Kategoriarkiv: Slaktebåt

Slaktebåten blir liggende til kai etter nytt avslag. – Sørgelig.

Fredag fikk rederiet Hav Line beskjed om at de ikke får bruke slaktebåten Norwegian Gannet til å levere produksjonsfisk i Danmark. – Med dette avslaget betyr det at vi må legge båten til kai. Men vi kan ikke gi opp. Skuten skal gå, men jeg er veldig i villrede. Jeg synes det er sørgelig, sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen til NRK Hordaland, som først omtalte avslaget. Ligger til kai Da Sysla først omtalte saken i midten av desember, hadde rederiet klaget på Nærings- og fiskeridepartementets vedtak om at båten ikke får ta produksjonsfisk ut av Norge. Slaktebåten mer ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skulle gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Men nå har rederiet fått avslag på klagen. Slaktebåten er nå på verft utenfor Kristiansand for å få utført reklamasjonsarbeid som skulle gjøres på CCB Ågotnes, da flytedokken plutselig sank i slutten av november, forteller Arnesen til Sysla. Vil ta saken til retten Etter avslaget blir båten liggende til kai, men rederiet vil klage til kongen i statsråd. – Vi vil også prøve saken rettslig, sier Arnesen. Det er frykt for omdømme som skaper trøbbel for slaktebåten Norwegian Gannet. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ikke kan sendes direkte til utlandet. Årsaken til dette er at denne typen fisk kan skade omdømmet til norsk laks. Sjømatorganisasjonen har også engasjert seg i slaktebåt-saken, og viser til at forskriften også er viktig for å verne om norske arbeidsplasser. Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge, er på sin side svært kritisk til eksportforbudet. De mener det er i strid med EØS-avtalen og har klaget forbudet inn for EFTAs overvåkningsorgan ESA. – Hensikten med båten er å slakte fisken om bord og ta den direkte til verdensmarkedet via mottaket i Hirtshals. Bestemmelsen som departementet lener seg på er utdatert. I dag blir all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Dette er en teknikalitet som brukes til å stanse innovasjon i næringen, sier Arnesen.

Sjømatorganisasjon om forbudet: – Ingen tvil om at det handler om norske arbeidsplasser

Båten, som er blitt beskrevet som en revolusjonerende for næringen, fikk først tillatelse fra Mattilsynet, før Nærings- og fiskeridepartementet satte foten ned. – Jeg forstår ikke begrunnelsen om at dette handler om omdømme. Argumentasjonen henger ikke sammen, sier Poul Melgaard Jensen, direktør i Danish Seafood Association, som tilsvarer Sjømat Norge i Danmark. I oktober klaget organisasjonen inn eksportforbudet for EFTAs overvåkningsorgan ESA, og mener det er et brudd på EØS-avtalen. I klagen skriver Danish Seafood Association at de anser forbudet til å være i konflikt med artikkel 12 og 13 i EØS-avtalen, som skal forhindre eksportrestriksjoner. Poul Melgaard Jensen Foto: Privat – Ingen tvil om at det handler om arbeidsplasser – Den eneste legitime begrunnelse for at denne fisken skal holdes igjen i Norge er hensyn til liv og sunnhet, og jeg kan ikke se at det spiller inn her. Vi har samme hygieneregler i Danmark og Norge, og danske bedrifter er fullstendig kapable til å behandle denne fisken. Melgaard mener Nærings- og fiskeridepartementets avgjørelse er tatt for å beskytte den norske næringen. – Det er ingen tvil om at dette handler om arbeidsplasser i Norge og konkurranse. At dette handler om omdømme, er vi ikke enige i, sier han. Fakta Dette er striden Hav Lines slaktebåt Norwegian Gannet vil frakte fisk fra merder på Vestlandet til en splitter ny lakseterminal i Hirtshals i Danmark Hav Line ønsket å gjøre sortering av fisk i Danmark, og søkte om å få lov av Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer(kvalitetsforskriften) paragraf 17, subsidiert en dispensasjon fra forskriften. Den paragrafen sier at sortering må skje i Norge. 28. september fattet Mattilsynet region Sør og Vest vedtak om at Hav Line ikke fikk dispensasjon. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk medhold da Mattilsynets hovedkontor i et brev 5. november mente at forskriften ikke kom til anvendelse for slaktebåten. 3. desember omgjorde Nærings- og fiskeridepartementet Mattilsynets hovedkontors vedtak, og bestemte at omdømmet til norsk fisk hindrer rederiet i å sortere fisk i utlandet.   Sjømat Norge beskriver saken som krevende, da de både har medlemmer som er for og imot forbudet mot eksport av produksjonsfisk. – Norsk laks har et veldig godt omdømme, og forbudet kom nettopp for å ta vare på dette, ikke for å sikre råstoff til foredlingsbedriftene, sier Trond Davidsen, som er viseadministrerende direktør i Sjømat Norge. Reaksjoner på utseende i Tyskland Dersom slaktebåten Norwegian Gannet skulle få tillatelse til å levere produksjonsfisken i Danmark, mener Sjømat Norge at det må iverksettes andre tiltak for å sikre omdømmet til fisken. Slaktebåtrederi krevde at ministerens habilitet ble vurdert Davidsen husker selv da forbudet mot eksport av produksjonsfisk ble innført i 1996, og understreker at det var høyst nødvendig. – Før forbudet ble innført kom det blant annet mange reaksjoner fra Tyskland på fiskens utseende, at den var skadet og hadde sår. Med kvalitetsforskriften sikrer vi at dette ikke skjer igjen. Fisk som ser udelikat ut skal ikke havne i utlandet, sier han. Styresmaktene har gjeve 29 millionar til båten. Så satte departementet ned foten. Selv om produksjonsfisken har sår og misdannelser kan den likevel selges i norske butikker etter filetering. – Det er ikke nødvendigvis noe galt med fisken, den kan være fin inni og spises, men prinsippet er at fisk som der udelikat ut ikke skal havne i utlandet, sier Davidsen. Vil hindre at arbeidsplasser blir eksportert ut Han mener at Danish Seafood Association bommer med kritikken. – De er opptatt av å sikre tilgangen på råstoff, og det farger selvsagt deres syn. Hvis forbudet var til for å sikre norske arbeidsplasser hadde de nok lettere fått gehør hos ESA, men forskriften er til for å sikre omdømmet. Derfor bommer de nok litt i kritikken sin, sier Davidsen. Trond Davidsen. Foto: Sjømat Norge Bransjeforeningen Sjømatbedriftene mener det er flere grunner til å beholde eksportforbudet. De påpeker at det både sikrer omdømme og norske arbeidsplasser. – Vi mener det er viktig å ta vare på norske arbeidsplasser langs kysten, og hindre at flere arbeidsplasser blir eksportert ut. Hav Line Gruppen har for eksempel bygget en kassefabrikk vegg i vegg med mottaket i Hirtshals. Her vil det neppe være norske ansatte som jobber, sier Lars Klungreseth i Sjømatbedriftene. – Det er ikke næringen alene som vil lide av mulighet for eksport av produksjonsfisk, men også servicenæringen knyttet til bransjen. Ringvirkningene for norsk industri er negative.

Slaktebåten på testseilas mens departementet jobber med avklaring

Mandag kveld viser AIS-sporingen til MarineTraffic at den mye omtalte slaktebåten seiler i 0,7 knops fart i Skagerak, midt mellom Norge og Danmark, skriver iLaks. Den er på prøvetur. Skjermdump fra Marine Traffic Returnerer «prodfisk» – I desember startet vi testseilas med frakt av et kommersielt ubetydelig volum fisk. Det gjør vi frem til vi har fått en eventuell dispensasjon, sier Carl-Erik Arnesen, administrerende direktør i Hav Line, til iLaks. Testseilasene er en vanlig prosedyre for å teste systemene ombord i skipet og i pakkeriet på Hirtshals. I tillegg har «Norwegian Gannet» et NOR-registrert mannskap som må trene. Den såkalte produksjonsfisken vil sorteres på Hav Lines tollager i Hirtshals, og returneres til videreforedling i Norge. – Under prøveturene sender vi ikke produksjonsfisken ut i markedet, sier Arnesen. Slik ser det ut i slakteriet til Norwegian Gannet. Foto: Aslaks Berge/iLaks Tror på dispensasjon Hav Line har fått innvilget alle nødvendige godkjennelser og sertifikater for slakting og frakt, men departementet, i motsetning til Mattilsynet, mener også at Hav Line må innrette frakten etter Kvalitetsforskrift § 17. – Til tross for at departementet har en annen oppfatning enn oss og Mattilsynet om hvordan bestemmelsen skal forstås, har vi likevel stor tro på at departementet gir oss dispensasjon fra bestemmelsen. Noe annet vil være rart. Norwegian Gannet er en del av fremtiden for norsk oppdrettsnæring, med mer gods på sjø, mindre CO2-utslipp, bedre fiskevelferd og bedre kvalitet på fisken, avslutter Arnesen.

Myndighetene stanser den revolusjonerende slaktebåten

Nærings- og fiskeridepartementet har avslått søknaden til slaktebåten Norwegian Gannet om å få levere produksjonsfisk i Danmark. Det sier administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line til Sysla. – Vi venter fortsatt på tilbakemelding fra departementet. Inntil videre har jeg ingen flere kommentarer, sier Arnesen. Hav Line, som eier slaktebåten, vil påklage departementets vedtak om at båten ikke får føre produksjonsfisk ut av Norge. Brudd på forskrift Slaktebåten er ment til å ta imot fisk rett fra merdene, og slakte den om bord. Båten skal gå mellom fiskemerder på Vestlandet til en splitter ny fisketerminal i Hirtshals i Danmark. Målet er at fisken skal komme raskere ut på markedet. Men en forskrift fra Mattilsynet setter nå en stopper for den revolusjonerende båten, skriver IntraFish, som først omtalte saken. Paragraf 17 i Mattilsynets kvalitetsforskrift for fisk slår fast at oppdrettet fisk med sår eller misdannelser ikke kan sendes til utlandet. Slik det foregår i dag vil slike fisk sorteres bort på fiskemottak og slakteri i Norge, men i og med at Norwegian Gannet drar rett til Danmark, vil slik fisk måtte bli sortert bort der. Det vil i så fall representere et brudd på denne forskriften. Dåp av båten i Bergen i november. Foto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Ga dispensasjon fra forskriften I oktober i år ga Mattilsynet Norwegian Gannet dispensasjon fra paragraf 17, men nå har Nærings- og fiskeridepartementet opphevet dispensasjonen fra loven. – Det vil ikke være reell risiko for at denne fisken (produksjonsfisken, journ. anm) vil bli solgt, slik at dårlig kvalitet vil komme ut i markedet. Den vil bli sortert og feilrettet i Hirtshals på samme måte som i Norge før den går ut i markedet. Dette kan sikres og dokumenteres på minst like god måte som i Norge, sier Carl-Erik Arnesen til Intrafish. Videre sier han til avisen at forskriften er overmoden for revisjon, da den har sin opprinnelse i en tid hvor salg av hel fisk gikk direkte til forbruker, ifølge ham. Fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) har tidligere uttalt at han ikke vil fjerne paragraf 17, til tross for at et utkast til ny forskrift fra Mattilsynet om mulig fjerning av paragraf 17 da var til vurdering, ifølge Intrafish. Norwegian Gannet ble i november døpt med brask og bram i Vågen i Bergen. Båten er kontroversiell, der kritikerne mener at arbeidsplasser står i fare når fisken ikke kommer til land i Norge før den sendes ut. Fiskerminister Nesvik er blant dem som har ytret bekymring. I bygging av båt og terminal i Hirtshals er det investert rundt 800 millioner kroner.    

Nå er «Norwegian Gannet» døpt

Onsdag var en stor dag. Ikke bare for rederfamilier, direktører og verftsansatte. Store deler av den nordspanske småbyen Zumaias 9.800 innbyggere var møtt opp for å feire begivenheten, skriver iLaks.no. 16. mai ble nemlig slaktebåten «Norwegian Gannet» døpt. Bakgrunn: Komboen med slakt og frakt skal spare veiene for 7000 trailere Historisk Dette var også en historisk dag for verftet Astilleros Balencia S.A. som ligger i bunnen av Biscayabukten. Etter nesten 20 måneder, har 94 meter lange «Norwegian Gannet» vokst ut av slippen og skulle sjøsettes. I Spania vies sjøsetting stor oppmerksomhet. – «Norwegian Gannet» er bygg nummer 409 på dette tradisjonsrike verftet etablert i 1921, og dette er den største båten verftet har bygget, forteller rederidirektør Carl-Erik Arnesen til iLaks. Hav Line Gruppen, som Arnesen leder, har store ambisjoner for 4.000-tonneren som etter planen skal settes i drift på seinsommeren. Tidevann Det har vært travle dager forut for sjøsettingen, med maling, rydding og nedrigging av stilas. Båten ble sjøsatt klokken 18:00, da tidevannet sto høyest. – Seremonien var høytidelig med representanter for spanske myndigheter, innbudte gjester, over hundre verftsarbeidere samt store deler av befolkningen i Zumaia samlet langs elvebredden, sier Arnesen. Visjoner Tilstede ved dåpen var eierfamiliene Sekkingstad og Haugland. Under seremonien ble familiene berømmet for sine visjoner og initiativ i forbindelse med Hav Line-metoden, som skal løse en rekke av næringens utfordringer med transport av laks. Før champagneflasken dundret i skutesiden, var både norsk folkemusikk og opptreden med baskisk folkedans med tromme og fløyte, hvor en danser i folkedrakt danset til ære for båtens gudmor. Kristin Sandberg hadde fått æren av å være gudmor, og døpte båten med champagne, før den skled ut i elven Urola til jubel fra de tilstedeværende. Avansert På dåpsfesten fremhevet Arnesen den gode kvaliteten på arbeidet utført av verftet. Med sine nesten 100 år fremstår dette verftet som topp moderne og velutstyrt og må være blant de beste i Spania, mener han. Verkstedsindustrien i dette området i Nord-Spania er et cluster med svært avanserte bedrifter som også skipsverftene har glede av.