercial Marine for 5,3 milliarder kroner.
– Dette blir verdens mest miljøvennlige boreriggen tilgjengelig for tøffe værforhold, og den første riggen på norsk sokkel som svare til de internasjonale Tier 3-kravene. Det energieffektive utstyret fra Rolls-Royce spiller en viktig rolle for at vi skal nå dette målet, sier prosjektdirektør Claus Mørch i Awilco Drilling plc i pressemeldingen.
Fem dieselmotorer
Leveransen fra Rolls-Royce består av fem B33:45L8A dieselmotorer og fire UUC thrustere (high torque, 3800 kW).
Motorordren innebærer fem hovedgeneratorer, som er klassifisert som nødgeneratorer, og fem frekvensomformere, som skal leveres fra Rolls-Royce.
I tillegg er det spesifisert SCR system, inkludert varmegjenvinning, samt lyddemping for luftinntak og filtersystem.
– Våre leveranser i dette prosjektet vitner om den sterke posisjonen Rolls-Royce har i riggmarkedet, og vi er glade for at Awilco Drilling og Keppel Fels har valgt oss som leverandør til dette nyskapende prosjektet. Etter flere år uten nybygging i riggmarkedet, så viser denne kontrakten at det igjen er optimisme å spore hos operatørene, sier Ottar Ristesund fra Rolls-Royce i pressemeldingen.
Rolls-Royce har om lag 50.000 ansatte i 50 land, med 2300 ansatte i Norge. 1600 av disse er ansatt i Rolls-Royce Marine AS, mens om lag 700 er ansatt i Bergen Engines AS.
Om lag 25.000 fartøy verden over seiler med utstyr eller design fra Rolls-Royce.
Oljedirektoratet melder i dag om at de har gitt tillatelse til DEA Norge om å bore brønn 7321/4-1. Det er riggen Island Innovator som skal bore brønnen. Den har nylig boret undersøkelsesbrønn 7322/7-1 for Spirit Energy Norge.
Les også: Spirit Energy med gassfunn
Brønnen som nå skal bores er en undersøkelsesbrønn i tillatelse 721, hvor DEA Norge er operatør og andelseier med 40 prosent eierskap. Aker BP og Wintershall eier den resterende delen med henholdsvis 40 og 20 prosent.
Brønnen er lokalisert omtrent 140 kilometer nord for Johan Castberg-funnet, og 350 kilometer nordvest for Hammerfest.
Oljedirektoratet skriver at tillatelsen forutsetter at andre tillatelser og samtykker krevd av andre myndigheter er gitt før boreaktiviteten starter.
I løpet av de neste ukene starter Equinor årets leteboring i Barentshavet. Samtidig er allerede planleggingen for 2019 i gang. I fjor gjennomførte selskapet sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Forventningene var høye, men resultatet ble skuffende. Bare ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene. I august starter boringen av den første av fire letebrønner. I år er det...
Source
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Fakta
Equinor i Barentshavet
Selskapet skal bore fire letebrønner i år
Brønnene er Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
Brønnene skal bores av riggene Songa Enabler og West Hercules
Equinor har allerede produksjon på gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging.
Det er også i disse lite utforskede områdene det er størst mulighet for å gjøre store funn.
Tilbake etter nedtur
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Letebrønner i Barentshavet
2018: 10 (estimat)
2017:15
2016: 4
2015: 7
2014: 13
2013: 10
2012: 5
2011: 7
2010: 1
2009: 0
2008: 8
Kilde: Oljedirektoratet
Nå gjør Equinor seg klar for nye forsøk. I august starter boringen av den første av totalt fire letebrønner.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Morten Eek om bord på Songa Enabler. Foto: Fredrik Refvem.
Planlegger neste år
I år er det brønnen Skruis det er knyttet størst forventning til.
– Det er et godt prospekt i et kjent område. Det er der sannsynligheten for funn er høyest, sier Eek.
Samtidig ligger Skruis nær Johan Castberg-feltet, som allerede er under utbygging og skal starte produksjonen i 2022. Nærheten gjør at et eventuelt funn lettere kan settes i produksjon, fordi det kan knyttes opp mot Castberg.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Selv om årets leting ikke ennå er i gang, er Equinor allerede i gang med planleggingen av mer leting neste år.
– Vi kommer til å lete uavhengig av hvordan det går i år og jobber med konkrete brønner, forteller Morten Eek.
– For oss er det viktig å avklare potensialet. Andre områder på norsk sokkel er kjente og modne. Men vi har en langsiktig tilnærming til dette, sier Eek.
– Viktig med store funn
I den årlige ressursrapporten som ble offentliggjort tidligere i sommer, understreker Oljedirektoratet Barentshavets betydning. “Nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025.”
– Vi er spente. Årets brønner skal teste andre reservoarer og letemodeller enn fjorårets. Det er viktig for forståelsen av Barentshavet, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD.
Oljeoptimisme i Barentshavet
Hun legger ikke skjul på at det som skjedde i fjor var en nedtur, både for Equinor og andre selskaper.
– Fjoråret var litt skuffende. Men siden helt nye letemål skal testes i år, har årets kampanje ingen sammenheng med fjorårets.
Ti brønner totalt
– Hvor avgjørende er det at det gjøres betydelige funn i år?
– Det er alltid viktig med store funn. Samtidig er det fortsatt store områder i Barentshavet som ikke er undersøkt. Derfor vil det være et stort, utestet potensial uavhengig av hvordan det går i år. Samtidig kan det jo ligge en psykologisk effekt her. Dersom det ikke gjøres funn, kan kanskje noen selskaper miste litt troen, og også derfor er det viktig med funn, sier Tjelta Johansen.
Ifølge ODs oversikt skal det bores ti letebrønner i Barentshavet i år.
Olje- og energidepartementet har gitt elleve selskaper tilbud om til sammen tolv utvinningstillatelser i den 24. konsesjonsrunden. Tre av utvinningstillatelsene det gis tilbud om i den siste, nummererte konsesjonsrunden, ligger i Norskehavet, mens de øvrige ni ligger i Barentshavet. – Tildeling av nytt leteareal er en forutsetning for å nå målene i petroleumspolitikken. Gjennom 24. konsesjonsrunde...
Source
– Jeg tenker at det blir et viktig arbeid for å lære av feltutbygginger som har vært på norsk sokkel de siste årene, sier direktør Anne Myhvold i Petroleumstilsynet (Ptil).
Regjeringen la frem ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten 6. april i år. Torsdag inviterte Ptil-sjef Anne Myhvold til Sikkerhetsforums årskonferanse på Clarion Energy Hotel i Stavanger Forum. Der fortalte hun at tilsynet planlegger en større gjennomgang av offshoreutbyggingene de siste årene. Og det er ikke bare oljeselskapet Eni og skandaleprosjektet Goliat i Barentshavet som skal under lupen.
– Arbeidet er ikke startet og tidsrammen er ikke satt, men mandatet er snart klar, sier direktør Anne Myhvold om gjennomgangen som Petroleumstilsynet skal ha av feltutbygginger på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen
– Vi har fått et oppdrag i stortingsmeldingen. Vi skal se inn i og lære av store feltutbygginger. Dette gjelder ikke bare Goliat men også andre felt, men Goliat vil være blant de vi skal se på, sier direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet.
– Martin Linge må være med på listen. Kan du nevne andre?
– Vi skal gjøre en “screening” (masseundersøkelse, red. anm.) for å se hvilke feltutbygginger som kan være gode å lære av. Vi har begynt å jobbe med mandatet. Det står i stortingsmeldingen at vi skal gå inn på feltutbyggingene for å lære. Så det gjør vi og vi starte et arbeidet nå, forteller Myhvold.
Når det gjelder Goliat-prosjektet som Aftenbladet har hatt en grunding gjennomgang siden nyttår, så mener Myhrvold at Eni må jobbe systematisk for å forbedre seg.
– Det er identifisert mange ting i selskapet som de må jobbe med og som de har ansvar for. Vi skal gjøre vår jobb, som er å føre tilsyn.
Aker BP har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn i Barentshavet.
Nær funnbrønnen Langlitinden (7222/11-2) har de oppdaget en mindre mengde gass, melder Oljedirektoratet.
Selskapet er operatør for utvinningstillatelse 659, og undersøkelsesbrønnen ble boret om lag 20 kilometer vest for Langlitinden. Det er cirka 175 kilometer nordvest for Hammerfest.
Hensikten med brønnen var å finne petroleum i øverste del av Snaddformasjonen.
Her traff brønnen, med nummer 7221/12-1, en total gasskolonne på rundt 20 meter, hvorav til sammen syv meter tykke sandsteinlag med god til moderat reservoarkvalitet.
Opp mot 3,5 milliarder
Klikk for større bilde. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Gass-vann-kontakt ble påtruffet om lag 555 meter under havflaten. Foreløpige resultater fra gassprøver indikerer at gassen kan være i gasshydrat-fase. Dette vil bli forsøkt avklart ved videre analyse, skriver Oljedirektoratet.
Dersom det er fri gass i reservoaret, viser foreløpig beregning at størrelsen på funnet er mellom 2 og 3,5 milliarder standardkubikkmeter utvinnbar gass.
Se oversikten: Slik har boreriggene lykkes så langt i år
Per i dag anses ikke funnet som drivverdig. Aker BP skal nå vurdere resultatene fra brønnen i den videre evalueringen av området.
Brønnen ble ikke formasjonstestet, men det er utført datainnsamling og prøvetaking.
Plugges og drar videre til Alvheim
Dette er den andre letebrønnen i utvinningstillatelse 659. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2011, og Aker BP boret totalt 700 meter under havflaten i Snaddformasjonen. Her er havdypet 346 meter.
Det var Deepsea Stavanger som sto for boringen. Nå blir brønnen permanent plugget og forlatt, og riggen skal videre for å bore avgrensingsbrønn i Nordsjøen. Nærmere bestemt 25/4-12 S i utvinningstillatelse 203.
Også denne jobben er for Aker BP og gjelder avgrensingsbrønner for Gekko-funnet i lisens 203, om lag 8 kilometer sørøst for Alvheim-feltet.
Oljeselskapene får søke på 103 blokker i Norskehavet og Barentshavet i årets konsesjonsrunde for såkalt modne leteområder. Sniktildeling, mener miljøbevegelsen. I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet. – I årets runde har vi gjort en betydelig utvidelse av TFO-området for best å legge til...
Source
Olje- og energidepartementet forteller i en pressemelding at de i dag utlyser årets konsesjonsrunde for de geologisk best kjente delene av norsk kontinentalsokkel. – Dagens utlysning er en konkret oppfølging av Jeløya-erklæringens punkt om å videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. En aktiv tildelingspolitikk med årlige konsesjonsrunder i våre best kjente leteområder er en...
Source
