Kværner hadde en omsetning på 1,71 milliarder kroner i tredje kvartal, mot 1,73 milliarder på samme tid i fjor.
Det viser resultatene som oljeservicekonsernet slapp tirsdag.
Svakere
Selskapet fikk et resultat før skatt på 53 millioner kroner.
På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 63,4 millioner kroner, skriver DN.
Brutto driftsresultat falt fra 262 millioner kroner i fjor til 90 millioner kroner for samme periode i år.
Ordreinngangen i tredje kvartal var i overkant av 1,1 milliarder kroner.
Bedre markedsutsikter
Det er nesten dobbelt så høyt som i samme kvartal i fjor da ordreinngangen var 588 millioner kroner, opplyser selskapet.
Per 30. september 2018 var Kværners ordrereserve 10,6 milliarder kroner, opp fra 8,2 milliarder på samme tid i fjor.
Oljeservicekonsernet skriver at tredje kvartal var i tråd med forventningene, både når det gjelder prosjektgjennomføring og finansielle resultater.
I slutten av juli leverte selskapet stålunderstellet til P1-plattformen til Johan Sverdrup, og i slutten av september ble utstyrs- og boligplattformen til samme felt mekanisk ferdigstilt.
– Begge milepælene ble nådd i henhold til plan og budsjett, sier Karl-Petter Løken, Kværners konsernsjef.
Mens oktober har gitt noe av en nesestyver for totalindeksen på Oslo Børs, har bergensoppdretteren prestert forrykende skriver iLaks.
Grieg Seafood har fortsatt oppturen som startet den siste uken av august, og sett den øke i styrke. For aksjonærene i selskapet har de samlede børsverdiene økt med 4,3 milliarder kroner i perioden. Bergensfamilien Grieg, som er største aksjonær, har sett formuen bli blåst opp med nær 2,2 milliarder kroner.
Aksjekursen til Grieg Seafood. Kilde: Infront
All time high
Tirsdag stoppet handelen i Grieg-aksjen på 126,10 kroner, etter et dagsløft på 3,7 prosent. Aksjekursen har aldri vært høyere.
Det har ikke kommet selskapsspesifikke nyheter fra Grieg Seafood tirsdag, men aksjen har fått flere nye anbefalinger med økte kursmål fra blant annet Kepler Chevreaux og Nordea Markets den siste uken.
Det bidro heller ikke negativt at konkurrenten Marine Harvest i går varslet markedet om bedre inntjening for årets tredje kvartal enn meglerhusene på forhånd lå inne med.
Rally
Hele oppdrettsektoren har gjort det skarpt den seneste tiden. Det hele ligner noe av et rally, blant annet drevet av forhåpninger om at prisbunnen for laks ble passert i forrige uke. Med en slankere fiskebiomasse inn i den viktigste salgssesongen, fjerde kvartal, ligger det forventninger om høye spotpriser i vinter.
Ser en nærmere på aksjekursene den siste måneden, er det imidlertid én oppdretter som stikker seg ut, nemlig Grieg Seafood. Faktisk er kursstigningen nesten tre ganger høyere enn nummer to på oversikten, Lerøy-eier Austevoll Seafood.
Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret.
– Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag.
Flere på land
– Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg.
– Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes.
– Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen.
Får jobb på land
Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger».
– Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line.
– En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes.
Tollfrigrense
Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett.
Solberg forsvarte også dette:
– 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun.
Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.
De føderale miljømyndighetene IBAMA har godkjent at Alunorte bruker en ny og moderne filterteknologi. Dermed har miljømyndighetene i delstaten Pará SEMAS godkjent oppstart.
Produksjonen ventes å være på halv kapasitet i løpet av to uker, heter det i en pressemelding fra Norsk Hydro tirsdag.
– Med dokumentasjon som verifiserer integriteten til vårt system for å prosessere bauksittrester ved bruk av pressfilteret, og i forståelse med SEMAS, er vi nå i stand til å gjenoppta driften på Alunorte på en trygg måte, sier John Thuestad, Hydros leder for forretningsområdet Bauksitt og Alumina.
Alunorte har produsert på halv kapasitet siden mars da miljømyndighetene og en domstol påla anlegget å kutte produksjon med 50 prosent etter anklager om forurenset drikkevann som følge av lekkasjer etter ekstrem nedbør.
Det ble gjennomført interne og eksterne undersøkelser som bekreftet at det ikke hadde vært utslipp fra deponiene for bauksittrester eller etter nedbøren, ifølge Hydro.
I forrige uke stengte Hydro produksjonen helt fordi det gamle deponiet var fullt. Driftsstansen førte også til at aluminiumsverket Abras måtte stenges siden aluminiumsverket er avhengig av alumina fra Alunorte.
Den nye pressfilterteknologien gjør Alunorte i stand til å fortsette å deponere bauksittrester på en trygg måte i påvente av tillatelse til å bruke et nytt deponi.
I tillegg til at Alunorte gjenopptar drift kan Hydros bauksittgruve Paragominas også gjenoppta leveranser til Alunorte på 50 prosents kapasitet
I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.
Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene.
Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner.
Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen.
I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland.
Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her:
Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over
I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen.
Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet.
Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor.
Color Fantasy. Foto: Color Line
Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg
«Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.
Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning.
Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff.
Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter.
Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix
Ikke en krone til skipstunnelen på Stad
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019
Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner.
Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent
Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning)
Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019.
Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019.
Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner.
Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018.
Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019.
Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken.
Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent.
Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år.
Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år.
Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år.
Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år.
Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år.
Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent.
Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner.
Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år.
Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år
Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år
Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018.
Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt).
Kilde: NTB
9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon
Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år.
– Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene.
Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel
«Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019.
På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet:
400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall.
1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner
670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018.
400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø.
3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018
– Kunnskap er avgjørende både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser. Det er derfor viktig å videreføre kartleggingen av petroleumsressursene i Barentshavet generelt, og i områder med mulig grenseoverskridende forekomster spesielt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i en pressemelding.
I områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget er det kun norske myndigheter som har anledning til å kartlegge petroleumsressurser, skriver Stavanger Aftenblad.
Kartleggingen vil bestå av innsamling av seismiske data som vil gi informasjon om geologien i Barentshavet og kunnskap om deler av området nær delelinjen mot Russland der det kan være en grenseoverskridende petroleumsforekomst, ifølge meldingen.
«Nyere og bedre data gir myndighetene bedre forståelse av petroleumssystemene i sin helhet. Dette er viktig både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser ved grenseoverskridende forekomster», mener regjeringen.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stad Skipstunnel
Tunnelen er planlagt fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Tunnelen skal ha en lengde på 1700 meter, bredde på 36 meter og høyde på 50 meter, og skal være verdens første skipstunnel av denne dimensjonen.
Etablering av skipstunnelen vil avskjære eksisterende veisystem på begge sider av tunnelen og krever omlegging av veier både på Eidsstranda og på Kjøde, i tillegg til tilførselsvei inn til tunnelen.
Prosjektet forventes ifølge Kystverket å redusere ventetid og reisetid i forhold til å passere rundt Stad, redusere klimagassutslipp, samt redusere risikoen for ulykker.
Kystverket har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU 2010) som omhandler alternativene ”Nullalternative” (uten nye tiltak), ”Liten tunnel” og ”Stor tunnel” (Hurtigruta).
Det er også gjennomført kvalitetssikring (KS1-rapport) etter bestilling fra Fiskeridepartementet og fra Finansdepartementet for KVU 2010.
I NTP 2014-2023 har regjeringen sagt at de ønsker å gå videre med et forprosjekt til KS2, med utgangspunkt i det ”store” tunnelalternativet da. Dette ansees å ha et større nyttepotensial.
Mindre nyttig enn først forespeilet
Tunnelen som har vært forespeilet er en 1700 meter lang, 36 meter bred og 50 meter høy tunnel fra Eide i Moldefjordne under Mannsiedet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Den ville ifølge Kystverket redusere ventetid og reisetid over Stad, og samtidig redusere klimagassutslipp og risikoen for ulykker.
Regjeringens konseptvalg i februar 2015 (KS1) viste en forventet nytte på 1,8 milliarder, mens den i KS2 ble redusert til 0,7 milliarder kroner. Kostnadene gikk opp og nytten gikk ned.
Atkins Norge, som gjennomførte undersøkelsen på vegne av regjeringen, mente at det ikke var sannsynlig at hurtigbåtforbindelse ville realiseres som en direktøre følge av skipstunnelen, og at en slik forbindelse uansett ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Hurtigbåtsforbindelse eksisterer ikke på strekningen i dag, og der båtene fra Bergen ikke kan gå lenger enn til Selje. Overfarten forbi Stad er for risikofylt.
Klimapanelet har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Rapporten ble lagt fram i Sør-Korea mandag.
– Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett, heter det i rapporten fra FN, som advarer kraftig om at tiden er i ferd med å løpe ut hvis man skal unngå full katastrofe.
– Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 Celsius mellom 2030 og 2052 hvis oppvarmingen fortsetter å øke med dagens hastighet, konkluderte rapporten, og tilla påstanden høy sikkerhet.
Ifølge rapporten er Jordas overflate allerede varmet opp 1 grad i snitt, noe om igjen har medført at havet har steget og en dramatisk økning i ekstremvær, med kraftige stormer, flommer og tørke. Hvis ingenting blir gjort vil kloden være på vei mot en økning på 3–4 grader, noe som vil bli katastrofalt.
Bare for å ha en 50 prosent sjanse for å nå 1,5-gradersmålet må verden klare å bli karbonnøytral innen 2050, ifølge rapporten.
– Det betyr at hvert tonn CO2 vi sender ut i atmosfæren, må balanseres med å fjerne et tonn CO2, sier leder for Oxfords klimaprogram og en av hovedforfatterne av rapporten Myles Allen.
Meldingen førte til at Hydro-aksjen falt med over 8 prosent på Oslo Børs onsdag formiddag.
Aluminiumsanlegget har produsert på halv maskin siden mars etter at brasilianske myndigheter påla konsernet å halvere produksjonen.
Hydro opplyser i en pressemelding onsdag morgen at påleggene hindrer Alunorte å bruke det nyeste deponiet for bauksittrester, som var under oppstart i februar, samt et nytt og moderne pressfilter.
Raffineriet har derfor måttet benytte en eldre og mindre effektiv teknologi. Det har ført til at det gamle deponiet nærmer seg slutten på levetiden raskere enn forventet.
Dette får også umiddelbar effekt på bauksittgruva Paragominas, som også stanser all produksjon. Både Alunorte og Paragominas har startet nedstengningsprosessen.
– Våre ansatte har jobbet hardt de siste sju månedene for å opprettholde trygg drift og bevare arbeidsplasser. Dette er en trist dag fordi vi har verdens mest avanserte teknologi tilgjengelig for å fortsette sikker drift, men som vi er forhindret fra å bruke. Det vil påvirke arbeidsplasser, lokalsamfunn, leverandører og kunder, sier John Thuestad, konserndirektør og leder for Hydros forretningsområde Bauksitt & Alumina.
Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime.
– Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen.
Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje.
Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd.
– Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Klimaentusiast
Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet.
– Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han.
Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i.
– I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han.
Tidlegare kaptein
Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen.
Teikningar på servietter
Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son.
– Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han.
– Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet.
Satser på oppdrett
Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange.
Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort.
Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende
Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda.
– 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han.
Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret.
Dobbelt så dyr som vanleg motor
Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt.
Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand.
For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt.
Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype.
Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten.
– Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han.
Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner.
Angrar ikkje
No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben.
– Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han.
– Men eg har ikkje angra eit sekund.
